Dere som har stebarn eller har stemor eller stefar for dine barn

[Anonym bruker]

Hvor engasjert er dem? Eller hvor engasjert er dere i stabarna? Stefar her liker ikke å bli kalt stefar, mener det bare er for gifte og hvis biologisk forelder er død eller ikke involvert i livet til barnet.

 

Han er ikke med på noe, ikke samlinger med barnhagen, skolen, idrett osv. Så jeg drar alltid alene, biologisk far bor så langt unna at han ikke bruker å være med. Jeg blir så trist av at han aldri vil være med oss, at han tydeligvis ikke ser på oss som en familie. Vet ikke om jeg forventer for mye men var ikke sånn jeg hadde sett det for meg.. Hvordan er det til dere andre?

Anonymous poster hash: cd26a...7c3

[Anonym bruker]

Har stemor til datteren min / vår. Hun er veldig snill og engasjert. Vi har blitt venninner og treffes ofte. Herlig dame!! Hun har også en særkullsdatter som ofte er her med min datter. Blir nesten som en alternativ storfamilie, på en måte:)

 

Anonymous poster hash: d84ac...ad4

[Anonym bruker]

Har stemor til mine to, og er stemor selv..

 

Stemor til mine er ei forbanna røy..hun legger seg for mye opp i ting jeg mener hun ikke ha noe med. Spør noen så er mine barn hennes og hun oppfører seg som at mine barn ikke hadde hatt meg.

 

Som stemor selv så har jeg rett og slett meldt meg ut.. har prøvd og prøvd, men fikk beskjed av gubben om å holde meg unna.

Lager mat osv til alle altså, men han får ingen ekstra service av meg. Han lever sitt eget liv, 13 år, legger seg når han vil, spiser så mye og når han vil(han er overvektig, og jeg prøver å servere sunn mat til alle)

Han har aldri spurt meg om noe, sitter bare inne å spiller.

Ikke lett alltid med dine/mine/våre

 

Anonymous poster hash: 21926...32a

[Anonym bruker]

Samboeren min gjør det samme med sønnen min som jeg gjør.. Noe annet tror jeg ikke jeg hadde gått med på, velger man ei med barn så får man ta hele pakken synes jeg. 

 

Så vi er like engasjerte begge to heldigvis. Tror min samboer også hadde syntes det var sært om vi skulle bodd sammen uten at han var engasjert i barnet..

Anonymous poster hash: f7c34...b74

[Appelsinpiken]

Er stemor, og engasjerer meg like mye i bonusen som i søskna hennes. Prøver å stille opp på oppvisningen o.l og gjør mitt beste for at hun skal føle seg elsket og velkommen i vårt hjem. Det er hennes hjem også, og hun er familie

[Anonym bruker]

Stemor til mine barn, ser de ikke så ofte. Hun har sabotert samvær i alle år. Og ikke behandlet barna helt bra heller, så i perioder nektet barna og dra til henne. Det har takk og pris bedret seg litt i det siste. Hun er nok ikke mye engasjert i barna. Hennes datter som er venninne med min datter, har vært på ferie hos oss.  

Men tror stemor ikke er så engasjert i egne barn heller. For da datteren hennes var her, så var hun sjokkert over alt vi fant på, og det ansiktsuttrykket da jeg hoppet ut i vannet og badet sammen med de. Så på henne at det var i hvert fall ikke normalt.

 

 

Anonymous poster hash: 8590e...30a

[Hengebuksvinet]

Jeg behandler alle barna likt; mitt, hans og våre Tror det er det eneste som fungerer. Mannen kan like godt ta med min særkullsgutt på tur, som sine egne.

 

Jeg er for inkludering, inkludering, inkludering. Men selvsagt ikke tråkke mor på tærne. Hun og han får ta seg av foreldremøter o.l., så stiller jeg opp så godt som jeg kan fra sidelinjen

[Anonym bruker]

Jeg er stemor til to stykker og nei jeg stiller ikke på deres ting. Ærlig talt, det er da ikke mine barn! De er her annen hver helg og da er vi her hjemme, finner ikke på noe ekstra ordinært når de er på besøk her. Foreldremøter og aktiviteter får mor ta seg av, jeg og mannen min har nok med våre barn og oppfølging av de. Mor til stebarna tar seg av sine barn.

 

Anonymous poster hash: ed558...4eb

[Anonym bruker]

Jeg er stemor til to stykker og nei jeg stiller ikke på deres ting. Ærlig talt, det er da ikke mine barn! De er her annen hver helg og da er vi her hjemme, finner ikke på noe ekstra ordinært når de er på besøk her. Foreldremøter og aktiviteter får mor ta seg av, jeg og mannen min har nok med våre barn og oppfølging av de. Mor til stebarna tar seg av sine barn.

 

Anonymous poster hash: ed558...4eb

Eh, synes mannen din det er ok at du har en så råtten holdning til barna hans? De er jo søsken til DINE barn også..

 

Du høres ut som ei bitter og ekkel dame.

 

Anonymous poster hash: f7c34...b74

[MamaLadyBug]

Jeg er stemor. Gutten er 13 år. Han inkluderes og blir behandlet som det han er; ett av våre snart 4 barn. Det er ingen forskjell på dem selv om det ikke er jeg som har født akkurat ham. Jeg stiller opp og bidrar på det jeg kan og vi har et godt samarbeid alle sammen. Jeg legger meg aldri opp i noe jeg mener jeg ikke har noe med og lar mor og far ta seg disse tingene. Jeg fikk forresten den ultimate tillitserklæringen av gutten for en stund siden da han sa:"hadde ikke jeg hatt mammaen min så hadde jeg ikke hatt noe imot om det var deg istedet".

[Anonym bruker]

 

Jeg er stemor til to stykker og nei jeg stiller ikke på deres ting. Ærlig talt, det er da ikke mine barn! De er her annen hver helg og da er vi her hjemme, finner ikke på noe ekstra ordinært når de er på besøk her. Foreldremøter og aktiviteter får mor ta seg av, jeg og mannen min har nok med våre barn og oppfølging av de. Mor til stebarna tar seg av sine barn.

 

Anonymous poster hash: ed558...4eb

Eh, synes mannen din det er ok at du har en så råtten holdning til barna hans? De er jo søsken til DINE barn også..

 

Du høres ut som ei bitter og ekkel dame.

 

Anonymous poster hash: f7c34...b74

Følger ikke far opp sine eldste barn? Mener du at han har nok med å følge opp deres felles barn så han kan ikke følge opp de eldste?

 

Anonymous poster hash: 854cf...2cb

[Anonym bruker]

Jeg er stemor og elsker henne høyt som himmelen. Jeg prøvde meg forsiktig frem for å finne ut hvor mye inkludert jeg skulle være, hva moren hennes syntes var greit og hva samboeren min ville. Vi er alle enige om at jeg skal behandle henne som jeg ville gjort med egne barn så jeg deltar på alt de ønsker å ha meg med på, samt at jeg finner på ting alene med henne når far er på jobb. Jeg henter og kjører i barnehagen og gir henne all min kjærlighet som den nydelige jenta hun er. Far ønsker at jeg skal sette grenser på lik linje med han og det går veldig fint. Jeg hadde aldri trodd man kunne bli så glad i ett barn som ikke var ens eget, men hun har virkelig blitt ett av høydepunktene i livet mitt og jeg er veldig glad for at jeg får være en del av livet hennes.

 

Slet en del i begynnelsen i forhold til sjalusi, da moren hele tiden ringte min kjæreste bare for å skravle og var veldig intens. Hun er i tillegg en svært vakker dame, så det var en vanskelig prosess. Det at de har ett barn sammen var vanskelig fordi de har noe helt unikt sammen som ikke jeg og min kjære har enda - men dette har heldigvis gått seg veldig greit til. Det er såklart slitsomt av og til å vite at jeg må ha eksen hans i mitt liv for alltid (lov å håpe) men nå som jeg er vant til det og vi har lært å samarbeide godt så går det veldig greit.

 

Vi prøver nå å få egne barn og eksen er informert om dette og hun gleder seg over at datteren kanskje får søsken etterhvert. Vi er åpen om det meste og jeg er veldig bestemt på å behandle mini som ett fullverdig familiemedlem på alle mulige måter uansett hvor mange egne barn vi får. Jeg har selv vokst opp med steforeldre og vet hvor viktig det er å likestille barna. Min stefar var fantastisk på alle måter, behandlet alle barna likt og det elsket jeg han for. Stemor derimot gjorde veldig forskjell, ikke så mye på meg men behandlet min helbror svært dårlig, noe som har ført til ett kaldt og distansert forhold i ettertid. I mine øyne er det en selvfølge at man engasjerer seg i stebarna sine, man har tross alt valgt selv å innlede ett forhold med noen som har barn. 

Anonymous poster hash: f4c44...e65

[You can call me Dårris]

Jeg er stemor. Pga stor avstand så får verken jeg eller min mann deltatt så mye i hverdagen som vi skulle ønske, men vi er med på det som er mulig. 

Jeg er på ingen måte mor til "barnet" men tror hun ser på meg som en nær tante-figur. Vi har prøvd oss frem over mange år, og funnet ut hva som fungerer for oss.

Vi har et godt forhold, og jeg vet hun forteller meg ting som hun ikke nødvendigvis forteller foreldrene og stoler på meg (dette er altså en tenåring) Hun er veldig nærme sin mor, og det er en rolle jeg verken vil eller kan ta fra henne. 

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg er stemor til to barn på 8 og 11år. De er hos oss annenhver uke. Mens jeg har hovedomsorgen for mitt barn på 7år.

Involverer meg i barnas liv på lik linje.

[Anonym bruker]

Min samboer er stefar til min sønn og han er veldig flink å engasjere seg! 😊

Hvis han ikke hadde villet engasjere seg, så hadde jeg nok avsluttet forholdet. Jeg nekter å bo med en mann som ikke vil ha noe med barnet å gjøre! Når man går inn i et seriøst forhold med en mann/kvinne som har et barn, så kommer det faktisk forpliktelse til å ha litt ansvar for barnet. Hjelpe det, oppdragelse, henting/levering osv.

 

C'est la vie!

 

Anonymous poster hash: d98ac...879

[Anonym bruker]

har en stesønn. han bor på andre siden av landet,så har ikke så mye kontakt med han,men når jeg ser han er alt fokus rettet mot han, herlig gutt uten tvil,men siden gutten bare er 4 år neste år,tar det tok en stund før han kan komme til oss,men faren drar en helg i mnd, og jeg er med av og til,når det passer,men vi også et barn.

Anonymous poster hash: b5ec0...d9d

[Anonym bruker]

Er stemor på andre året nå.

Jeg har ikke deltatt på så mye "offentlig" med stedatter ennå da mor har sagt flere ganger til far at hvis jeg dukker opp på skolens 17. Mai feiring feks så vil hun gjøre alt for å ødelegge samvær. Problemet er at hun er en ondskapsfull liten heks så vi har bestemt oss for å holde lav profil til stedatter blir litt eldre og har medbestemmelsesrett.

På et eller annet tidspunkt vil mors bitterhet bite henne i ræva.

 

Anonymous poster hash: b84c3...1c7

[Leirha]

Min samboer er stefar til min sønn på 17, samt kona til far da selvfølgelig er stemoren.
Hun har vært i bildet siden gutten var 2, og min samboer om inn i bildet da gutten var 6.
Begge er de engasjerte.
Begge har vært med på foreldremøter og den ene eller bagge har faktisk gått på møter vi ikke har kunne gå på selv.
De er ikke steforeldre, men bonusforeldre, og vi trives alle godt med det.

Husker spesielt en helg hvor de måtte samarbeide om gutten, da jeg og faren var ute iog reiste for noen år siden (ikke samme tur da), da bestemte sønnen vår seg for å ta sin alle første fullekule, og det var ikke pene greier.
De samarbeidet fint om  hente ham og passe på ham og vurderte om han skulle til legevakten eller ikke.
Det gikk bra og de var veldig gode.

Nei, veldig fornøyd med dem begge to.
A+ for engasjement og inkludering.
 

[Gjest Sekretøsa]

Mannen min gjør akkurat det samme med mitt barn som jeg gjør, og det har han gjort fra dag 1. Jeg hadde ikke orket noe annet, vi har barn sammen også, jeg kan ikke forholde meg til at andre behandler barna mine ulikt

[nasse nøffen]

han har alltid deltatt på 17 mai tog, skoleunderholdning o,l   . Han synes nok det er mer intr med sin egen ( vår felles) , men han har alltid stilt opp på arrangementer som hun har deltatt på allikevel. 

 

Foreldremøter , skolemøter å slike ting er han ikke engasjert i da, det blander jeg han ikke opp i heller... Da er det jeg og faren som samarbeider. MEN  kosen deltar han i...

[Anonym bruker]

I starten var han veldig engasjert i sønnen min, de fant på ting sammen og de var tydelig glad i hverandre. Så flyttet vi sammen, og etter å ha opplevd akkurat hvor vanskelig sønnen min er (er under utredning på ppt ) har engasjemanget dabbet helt av. Han innrømte for ett par dager siden at han sliter med å klare å være glad i sønnen min, så nå er det slutt mellom oss.

Anonymous poster hash: 72955...405

[Anonym bruker]

Jeg er stemor til to, med forskjellige mødre. Jeg behandler dem helt likt som våre egne og inkluderer dem i det vi gjør når de er her og i min egen familie.

Noen ting er vanskelig å stille opp på for meg selv om jeg har lyst, da mor til ene er et klassisk eksempel på drittkjerring. Hun er totalt blottet for selvinnsikt og kan gjerne finne på å gjøre livet vårt til et komplett helvete. Hun spyr ut usannheter om oss, som vi får høre igjen av BV siden hun er koblet inn der. Mannen min forstår godt at jeg ikke orket å være noe sted sammen med henne, men han gjør det, fordi han "må" og for barnets del. Jeg har gjort klart at jeg ikke vil ha kjerringa inn i gangen her en gang, og ved henting/levering får hun holde seg på gårdsplassen og ingenting annet. Og hvis det skulle oppstå vanskeligheter med å hente/levere selv, er det uaktuelt å spørre meg.

Men når barnet først er her har vi det som vanlig og koser oss 😊

 

Anonymous poster hash: 9633e...e70

[❤lille stjerne❤]

Til deg som mener dere ikke skal stille opp på verken aktiviteter eller foreldremøter for barna til mannen din fordi dere har nok med de dere har sammen. Regner med du synes det er ok at han slutter å stille opp hvis det blir slutt mellom dere? Ikke det nei...?

[Anonym bruker]

Ser jo at de fleste har steforeldre som er mye mer angasjert enn samboeren min og blir oppmerksom på hvor destruktivt vårt forhold er. Han har ikke tid mener han, ikke lyst til å sitte ute å fryse på grilling med klassen, ser ikke vitsen.. Jeg tenker ikke på møter og sånne ting, men underholdning i barnehagen, klassetreff, idrett osv.

I tillegg har han påtatt det oppdragerrollen, kritisere daglig barna, mener dem er uoppdragne og at jeg ikke tar nok tak i det. Jeg på min side synes dem er normale barn men at jeg aldri har hatt regler som mest ligner militærregime innimellom. Så klart vi blir uenige, synes i det minste han først skal skape en god relasjon mellom seg og barna før han går inn å kjefter og påpeker alt de gjør feil. Mens han mener det må begynne andre veien, hvis du hører etter kan du få det.. eller det..

 

HI

Anonymous poster hash: cd26a...7c3

[Anonym bruker]

Mannen min er stefar til mine to. Han er like involvert i livene deres som jeg er - bruker fritiden sin til å kjøre dem til aktiviteter, se på kamper de spiller, hjelpe dem med lekser og bruker lørdagskvelden til å se på barnefilmer eller spille spill sammen med dem. Han deltar på alt av skolearrangementer og på foreldremøter, men ikke på konferansesamtaler (der kommer faren og jeg sammen). 

Anonymous poster hash: 91fd2...99f