Senabort - og gravid på nytt

[Tallah]

Hvordan takler dere som har opplevd en senabort (mistet i 2.trimester) en ny graviditet? Hvordan håndterer man frykten og angsten....

Jeg går på jevnlige UL nå, men føler at det "hjelper så lite". Jeg var jo på fine UL både i uke 6 og 9 sist også, uten at det forhindret meg og miste senere.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg er gravid igjen nå og får en ny sjanse... men frykten overskygger gleden totalt.

[Anonym bruker]

Jeg mistet i uke 15 i sommer, fødte en liten skapning som levde noen minutter - veldig traumatisk :-(
Er gravid igjen nå :-) i uke 5. Bestilte meg legetime for å få henvisning til tidl ul i dag. Kjennes overraskende greit ut, er ikke spesielt nervøs. Tror kanskje det blir verre når jeg kommer noen uker til i graviditeten og begynner å kjenne bevegelse... har planlagt å ignorere den verste panikken (hvis det går) og holde meg til en tidl ul, en i uke 12 og så ordinær ul. Får se hvordan det går etterhvert. Pleier å bli kjempekvalm rundt uke 6, så blir kanskje mer virkelig da...

Anonymous poster hash: 221bc...de7

[sweetheart10]

Hei tallah, jeg var gravid i uke 18 i februar i år da det ikke var liv på ordinær ul, 14 dager før var vi på ul og alt så fint ut... nå er jeg gravod igjen og kjenner meg igjen i alt du skriver. Fysisk er formen fin, men psykisk er jeg helt utav det dessverre får også komme på alle de ultralyden på sykehuset som jeg ønsker, men det er jo bare et øyeblikksbilde som viser at alt er bra, gjør godt akkurat der og da men etter jeg forlatt sykehuset kommer angsten igjen. Send meg gjerne pm så kan vi ha kontakt:) jeg er 17 uker på vei

[Polardegos]

Det er ingen fasit på hvordan man skal takle et nytt svangerskap etter å ha gått igjennom en slik hendelse. Jeg gikk igjennom en senabort i 2.trimester, ble gravid igjen etter 3 mnd og gikk igjennom en ny senabort i 2.trimester. Jeg var veldig rolig hele veien, tankene om at det samme skulle skje igjen var absurde. Jeg er bærer av en sjelden og alvorlig kromosomfeil, så jeg burde ha sett den komme. Det setter meg også i en litt annen situasjon. Men nå er jeg gravid på nytt i uke 5, og det er 6 mnd siden siste senabort. Jeg holder regelrett på å frike ut

[Tallah]

Uff det høres tungt ut Polardegos *klem* Jeg regner sterkt med at du får mye og god oppfølging nå fremover, både som bærer av kromosomfeil og med din tidligere historie. Det er jo ikke så mye som kan "gjøres" i så måte, men håper du kan bli beroliget på ultralyder fremover, og at tiden går så raskt som det kan for deg. Krysser fingrene for at denne holder løpet ut!

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg mistet i uke 18 da det var en alvorlig kromoson avvik på fosteret Trisomi 13.Legene sa det var uforenelig med liv og ville ikke overleve lenge.vi valgte da sen abort.Da jeg ble gravid igjen var jeg fryktelig redd for ting som kunne skje.Jeg fikk snakke med jordmor ekstra om dette for å være beroliget og fikk tettere oppfølging.

Jeg fikk også samtale med sykehuset men det var mer for veldig fødsel angst.Håper det går bra med deg.Ser det er en stund siden denne tråden startet.

 

Anonymous poster hash: f8c83...a17

[Anonym bruker]

Jeg mistet i uke 15 sist og er nå gravid igjen (22 uker på vei). Har vel egentlig gått greit, men kjenner at jeg har hatt et ganske fjernt forhold til hele graviditeten. Har ikke begynt å si det til folk før i de siste ukene.

Var også på flere ul i første trimester denne gangen, men som du sier, det viser jo bare fosteret der og da.

Anonymous poster hash: bfba8...5e6

[Verucasalt]

Hei. Jeg mistet i høst, uke 40+1. Vi prøver nå å bli gravide igjen, er i 1. pp nå. Jeg har gjort opp mange tanker om hvordan det kommer til å være å gå gravid igjen, og er redd for at bekymringene kommer til å være større enn gleden. Jeg har blitt forsikret om at jeg får de ultralydene jeg ønsker og igangsetting før termin. Men jeg tenker allerede som deg at døgnet består av så mange flere timer enn de 20 min jeg ligger på ul benken. Min største trøst og som jeg prøver å tenke på er at det går jo som regel bra selvom man har mistet, men redd det ikke er nok. Skulle gjerne vært lagt inn til observasjon hele neste svangerskap!

[HappyCilla]

Hei. Jeg mistet i høst, uke 40+1. Vi prøver nå å bli gravide igjen, er i 1. pp nå. Jeg har gjort opp mange tanker om hvordan det kommer til å være å gå gravid igjen, og er redd for at bekymringene kommer til å være større enn gleden. Jeg har blitt forsikret om at jeg får de ultralydene jeg ønsker og igangsetting før termin. Men jeg tenker allerede som deg at døgnet består av så mange flere timer enn de 20 min jeg ligger på ul benken. Min største trøst og som jeg prøver å tenke på er at det går jo som regel bra selvom man har mistet, men redd det ikke er nok. Skulle gjerne vært lagt inn til observasjon hele neste svangerskap!

Så utrolig leit å høre at du mistet til termin:(

Det er min store redsel, så redd var jeg i mitt forrige svangerskap at jeg fikk faktisk innvilget igangsettelse tre dager før termindato. Heldigvis kom hun av seg selv samme dagen som jeg skulle settes i gang.

Har dere funnet ut av hva som kan ha skjedd i ditt tilfelle?

[Verucasalt]

 

 

Hei. Jeg mistet i høst, uke 40+1. Vi prøver nå å bli gravide igjen, er i 1. pp nå. Jeg har gjort opp mange tanker om hvordan det kommer til å være å gå gravid igjen, og er redd for at bekymringene kommer til å være større enn gleden. Jeg har blitt forsikret om at jeg får de ultralydene jeg ønsker og igangsetting før termin. Men jeg tenker allerede som deg at døgnet består av så mange flere timer enn de 20 min jeg ligger på ul benken. Min største trøst og som jeg prøver å tenke på er at det går jo som regel bra selvom man har mistet, men redd det ikke er nok. Skulle gjerne vært lagt inn til observasjon hele neste svangerskap!

Så utrolig leit å høre at du mistet til termin:(

Det er min store redsel, så redd var jeg i mitt forrige svangerskap at jeg fikk faktisk innvilget igangsettelse tre dager før termindato. Heldigvis kom hun av seg selv samme dagen som jeg skulle settes i gang.

Har dere funnet ut av hva som kan ha skjedd i ditt tilfelle?

Hei

Det var navlestrengen som var kommet i klem som gjorde at vi mistet vår lille. Er forferdelig tungt å tenke på at det som holdt han i live og gjorde at han vokste seg stor og flott også endte livet hans..

Det er godt å høre at frykten din ble tatt på alvor. Jeg har aldri vært redd for at noe slikt skulle skje, så jeg var så tålmodig og ventet på fødselen. Gikk 10 dager over med førstemann så dette var bare helt uventet da det skjedde..

[Petuniamor]

Triste historier over her. Håper dere får gode svangerskap denne gangen alle sammen.

Jeg er gravid etter uforklarlig senabort i uke 17. Er nå i uke 8, og har vært på en ul og sett hjertet slå og at størrelsen så ok ut. Trodde jeg skulle klare å glede meg over svangerskapet, og prøve å skyve frykten unna, men kjenner at det er veldig vanskelig. Våkner ofte av mareritt om dødfødsel eller dårlige beskjeder på ultralyd. Fikk beskjed på sykehuset på tidlig ul at det var ingen medisinsk grunn til at jeg skulle komme til ul før ordinær i uke 18. Hun var egentlig litt oppgitt over at jeg var der. Får heller ingen ekstra oppfølging. Har ikke fått tilbud om prat med jordmor. Fikk også beskjed om at de ikke ville sette opp ordinær ultralyd før jeg var i uke 12, for det var jo vanlig med spontanaborter før uke 12. ikke den beroligende praten jeg hadde håpet på akkurat.

Prøver å ikke bekymre meg, men merker at jeg er ganske urolig, og får panikk av ting som jeg til vanlig ville tatt med ro. Hjelper vel ikke at jeg er hormonell, trøtt og kvalm;)

Har bestilt privat ul i uke 12, og tatt kontakt med privat jordmortjeneste, og håper jeg får respons der. Tror jeg ville hatt godt av å snakke med noen som forstår, og som evt. kan sjekke hjertelyden av og til.

Sa så fint til meg selv for noen uker siden at jeg skulle glede meg over graviditeten, fordi jeg uansett blir knust om det samme skjer igjen, og det hjelper jo ikke å bekymre seg, men så lett er det altså ikke. 

[Verucasalt]

Triste historier over her. Håper dere får gode svangerskap denne gangen alle sammen.

Jeg er gravid etter uforklarlig senabort i uke 17. Er nå i uke 8, og har vært på en ul og sett hjertet slå og at størrelsen så ok ut. Trodde jeg skulle klare å glede meg over svangerskapet, og prøve å skyve frykten unna, men kjenner at det er veldig vanskelig. Våkner ofte av mareritt om dødfødsel eller dårlige beskjeder på ultralyd. Fikk beskjed på sykehuset på tidlig ul at det var ingen medisinsk grunn til at jeg skulle komme til ul før ordinær i uke 18. Hun var egentlig litt oppgitt over at jeg var der. Får heller ingen ekstra oppfølging. Har ikke fått tilbud om prat med jordmor. Fikk også beskjed om at de ikke ville sette opp ordinær ultralyd før jeg var i uke 12, for det var jo vanlig med spontanaborter før uke 12. ikke den beroligende praten jeg hadde håpet på akkurat.

Prøver å ikke bekymre meg, men merker at jeg er ganske urolig, og får panikk av ting som jeg til vanlig ville tatt med ro. Hjelper vel ikke at jeg er hormonell, trøtt og kvalm;)

Har bestilt privat ul i uke 12, og tatt kontakt med privat jordmortjeneste, og håper jeg får respons der. Tror jeg ville hatt godt av å snakke med noen som forstår, og som evt. kan sjekke hjertelyden av og til.

Sa så fint til meg selv for noen uker siden at jeg skulle glede meg over graviditeten, fordi jeg uansett blir knust om det samme skjer igjen, og det hjelper jo ikke å bekymre seg, men så lett er det altså ikke.

Uff, dette var trist å lese:( Jeg får nesten litt inntrykk av at oppfølgingen variere veldig fra sykehus til sykehus. Hva sier fastlegen din til dette? Jeg var på seks ukers kontroll etter fødsel på sykehuset. Da sa legen, uten at vi hadde nevnt på det, at så fort vi oppdaget en evt ny graviditet så skulle jeg få legen min til å sende henvisning til gyn på sykehuset for videre oppfølging. Hun sa også at de kom til å se på svangerskapet som et risikosvangerskap uavhengig av min fysiske form. Mitt inntrykk er at jeg slipper å mase meg til noe ekstra. Så jeg blir så lei meg når jeg hører hvordan du blir møtt! Jeg tenker at det er så viktig at man får den ekstra tryggheten når man har mistet. Håper virkelig at ny jordmor tar deg på alvor, men syns det er trist at du må gå til private aktører for at du skal føle deg ivaretatt!

[Petuniamor]

Tror det varierer fra lege til lege, for da jeg var innlagt etter aborten fikk jeg inntrykk av at jeg ville få tettere oppfølging, og det var den legen som bestilte tidlig ul til meg, men dessverre var ikke den andre legen av samme mening. Da jeg mistenkte at noe var galt sist fikk jeg heller ikke ul fordi jeg ikke blødde nok.. Gikk da til privat og fikk påvist at den lille var død. legen som oppdaget det på privat klinikk var fantastisk flink, så det er der jeg har bestilt i uke 12. Synes likevel at sykehuset skylder meg en ul rundt uke 15 som var tiden da den lille trolig døde. Skal høre med fastlegen, og se om han vil gi meg en henvisning. Som de sa på sykehuset er det ingen medisinsk grunn til ekstra oppfølging, da det er lite de kan gjøre uansett, men nå mener jeg at det er nokså gammeldags å tro at psyke og kropp ikke har noe med hverandre å gjøre. Det er fint og riktig at du får ekstra oppfølging Verucasalt, å miste til termin må være virkelig forferdelig! Jeg håper dere lykkes kjapt med nytt forsøk og at alt går akkurat så fint som det skal og som det jo som oftest gjør.

[HappyCilla]

 

 

Hei. Jeg mistet i høst, uke 40+1. Vi prøver nå å bli gravide igjen, er i 1. pp nå. Jeg har gjort opp mange tanker om hvordan det kommer til å være å gå gravid igjen, og er redd for at bekymringene kommer til å være større enn gleden. Jeg har blitt forsikret om at jeg får de ultralydene jeg ønsker og igangsetting før termin. Men jeg tenker allerede som deg at døgnet består av så mange flere timer enn de 20 min jeg ligger på ul benken. Min største trøst og som jeg prøver å tenke på er at det går jo som regel bra selvom man har mistet, men redd det ikke er nok. Skulle gjerne vært lagt inn til observasjon hele neste svangerskap!

Så utrolig leit å høre at du mistet til termin:(

Det er min store redsel, så redd var jeg i mitt forrige svangerskap at jeg fikk faktisk innvilget igangsettelse tre dager før termindato. Heldigvis kom hun av seg selv samme dagen som jeg skulle settes i gang.

Har dere funnet ut av hva som kan ha skjedd i ditt tilfelle?

Hei

Det var navlestrengen som var kommet i klem som gjorde at vi mistet vår lille. Er forferdelig tungt å tenke på at det som holdt han i live og gjorde at han vokste seg stor og flott også endte livet hans..

Det er godt å høre at frykten din ble tatt på alvor. Jeg har aldri vært redd for at noe slikt skulle skje, så jeg var så tålmodig og ventet på fødselen. Gikk 10 dager over med førstemann så dette var bare helt uventet da det skjedde..

 

Så leit at som du sier, det som gav liv også tok livet hans. Det samme skjedde med en nær venninne, 3 uker før termin, og er en av grunnene til at jeg var så engstelig i mitt forrige svangerskap.

Denne gangen er jeg roligere, men får ultralyd hos gynekologen min 1 gang hver mnd. Nok en gang føler jeg at engstelsen min blir tatt på alvor , det gir en god følelse!

Endret 11. februar 2015 av HappyCilla