Når du er den eneste som gjør husarbeid, hver eneste dag og mannen klager...

[Anonym bruker]

Om du, i forholdet er den "eneste"  som gjør husarbeid (Støvsuge, vaske, sette i oppvaskmaskinen, vaske klær, lage middag osv osv osv) hva ville du da følt om sambo kicket på ting som;

 

At han ikke har rene sokker, når det ligger treogtyve par i skuffen hans, der de alltid har ligget, og han jevnlig har plukket ut fra?

 

til at han klager på at klærne hans ikke er organisert nok og ikke brettet?

 

eller den gangen han tar ut av oppvaskmaskinen en gang i halvåret, finner tre riskorn på en tallerken og beskylder/kjefter på deg fordi du ikke har skylt av tallerknen i det hele tatt?

At han ikke vet hvor tingene hans er, her har jeg blitt såpass irritert at jeg har sagt flere ganger at om han ikke vet hvor de er, eller føler han ikke har kontroll på det får han sette seg ned sjøl å organisere det etter eget ønske.

 

Sambo har en lei tendens til å klage på slike type ting, noe som er ekstra kjipt når det ellers er jeg som styrer alt i huset og tar meg av de tingene som må gjøres, og dette har jeg gjort uten å klage en eneste gang - Men det føles veldig kjipt ut når mannen ikke har gjort noen av de tingene over, sett bort fra å støvsuge en gang mens jeg gikk tur med hundene, men ikke er nok fornøyd med hvordan jeg gjør det. Når jeg sa dette etter at han klaget, mente han at det kun var for å gi ham dårlig samvittighet.

 

Så spørsmålet er rett å slett, er jeg helt på bærtur når jeg blir lei meg over at han klager på slike ting?  Føler at jeg verken har tid eller lyst til å sette meg ned å brette alt av klær, både til barna og mannen og meg selv hver eneste dag. Da har jeg ca. null tid til nettopp barna og mannen før det er natt?

Anonymous poster hash: 723a7...038

[Anonym bruker]

Pøh, du er overhodet ikke på bærtur! Hvorfor ber du ikke mannen din bidra mer i hjemmet da, det er vel et felles hjem vel? Her er det hovedsakelig jeg som tar husarbeid og vasker klær, men er oppvaskemaskinen full så tar mannen ut av den, han ber ikke om at jeg skal gjøre det! Han bidrar også hvis jeg ber om det, fordi det er VÅRT hjem! Hadde jeg hatt en mann som din så hadde jeg gitt klar beskjed!

 

Anonymous poster hash: 87175...f11

[Anonym bruker]

Pøh, du er overhodet ikke på bærtur! Hvorfor ber du ikke mannen din bidra mer i hjemmet da, det er vel et felles hjem vel? Her er det hovedsakelig jeg som tar husarbeid og vasker klær, men er oppvaskemaskinen full så tar mannen ut av den, han ber ikke om at jeg skal gjøre det! Han bidrar også hvis jeg ber om det, fordi det er VÅRT hjem! Hadde jeg hatt en mann som din så hadde jeg gitt klar beskjed!

 

Anonymous poster hash: 87175...f11

Rett å slett fordi jeg jobber hjemmefra egentlig (lager nettsider) mens sambo har en svært krevende jobb. I tidligere forhold var nettopp husarbeid et svært ømt tema og det resulterte i krangling som uten tvil tok knekken på oss. Jeg var da kanskje på den slappere siden, og jeg ønsket ikke å gå i samme fella denne gang. Så jeg har gjort det, rett å slett fordi jeg har mulighet og at det ikke plager meg. Men det plager meg med å få kommentarer på det eller det ikke er godt nok, eller hvorfor det er sånn. Kanskje spesielt mye fordi sambo hadde levd som ungkar en stund da vi møttes, og huset hans så ut som et bomba horehus. Nå er det strøkent til ei hver tid, sett bort fra på kvelden nå alle er hjemme og "roter", noe som gjør at jeg må gjøre nøyaktig det samme ritualet dagen etter, med helt sikkert en medfølgende klage eller to

 

Anonymous poster hash: 723a7...038

[Anonym bruker]

Da hadde jeg trykket sokkene opp i rasstuten på ham og sagt "nå vet du ihvertfall hvor du har'em!"

 

Og deretter: satt opp klare og greie 'hvem gjør hva her hjemme-regler" sammen med et ultimatum om at enten bidrar du, eller så kan du bo i garasjen. Ferdig snakket.

 

Anonymous poster hash: e53df...983

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker å fortsette å gjøre så mye husarbeid, men ikke mere så sier du: Jeg gjør så godt jeg kan, men hvis det ikke er godt nok får du gjøre deg selv. Jeg forventer ikke nødvendigvis en takk for at jeg gjør mer enn deg hjemme, men tolererer ikke kritikk for at det ikke er godt nok. 

 

 

Anonymous poster hash: 1b993...4cc

[Luksusdyret]

Hadde bedt ham om å dra til helvete.

[Anonym bruker]

 

Pøh, du er overhodet ikke på bærtur! Hvorfor ber du ikke mannen din bidra mer i hjemmet da, det er vel et felles hjem vel? Her er det hovedsakelig jeg som tar husarbeid og vasker klær, men er oppvaskemaskinen full så tar mannen ut av den, han ber ikke om at jeg skal gjøre det! Han bidrar også hvis jeg ber om det, fordi det er VÅRT hjem! Hadde jeg hatt en mann som din så hadde jeg gitt klar beskjed!Anonymous poster hash: 87175...f11

Rett å slett fordi jeg jobber hjemmefra egentlig (lager nettsider) mens sambo har en svært krevende jobb. I tidligere forhold var nettopp husarbeid et svært ømt tema og det resulterte i krangling som uten tvil tok knekken på oss. Jeg var da kanskje på den slappere siden, og jeg ønsket ikke å gå i samme fella denne gang. Så jeg har gjort det, rett å slett fordi jeg har mulighet og at det ikke plager meg. Men det plager meg med å få kommentarer på det eller det ikke er godt nok, eller hvorfor det er sånn. Kanskje spesielt mye fordi sambo hadde levd som ungkar en stund da vi møttes, og huset hans så ut som et bomba horehus. Nå er det strøkent til ei hver tid, sett bort fra på kvelden nå alle er hjemme og "roter", noe som gjør at jeg må gjøre nøyaktig det samme ritualet dagen etter, med helt sikkert en medfølgende klage eller to Anonymous poster hash: 723a7...038

greit nok det at du jobber hjemmefra, men det gir han ingen grunn til å være frekk på den måten! Så da skal du jobbe og ta husarbeid samtidig da? Uansett;aldri i livet om en mann hadde fått gitt meg beskjed på den måten!

 

Anonymous poster hash: 87175...f11

[Anonym bruker]

Tror du vet svaret selv. 

Anonymous poster hash: f9c29...87d

[Mother Gothel]

Det var en av grunnene til at jeg dro..

[Anonym bruker]

 

 

Pøh, du er overhodet ikke på bærtur! Hvorfor ber du ikke mannen din bidra mer i hjemmet da, det er vel et felles hjem vel? Her er det hovedsakelig jeg som tar husarbeid og vasker klær, men er oppvaskemaskinen full så tar mannen ut av den, han ber ikke om at jeg skal gjøre det! Han bidrar også hvis jeg ber om det, fordi det er VÅRT hjem! Hadde jeg hatt en mann som din så hadde jeg gitt klar beskjed!

 

Anonymous poster hash: 87175...f11

Rett å slett fordi jeg jobber hjemmefra egentlig (lager nettsider) mens sambo har en svært krevende jobb. I tidligere forhold var nettopp husarbeid et svært ømt tema og det resulterte i krangling som uten tvil tok knekken på oss. Jeg var da kanskje på den slappere siden, og jeg ønsket ikke å gå i samme fella denne gang. Så jeg har gjort det, rett å slett fordi jeg har mulighet og at det ikke plager meg. Men det plager meg med å få kommentarer på det eller det ikke er godt nok, eller hvorfor det er sånn. Kanskje spesielt mye fordi sambo hadde levd som ungkar en stund da vi møttes, og huset hans så ut som et bomba horehus. Nå er det strøkent til ei hver tid, sett bort fra på kvelden nå alle er hjemme og "roter", noe som gjør at jeg må gjøre nøyaktig det samme ritualet dagen etter, med helt sikkert en medfølgende klage eller to

 

Anonymous poster hash: 723a7...038

 

Synes di dette er morsomt??....selvom du jobber hjemmefra skal den tiden brukes på jobb ikke husarbeid! Du har skjemt han fullstendig bort slik at han er blitt ufordragelig! Her er der mye å ta tak i!

 

 

Anonymous poster hash: b7cdf...9d7

[Caelyn]

Og dette finner du deg i? 

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager lar du din samboer behandle deg som hushjelp? Greit nok at du jobber hjemmefra og nok har mer tid til husarbeid, men det betyr ikke at du må gjøre alt og at han kan oppføre seg som en utakknemlig diktator.

Han er på bærtur, men du tillater det.

 

Skjerp deg, sett grenser, krev at han bidrar og er en ekte voksen moderne mann.

 

Anonymous poster hash: 4342b...5bb

[Anonym bruker]

Det var en av grunnene til at jeg dro..

 

Jeg også. Både det at han ikke gjorde husarbeid, og at han i tillegg var en drittsekk.

 

Anonymous poster hash: d7dea...6f5

[Major HotLips Houlihan]

Hvis mannen ikke er fornøyd med hvordan ting blir gjort så får han gjøre det selv!

[Anonym bruker]

TS Her

Jeg satt meg ned i går og pratet om nøyaktig hva jeg gjør, og gjorde det også krystallklart at jeg aldri har klaget på at husarbeidet står kun på meg, men at jeg gidder ikke å ta mot kritikk på hvordan det blir gjort. Hadde jeg vært en betalt hushjelp så for all del...

 

Den gangen med sokkene og at han ikke hadde noen rene dro jeg ut hele skuffa og heiv den i senga hvorpå jeg kaster hver sokkepar i huet på ham. Han ble fryktelig fornærmet, men har ikke hørt noe mer sokkeklager siden den gang :-D

 

Jeg har også ment at han var skjemt litt bort, men det syns (åpenbart) ikke han. Han syns jeg reagerte som ei heks og ble ufin. Jeg ble nok sikkert den siste, for fyyyyyy faen hva med greier jeg styrer med når han ikke er hjemme og jeg gidder på ingen måte å bli rettet på i tillegg. Jeg prøvde å forklare ham at husarbeidet som blir gjort, er jo også for ham. Kanskje aller mest for ham, for jeg vet at han liker å ha det "i orden" og "pent" - noe jeg også gjør. Men for at det skal skje så må jeg altså gjøre det sjøl. Jeg ba han i går om å holde kjeft å slutte å klage, om ikke så fikk han da gjøre det sjøl.

Hva mener dere han "burde" gjøre? Jeg kan til nød få han til å steke kjøttdeig (Han er ingen kokk kan vi si, og jeg er utdannet kokk, maten kan av og til bli noe vrien for en "nybegynner")  Han legger seg også svært tidlig da han må opp tidlig på jobb, noe som igjen gjør at vi har en time på kvelden etter barna er i seng, sjeldent sovnet, men på rommet i allefall, dette er også sikkert en medvirkende grunn til at jeg gjør som jeg gjør - Slik at vi kan få tid til hverandre, uten å tenke på husarbeid..

 

Anonymous poster hash: 723a7...038

[Anonym bruker]

Er mannen ellers HELT fantastisk?  

Jeg jobber også ofte hjemmefra, og da hender det jeg setter på en vaskemaskin eller rer opp noen senger i løpet av dagen, på samme måte som at jeg av og til tar en kaffepause i kantinen når jeg er på kontoret.  

Men stort sett så jobber jeg i arbeidstiden, og har dermed ikke tid til å gjøre alt husarbeidet når jeg er hjemme.  

Jeg er for at man skal gi etter evne og få etter behov i et forhold, og får inntrykk av at du gir, mannen tar, og så er han sur i tillegg?  

Han burde være kjempe-takknemlig for at du gjør alt husarbeidet, og det er helt uakseptabelt at han oppfører seg som et barn (voksne klarer finne frem klær og kle på seg uten hjelp).  

Anonymous poster hash: 3fd88...793

[Mia_73]

At han har en krevende jobb betyr ikke at han ikke trenger bidra med noe husarbeid. Du jobber hjemmefra, du går ikke hjemme. Stor forskjell.

 

At ting er ikke slik han vil ha det betyr at han må ta et tak selv.

 

Kjefting hadde jeg uansett aldri godtatt.

[Anonym bruker]

 

Er mannen ellers HELT fantastisk?  

Jeg jobber også ofte hjemmefra, og da hender det jeg setter på en vaskemaskin eller rer opp noen senger i løpet av dagen, på samme måte som at jeg av og til tar en kaffepause i kantinen når jeg er på kontoret.  

Men stort sett så jobber jeg i arbeidstiden, og har dermed ikke tid til å gjøre alt husarbeidet når jeg er hjemme.  

Jeg er for at man skal gi etter evne og få etter behov i et forhold, og får inntrykk av at du gir, mannen tar, og så er han sur i tillegg?  

Han burde være kjempe-takknemlig for at du gjør alt husarbeidet, og det er helt uakseptabelt at han oppfører seg som et barn (voksne klarer finne frem klær og kle på seg uten hjelp).  

 

Anonymous poster hash: 3fd88...793

 

 

TS

HELT fantastisk ville kanskje ha vært å lagt på. Jeg kan heller sette det sånn: Vi har et kjempefint forhold, når han ikke er sur, og vi HAR det fint. Han har endel humørsvigninger noe som raskt smitter over på meg, som ellers er blid og sprudlende. Mannen tar endel, og han opptar tidvis like mye tid som barna. Han mangler muligens forståelse for at også jeg kan bli sliten, både mentalt og fysisk. Det kan være vanskelig å henge med i en samtale med skrikende, sultne barn midt i bleie avvenning som driter i buksa, for å gjøre det veldig bokstavelig. Jeg kobler ut innimellom, og jeg forklarte det til ham som å gå på autopilot.

 

Den værste "egenskapen" han har, er at han har sjefsstilling på jobb, det merkes godt at når han også kommer hjem er han "sjefen" og at han tidvis kan "diktere" litt. Vi kan, f.eks ha en avtale om at det er kjøttkaker til middag, om dette da forandres på vil han bli irritert fordi "Vi hadde jo en avtale" noe jeg syns er slitsomt. Jeg lager ingen såkalte "avtaler" med han lenger, for å si det slik.

 

Litt plagsomme ting i et relativt ferskt forhold som jeg gjerne ønsker å være i, om det kan være sånn som det er når det er bra. Men klaging på husarbeid og det jeg gjør (sitter på pc, noe jeg i all hovedsak virkelig prøver å unngå når han er hjemme fordi jeg vet det irriterer han grønn) og ting som unødvendige, rare avtaler som blir krig om de brytes, og det ender opp med at han A. Kjører seg en tur og blir borte i 4-6 timer. B: Surmuler resten av dagen, av og til, til dagen etterpå.

 

Phuu, mannen høres ut som en komplett idiot. Det har faktisk vært såpass at jeg har lest om bipolar lidelse fordi jeg har mistenkt det.

 

Anonymous poster hash: 723a7...038

[Anonym bruker]

TS

Det er kanskje greit å nevne at barna er fra tidligere forhold, og han er ikke pappa`n.

 

 

Anonymous poster hash: 723a7...038

[Nodisc]

Min samboer var en elendig samboer en periode, kunne ikke forvente at han gjorde noen ting i det hele tatt. Så for å ut frustrasjonen min skrev jeg ned alt jeg gjorde, alt han gjorde og alt han klagde over. Når jeg hadde skrevet ned ting i 1-2 uker leste jeg det opp til han. Han fikk utrolig dårlig samvittighet og tok seg sammen på dagen.

[Anonym bruker]

 

 

Er mannen ellers HELT fantastisk?  

Jeg jobber også ofte hjemmefra, og da hender det jeg setter på en vaskemaskin eller rer opp noen senger i løpet av dagen, på samme måte som at jeg av og til tar en kaffepause i kantinen når jeg er på kontoret.  

Men stort sett så jobber jeg i arbeidstiden, og har dermed ikke tid til å gjøre alt husarbeidet når jeg er hjemme.  

Jeg er for at man skal gi etter evne og få etter behov i et forhold, og får inntrykk av at du gir, mannen tar, og så er han sur i tillegg?  

Han burde være kjempe-takknemlig for at du gjør alt husarbeidet, og det er helt uakseptabelt at han oppfører seg som et barn (voksne klarer finne frem klær og kle på seg uten hjelp).  

 

Anonymous poster hash: 3fd88...793

 

 

TS

HELT fantastisk ville kanskje ha vært å lagt på. Jeg kan heller sette det sånn: Vi har et kjempefint forhold, når han ikke er sur, og vi HAR det fint. Han har endel humørsvigninger noe som raskt smitter over på meg, som ellers er blid og sprudlende. Mannen tar endel, og han opptar tidvis like mye tid som barna. Han mangler muligens forståelse for at også jeg kan bli sliten, både mentalt og fysisk. Det kan være vanskelig å henge med i en samtale med skrikende, sultne barn midt i bleie avvenning som driter i buksa, for å gjøre det veldig bokstavelig. Jeg kobler ut innimellom, og jeg forklarte det til ham som å gå på autopilot.

 

Den værste "egenskapen" han har, er at han har sjefsstilling på jobb, det merkes godt at når han også kommer hjem er han "sjefen" og at han tidvis kan "diktere" litt. Vi kan, f.eks ha en avtale om at det er kjøttkaker til middag, om dette da forandres på vil han bli irritert fordi "Vi hadde jo en avtale" noe jeg syns er slitsomt. Jeg lager ingen såkalte "avtaler" med han lenger, for å si det slik.

 

Litt plagsomme ting i et relativt ferskt forhold som jeg gjerne ønsker å være i, om det kan være sånn som det er når det er bra. Men klaging på husarbeid og det jeg gjør (sitter på pc, noe jeg i all hovedsak virkelig prøver å unngå når han er hjemme fordi jeg vet det irriterer han grønn) og ting som unødvendige, rare avtaler som blir krig om de brytes, og det ender opp med at han A. Kjører seg en tur og blir borte i 4-6 timer. B: Surmuler resten av dagen, av og til, til dagen etterpå.

 

Phuu, mannen høres ut som en komplett idiot. Det har faktisk vært såpass at jeg har lest om bipolar lidelse fordi jeg har mistenkt det.

 

Anonymous poster hash: 723a7...038

 

Meg igjen.

 

Mannen min ER bipolar, og det er vanskelig.  Vi har hatt en del krangling om husarbeid.  Egentlig handler det ikke om husarbeid, men om kommunikasjon og andre ting.  Jeg tenker at hvis han kommer hjem fra jobb en dag og er virkelig sliten, så kan han godt SI det, legge til en beklager for at han ikke bidrar med noe den dagen, og gå og legge seg en stund.  Det jeg ikke aksepterer er at han bare melder seg ut.  

Han blir også til tider sur fordi jeg delegerer oppgaver til ham (han oppfatter meg som sjefete) men hvis han hadde tatt like stort ansvar for å få ting gjort som meg, så ville jeg jo ikke trengt å be ham lage middag.  

 

 

 

Anonymous poster hash: 3fd88...793

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvordan han har mage til å oppføre seg sånn. Hos oss er kjøkkenet mannens område, og selv om jeg gjør min del totalt sett, så kunne det ikke falle meg inn å klage over måten han gjør det på.

 

Det kan irritere meg at han lar alle skapdørene stå åpne etter å ha ryddet ut av oppvaskmaskina eller at han vasker alle ostehøvlene samtidig akkurat når jeg skulle ha en brødskive med ost, men jeg holder kjeft om det. Nettopp fordi et opplagt svar til en sånn klage ville vært: "Gjør det sjøl!"

Anonymous poster hash: 55ea3...c61

[Anonym bruker]

Da hadde jeg slutten å gjøre noe i protest og bett latsabben om å gjøre det sjæl!!!

Anonymous poster hash: bc3d2...17a

[Anonym bruker]

Min xmann likte slik 50-talls verden, og gikk hele tiden og hakket på meg for at jeg ikke gjorde nok/riktig (selv om det bare var meg som gjorde husarbeid).  Ingenting hjalp for det var slik han hadde vokst opp.   Idag som skilt har jeg så trolig lite husarbeid og deilig å styre livet sitt. 

Anonymous poster hash: 469a8...3df

[kristinehufine]

Min klager aldri. Til tross for at jeg kaster hele hauger med brettet tøy som ikke er organisert inn i skapet hans. Han er glad jeg gjør det meste!