Barnet mitt viser tegn på dårlig tilknytning

[Anonym bruker]

Det er så forferdelig sårt! 😔

Helt siden jenta mi ble født, har hun vært litt anderledes. Hun skrek og var mye utilpass de første 7-8 mnd (ikke kolikk).

 

Hun har ALDRI likt kos. Hun har til og med mislikt det, vrir seg bort når vi prøver å holde henne f.eks.

Begynte å lure på om hun kunne vise tidlige tegn på autisme, men hun er for godt utviklet til det, (tror jeg?) da hun klapper, vinker og peker, og kikker på oss når hun blir begeistret for en leke f.eks.

 

Men så er det det med nærheten da.

Og når hun hentes i barnehagen overser hun oss. Snur seg bort.

Hjemme er hun mye sint og vrang. Hvis hun slår seg, legger hun seg med hodet ned i gulvet og søker ikke trøst.

 

Jeg har lest litt, og dette er tegn på utrygge barn. Jeg forstår bare ikke hvorfor hun skulle være det? Vi som omtrent bare gikk å bar på henne det første halve året,

Hun er nå 1,5 år.

 

Noen som kan noe om emnet eller har vært borti lignende? Trenger sårt råd!

 

Anonymous poster hash: 0f898...f5e

[Anonym bruker]

Det KAN være autisme altså.. Det kan også være at dere ikke oppfattes som trygge nok for henne? 

 

Ikke godt å si, jeg tror kanskje jeg ville tatt det opp med legen.

Anonymous poster hash: 930da...ebd

[Anonym bruker]

Det kan også være et tegn på god tilknytning. Hun straffer dere fordi hun er i barnehage og hun er trygg nok til å utagere hjemme.

 

Utfra det lille du skriver så er ikke min tanke at dette er et barn med en dårlig relasjon og tilknytning til foreldrene.

 

Hilsen barnevernsped.

 

Anonymous poster hash: c270d...4bd

[Anonym bruker]

Det skal mye (dårlig omsorg) til for å gi barn med utrygg tilknytning, så høres ikke ut som det. Ville tatt det litt med ro og evt spurt om det på neste helsekontroll. Og husk at mennesker (/barn) kan være ulike uten at det skal være noen diagnose på det.

 

Anonymous poster hash: 6cd2a...c51

[Anonym bruker]

Ikke bra nei.Høres ut som du eller far har vært fraværende på en eller annen måte da hun var helt liten. Var dere mye borte fra henne? Det er uansett ikke mye å få gjort med nå.

Anonymous poster hash: c654e...a85

[Anonym bruker]

 

Ikke bra nei.Høres ut som du eller far har vært fraværende på en eller annen måte da hun var helt liten. Var dere mye borte fra henne? Det er uansett ikke mye å få gjort med nå.

 

Anonymous poster hash: c654e...a85

Tosk!

 

 

 

Anonymous poster hash: dbed8...65a

[me_87]

Sånn var sønnen min lenge når jeg hentet han i barnehagen også.

Barnehagen mente han følte seg forlatt av meg å dermed straffer meg når jeg kommer å henter han.

De sa også at det er ganske vanlig at barnet reagerer sånn.

[Anonym bruker]

 

Ikke bra nei.Høres ut som du eller far har vært fraværende på en eller annen måte da hun var helt liten. Var dere mye borte fra henne? Det er uansett ikke mye å få gjort med nå.

 

Anonymous poster hash: c654e...a85

Barn som du beskriver kan bli likegyldig til sine foreldre og vil være ukritisk i sin kontakt med andre voksne. De vil svært sjelden reagere som HI sitt barn.

 

 

Anonymous poster hash: c270d...4bd

[Anonym bruker]

 

Ikke bra nei.Høres ut som du eller far har vært fraværende på en eller annen måte da hun var helt liten. Var dere mye borte fra henne? Det er uansett ikke mye å få gjort med nå.

 

Anonymous poster hash: c654e...a85

Barn som du beskriver kan bli likegyldig til sine foreldre og vil være ukritisk i sin kontakt med andre voksne. De vil svært sjelden reagere som HI sitt barn.

 

 

Anonymous poster hash: c270d...4bd

 

 Det er et vidt spekter av reaksjoner som kan komme av utrygg tilknytning, så der tar du feil. 

 

Anonymous poster hash: c654e...a85

[Anonym bruker]

Jeg er barnevernpedagog. Er enig med henne ovenfor her som skriver at dette godt kan være tegn på trygg tilknytning. Vanlig at barn som er trygge straffer foeldrene når de henter i barnehagen ved å virke avvisende på dem, det kan være tegn på at barnet er såpass trygg på at dere er glad i det uansett, og dermed tør å gjøre dette. Det samme gjelder det det at hun utagerer hjemme, hun er trygg nok til å gjøre det, for hun vet dere er der for henne uansett. 

Og alle babyer er forskjellig. Mitt første barn gråt masse det første året, måtte vugges i søvn, våkna masse, var utrolig krevende og gråt masse. Andremann har nesten ikke felt en tåre og har alltid vært fornøyd med det meste. Barn er født med ulikt lynne, og så lenge hun ikke har følt seg alene når hun har grått så er det nok ingen fare. Bare det at du bryr deg nok til å bekymre deg viser meg at du nok gjør så godt du kan. Og husk det at alle har vi gjort feil, så ikke vær så streng med deg selv å legg merke til alle feilene du har gjort, skal mye til åat barnet får dårlig tilknytning. 

Om du fremdeles er i tvil, så kontakt helsestasjonen å hør om de kan "observere" henne med deg, og evt komme med råd om de mener hun er dårlig tilknyttet

Anonymous poster hash: 07e14...bed

[Anonym bruker]

Dette høres veldig kjent ut. Mitt barn har dyspraksi og hun har hatt en del utfordringer motorisk og språklig. Så ppt har vært inne i bildet siden hun var 2år. Vi har vært hos utallige pedagoger, leger osv ikke en eneste har stilt spørsmål ang tryggheten eller omsorgsevne. Jeg har vært litt nervøs ettersom veldig mange av hennes utfordringer kan være tegn på omsorgssvikt og jeg har tatt meg selv i tvil og jeg har luftet det for de som jobber med datteren min. Og de har sagt at jeg kan slappe fullstendig av på det.

Sier ikke at ditt barn har dyspraksi, men det kan være mange grunner til at hun er slik ovenfor dere.

 

Anonymous poster hash: dcdf8...8dd

[Anonym bruker]

Ville tatt henne med til helsestasjonen for å sjekke ut for å være sikker

Anonymous poster hash: 07e14...bed

[Anonym bruker]

Jeg prøver ikke å finne diagnose på henne, men det hadde jo vært betryggende å vite om det faktisk er en grunn til at hun er sånn som hun er..

Det gjør forferdelig vondt i hjertet å føle at man ikke kan trøste og berolige sitt barn.

 

Til deg som sier vi har vært fraværende, det har vi ikke, hverken fysisk eller psykisk. Så det står det hvertfall ikke på.

 

Jeg har vært mye lei og frustrert, men med god grunn, i og med at hun stort sett bare gråt og ikke sov de første 7 mnd..

 

Men takk for mange fine, gode svar :-)

 

Anonymous poster hash: 0f898...f5e

[Anonym bruker]

Hei :-) Jeg jobber også i bv. Synes du har fått mange gode råd om å ta kontakt med helsestasjonen og be dem observere deg med barnet. I tillegg har også BUP (barne- og ungdomspsykiatri) et spes- og småbarnsteam som det går an å be om henvisning til. Er uenig med hun andre fra bv som skriver at det skal mye til å få utrygge barn. Ja, når det gjelder barn som får diagnosen reaktiv tilknytningsforstyrrelse skal det mye til, men en utrygg tilknytningsstil skal det ikke så mye til å etablere. De gode nyhetene er at det også går an å reparere :-) Er enig med en over her som skriver at det kan være autisme, og er også enig med dem som skriver at det ikke trenger å være noe i det hele tatt. Jeg ville startet på helsestasjonen, drøftet barnets og dere foreldres atferd med helsesøster, og drøftet om dere burde henvises til sped- og småbarnsteamet (vet det høres drastisk ut med barne- og ungdomspsykiatrisk - er ikke så skummelt som det høres ut som!). Kommer du ingen vei ville jeg prøvd å kommet med på et kurs i Circle of security. Det gir mange svar ang godt samspill og god foreldreatferd, og man kan også få dele erfaringer med andre foreldre. Jeg har vært på kurs i regi av jobben og synes jeg lærte masse om meg selv som mamma, ikke bare læring for å senere være kursholder :-)

Synes det er fint du er observant jeg og ikke bare avfeier atferden hennes med at det er noe med henne, men at du også tør og ta en titt på deg selv. Masse lykke til! Og ikke gi deg hvis du mener dere trenger hjelp! Klem :-)

Anonymous poster hash: ce0b2...cb8

[Anonym bruker]

Spes- og småbarnsteam skulle være sped- og småbarnsteam... :-)

Anonymous poster hash: ce0b2...cb8

[LittLykkelig]

Du sier du bar mye på henne da hun var baby? Kan jo hende hun faktisk er FOR knyttet til dere og har hatt det tungt med å begynne i bhg. Og som andre her sier, straffer dere ved henting. Hilsen barnehagelærer

[Anonym bruker]

Jeg som er #10. Har hun noen gang vist tegn på å være skeptisk til eller redd for fremmede? Ellers grått da dere dro fra henne de første dagene i barnehagen? Det å reagere negativt i slike situasjoner er tegn på at hun har god tilknytning til dere foreldre, for hun viser da tydelig at hun foretrekker dere ovenfor andre mennesker. <At det ikke er likegyldig for henne hvem hun er med. 

Anonymous poster hash: 07e14...bed

[Iiiiik]

Barn er jo født med forskjellig temperament. Det høres ut som om dere fikk et barn det var vanskeligere å roe enn mange andre spedbarn og at hun i stedet for å roe seg ned inntil dere, har vist økt ubehag. Det er jo veldig stressende for foreldre og det kan ha ført til at dere har møtt henne med en frustrasjon hun kan ha merket. Dermed har dere kanskje forsterket hverandre negativt.

 

Jeg blir forskrekket over dem som mener å kunne si noe om barnets tilknytningsstil eller eventuelle diagnoser ut fra så lite informasjon. Jeg er imidlertid sterk tilhenger av at bekymrete foreldre skal få hjelp til å vurdere hvorvidt de bør være bekymret eller ikke. Snakk med helsestasjonen din hvis du har tillit til dem, eventuelt be fastlegen din om å henvise barnet til BUP. Har du drøftet bekymringen med andre rundt deg? Hva tenker barnets far? Besteforeldre? Nære venner? Barnehagen? Hvis deres beroligende kommentarer ikke roer deg, synes jeg altså at du skal gå videre med bekymringen.

[Anonym bruker]

Be gjerne om kyndig hjelp om du er bekymret, i beste fall får du forsikring om at alt går bra, og i verste fall får du den hjelpen du trenger.

 

Men det er faktisk godt mulig alt er som det skal være. Sønnen vår var veldig lik når han var liten. Han ville aldri kose med noen, han var snill med alle bortsett fra meg, han ble grinete når jeg hentet han i bhg, han var veldig keen på å gå til fremmede for å få kontakt. Jeg var veldig bekymret for at noe feilet han og for at jeg var en elendig mor. Så hadde jeg en god prat med min ped.leder 4-barns mor svigerinne (min konsulent for alt som har å gjøre med barn). Som mente at gutten var helt helt normal, virket veldig trygg og uten tilknytningsproblemer. Hennes forklaring:

 

- Han var ikke kosete fordi han ikke likte å kose og var trygg nok til å ikke la seg overkjøre. Interessant kok er han blitt veldig kosete nå (snart 6 år), men bare med noen personer (inkl. meg), og han sier klart ifra når det er nok, veldig klare personlige grenser!

 

- Han var vanskeligere med meg nettopp fordi han var så trygg på meg. Rett som det er, det er bare med folk han kjenner godt (og helst ikke på et offentlig sted) at han "tillater seg" å være vrang.

 

- Han var grinete ved henting delvis som "straff", men mest fordi han hadde mange inntrykk å fordøye og han slapp ut trykket først når jeg var i nærheten. Vi har i ettertid funnet ut at han er hypersensitiv og trenger ro og avkobling fra en travel dags inntrykk, men før jeg lærte p ta hensyn til det fikk jeg mange "uforklarlige" utblåsninger.

 

- Han var keen på å utforske verden, ifølge henne fordi han var såpass trygg på seg selv og på at vi var der for han at han våget seg ut. Tiden viste at han er veldig veldig nygsjerrig og opptatt av å oppleve den store verden, men jeg har lagt merke til at han alltid hoder et øye med oss. Han klenger ikke, men han vil vite at vi er der.

 

Nå er han som sagt nesten 6 år, en trygg, åpen, selvstendig og kjærlig gutt. Han var skikkelig pappadalt i mange år, men det siste året har mammas kurs på foreldrebørsen vært skyhøy.

 

Men du, snakk med noen, det vil gi deg roen og tryggheten du trenger.

 

Anonymous poster hash: b59b7...1cd

[Anonym bruker]

Barnet til en jeg kjenner ville aldri ha kos og var veldig urolig. Viste seg når han var noen år gammel at det var noen låsninger i nakken som gjorde at det gjorde fysisk vondt. Barnet hadde alltid hatt det og kjente ikke til noe annet slik at han kunne sagt i fra. Etter de har fått behandling har de fått et helt nytt barn

 

Anonymous poster hash: 0705d...8c3