20 år og barn? med ME...

[erosrose]

Hei alle dere =) 

jeg er en jente på 20 år (strax 21) og jeg har tenkt veldig mye på og få barn i det siste året, så nå har jeg bestemt meg for og ta ut p-staven min. Jeg er helt sikker på at jeg vil ha barn, men så tenker jeg jo også: hva om jeg ikke klarer det? tenk om jeg angrer og går inn i en dyp depresjon? det er liksom så mye som går igjennom hodet mitt nå at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

 

Jeg har sykdommen ME og det vil si at jeg blir fort sliten osv, men heldighvis er ikke jeg en av de som er hardt rammet =) Men det som er greia er at, når jeg blir frisk så skal jeg jo gå en eller annen form for skole og det tar jo noen år og gå skole.... og jeg vet heller ikke hvor mange år det tar før jeg blir frisk... så da er det vel lurt og få barn nå som jeg på en måte har tid til det =) hva syntes dere??? 

 

Noen som har erfaringer med ME og barn?

[Anonym bruker]

Hei hei.

Jeg har ikke me men er sykemeldt av andre grunner som medfører at jeg har mye hodepine og blir trøtt og sliten av den grunn.kjenner meg veldig godt igjen i tankegangen din her. Hvordan skal jeg klare å ta meg av et barn når jeg sliter med det jeg gjør?! Samtidig så tror jeg alle tenker og bekymrer seg om dette. Å sette barn til verden er ikke bare bare! Her har vi forsøkt å få barn de siste 10 mnd, men vi er 30 år,gift og begge er ferdig med utdannet med gode jobber, så alt ligger til rette for oss!

Jeg hadde en periode på din alder, hvor jeg gjerne ønsket meg barn jeg også! Men fornuften i meg sa at jeg burde vente, og skaffe meg en utdannelse først, 20 år er jo ingen alder, slik tenker no jeg! Men dette er helt opp til enhver og er du klar for det, så er du klar for det! Man får til det man vil om man virkelig ønsker det! Det viktigste i din situasjon er at du har en mann som stiller opp 100 % for deg og er innforstått med at han må trå til de dagene du ikke er i form! Ønsker deg uansett masse lykke til med prøvingen, det er en spennende og nervepirrende tid

 

Anonymous poster hash: c2f4e...1ca

[erosrose]

Hei hei.

Jeg har ikke me men er sykemeldt av andre grunner som medfører at jeg har mye hodepine og blir trøtt og sliten av den grunn.kjenner meg veldig godt igjen i tankegangen din her. Hvordan skal jeg klare å ta meg av et barn når jeg sliter med det jeg gjør?! Samtidig så tror jeg alle tenker og bekymrer seg om dette. Å sette barn til verden er ikke bare bare! Her har vi forsøkt å få barn de siste 10 mnd, men vi er 30 år,gift og begge er ferdig med utdannet med gode jobber, så alt ligger til rette for oss!

Jeg hadde en periode på din alder, hvor jeg gjerne ønsket meg barn jeg også! Men fornuften i meg sa at jeg burde vente, og skaffe meg en utdannelse først, 20 år er jo ingen alder, slik tenker no jeg! Men dette er helt opp til enhver og er du klar for det, så er du klar for det! Man får til det man vil om man virkelig ønsker det! Det viktigste i din situasjon er at du har en mann som stiller opp 100 % for deg og er innforstått med at han må trå til de dagene du ikke er i form! Ønsker deg uansett masse lykke til med prøvingen, det er en spennende og nervepirrende tid

 

Anonymous poster hash: c2f4e...1ca

Tusen takk for svar! dette fikk meg til å tenke hehe =) Jeg skl ihvertfall tenke meg GODT igjennom før jeg gjør noe som helst. Får bare håpe at jeg  tar det riktige valget =) Løkke til til dere begge to! håper det blir en positiv pinne snart <3

[Anonym bruker]

 

Hei hei.

Jeg har ikke me men er sykemeldt av andre grunner som medfører at jeg har mye hodepine og blir trøtt og sliten av den grunn.kjenner meg veldig godt igjen i tankegangen din her. Hvordan skal jeg klare å ta meg av et barn når jeg sliter med det jeg gjør?! Samtidig så tror jeg alle tenker og bekymrer seg om dette. Å sette barn til verden er ikke bare bare! Her har vi forsøkt å få barn de siste 10 mnd, men vi er 30 år,gift og begge er ferdig med utdannet med gode jobber, så alt ligger til rette for oss!

Jeg hadde en periode på din alder, hvor jeg gjerne ønsket meg barn jeg også! Men fornuften i meg sa at jeg burde vente, og skaffe meg en utdannelse først, 20 år er jo ingen alder, slik tenker no jeg! Men dette er helt opp til enhver og er du klar for det, så er du klar for det! Man får til det man vil om man virkelig ønsker det! Det viktigste i din situasjon er at du har en mann som stiller opp 100 % for deg og er innforstått med at han må trå til de dagene du ikke er i form! Ønsker deg uansett masse lykke til med prøvingen, det er en spennende og nervepirrende tid Anonymous poster hash: c2f4e...1ca

 

Tusen takk for svar! dette fikk meg til å tenke hehe =) Jeg skl ihvertfall tenke meg GODT igjennom før jeg gjør noe som helst. Får bare håpe at jeg  tar det riktige valget =) Løkke til til dere begge to! håper det blir en positiv pinne snart <3

jeg beskrev bare hvordan jeg tenkte ift egne erfaringer og jeg er som sagt glad for at jeg ventet en stund, mye forandret seg på 10 år men vi får se hvor lang tid det vil ta før en spire sitter igjen, jeg ble gravid tidligere i å men mistet dessverre! Men som sagt, du må følge hjertet ditt og føle deg fram til hva som føles riktig

 

Anonymous poster hash: c2f4e...1ca

[kristinehufine]

Følg hjertet er mitt råd. Men jeg hadde aldri klart å ta en hel utdannelse samtidig som jeg har barn. Er slitsomt med utdanning uten å ha barn! Prøver nå og har kun litt skole igjen😊 Alt må ikke være på plass, men syns det er fantastisk å kun ha litt skole igjen. Glad jeg kan gi mest mulig av fokuset til barnet og ikke skolen! 😊😊