Stebarn, særkullsbarn og felles barn. Arv.

[Anonym bruker]

Stedatteren har kanskje søsken hos mor også. Så om stedatteren skal arve stemor, så må vel søsken på morsiden også det, for at det ikke skal bli urettferdig for dem igjen at søsteren får mye penger  Hvor skal dette ende?

Anonymous poster hash: 02419...ab8

[Anonym bruker]

Dette er helt latterlig gjort sv mannen din, rett og slett.

 

Anonymous poster hash: b9786...c4b

[Anonym bruker]

Synd at du og far er uenige. Hadde dere holdt en felles front hadde nok dette gått lettere. Stebarn ditt arver jo sin mor og sin far. Akkurat som dinebarn arver sine foreldre. Hennes mor kan jo vinne i lotto før hun dør og din familie kan gå konk før du dør. Helt usmakelig at dette i det hele tatt er tatt opp, av henne... Når det er tiår frem i tid og du må dø før det i det hele tatt er ssnakk om en arv. Svar fra far burde være: du arver din mor og far, akkurat som alle andre. Hvis du ikke er fornøyd med det som er igjen etter at vi dør så får det bli ditt problem. Videre er arv noe man KAN få HVIS det er noe igjen når folk DØR. Dermed er der ganske ufint å spekulere i arv og jeg håper dette er siste gang vi diskuterer dette på denne måten.

 

Anonymous poster hash: 386d7...6e3

[Anonym bruker]

For meg er hele emnet også beste bevis på hvor løgnaktig det er med mine/dine/våre-familier der det er forventet at man er jo en familie og alle behandles likt. Joda, det gjør folk når det er jule- og bursdagsgaver for en 500-lapp, men snakker man hundretusenvis eller millioner av kroner blir det tydelig at det er kun blodsrelasjoner som gjelder. Plutselig er man ikke familie likevel.

 

Selvsagt skal din mann ikke dele ut arv til kun særkullsbarna sine. Det er urettferdig overfor fellesbarn, skal det tenke at pappa er mindre glad i ham/henne? Og stedatteren får mest sannsynligvis en oppvekst som er økonomisk romsligere enn det ville vært uten stemor med inntekt fra stiftelsen, så hun har ingenting å klage over.

Anonymous poster hash: 5d41a...b4c

[Anonym bruker]

Hvor gammel er stedatteren din?

 

Hvorfor er dette kommet opp nå?

 

Man arver sine foreldre.

 

Hva om stedatter har småsøsken hos mor, da blir det jo veldig urettferdig for dem at mor sin eldste datter får svær arv og ikke de? Dette blir jo likt som det nå blir hos far?

 

Men jeg syns nå kanskje at når stedatter skal etableres at dere bør hjelpe henne inn i boligmarkedet.

 

Når det gjelder dine barn og stedatter så bør de faktisk alle klare seg selv uten store utbetalinger før de er gamle nok til å ha lært økonomi.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0f3a4...0cd

[Anonym bruker]

Hvor gammel er stedatteren din?

 

Hvorfor er dette kommet opp nå?

 

Man arver sine foreldre.

 

Hva om stedatter har småsøsken hos mor, da blir det jo veldig urettferdig for dem at mor sin eldste datter får svær arv og ikke de? Dette blir jo likt som det nå blir hos far?

 

Men jeg syns nå kanskje at når stedatter skal etableres at dere bør hjelpe henne inn i boligmarkedet.

 

Når det gjelder dine barn og stedatter så bør de faktisk alle klare seg selv uten store utbetalinger før de er gamle nok til å ha lært økonomi.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0f3a4...0cd

Hun er 17, snart 18.

 

Hun rotet gjennom papirer på soverommet vårt og fant diverse av mine dokumenter. Hun trodde nok at far var mer velstående.

 

Anonymous poster hash: 4cb61...656

[Anonym bruker]

Flaut at hun er såpass gammel, og lager stor ståhei utav arv som forhåpentligvis ligger årevis frem i tid. 

Arv er da virkelig ikke noe man skal gå å tenke på, planlegge livet sitt utetter, eller ønske! 

 

Når det er sagt skjønner jeg ikke at det er så galt at hun "kun" arver sin mor og far. Jeg har desverre mistet min mor, som var narkoman, men hadde klart å beholde huset (m/gjeld på 1 mill). Alikevel sitter både jeg og mitt søsken godt i det nå. Så om vi hadde noe å arve og klare oss bra med det, så bør virkelig din stedatter også, selv om hun ikke arver deg, eller blir forfordelt av sin far.

 

Det får da være grenser for griskhet.

Anonymous poster hash: 65918...23a

[Anonym bruker]

Blir helt satt ut av svarene her. Mener dere virkelig at HI skal testamentere ting til et STEbarn??

Faren er jo helt på trynet om han skal forskjellsbehandle. Hans barn arver fra sin mor og far, og deres felles barn arver fra SIN mor og far. Helt rettferdig.

Anonymous poster hash: 6df09...f68

[Anonym bruker]

Vel!!! Hold dere til vanlig arvelov er mitt tips. 

 

En god venn av meg opplever nå, det som deres felles barn vil oppleve hvis far gir kun til jenta på snart 18år.

 

Min venn kommer fra en velstående familie. Min venn og faren har store uenigheter og faren svarer når med å fryse han ut på arv. 

 

Faren favoriserer det andre barnet og vil at det skal arve alt, utenom pliktarven på 1 mill.

 

Moren er død, så hun kan ikke påvirke noe av det som skjer og det har ikke blitt utdelt morsarv.

 

 

Anonymous poster hash: 2bdb1...074

[Anonym bruker]

Hun er 18 år og har rotet gjennom DINE papirer på soverommet?

 

Og så diskuterer hun arv fra sin stemor som fordrer at både stebesteforeldre og stemor DØR!!! Snakk om ufyselig jentungen som bør lære seg litt folkeskikk!!!

 

Anonymous poster hash: 54798...507

[Isola&Lille+julegave]

En del av min familie er ikke norsk.

Store verdier er knyttet opp til utlandet. Blodsbånd står mye sterkere der, enn her.

Det vil aldri la seg gjøre å fremtvinge endringer for å inkludere ikke-slekt i styrer, stiftelse og bedrift.

 

Min stedatter vil aldri få noe i nærheten av det bror og stesøster vil få, helt uavhengig av hva jeg vil.

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor en forelder vil forfordele barna sine? Og lar det seg i det hele tatt gjøre med norsk arvelov?

 

Anonymous poster hash: 4cb61...656

Jeg skjønner mannen din veldig godt! Han vil forsikre seg om at alle barna hans har det beste utgangspunktet i livet. Og han vet at deres felles aldri kommer til å ha en økonomisk bekymring. Mens hans egen ikke arver noe særlig. Da er det veldig naturlig å forsøke å gi henne så mye som overhode mulig.

Jeg tenker også slik i forhold til mine to. Ene har en veldig rik farsfamilie mens andre har ingen far å arve. Jeg er selvfølgelig mest opptatt av å sikre sistnevnte best mulig. Førstemann er trygg uansett. Det handler ikke om å forfordele, men å gi alle barna det beste utgangspunkt i livet!

[Anonym bruker]

 

En del av min familie er ikke norsk.

Store verdier er knyttet opp til utlandet. Blodsbånd står mye sterkere der, enn her.

Det vil aldri la seg gjøre å fremtvinge endringer for å inkludere ikke-slekt i styrer, stiftelse og bedrift.

 

Min stedatter vil aldri få noe i nærheten av det bror og stesøster vil få, helt uavhengig av hva jeg vil.

 

Det jeg ikke skjønner er hvorfor en forelder vil forfordele barna sine? Og lar det seg i det hele tatt gjøre med norsk arvelov?

 

Anonymous poster hash: 4cb61...656

Jeg skjønner mannen din veldig godt! Han vil forsikre seg om at alle barna hans har det beste utgangspunktet i livet. Og han vet at deres felles aldri kommer til å ha en økonomisk bekymring. Mens hans egen ikke arver noe særlig. Da er det veldig naturlig å forsøke å gi henne så mye som overhode mulig.

Jeg tenker også slik i forhold til mine to. Ene har en veldig rik farsfamilie mens andre har ingen far å arve. Jeg er selvfølgelig mest opptatt av å sikre sistnevnte best mulig. Førstemann er trygg uansett. Det handler ikke om å forfordele, men å gi alle barna det beste utgangspunkt i livet!

Jeg tolker det som en manipulerende 18 åring, der far ikke har tenkt tanken før hun begynner å lage et helvete....

 

 

Anonymous poster hash: 54798...507

[Anonym bruker]

Min sønn skal arve etter meg,mens min stesønn og min sønn skal arve alt etter faren deres, og på min side arver han av døde slektinger , også deler de på fars siden

Anonymous poster hash: c2ead...180

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvordan svarene ville blitt viss situasjonen var:

Stedatter har en veldig rik mor og kommer til å arve mye penger. Far vil nå sikre våre felles barn og frata datteren sin (min bonusdatter) arven siden hun jo får så mye fra mor.

 

Dette er jo samme sak, men da hadde folk svart at far selvsagt skal behandle alle barn likt. Stemor ville blitt den onde som ikke ønsket det beste for stedatter.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0f3a4...0cd

[Anonym bruker]

Jeg syns det er rart at folk begynner å diskutere arv før folk er døde.

 

Min bestemor er 86, og har mange verdifulle malerier. Temaet har aldri vært oppe på hvem som skal arve hvilke. Maleriene er bestemor sine. Hun kan leve i 10 år til hun! :-)

 

Jeg planlegger ikke livet mitt basert på hva jeg skal arve. Jeg jobber og klarer meg selv. Det bør heller barna også lære. Arv bør faktisk ikke være et tema for en 18 åring.

 

Få 18 åringen i jobb og lær henne at for å få penger må det jobbes og for å kjøpe ting må det spares. Jeg hadde nekter å diskutere min økonomi og ikke minst arv med en 18 åring.

 

Dersom stedatter flere ganger hadde rotet i mine papirer som ligger på mitt soverom, ville jeg tatt fra henne husnøkkelen og så fikk hun kun være i huset når det var andre folk der.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0f3a4...0cd

[Anonym bruker]

Min mormor er 96 år gammel, frisk og klar i toppen. Dvs at min mamma er godt over 60 år og har fremdeles ikke arvet en krone.

 

Skjønner ikke at dette skal være et tema for en 18-åring altså. Hun hadde blitt kraftig satt på plass av meg!

 

Anonymous poster hash: 7b949...424

[Anonym bruker]

Det som er problemet, er at man ikke kan fordele barna i levende live heller, med mindre det er snakk om små beløp. Større beløp må oppgis til skattemyndighetene og betegnes som forskudd på arv eller lån. Er det forskudd på arv, SKAL det andre biologiske barnet få tilsvarende forskudd, om ikke samtidig, men senere. Det er med andre ord ikke lov å gi alt til det ene barnet mens man lever, for at det andre barnet skal være arveløst.

Anonymous poster hash: 954be...ca3

[Nyttårs barn]

 

Det som er problemet, er at man ikke kan fordele barna i levende live heller, med mindre det er snakk om små beløp. Større beløp må oppgis til skattemyndighetene og betegnes som forskudd på arv eller lån. Er det forskudd på arv, SKAL det andre biologiske barnet få tilsvarende forskudd, om ikke samtidig, men senere. Det er med andre ord ikke lov å gi alt til det ene barnet mens man lever, for at det andre barnet skal være arveløst.

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

 

Det er lov å gi forskudd på arv. Og pliktdelsarven er på 1 mill til hvert barn.

[Anonym bruker]

 

 

Det som er problemet, er at man ikke kan fordele barna i levende live heller, med mindre det er snakk om små beløp. Større beløp må oppgis til skattemyndighetene og betegnes som forskudd på arv eller lån. Er det forskudd på arv, SKAL det andre biologiske barnet få tilsvarende forskudd, om ikke samtidig, men senere. Det er med andre ord ikke lov å gi alt til det ene barnet mens man lever, for at det andre barnet skal være arveløst.

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

 

Det er lov å gi forskudd på arv. Og pliktdelsarven er på 1 mill til hvert barn.

 

 

 

Det er lov, men da må de andre barna få tilsvarende. Pliktdelsarv er på 1 mill, sa HI noe om at hennes mann har mer enn 2 mill i kapital etter gjeld? Hvis han ikke har det, SKAL det fordeles likt.

 

En annen ting er at forskudd på arv innebærer at barnet får tilsvarende MINDRE å arve ved dødsfall. Det vil si at forskudd trekkes fra pliktdelsarven til barnet, slik at barnet som har fått forskudd på arv får mindre arv etter foreldrenes død, enn barnet som ikke har fått det.

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

[Anonym bruker]

 

For meg er hele emnet også beste bevis på hvor løgnaktig det er med mine/dine/våre-familier der det er forventet at man er jo en familie og alle behandles likt. Joda, det gjør folk når det er jule- og bursdagsgaver for en 500-lapp, men snakker man hundretusenvis eller millioner av kroner blir det tydelig at det er kun blodsrelasjoner som gjelder. Plutselig er man ikke familie likevel.

 

Selvsagt skal din mann ikke dele ut arv til kun særkullsbarna sine. Det er urettferdig overfor fellesbarn, skal det tenke at pappa er mindre glad i ham/henne? Og stedatteren får mest sannsynligvis en oppvekst som er økonomisk romsligere enn det ville vært uten stemor med inntekt fra stiftelsen, så hun har ingenting å klage over.

 

Anonymous poster hash: 5d41a...b4c

Veldig enig. Mange stemødre (og stefedre) påberoper seg å ha en SÅ viktig rolle i stebarna liv, og det er ikke måte på hvor flinke og snille de er, men når alt kommer til alt så ser man hvem som virkelig betyr noe.

 

Håper jeg ALDRI blir skilt!!!

 

 

Anonymous poster hash: e5a42...a69

[Anonym bruker]

 

 

 

Det som er problemet, er at man ikke kan fordele barna i levende live heller, med mindre det er snakk om små beløp. Større beløp må oppgis til skattemyndighetene og betegnes som forskudd på arv eller lån. Er det forskudd på arv, SKAL det andre biologiske barnet få tilsvarende forskudd, om ikke samtidig, men senere. Det er med andre ord ikke lov å gi alt til det ene barnet mens man lever, for at det andre barnet skal være arveløst.

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

 

Det er lov å gi forskudd på arv. Og pliktdelsarven er på 1 mill til hvert barn.

 

 

 

Det er lov, men da må de andre barna få tilsvarende. Pliktdelsarv er på 1 mill, sa HI noe om at hennes mann har mer enn 2 mill i kapital etter gjeld? Hvis han ikke har det, SKAL det fordeles likt.

 

En annen ting er at forskudd på arv innebærer at barnet får tilsvarende MINDRE å arve ved dødsfall. Det vil si at forskudd trekkes fra pliktdelsarven til barnet, slik at barnet som har fått forskudd på arv får mindre arv etter foreldrenes død, enn barnet som ikke har fått det.

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

 

 

Dette er jo bare tull, pliktdelsarven er på 2/3, resten kan man testamentere fritt. Dvs at hvis man har 2 barn kan man testamentere den siste tredjedelen til det ene barnet, som da ender opp med dobbelt så mye som det andre. Det er altså ikke slik at det SKAL fordeles likt.

 

Anonymous poster hash: 65671...d57

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det som er problemet, er at man ikke kan fordele barna i levende live heller, med mindre det er snakk om små beløp. Større beløp må oppgis til skattemyndighetene og betegnes som forskudd på arv eller lån. Er det forskudd på arv, SKAL det andre biologiske barnet få tilsvarende forskudd, om ikke samtidig, men senere. Det er med andre ord ikke lov å gi alt til det ene barnet mens man lever, for at det andre barnet skal være arveløst.

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

 

Det er lov å gi forskudd på arv. Og pliktdelsarven er på 1 mill til hvert barn.

 

 

 

Det er lov, men da må de andre barna få tilsvarende. Pliktdelsarv er på 1 mill, sa HI noe om at hennes mann har mer enn 2 mill i kapital etter gjeld? Hvis han ikke har det, SKAL det fordeles likt.

 

En annen ting er at forskudd på arv innebærer at barnet får tilsvarende MINDRE å arve ved dødsfall. Det vil si at forskudd trekkes fra pliktdelsarven til barnet, slik at barnet som har fått forskudd på arv får mindre arv etter foreldrenes død, enn barnet som ikke har fått det.

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

 

 

Dette er jo bare tull, pliktdelsarven er på 2/3, resten kan man testamentere fritt. Dvs at hvis man har 2 barn kan man testamentere den siste tredjedelen til det ene barnet, som da ender opp med dobbelt så mye som det andre. Det er altså ikke slik at det SKAL fordeles likt.

 

Anonymous poster hash: 65671...d57

 

 

Var det ikke snakk om at mannen til HI ville frata fellesbarnet ALL arv? Selvfølgelig kan man testamentere, men ektefellen (hvis HI og mannen er gift) skal først ha sin pliktelsarv på 4 G, eller eventuelt halvparten som er felleseie, før barna får. Ikke sikkert det blir så mye å forfordele.

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

[Anonym bruker]

 

Det som er problemet, er at man ikke kan fordele barna i levende live heller, med mindre det er snakk om små beløp. Større beløp må oppgis til skattemyndighetene og betegnes som forskudd på arv eller lån. Er det forskudd på arv, SKAL det andre biologiske barnet få tilsvarende forskudd, om ikke samtidig, men senere. Det er med andre ord ikke lov å gi alt til det ene barnet mens man lever, for at det andre barnet skal være arveløst.

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

Skremmende dårlige kunnskaper ute blant folk.

 

Dersom man "forfordeler" arv betyr det å dele ut forskudd på arv. Altså når arvelater dør skal det man ha fått i forskudd trekkes fra den personens andel. Man kan gi forskudd til noen, alle eller ingen. Det er ikke slik at dersom en får forskudd må alle få det nei.

 

Så lenge foreldrene/arvelater er i live, og det er tale om en livsdisposisjon,kan de gjøre hva de vil med arven. De kan overføre alt av verdier til ett av barna slikt det ikke blir noe igjen til de andre f.eks. Det er fullt lovlig, arveloven setter ingen grenser for dette.

 

 

(motsatt er en dødsdisposisjon, da mener man en disposisjon som gjøres fordi arvelater vet at han skal dø iløpet av de neste 6 måneder, da gjelder litt andre regler)

 

 

Anonymous poster hash: 16a85...5e5

[Anonym bruker]

 

Det som er problemet, er at man ikke kan fordele barna i levende live heller, med mindre det er snakk om små beløp. Større beløp må oppgis til skattemyndighetene og betegnes som forskudd på arv eller lån. Er det forskudd på arv, SKAL det andre biologiske barnet få tilsvarende forskudd, om ikke samtidig, men senere. Det er med andre ord ikke lov å gi alt til det ene barnet mens man lever, for at det andre barnet skal være arveløst.

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

Skremmende dårlige kunnskaper ute blant folk.

 

Dersom man "forfordeler" arv betyr det å dele ut forskudd på arv. Altså når arvelater dør skal det man ha fått i forskudd trekkes fra den personens andel. Man kan gi forskudd til noen, alle eller ingen. Det er ikke slik at dersom en får forskudd må alle få det nei.

 

Så lenge foreldrene/arvelater er i live, og det er tale om en livsdisposisjon,kan de gjøre hva de vil med arven. De kan overføre alt av verdier til ett av barna slikt det ikke blir noe igjen til de andre f.eks. Det er fullt lovlig, arveloven setter ingen grenser for dette.

 

 

(motsatt er en dødsdisposisjon, da mener man en disposisjon som gjøres fordi arvelater vet at han skal dø iløpet av de neste 6 måneder, da gjelder litt andre regler)

 

 

Anonymous poster hash: 16a85...5e5

 

 

 

Større gaver til barna, og særlig fast eiendom, behandles av skattemyndighetene som forskudd på arv.

 

http://www.abcnyheter.no/arv/faktainnhold/090102/arlig-fribelop-gaver

 

Så jeg vet egentlig ikke helt hvem som har skremmende dårlige kunnskaper her?

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

[nasse nøffen]

Vi er i den situasjonen at vi har hvert vært barn og et sammen.

Jeg kommer fra en nokså rik familie, mannen min fra en familie med helt gjennomsnittlig økonomi.

 

Jeg kommer til å arve mye verdier, deriblant eiendommer som genererer en pen inntekt. En del av arven er organisert som en stiftelse som tilhører slekten, og som sikrer at den ikke går ut av familiens eie.

Min stedatter har plutselig skjønt at hun ikke vil arve meg på lik linje som sin bror og stesøster og har begynt å lage en del oppstyr om det hun opplever som urettferdigheten i dette.

Min mann ønsker nå å forfordele sine to barn, siden vårt felles barn likevel vil være økonomisk sikret gjennom arv via min familie.

 

Jeg synes ikke det går an å forskjellsbehandle barna sine på den måten og hele situasjonen begynner å bli betent.

 

Hva bør man gjøre?

 

Anonymous poster hash: 4cb61...656

Da sørger dere for at din mann fordeler mest av farsarven til datteren sin fra tidligere. Dette mener jeg fordi dine arver mye fra deg. Da blir det jevnt fordelt.