Stebarn, særkullsbarn og felles barn. Arv.

[Anonym bruker]

 

 

Det som er problemet, er at man ikke kan fordele barna i levende live heller, med mindre det er snakk om små beløp. Større beløp må oppgis til skattemyndighetene og betegnes som forskudd på arv eller lån. Er det forskudd på arv, SKAL det andre biologiske barnet få tilsvarende forskudd, om ikke samtidig, men senere. Det er med andre ord ikke lov å gi alt til det ene barnet mens man lever, for at det andre barnet skal være arveløst.

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

Skremmende dårlige kunnskaper ute blant folk.

 

Dersom man "forfordeler" arv betyr det å dele ut forskudd på arv. Altså når arvelater dør skal det man ha fått i forskudd trekkes fra den personens andel. Man kan gi forskudd til noen, alle eller ingen. Det er ikke slik at dersom en får forskudd må alle få det nei.

 

Så lenge foreldrene/arvelater er i live, og det er tale om en livsdisposisjon,kan de gjøre hva de vil med arven. De kan overføre alt av verdier til ett av barna slikt det ikke blir noe igjen til de andre f.eks. Det er fullt lovlig, arveloven setter ingen grenser for dette.

 

 

(motsatt er en dødsdisposisjon, da mener man en disposisjon som gjøres fordi arvelater vet at han skal dø iløpet av de neste 6 måneder, da gjelder litt andre regler)

 

 

Anonymous poster hash: 16a85...5e5

 

 

 

Større gaver til barna, og særlig fast eiendom, behandles av skattemyndighetene som forskudd på arv.

 

http://www.abcnyheter.no/arv/faktainnhold/090102/arlig-fribelop-gaver

 

Så jeg vet egentlig ikke helt hvem som har skremmende dårlige kunnskaper her?

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

 

De reglene gjaldt i forhold til om det skulle betales arveavgift, ikke i forhold til lovligheten av å gi større gaver til et barn enn et annet. Arveavgiften er også fjernet etter at denne artiklen er skrevet.

 

Anonymous poster hash: 11706...19e

[Anonym bruker]

Så lenge man er i live kan man gi gaver til et av sine barn uten at de andre må få like mye ved senere arveoppgjør.

Anonymous poster hash: 5d41a...b4c

[Anonym bruker]

 

 

For meg er hele emnet også beste bevis på hvor løgnaktig det er med mine/dine/våre-familier der det er forventet at man er jo en familie og alle behandles likt. Joda, det gjør folk når det er jule- og bursdagsgaver for en 500-lapp, men snakker man hundretusenvis eller millioner av kroner blir det tydelig at det er kun blodsrelasjoner som gjelder. Plutselig er man ikke familie likevel.

 

Selvsagt skal din mann ikke dele ut arv til kun særkullsbarna sine. Det er urettferdig overfor fellesbarn, skal det tenke at pappa er mindre glad i ham/henne? Og stedatteren får mest sannsynligvis en oppvekst som er økonomisk romsligere enn det ville vært uten stemor med inntekt fra stiftelsen, så hun har ingenting å klage over.

 

Anonymous poster hash: 5d41a...b4c

Veldig enig. Mange stemødre (og stefedre) påberoper seg å ha en SÅ viktig rolle i stebarna liv, og det er ikke måte på hvor flinke og snille de er, men når alt kommer til alt så ser man hvem som virkelig betyr noe.

 

Håper jeg ALDRI blir skilt!!!

 

 

Anonymous poster hash: e5a42...a69

Jeg har aldri hatt noe særlig med stedatteren min å gjøre, hun har alltid bodd hos mor. Hun er hos oss en helg i måneden og vil ikke være her oftere. Hun har heller ingen interesse av å ha et forhold til meg.

 

Jeg har aldri påberopt meg å være viktig i livet hennes. Hun er viktig i mitt i egenskap av å være storesøsteren til mitt barn.

 

Anonymous poster hash: 4cb61...656

[Anonym bruker]

Jeg er litt i samme situasjon. Har 2 stebarn som bor i utlandet, jeg har ett barn med mannen min. Vi har dessverre veldig lite kontakt med stebarna, vi får kun en mail når de trenger penger til noe. Er ikke hjemme når vi ringer osv.

 

Jeg har solgt selskapet mitt og sitter nå med store verdier. Har akkurat hatt en prat med mannen min om hva vi gjør med dette, barna vet ikke om disse pengene. Jeg ønsker å støtte dem når de tar utdanning og evt med boligmarkedet, men der stopper det for meg. Mannen min er helt enig i dette.

 

Hvorfor roter hun i papirene deres på soverommet, HI? Aksepterer dere denne oppførselen?

Anonymous poster hash: a32d9...5cb

[Anonym bruker]

 

 

Det som er problemet, er at man ikke kan fordele barna i levende live heller, med mindre det er snakk om små beløp. Større beløp må oppgis til skattemyndighetene og betegnes som forskudd på arv eller lån. Er det forskudd på arv, SKAL det andre biologiske barnet få tilsvarende forskudd, om ikke samtidig, men senere. Det er med andre ord ikke lov å gi alt til det ene barnet mens man lever, for at det andre barnet skal være arveløst.

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

Skremmende dårlige kunnskaper ute blant folk.

 

Dersom man "forfordeler" arv betyr det å dele ut forskudd på arv. Altså når arvelater dør skal det man ha fått i forskudd trekkes fra den personens andel. Man kan gi forskudd til noen, alle eller ingen. Det er ikke slik at dersom en får forskudd må alle få det nei.

 

Så lenge foreldrene/arvelater er i live, og det er tale om en livsdisposisjon,kan de gjøre hva de vil med arven. De kan overføre alt av verdier til ett av barna slikt det ikke blir noe igjen til de andre f.eks. Det er fullt lovlig, arveloven setter ingen grenser for dette.

 

 

(motsatt er en dødsdisposisjon, da mener man en disposisjon som gjøres fordi arvelater vet at han skal dø iløpet av de neste 6 måneder, da gjelder litt andre regler)

 

 

Anonymous poster hash: 16a85...5e5

 

 

 

Større gaver til barna, og særlig fast eiendom, behandles av skattemyndighetene som forskudd på arv.

 

http://www.abcnyheter.no/arv/faktainnhold/090102/arlig-fribelop-gaver

 

Så jeg vet egentlig ikke helt hvem som har skremmende dårlige kunnskaper her?

 

Anonymous poster hash: 954be...ca3

 

 

Men nå er jo arveavgiften fjernet så da vender vi atter en gang tilbake til din kunnskapsløshet.

 

Anonymous poster hash: 16a85...5e5

[Anonym bruker]

Her har dere flere problemer.  

- Stedatteren din skal selvfølgelig ikke rote gjennom private papirer

- Hun er bare på besøk en helg i måneden, har lite kontakt osv.  Hun føler seg helt sikkert ikke som en del av familien.  

- Du og din mann er ikke enige.  

- Mine/dine/våre-familier har selvfølgelig utfordringer mtp å få alle til å føle seg inkludert og rettferdig behandlet.  

Stedatteren er fremdeles et barn.  Hva gjør der for å inkludere henne?  Hva gjør dere for å oppdra henne?  Hva gjør dere for å motivere henne til å ta riktige valg?  

 

Hvis jeg har forstått situasjonen riktig vil dine barn få UTBETALINGER fra en stiftelse, altså økonomisk hjelp gjennom livet helt uavhengig av arv.  Da tenker jeg det kan være riktig at stedatteren får starthjelp, f.eks. støtte til støtte til kjøp av første bolig osv.  Dette vil kunne gi henne store økonomiske fordeler gjennom hele livet, og kanskje dempe følelsen av at hun blir urettferdig behandlet i forhold til halvsøsken.  

Anonymous poster hash: b4048...6e0

[Anonym bruker]

 

Her har dere flere problemer.

- Stedatteren din skal selvfølgelig ikke rote gjennom private papirer

- Hun er bare på besøk en helg i måneden, har lite kontakt osv. Hun føler seg helt sikkert ikke som en del av familien.

- Du og din mann er ikke enige.

- Mine/dine/våre-familier har selvfølgelig utfordringer mtp å få alle til å føle seg inkludert og rettferdig behandlet.

Stedatteren er fremdeles et barn. Hva gjør der for å inkludere henne? Hva gjør dere for å oppdra henne? Hva gjør dere for å motivere henne til å ta riktige valg?

 

Hvis jeg har forstått situasjonen riktig vil dine barn få UTBETALINGER fra en stiftelse, altså økonomisk hjelp gjennom livet helt uavhengig av arv. Da tenker jeg det kan være riktig at stedatteren får starthjelp, f.eks. støtte til støtte til kjøp av første bolig osv. Dette vil kunne gi henne store økonomiske fordeler gjennom hele livet, og kanskje dempe følelsen av at hun blir urettferdig behandlet i forhold til halvsøsken.

 

Anonymous poster hash: b4048...6e0

Jeg synes det er trist at stedatteren min ikke ønsker å tilbringe mer tid med oss.

Jeg skal være så ærlig at jeg innrømmer at det sitter langt inne å gi henne masse penger helt uten videre. Hun har alltid trukket seg unna, vært utfordrende og ekskludert meg og mitt særkullsbarn så godt hun kan. Men pengene mine skal hun ha? Jeg kjenner det er vanskelig å være generøs, og det misliker jeg sterkt.

 

Anonymous poster hash: 4cb61...656

[Anonym bruker]

Fikk hun noen konsekvenser av å rote i deres personlige papirer? Hun høres jo helt usannsynlig frekk ut!

Anonymous poster hash: 6df09...f68

[Hengebuksvinet]

Jeg og mine helsøsken kommer til å arve mye mer enn vår halvsøster vil. Om min far hadde bestemt seg for å prøve å rette litt på dette ved å gi mer til henne, hadde det ikke falt meg inn å bli støtt for dette. Jeg er oppegående nok til å skjønne at min far ikke elsker henne mer e.l.

 

Jeg hadde heller ikke reagert om mamma hadde testamentert noe til henne også.

 

Herregud.

 

Anonymous poster hash: e9027...74c

Så enig. Tror at dette handler mest om å snakke med barna, så vil nok alle innse at det er greit at også halvsøster får litt hjelp på starten av voksenlivet.