One night stand- abort?

[Anonym bruker]

Hei. Jeg møtte en gutt i sommer som jeg ble utrolig forelsket i. Jeg TRODDE han var forelsket i meg også, men det viste seg at han var "utro" og en utrolig dårlig person - når det kommer til kvinner og respekt. Jeg kom over han, i og med at han ikke var den jeg trodde han var. 2 mnd senere sitter han alene i byen, full, og har ingen plass å sove. Jeg sa han kunne ringe meg klokken 3 hvis han enda ikke hadde funnet noe. Han ringte, og dumme meg sa at han kunne komme, men jeg hadde drukket litt selv den kvelden. Det endte opp med at vi hadde sex. Jeg går på pilla, men etter mye forvirring kom legen min og jeg frem til at jeg hadde omgangssyken 5-6 dager før jeg hadde sex me han- noe som kan være grunnen til at jeg har blitt gravid, ettersom jeg er ung(18), er nøye på pilla og egentlig ikke vil ha et barn før jeg er ferdig med utdanningen. Men det viser seg så at jeg er gravid, og jeg vil ikke ta en abort.

 

Vi snakker ikke så mye sammen men han er helt i mot dette og sier at hvis jeg har barnet vil han ikke engang innrømme at det er mitt. Han prøver så mye han bare kan å få meg til å ta abort, og da tenker jeg - ja, jeg var dum(og ung) og skulle ikke hatt sex me han i det hele, men jeg vet ikke om jeg kunne klart å levd med en abort..

 

Har han rett i at det er feigt og dumt av meg å beholde barnet? Burde jeg virkelig ta abort på grunn av det han sier? Han er jo "halvparten av barnet" holdt jeg på å si...

 

Anonymous poster hash: 045a4...6bf

[Anonym bruker]

Det virker ikke som du kan tilby ungen din et stabilt liv i og med at du hverken har utdannelse eller partner. Har du bilsertifikat? Har du foreldre/storesøsken som vil støtte deg? Hvis du mener du har kapasitet til å oppfostre ungen, bør du beholde dersom du selv ønsker det. Men ingen barn fortjener å bli født til et liv der en ung alenemor sliter med å få økonomien til å gå opp, samtidig som hun helst skulle levd et fritt liv med studier, venner, fest og spenning.

 

Jeg valgte selv å beholde gutten min, til tross for at jeg ikke hadde noen utdannelse. Det har vært utrolig tøft. Jeg ville selvfølgelig aldri vært ham foruten, men om jeg hadde valgt abort for fem år siden, hadde jeg ikke visst hva jeg gikk glipp av. Det hadde vært mye bedre å vente ti år, slik at jeg hadde stått sterkere økonomisk, fått festet og reist meg ferdig, og samtidig gjerne hatt en stabil partner som også ønsket seg barn.

 

Anonymous poster hash: 258de...447