Blir så bekymret (lite liv)-kan dere beskrive deres bevegelser?

[Anonym bruker]

Jeg har hele svangerskapet følt at det har vært lite liv, dvs mindre og mindre etterhvert som ukene har gått og 'lite' i den forstand at jeg ikke på noen stadier har kjent meg igjen i deres og andres beskrivelser av hvordan det kjennes ut. Jeg er førstegangs og vet heller ikke hvordan det skal være og er nå rundt 32 uker.

 

Har vært på regelmessige ultralyder (pga andre tilstander) og jeg har tatt det opp med lege/jordmor der og fått beskjed om at alt er bra og ingenting og bekymre seg for, vi er alle forskjellige. Klarer likevel ikke å slå meg til ro med det. I løpet av et døgn kjenner jeg kanskje liv 2-3 ganger, og da så svakt at jeg vil beskrive det som en slags romling. Ikke sett bevegelse utenpå, aldri kjent noe som kan ligne på et spark (ser enkelte faktisk får så harde spark at det gjør vondt??) og må konsentrere meg for å kjenne etter om det faktisk var en bevegelse jeg kjente.

 

Det jeg imidlertid ofte opplever er en slags stråling/stikking nedover skjeden, så ubehagelig at jeg skvetter til når det skjer, samt at hele magen plutselig hardner til (ikke samtidig). Andre som opplever det?

 

Kan dere beskrive bevegelsene dere kjenner og hvor ofte/lenge og intens de er?

Skjønner at det er store forskjeller, vil bare høre.

 

 

Velger å poste dette anonymt ettersom jeg føler meg litt hysterisk... Håper dere forstår.

 

Anonymous poster hash: a9b10...ac4

[Corneliuss]

Hei du!

 

Hvordan ligger morkaken? Bak eller foran? Hvis den ligger foran er det naturlig at du kjenner mindre liv enn en som har den bak.

 

Du sier at du kjenner liv to til tre ganger i døgnet, og det er jo fint. Er det et spark eller er det da at han/ hun beveger seg og sparker flere ganger? Hvis man er i mye aktivitet så vil man også kjenne mindre liv - selv om babyen er i full vigør oftere. Man legger rett og slett ikke merke til all bevegelsen.

 

Noen babyer er roligere enn andre, men om du plutselig kjenner mindre enn før så ville jeg ha vært mer urolig for det enn om babyen er generelt rolig.

 

Det at du er førstegangFødende virker nok også litt inn. Man er ikke så trent til å kunne kjnne etter som om man har kjent liv før.

 

Men om du går og tenker på dette hele tiden ville jeg ha gjør følgende; 1. Prøv å drikke og spise noe med mye sukker og eller drikk noe kaldt. Da bør du kjenne liv etter en liten stund (i løpet av det neste kvarteret). Ikke gå rundt men ligg ned bare for å kjenne etter. Skriv en strek for hver gang du kjenner liv (tell i alle fall et kvarter).

 

2. Blir det ikke liv etter du har ligget slik og kjent etter - slik at du fremdeles er bekymret : ring føden og si at du har lite liv og at du har drukket saft og spist sjokolade Be om å få komme inn til ctgmåling og sparketest. Lov deg selv at om denne er normal så legger du fra deg de vonde tankene etterpå. Det er normalt å være engstelig for at noe skal skje. Men heldigvis så er det som oftest ikke noe galt! Men da får du i alle fall sjekket det 😊 belag deg på å sitte der lenge i kø, for de må jo ta deg mellom andre fødende og mer hasteoppgaver. Det belaster sykehuset mer når noen kommer inn slik men samtidig så er det jo viktig at du får ete avsjekket hvis du er oppriktig redd for at noe er galt.

 

Ønsker deg lykke til! Og tenker at siden du ikke har kjent masse liv hele veien og at babyen plutselig blir roligere. Men at du bare synes den er generelt litt rolig i forhold til hva du hører fra andre - så er dette helt ok! Men det er ikke godt å være bekymret - så sjekk du. ❤️😄❤️

 

Ps

Stikningene du beskriver syne jeg høres ut som ligamentbåndene. Det kan gjøre vondt og jeg synes det kjentes ut som noen stakk en kniv rett inn i tissen og i lysken mn til tider. Au. Det er helt normalt og er nok spesielt vanlig med førstemann. Jeg var superplaget med nr 1, og ganske med nr 2. Ikke i det hele tatt denne gangen som jeg venter nr 3. Ikke bekymre deg for dette. Selv om smerten som gjør vondt kan virke helt unormal (skal det virkelig kjennes sånn ut...!?). Det er rett og slett bekkenet ditt som utvider seg og da strekkes muskler og sener. Det har jo aldri vært plass til en baby der nede før så samt må tøyes for at det skal bli plass til babyen.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Skulle akkurat inn å stille det samme spm som TS.. Så takk for at spm allered er stilt. Og ikke minst det fornuftige svaret fra Corneliuss.

 

Jeg er også førstegangsfødende og i uke 29. Jeg har kjent liv siden uke 18. På ul i uke 11, 12 og 19 har h*n alltid vært rolig sånn jeg har sett det (ikke salto som andre beskriver), men lege/ jordmor har ikke bemerket noe. Har kjent litt rumling på dagtid og litt mer "spark" på kvelden når jeg legger meg.

 

Etter frokost i dag (som bl.a. besto av kald juice) la jeg meg på senga. Ikke noe spark. Dyttet borti magen og fikk etterhvert et par "motspark".

 

Kan man ringe føden på en søndag?

 

Og: hva kan føden egentlig gjøre? Hva er man bekymret for? Morkakesvikt? Knute på navlestrengen (som jeg ikke tror noe på altså)? Misdannelser hos barnet?

 

Jeg mener: Hva kan skje om jeg bare lar naturen gå sin gang?? For den værste følelsen i ettertid hvis noe skulle gå galt må være "det hadde gått bra om jeg hadde reagert før".

 

Lykke til TS. Jeg føler med deg!! Fortell om du kom inn til UL på sykehuset og hvordan det gikk

 

 

 

Anonymous poster hash: 581ad...f23

[chicaah]

Siden du nå er i uke 32 er det vanlig at man kan kjenne mindre liv enn tidligere. Babyen har mindre plass i magen. Jeg for min del har nå i noen uker (er i uke 34+6 idag) kun kjent at han rører seg, ikke ordentlige spark. Tror nok du kan ta det helt med ro, er  nok ingenting i veien med babyen  Som førstegangsgravid er det helt normalt å være bekymret for alt og ingenting. Jeg er selv bekymret for ALT

[Corneliuss]

Hei igjen!

 

Hvis dere er veldig bekymret og synes det har blitt mindre og mindre liv ettersom tiden har gått og ikke får noen reaksjon etter å ha provosert babyen over tid (altså sjokolade, saft, iskald drikke, dytt i magen mm) så sies det at man skal ringe fødeavdelingen for å konferere. Det ber sykehuset selv om. Og ja (!) dere kan absolutt ringe selv om det er søndag. De vil da stille en del spørsmål og event be dere komme inn. Hvis dere selv er så bekymret at dere insisterer på å komme så vil de nok uansett ta dere inn. Men prøv selv først å få en reaksjon hos baby.

 

Som regel er ting i orden, og det er som sagt helt naturlig å være litt nervøs. Bare pass på at dere ikke går i en negativ spiral og blir stadig mer nervøs for at ting skal gå galt. Når det er sagt så skal man selvsagt ta på alvor om man kjenner at noe føles feil! Dere må ikke føle at dere er så brysomme at dere ikke tør å si ifra om noe. Fødeavdelingen er jo laget for å passe på oss og fosteret. 🌺

 

Jeg synes dere skal ringe begge to dersom dere faktisk er reelt bekymret. Det er bare dere som kan si noe om livet i magen. Og det er tross alt bedre å sjekke en gang for mye enn en for lite.

 

Tror man bare blir mer bekymret av å lese om alt som kan gå galt. Så har ikke lyst til å uroe dere med eksempler på hvorfor. Men om barnet sparker lite så kan det være et tegn på at det er slapt og ikke orker å bevege seg. Da skal det sjekkes. Men som jeg skrev over så er det store forskjeller på hvor mye liv en gravid vil kjenne i magen (ref morkake osv som jeg skrev tidligere).

 

Lykke til, jenter!

Klem 😘

[Anonym bruker]

Det skal ikke bli mindre liv på slutet i graviditeten, det blir annorlunda bevegelser.. Mer snuing å dytting men ikke mindre liv! Jeg syns alltid man skal ta kontakt med føden hvis man er orolig.. Så kan de si hva man bør gjøre! Lykke til

 

Anonymous poster hash: b8d87...c1f

[Sienna85]

Jeg har morkaken bak og min har vært en rolig en hele veien. Kjente ikke liv før jeg var 22 uker. Kan gå over 12 timer uten bevegelser, og når det først kommer så varer det veldig kort. Men alle ultralyder har vist en perfekt liten jente, så hun er vel bare veldig rolig :-) er 27+2 i dag. Så jeg stresser heldigvis ikke med det. Bare håper hun er rolig når hun kommer ut også ;-) hehehe. Stoler i allefall på det alle gynekologene og jordmødre har sagt, at hun ser helt perfekt ut :-)

[Anonym bruker]

Anonym nr 2 her igjen: "problemet" mitt er vel at kontrollene har blitt så langt fra hverandre: var hos lege i uke 22 (da lå h*n i sideleie, sov selvfølgelig og hadde perfekt hjerterytme). Neste kontroll er hos jordmor nå neste uke 29+6. Så jeg har ikke fått snakket med noen på lenge. Jeg synes også magen ikke vokser sånn voldsomt. Min morkake er også bak. Når jeg kjenner spark, er det på siden av magen eller nedover. Så mistenker (håper!!) at h*n ligger med ryggen ut/ i sete og derfor sparker innover.

 

Igjen: vet at barn er ulike og at jeg mest sannsynlig er "hysterisk" førstegangs. Men igjen: NÅR er det alvor? Og hva kan skje hvis jeg ikke reagerer i tide? Igjen: har bestemt meg for å ringe lege/ sykehus/ jordmor i morgen tidlig. Og kjenne godt etter i kveld. Jeg betaler gjerne for en UL, bare for å se at alt er fint.

 

 

 

Anonymous poster hash: 581ad...f23

[Anastazia]

I mitt første svangerskap kjente jeg bare litt liv sånn rundt 3 til 4 mnd. Etter det kjente jeg ingen ting, og var flere ganger til kontroll pga. dette. Det kom en velskapt, stor gutt til verden og han var like rolig og sov hele tiden etter han blei født.

 

I dette svangerskapet fikk jeg helt sjokk! Det har vært så vanvittig med spark og trykk. Av og til er magen helt skeiv fordi babyen trykker seg ut på ene siden. Andre ganger ser en bølger og buler som tuter ut. Jeg har alltid trodd at bilder av slike mager bare har vært tillaget og ikke gikk an. Så en kan altså ha et svangerskap der bevegelser nesten uteblir og en kan ha det rimelig vondt pga. spark og trykk døgnet rundt

 

Jeg ville likevel ha tatt en telefon for å høre, for det kan jo være de finner ut at de vil sjekke dette nærmere.

[Corneliuss]

Anonym nr 2 her igjen: "problemet" mitt er vel at kontrollene har blitt så langt fra hverandre: var hos lege i uke 22 (da lå h*n i sideleie, sov selvfølgelig og hadde perfekt hjerterytme). Neste kontroll er hos jordmor nå neste uke 29+6. Så jeg har ikke fått snakket med noen på lenge. Jeg synes også magen ikke vokser sånn voldsomt. Min morkake er også bak. Når jeg kjenner spark, er det på siden av magen eller nedover. Så mistenker (håper!!) at h*n ligger med ryggen ut/ i sete og derfor sparker innover.

 

Igjen: vet at barn er ulike og at jeg mest sannsynlig er "hysterisk" førstegangs. Men igjen: NÅR er det alvor? Og hva kan skje hvis jeg ikke reagerer i tide? Igjen: har bestemt meg for å ringe lege/ sykehus/ jordmor i morgen tidlig. Og kjenne godt etter i kveld. Jeg betaler gjerne for en UL, bare for å se at alt er fint.

 

 

 

Anonymous poster hash: 581ad...f23

Det er ikke lett å si når det er alvor for oss andre. Du må kjenne på det. Men her er en tommelfingerregel; Om babyen er generelt rolig så er ikke det nødvendigvis et problem, men om du merker at det blir mindre liv en periode, eller at du ikke kjenner liv en hel dag så SKAL man ringe. Ref jordmor, lege og sykehus. Hvis man venter flere dager etter å ha opplevd det jeg skriver så kan det være for sent. Mener ikke å skremme deg (som du har sett av de andre innleggene), men man skal ikke vente for lenge heller!

 

Å ringe sykehuset er ikke farlig. Du blir spurt om noen spørsmål og så avgjør de om de synes det er alvorlig nok til å komme inn. Men smart å gjøre "hjemmeleksen" først. Har du telt antall spark i dag. Satt deg ned med sjokis og sjekket at du får god respons? Det vil være det første de spør seg om når du ringer. Så om du ikke allerede har gjort så får du beskjed om å gjøre det og ringe opp senere.

 

Hadde jeg ikke kjent liv en dag og følt at det var annerledes mønster i magen så hadde jeg ringt sykehus (er tredjegangsmamma i desember) men hadde ikke bekymret meg over en litt rolig baby som ikke endret sparkemønster. 😊 håper dette hjelper.

[Anonym bruker]

 

Anonym nr 2 her igjen: "problemet" mitt er vel at kontrollene har blitt så langt fra hverandre: var hos lege i uke 22 (da lå h*n i sideleie, sov selvfølgelig og hadde perfekt hjerterytme). Neste kontroll er hos jordmor nå neste uke 29+6. Så jeg har ikke fått snakket med noen på lenge. Jeg synes også magen ikke vokser sånn voldsomt. Min morkake er også bak. Når jeg kjenner spark, er det på siden av magen eller nedover. Så mistenker (håper!!) at h*n ligger med ryggen ut/ i sete og derfor sparker innover.

 

Igjen: vet at barn er ulike og at jeg mest sannsynlig er "hysterisk" førstegangs. Men igjen: NÅR er det alvor? Og hva kan skje hvis jeg ikke reagerer i tide? Igjen: har bestemt meg for å ringe lege/ sykehus/ jordmor i morgen tidlig. Og kjenne godt etter i kveld. Jeg betaler gjerne for en UL, bare for å se at alt er fint.

 

 

 

Anonymous poster hash: 581ad...f23

Det er ikke lett å si når det er alvor for oss andre. Du må kjenne på det. Men her er en tommelfingerregel; Om babyen er generelt rolig så er ikke det nødvendigvis et problem, men om du merker at det blir mindre liv en periode, eller at du ikke kjenner liv en hel dag så SKAL man ringe. Ref jordmor, lege og sykehus. Hvis man venter flere dager etter å ha opplevd det jeg skriver så kan det være for sent. Mener ikke å skremme deg (som du har sett av de andre innleggene), men man skal ikke vente for lenge heller!

 

Å ringe sykehuset er ikke farlig. Du blir spurt om noen spørsmål og så avgjør de om de synes det er alvorlig nok til å komme inn. Men smart å gjøre "hjemmeleksen" først. Har du telt antall spark i dag. Satt deg ned med sjokis og sjekket at du får god respons? Det vil være det første de spør seg om når du ringer. Så om du ikke allerede har gjort så får du beskjed om å gjøre det og ringe opp senere.

 

Hadde jeg ikke kjent liv en dag og følt at det var annerledes mønster i magen så hadde jeg ringt sykehus (er tredjegangsmamma i desember) men hadde ikke bekymret meg over en litt rolig baby som ikke endret sparkemønster. 😊 håper dette hjelper.

Takk for at du tar deg tid til å svare Jeg dro innom fastlegen på vei til jobb. Så sitter og venter på en drop in nå. Håper han kan høre hjerterytme og måle magen slik at jeg vet at h*n vokser som den skal.. Kjente en del bevegelse i går ettermiddag/ kveld, så akkurat nå blir jeg vel stemplet som "hysterisk" førstegangs.. Men MÅ bare gjøre noe.

 

TS: Alt bra med deg? Var ikke meningen å "overta" tråden din. Vit i alle fall at vi er flere som er bekymret.. Klem til deg

 

 

Anonymous poster hash: 581ad...f23

[Corneliuss]

Tror ikke de stempler dere som hysteriske. Og om det sjekker at alt er ok så er jo det bare flott! 😍

 

det som er viktig er at dere får sjekket ut det som gjør dere engstelig, skriv ned spørsmål til de og legg deretter vekk bekymringen om det er avklart at alt er i orden! 😘 og hvis ikke det er ok så får dere hjelp videre. Ikke godt å gå med hjertet i halsen hele tiden... 😁🌺🍀 lykke til!

[Anonym bruker]

Tror ikke de stempler dere som hysteriske. Og om det sjekker at alt er ok så er jo det bare flott! 😍

 

det som er viktig er at dere får sjekket ut det som gjør dere engstelig, skriv ned spørsmål til de og legg deretter vekk bekymringen om det er avklart at alt er i orden! 😘 og hvis ikke det er ok så får dere hjelp videre. Ikke godt å gå med hjertet i halsen hele tiden... 😁🌺🍀 lykke til!

Hehe, takk

 

Hjerterytme var fin og mage har vokst helt etter kurve, så jeg er beroliget. Legen mente jeg ville kjenne en dramatisk forskjell hvis noe var galt. Så da legger jeg bekymringen vekk for denne gang (men følger ekstra godt med på liv og evt forandringer).

 

Ha en fin dag!

 

Anonymous poster hash: 581ad...f23

[Corneliuss]

 

Tror ikke de stempler dere som hysteriske. Og om det sjekker at alt er ok så er jo det bare flott! 😍

 

det som er viktig er at dere får sjekket ut det som gjør dere engstelig, skriv ned spørsmål til de og legg deretter vekk bekymringen om det er avklart at alt er i orden! 😘 og hvis ikke det er ok så får dere hjelp videre. Ikke godt å gå med hjertet i halsen hele tiden... 😁🌺🍀 lykke til!

Hehe, takk

 

Hjerterytme var fin og mage har vokst helt etter kurve, så jeg er beroliget. Legen mente jeg ville kjenne en dramatisk forskjell hvis noe var galt. Så da legger jeg bekymringen vekk for denne gang (men følger ekstra godt med på liv og evt forandringer).

 

Ha en fin dag!

 

Anonymous poster hash: 581ad...f23

Så flott! 🎉❤️🎉

[katz_87]

Jeg har hele svangerskapet følt at det har vært lite liv, dvs mindre og mindre etterhvert som ukene har gått og 'lite' i den forstand at jeg ikke på noen stadier har kjent meg igjen i deres og andres beskrivelser av hvordan det kjennes ut. Jeg er førstegangs og vet heller ikke hvordan det skal være og er nå rundt 32 uker.

 

Har vært på regelmessige ultralyder (pga andre tilstander) og jeg har tatt det opp med lege/jordmor der og fått beskjed om at alt er bra og ingenting og bekymre seg for, vi er alle forskjellige. Klarer likevel ikke å slå meg til ro med det. I løpet av et døgn kjenner jeg kanskje liv 2-3 ganger, og da så svakt at jeg vil beskrive det som en slags romling. Ikke sett bevegelse utenpå, aldri kjent noe som kan ligne på et spark (ser enkelte faktisk får så harde spark at det gjør vondt??) og må konsentrere meg for å kjenne etter om det faktisk var en bevegelse jeg kjente.

 

Det jeg imidlertid ofte opplever er en slags stråling/stikking nedover skjeden, så ubehagelig at jeg skvetter til når det skjer, samt at hele magen plutselig hardner til (ikke samtidig). Andre som opplever det?

 

Kan dere beskrive bevegelsene dere kjenner og hvor ofte/lenge og intens de er?

Skjønner at det er store forskjeller, vil bare høre.

 

 

Velger å poste dette anonymt ettersom jeg føler meg litt hysterisk... Håper dere forstår.

 

Anonymous poster hash: a9b10...ac4

 

Hei!

 

Jeg hadde stolt på det fagfolkene som har fulgt deg opp sier, at alt står nok veldig bra til med din baby. At det bare er en rolig baby eller kanskje plasseringen dens som gjør at du ikke ser/kjenner bevegelsene så godt. Får håpe det!

 

Jeg er førstegangsfødense nå i uke 35+4 uker. Jeg hadde BMI over 30 pregravid, klassifisert fedme grad 1;) Jeg begynte veldig tidlig å kjenne liv- uten at jeg husker hvor tidlig det var dessverre Men jeg husker veldig godt følelsen! Det var som bittesmå luftbobler som kilte meg helt nederst av magen. Senere kalte jeg det for "små fiskehaler" som kilte innsiden av magen. Deretter var det som om noen knipset forsiktig- og knipsene ble hardere og hardere. Jeg kunne ikke se noe utenpå enda. Da jeg var ca halvveis i svangerskapet var disse knipsene så harde at jeg kunne se noen av dem- men det kunne gå dager mellom de gangene jeg Så dem. Husker en artig opplevelse der mannen min kysset meg på magen, og guttungen sparket til akuratt der og da og traff han på leppa- pappaen ble veldig glad da :oP en ganske artig opplevelse. 

 

Ute i slutten av 2. trimester har bevegelsene vært helt sinnsyke- har hatt en helt vill unge Det går mest i slag og spark, men etterhvert også masse rotasjoner kroppen. Har til tider sett ut som ungen skal presse seg ut gjennom bukveggen min- og sånn er det fremdeles- Nå er ikke sparkene like kjappe, men de er kraftige. huet presser ned i fødselskanalen, så når han spreller med beina, presses hodet ned mot blæren osv der- og da gjør det sviende og vondt der nede. rumpa gnukker over navlen og midten av magen- ganske kvalmende følelse. han er seigere i bevegelsene nå, men man ser jo nesten hele kroppen på han. beina lager en svær kul ut på høyre siden min