9 åring som ikke følger beskjeder

[Anonym bruker]

Jeg tipper vi ikke er eneste i verden med dette problemet, men likevel føler jeg at vi liksom er " alene" om det, for det er ikke noe som snakkes så mye om blant mine venner i hvertfall.

 

Har en gutt på 9 (snart 10) år. Han er i grunn veldig snill og god. Flink til det aller meste, både fysisk og på skolen. Veldig nysgjerrig på alt, så han leser mye og følger med i verden. Han er snill med de rundt seg og har mange venner.

 

Problemet er at han er så fryktelig lite flink å høre etter og følge beskjeder. Jeg er helt på randen oppgitt nå og vet ikke hva vi skal si og gjøre for at dette skal bedre seg.

Det er et problem hjemme og et problem på skolen.

Han er som sagt veldig skoleflink, så det står ikke på det. Han har ingen faglige problemer. Problemet er at han er så sløv at han litt for ofte glemmer å ta med seg bøker de skal ha lekser i, eler tar med seg feile bøker. Dette til tross for at læreren skriver opp på tavlen hvilke bøker de må passe på å få med seg og dette i tillegg står på timeplanen + hun gir beskjed på slutten av dagen. Han bruker også veldig lang tid på å komme i gang i timene og å få hentet bøker i hyllen osv. Hører rett og slett ikke etter...

 

Samme problemet hjemme. Det skjer aldri at han følger en beskjed første gangen har får den - om det så gjelder å komme å spise middag, gå på badet om kvelden eller å skynde seg å kle på seg for å rekke fotballtreningen...

 

Han hører ikke dårlig, bare så det er sagt - det har vi sjekket nylig (i en annen forbindelse;-)). Han får rett og slett ikke med seg ting. Typisk at han ser seg i speilet og fikser seg på håret mens han nynner litt mens vi sier at han må pusse tennene og bli ferdig på badet for å komme seg i seng.

 

Kjenner dette gjør meg så frustrert, oppgitt og dessverre sint...på ham..og kjefter og roper nok litt for mye - men blir så sliten av alltid å mase...

 

Har forsøkt flere ganger å sette oss ned med han og snakke om dette, og han lover på tro og ære at han skal skjerpe seg og at han forstår, men det varer jo aldri...

 

Hva i all verden skal vi gjøre?

 

Andre med samme problem som kan trøste meg med at det går over...forhåpentligvis...?

 

Syns det er så trist at jeg har blitt en sånn masete kjefte-mamma, liker det ikke i det hele tatt. Sier til meg selv hver dag at i dag skal jeg holde det inne, være tålmodigheten selv og bare være rolig til tross for at ingen beskjed blir fulgt at vi derfor blir for sen til alt, at han igjen ikke får gjort leksene (han slipper ikke unna leksene, men må gjøre de en annen dag) eller at han kommer seg i seng altfor sent - men det er like umulig hver gang:-(

 

Uff, dette ble veldig langt, men håper noen tok seg orket med å lese og eventuelt kan komme med noen lure tips.

Anonymous poster hash: 79826...8d7

[Anonym bruker]

Får det noen konsekvenser at han ikke hører etter da; annet enn at du blir sur?

 

Har dere forsøkt å gi beskjeder bare en gang?

 

Hvis han ikke kommer når du gir beskjed om at det er middag blir det ikke mat.

Om han har glemt bøker må han gå tilbake og hente dem.

Har han ikke kledd seg når dere skal dra må han enten bli hjemme eller dra som han er. (det som er kjedligst)

Anonymous poster hash: ded09...174

[Anonym bruker]

Hvis han bare svimer rundt hadde jeg satt hardt mot hardt. Er han ikke ferdig skiftet til fotballtrening? Wops, ingen fotball i dag.

 

Har han ikke med rette bøkene hjem? Oida, kjeft fra læreren fordi leksene ikke er gjort.

 

Pusser han ikke tennene på beskjed? Da må du gjøre det for ham.

 

Ikke gi ham en haug sjangser, han burde fint klare å høre etter første gangen. 

Anonymous poster hash: de263...32e

[Anonym bruker]

Ja, men vi er kanskje ikke konsekvente nok. Lett for at det i "kampens hete" blir slengt ut noen konsekvenser som man ikke kan følge opp dessverre, men stort sett får det jo det. Typisk husarrest (ikke skjedd så ofte, men noen ganger), spilleforbud (hvor vi fysisk har fjernet iPad, playstation spill eller DS) og nå skal vi rett og slett forsøke med å gi ham straffebot dersom han glemmer leksebøkene sine (han er veldig opptatt av pengene sine og flink å spare).

 

Er ikke alltid det å hente bøkene er et alternativ da vi kommer hjem fra jobb etter skolen og sfo er lukket og låst. Han må jo alltid gjøre leksene sine uansett da, han slipper ikke unna selv om han har glemt en bok. Han får bare dobbelt så mye neste dag, så forstår ikke at ikke det i seg selv er motiverende.

 

Har også forsøkt å gi belønningsklinkekuler, hvor han skal få en kule hver gang han er flink og gjør noe bra, for å få en belønning når han har fylt opp glasset, men det syns jeg er vanskelig. Særlig fordi han ikke heller bør få belønning for å huske leksebøkene og for å pusse tennene sine liksom...lir jo noe feil over det. Det er jo selvsagt ting han burde gjøre uansett...nei, ikke så enkelt dette foreldrestyret gitt;-/

Anonymous poster hash: 79826...8d7

[klg,2 boys now:)]

Dette har med respekt mener jeg.og viktig at han lærer seg av han bruker av andres tid.

Ville gjort som foreslått over her,ingen fotball klær på ingen fotball.etc

Kjenner mange av typen i voksen alder og det er frustrerende og frekt at andre hele tiden må mase eller fikse ting for de.

Ville tatt en prat og sagt at nå kommer du til og gi beskjed 1 gang og du maser ikke.om det betyr ingen trening el sitte i timen med uferdige lekser,so be it!

[Anonym bruker]

Ja, jeg har vist ham sms fra læreren der hun skriver hvordan det er på skolen og at sånn kan de ikke ha det. han har vært med på et foreldremøte sammen med oss for å snakke med ham sammen med læreren. Hjelper da umiddelbart, og så sklir det ut igjen ganske snart. Er veldig enig i dette med konsekvenser, men jeg syns det er så vanskelig å finne noe som fungerer.

Anonymous poster hash: 79826...8d7

[Anonym bruker]

Rimelig håpløst når straffen ikke står til fet han gjør.. Husarrest for å ikke pusse tenner f.eks henger ikke på greip.

 

Bedre å gi konsekvensen direkte.

 

Anonymous poster hash: de263...32e

[Anonym bruker]

Enig med de over her altså. En beskjed blir gitt én gang, så må det få konsekvenser. Gir du han ukelønn? Trekk i ukelønna når han ikke gjør som du sier. F.eks. en kr. per minutt han ligger bak

(det kan bli mye til slutt hvis han vimser "hele tiden" hver dag). Da velger han selv hvor mye goder han vil miste. Du må gi han et valg: gjøre som du sier eller få et mindre behagelig liv, og så må du la han velge. Ikke mas eller bli sint. Hvis alternativet er at livet er MER behagelig om han ikke gjør som du sier kommer du til å tape. Så du må rett og slett gi han litt sure konsekvenser. Det er slik det er å være voksen også, vi velger vårt liv og våre konsekvenser.

 

Anonymous poster hash: dffd7...9aa

[Den perfekte mor, påan igjen]

Dere må kanskje lære dere å gi ordentlige beskjeder? Meld dere på et PMTO-kurs i nærheten hvis det finnes. Der lærer dere veldig mange fine triks. 

 

-Ikke rop inn på rommet hans at han må komme å spise. Gå heller bort til han, sett deg på hans nivå, ta gjerne på skulderen hans eller noe, og si. Kom inn på kjøkkenet for å spise middag nå, er du grei. Vent ca 10 sek før du gjentar akkurat det samme om han ikke reagerer. Protesterer han og skal bare først så overhører du. Bare gjenta, ca hvert 10. sekund.

 

Prøv, så skal du se! Han vil om ikke annet føle mestring da når dere gir ordentlige beskjeder.

 

Mange pakker "instruksene" inn i mye unødvendig tåkesnakk, så budskapet forsvinner. ( Maten er ferdig! Maten blir kald! Dette er ikke beskjeder, og han vil ikke nødvendigvis forstå at du mener at han skal komme.) Husk også å ikke stille spørsmål om han ikke kan velge.

 

Du kan kanskje ikke klare dette hele tiden, i alle settinger. Men bruk det der du kan, og la naturlige konsekvenser komme der det må.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har forsøkt å snakke med han om dette med respekt. At han ødelegger for de andre i klassen som må vente på han når han er treig med å finne bøker og å komme i gang, at det å alltid komme for sent til ting er respektløst for de som må vente osv. Får nok bare ta den praten igjen...Har også forsøkt å forklare at vi alle sammen får det bedre hjemme om vi slipper å kjefte og mase, at jeg ikke vil være en kjefte-mamma, men da må også han gjøre sitt for at dette skal bli bedre. Føler meg til tider som er veldig dårlig mamma, som bare maser og kjefter, liker ikke meg selv som mamma lenger :-(

Anonymous poster hash: 79826...8d7

[Anonym bruker]

Rimelig håpløst når straffen ikke står til fet han gjør.. Husarrest for å ikke pusse tenner f.eks henger ikke på greip.

 

Bedre å gi konsekvensen direkte.

 

Anonymous poster hash: de263...32e

Nå har han ikke fått husarrest for det da, bare så det er sagt. Det var bare et eksempel. Straffen for å somle på badet om kvelder er jo at han ikke får ha lyset på og lese på sengen.

 

Anonymous poster hash: 79826...8d7

[Anonym bruker]

Dere må kanskje lære dere å gi ordentlige beskjeder? Meld dere på et PMTO-kurs i nærheten hvis det finnes. Der lærer dere veldig mange fine triks. 

 

-Ikke rop inn på rommet hans at han må komme å spise. Gå heller bort til han, sett deg på hans nivå, ta gjerne på skulderen hans eller noe, og si. Kom inn på kjøkkenet for å spise middag nå, er du grei. Vent ca 10 sek før du gjentar akkurat det samme om han ikke reagerer. Protesterer han og skal bare først så overhører du. Bare gjenta, ca hvert 10. sekund.

 

Prøv, så skal du se! Han vil om ikke annet føle mestring da når dere gir ordentlige beskjeder.

 

Mange pakker "instruksene" inn i mye unødvendig tåkesnakk, så budskapet forsvinner. ( Maten er ferdig! Maten blir kald! Dette er ikke beskjeder, og han vil ikke nødvendigvis forstå at du mener at han skal komme.) Husk også å ikke stille spørsmål om han ikke kan velge.

 

Du kan kanskje ikke klare dette hele tiden, i alle settinger. Men bruk det der du kan, og la naturlige konsekvenser komme der det må.

Tusen takk for godt svar. Skal sjekkes ut :-)

 

Anonymous poster hash: 79826...8d7

[Anonym bruker]

 

Ja, jeg har vist ham sms fra læreren der hun skriver hvordan det er på skolen og at sånn kan de ikke ha det. han har vært med på et foreldremøte sammen med oss for å snakke med ham sammen med læreren. Hjelper da umiddelbart, og så sklir det ut igjen ganske snart. Er veldig enig i dette med konsekvenser, men jeg syns det er så vanskelig å finne noe som fungerer.

 

Anonymous poster hash: 79826...8d7

At han gjør noe med det en liten periode er jo er tegn på at han egentlig har lyst, men kanskje mangler motivasjon. Det er viktig med "pisk og gulrot" hele veien. Dere kan ikke bare ta én samtale og forvente at han endrer seg. Vi voksne har også kontinuerlig "pisk og gulrot". Vi vet at om vi driter i jobben vår så mister vi den og at om vi er flinke så får vi kanskje goder. Hadde ikke vi voksne hatt det hadde nok vi sklidd ut også.

 

Eksempler på konsekvenser kan være mindre TV-tid, trekk i ukelønn, inndra data/tlf, vente til neste måltid om han ikke kommer til middag... Og så var det en del gode forslag fra damene over her også

 

Anonymous poster hash: dffd7...9aa

[Anonym bruker]

 

Ja, jeg har vist ham sms fra læreren der hun skriver hvordan det er på skolen og at sånn kan de ikke ha det. han har vært med på et foreldremøte sammen med oss for å snakke med ham sammen med læreren. Hjelper da umiddelbart, og så sklir det ut igjen ganske snart. Er veldig enig i dette med konsekvenser, men jeg syns det er så vanskelig å finne noe som fungerer.

 

Anonymous poster hash: 79826...8d7

At han gjør noe med det en liten periode er jo er tegn på at han egentlig har lyst, men kanskje mangler motivasjon. Det er viktig med "pisk og gulrot" hele veien. Dere kan ikke bare ta én samtale og forvente at han endrer seg. Vi voksne har også kontinuerlig "pisk og gulrot". Vi vet at om vi driter i jobben vår så mister vi den og at om vi er flinke så får vi kanskje goder. Hadde ikke vi voksne hatt det hadde nok vi sklidd ut også.

 

Eksempler på konsekvenser kan være mindre TV-tid, trekk i ukelønn, inndra data/tlf, vente til neste måltid om han ikke kommer til middag... Og så var det en del gode forslag fra damene over her også

 

Anonymous poster hash: dffd7...9aa

 

Takk for svar - ja vi får forsøke litt nye konsekvenser tenker jeg. Må få dette til nå kjenner jeg...

 

Anonymous poster hash: 79826...8d7

[Anonym bruker]

Slutt å prat, begynn å handle. Du må la ham merke at dette har konsekvenser, med en gang, hver gang.

 

Gutten er ikke dum. Han trenger ikke fler forklaringer. Han trenger å merke at du mener det du sier.

Anonymous poster hash: ded09...174

[Collette]

Glem alt om straff, belønning, pisk og gulrot! Få til et samspill og et samarbeid med sønnen deres.

 

http://www.familieverden.no/Oppdragelse/Grensesetting/Hvorfor-belonning-ikke-virker/

 

http://m.db.no/2011/09/09/magasinet/jesper_juul/barn/foreldre/18037049/?www=1

[PrinsesseHengepupp]

Den perfekte mor og Colette her er de eneste som er inne på noe (og det til gangs!). 

 

Her er det ikke guttens evne til å utføre handlinger som er problemet, men beskjeder, samspill og hele sulamitten rundt. Gi klare, konkrete, korte beskjeder. Unngå forstyrrende elementer i samhandlingen og fokuser på mestringen han oppnår når han klarer å følge en instruks. Møt gutten på hans nivå, ikke forvent at han skal møte deg på ditt. PMTO anbefales på det sterkeste. 

[Collette]

Den perfekte mor og Colette her er de eneste som er inne på noe (og det til gangs!).

 

Her er det ikke guttens evne til å utføre handlinger som er problemet, men beskjeder, samspill og hele sulamitten rundt. Gi klare, konkrete, korte beskjeder. Unngå forstyrrende elementer i samhandlingen og fokuser på mestringen han oppnår når han klarer å følge en instruks. Møt gutten på hans nivå, ikke forvent at han skal møte deg på ditt. PMTO anbefales på det sterkeste.

Takk for at det finnes sånne som deg! 💜Jeg mister helt troen på hvordan det skal gå med barn, når alle er så opphengt i straff, belønning og kommandering.

[*Yuna*]

Den perfekte mor og Colette her er de eneste som er inne på noe (og det til gangs!).

 

Her er det ikke guttens evne til å utføre handlinger som er problemet, men beskjeder, samspill og hele sulamitten rundt. Gi klare, konkrete, korte beskjeder. Unngå forstyrrende elementer i samhandlingen og fokuser på mestringen han oppnår når han klarer å følge en instruks. Møt gutten på hans nivå, ikke forvent at han skal møte deg på ditt. PMTO anbefales på det sterkeste.

Enig!

[Anonym bruker]

Glem alt om straff, belønning, pisk og gulrot! Få til et samspill og et samarbeid med sønnen deres.

 

http://www.familieverden.no/Oppdragelse/Grensesetting/Hvorfor-belonning-ikke-virker/

 

http://m.db.no/2011/09/09/magasinet/jesper_juul/barn/foreldre/18037049/?www=1

Tusen takk for nyttige linker og godt råd:-)

 

Anonymous poster hash: 79826...8d7

[Iiiiik]

Jeg tenker at Jesper Juul er en gammel gubbe som hadde barn for veldig lenge siden og som har en tendens til å tro at alle som ikke tenker likt som ham, tenker feil.

 

Å tro at det å oppdra barn gjennom tydelige grenser, belønninger og konsekvenser er mekanisk og ikke tar hensyn til relasjonen og samspillet, er å gjøre andre dummere enn de er. Det er jo nettopp fordi barnet bryr seg om foreldrenes reaksjoner og tilbakemeldinger, at det fungerer. Det er mammas positive inngripen som gir effekt, ikke klistremerket i seg selv. Jeg er ikke enig i at man skal la være å belønne selvfølgeligheter. Gutten din klarer ikke alltid å få med seg riktige bøker og må øve seg på det. Ved å ha et belønningssystem, får du anledning til å legge merke til de dagene det faktisk går greit og gutten opplever å få det bedre når han får det til.

 

Det er også relevant å spørre seg hvorvidt gutten faktisk har forutsetninger for å få dette til. Det trenger ikke bare å være latskap eller "surrehue" som er relevante forklaringer på at han ikke får med seg og følger opp beskjeder. Reduser på antall beskjeder samtidig og gjør dem eksplisitte. Selv en smart gutt kan glemme hva han bør gjøre på badet fordi han lar seg avlede av andre innfall og gode idéer. Han trenger kanskje mer hjelp enn det dere tror?

 

Hør med ham selv (her er jeg faktisk enig med allerede omtalte Jesper), sett deg ned med ham og si at du ikke synes det er hyggelig hjemme når det blir så mye masing og at du har blitt den kjeftemammaen du ikke vil være. Si at du heretter vil prøve å gjøre ting annerledes og spør om han selv har noen innspill til hvordan dere kan få det til. Jeg mener at det er du som er voksen, det er du som skal ta styringen. Hvis du kan leve med at han går med ubørstete tenner, bustete hår og mat i ansiktet, kan du legge maset til side. Hvis det er for krevende for deg, må dere legge en annen plan. Litt det samme med gymtøy osv. Jeg synes det er på grensen til slemt å si at heretter må du ta ansvaret selv, jeg sier bare ifra én gang (har vært borti den løsningen flere ganger) og deretter får du selv stå for det hvis du ikke får det til.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at Jesper Juul er en gammel gubbe som hadde barn for veldig lenge siden og som har en tendens til å tro at alle som ikke tenker likt som ham, tenker feil.

 

Å tro at det å oppdra barn gjennom tydelige grenser, belønninger og konsekvenser er mekanisk og ikke tar hensyn til relasjonen og samspillet, er å gjøre andre dummere enn de er. Det er jo nettopp fordi barnet bryr seg om foreldrenes reaksjoner og tilbakemeldinger, at det fungerer. Det er mammas positive inngripen som gir effekt, ikke klistremerket i seg selv. Jeg er ikke enig i at man skal la være å belønne selvfølgeligheter. Gutten din klarer ikke alltid å få med seg riktige bøker og må øve seg på det. Ved å ha et belønningssystem, får du anledning til å legge merke til de dagene det faktisk går greit og gutten opplever å få det bedre når han får det til.

 

Det er også relevant å spørre seg hvorvidt gutten faktisk har forutsetninger for å få dette til. Det trenger ikke bare å være latskap eller "surrehue" som er relevante forklaringer på at han ikke får med seg og følger opp beskjeder. Reduser på antall beskjeder samtidig og gjør dem eksplisitte. Selv en smart gutt kan glemme hva han bør gjøre på badet fordi han lar seg avlede av andre innfall og gode idéer. Han trenger kanskje mer hjelp enn det dere tror?

 

Hør med ham selv (her er jeg faktisk enig med allerede omtalte Jesper), sett deg ned med ham og si at du ikke synes det er hyggelig hjemme når det blir så mye masing og at du har blitt den kjeftemammaen du ikke vil være. Si at du heretter vil prøve å gjøre ting annerledes og spør om han selv har noen innspill til hvordan dere kan få det til. Jeg mener at det er du som er voksen, det er du som skal ta styringen. Hvis du kan leve med at han går med ubørstete tenner, bustete hår og mat i ansiktet, kan du legge maset til side. Hvis det er for krevende for deg, må dere legge en annen plan. Litt det samme med gymtøy osv. Jeg synes det er på grensen til slemt å si at heretter må du ta ansvaret selv, jeg sier bare ifra én gang (har vært borti den løsningen flere ganger) og deretter får du selv stå for det hvis du ikke får det til.

Takk for svar og mange gode poenger:-)

 

Anonymous poster hash: 79826...8d7