Husker dere meg som hadde sex med min svoger? Altså mannen til min søster..

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Når man fortjener det minst, er da man trenger omsorg mest. Jeg tror de fleste som svarer HI trøstende er oppegående nok til å forstå det og handler deretter. Og ikke fordi de mener det HI har gjort ikke er så ille.

 

Alle mennesker gjør feil i livet. Noen små, noen store. Likt for dem alle er at de trenger omsorg når realiteten slår inn og de innser hva de har gjort.

 

Ingen mennesker fortjener å bli sparket mens de ligger nede.

 

Anonymous poster hash: 487e7...653

Det sa mine venninner som slo ring om elskerinna til min eksmann, fordi hun ville bli uglesett og trengte mye støtte. At jeg ble stående alene som den store stygge ulven, når det egentlig er jeg som var den skadelidende part, dreit alle i. Blir kvalm når folk støtter elskerinner, særlig gifte elskerinner med egne barn, fordi de daaakkar trenger masse omsorg og det er så synd på dem.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

Jeg forstår at det må ha vært tøft. Og jeg mener det blir helt feil. De burde stått ved dere begge. Man MÅ ikke alltid velge side i en konflikt man ikke er involvert i. Man kan velge å støtte begge parter.

 

Hilsen anonym over, som faktisk også har blitt utsatt for utroskap (mannen min gjennom 15 år)

 

 

Anonymous poster hash: 487e7...653

Problemet er at den andre ba dem å velge side og aksepterte ikke at de forble venninne med meg og samtidig med henne. Hadde de støttet oss begge så kunne jeg ikke ha noe problem med det.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

 

Anonymous poster hash: 487e7...653

Da er det ikke annet å si enn at dine venninner feilet stort. Jeg hadde nektet å ta side. Og om den ene da valgte meg bort pga det, så fikk det være hennes valg.

 

Anonymous poster hash: 487e7...653

[Anonym bruker]

 

Vel, nå er katta ute av sekken. Svoger knakk sammen en kveld forrige uke etter en tur på byen med kamerater.

 

Min søster ringte meg ikke, hun stod på døren min på natta, og skal si det ble leven. Jeg døde. Og se min egen søster så totalt ødelagt, knust, revet i filler, ynkelig..... på grunn av meg må være noe av det sykeste jeg har opplevd.

-Min mann var også hjemme og fikk såklart med seg det som utspant seg.

 

Så gikk det som det gikk. Vi er søsterløse, våre totalt 5 barn er tanteløse, og to familier på totalt 9 personer er revet i fillebiter på grunn av min og min svogers dumhet.

 

Hadde det ikke vært for at barna våre ikke trenger mer tragedie nå, så hadde jeg hengt meg i den mørkeste skogen jeg kunne funnet nå. Inni en fjellsprekk der jeg kunne rotnet alene for alltid, uten at noen noen gang ville funnet meg.

 

 

Måtte bare, nå som sist, si noe en vei. Jeg er et jævlig menneske og jeg skulle så gjerne gjort om alt.

 

Hva mennesker kan få seg til. Hvordan kunne jeg? JEG? Jeg som aldri har dratt en hvit løgn en gang...som kun åndet og levde for min mann og våre barn, for familielivet, samholdet, mangfoldet og kjæærligheten... hvordan kunne jeg rasere absolutt alt? Er redd jeg ikke holder ut dette. Men det er vel dette som er straffen for åog miste kontroll og å være egoistisk. Det hjelper lite og vite at min mann, våre barn og min søster , og hennes barn har det en million ganger værre enn meg selvom jeg ikke helt skjønner hvordan det skal kunne være mulig....

 

Har spist en halv brødskive og kastet opp gjennomsnitlig 4 ganger pr., dag den siste uken. Jeg vil bare holde rundt barna mine og love at alt skal bli bra. Vil bare holde rundt min søster og fortelle henne at alt bare er en vond drøm. At det ikke er sant.

 

Men det er det jo... Det er jo det det er

 

 

 

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f

Jeg tenker at hvis du vil gjøre opp for deg her, eller gjøre ditt for at situasjonen skal blir bedre, så slutt og synes synd på deg selv. Etter å ha gjort noe sånt er det ikke deg fokuset skal ligge på. Du har lov til å kjenne deg trist, kjenne på at ting er håpløst og andre vonde følelser, men deg er ikke greit å rette fokus mot deg (slik du gjør med dette innlegget). Du har ikke lov til å ødelegge for din søster OG ta sympatien i tillegg.

 

Anonymous poster hash: 42da0...ff0

[Anonym bruker]

 

 

Blir matt jeg, det har vært så mange tråder om utroskap og da er det tyn fra ende til annen, mens her er det synd i HI som faktisk har ødelagt ikke bare sitt ekteskap men søsteren sitt og! Tenk på barna som har mistet tante og onkel, tenk på resten av his familie dette er så stygt at jeg ikke har ord, skal man på død og liv være utro så finner man noen utafor familien!

 

Regner med at de som har gitt HI mest støtte har vært utro selv eller vært "den andre", eventuelt har søster/venninne som har vært utro mot sin mann eller elskerinne til en gift mann. De fleste klarer ikke å støtte så motbydelige handlinger.

Så du må ha gjort samme synd/tabbe/feil selv for å ha empati med mennesker? Er ikke det litt rart da?

 

I mine øyne er ikke utroskap en dødssynd, og selv om hi har sviktet nærmest hele familien sin så er hun da ikke noe monster. Jeg menernikke at det er ok å være utro, men man kan da ikke straffe et menneske for resten av livet for en feil? Da blir det jo strengere straffer enn for drap, vold og ran.

 

Vi gjør alle feil, noen mer alvorlige enn andre. Felles for alle er at det ikke går an å få ting ugjort. Samme hvor mye tyn og hets hi får kan hun aldri endre det som har skjedd.

 

Hun angrer oppriktig og kan ikke gjøre annet enn å legge seg flat og vente og håpe på at ting roer seg. Man kommer seg gjennom det mest utrolige og det er bare å håpe at ikke hele familiedynamikken blir preget av dette resten av livet.

 

Hvordan er det å leve et liv hvor det ikke er rom for tilgivelse?

 

 

Nuvel... Hun er vel mest lei seg for at dette ble oppdaget og at det kom frem hva hun hadde gjort.

 

Anonymous poster hash: b75b9...75d

[Anonym bruker]

 

 

Vet ikke hva jeg skal si til deg. Ingen vits å kjefte på deg og fortelle deg hvor dumt du har handlet, for alt det der vet du. Og ikke minst, det som nå skjer er en forferdelig følge og dessverre straffen både du og andre må lide pga det som skjedde.

 

Jeg tror du trenger hjelp nå, så kontakt legen din og få en henvisning til en psykolog. Du trenger noen å snakke med, en som ikke vil dømme deg, men hjelpe deg videre slik at du kan være en best mulig mor fremover og etter hvert også tilgi deg selv og gå videre i livet.

 

Ord blir forferdelig tomme i en slik setting, men det e så uendelig viktig at du kommer deg gjennom dette. Du har barna dine å leve for. Ja, det er forferdelig om de skal måtte oppleve en skillsmisse pga det du gjorde. Men barna dine greier seg. De fleste skillsmissebarn gjør det, og greier seg bra.

Hvis mannen din greier å tilgi og fortsette i forholdet så trenger dere masse hjelp, så kontakt familievernkontoret så raskt som mulig.

 

Forholdet til din søster tror jeg du må vente med å ta tak i til du har fått stablet et lite nettverk rundt deg av lege, psykolog, familievernkontor. Jeg bare håper at din søster også tar tak i sin situasjon, får hjelp osv.

 

 

Selv om livet ditt ser ut til å rase sammen nå, og det føles slik, så vil livet ditt på en eller annen merkelig måte stable seg på beina igjen og fortsette. Noen ting kan repareres med tiden, det som ikke kan repareres vil enten bli erstattet med nye ting, eller sårene vil gro selv om det kan etterlate dype arr. Du vil få det godt igjen, selv om det virker helt utenkelig for deg akkurat nå.

 

Du kommer deg gjennom dette, men skaff deg hjelp, ikke vær alene om dette!

 

 

 

Anonymous poster hash: b21ab...3f1

 

 

Tusen takk for så gode ord. Jeg blir helt overveldet. Du gir gode råd, og med tiden tør jeg kanskje be om hjelp en vei. Men jeg skammer meg altfor mye nå.

Hadde det i det minste vært følelser mellom meg og svoger.... noe som kunne bedre forklart hvorfor det skjedde.. men det er ingenting, nada, niks. ikke fra meg og ikke fra ham, det er kun ren fylletull og idioti. Det er så bortkastet!

 

Jeg håper jeg kan være istand til å be om hjelp, men at det vil gå over eller bli bedre klarer jeg ikke tro på. Jeg har mistet mannen jeg elsker og jeg har mistet min søster som jeg elsker enda høyere på en annen måte. Mannen min kommer aldri til å tilgi meg, det kan jeg bare legge dødt. Men jeg har jo ødelagt han totalt.

 

mannen jeg elsker har jeg forrådt og ødelagt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f

 

 

Vet ikke hvor du bor, men får hjelp nå. Livskrise-hjelp er tilgjengelig på legevakten her som jeg bor. Sjekk ut om kommunen din ahr et tilbud. Du trenger hjelp! 

Det går an å syns synd på noen selv om det er selvforskylt, og jeg synes virkelig synd på deg nå. Det er menneskelig å feile. 

 

 

Anonymous poster hash: 01f7a...550

[Anonym bruker]

Det er et uttrykk som sier "som man reder" ligger man. Det får HI oppleve nå. Men min kloke bestemor sa en gang noen ord jeg har merket meg: "Det er vondt å ligge i en seng som er slurvete oppredd, og det er akkurat like vondt om det er man selv som har redd den opp!"

Anonymous poster hash: 8ad0a...8b9

[Anonym bruker]

 

 

 

Høres kanskje litt klisje ut men gjort er gjort. Tror ikke du er et ondt menneske, men du har gjort en "ond" handling. Jeg har til gode å møte et menneske som er feilfri. Noen gjør små brølere og andre store.

 

Det sitter nok langt inne for din søster å tilgi, da dette på mange måter er det ultimate sviket... Du må gi henne tid og det kan ta år og det kan kanskje aldri skje.... Men det blir ditt og svigerbrors lodd å bære i livet. Det er gjennom handling du kan bevise deg selv og andre at du ikke er et slett menneske tvers igjennom. Vis din søster at hvis hun noen gang vil forsones, tilgi eller akseptere, så vil du være der. En dør som alltid vil stå på gløtt.

 

Du bør konsentrere deg om barna nå, lappe sammen det som kan. Få mannen til en samtale for barnas skyld. Ingen kan tvinge han til å bli, men han må ta sitt ansvar som far og lage trygge rammer for barna.

 

Som flere her sier, skaff deg hjelp:)

 

Jeg får virkelig vondt av deg og gir deg en klem uavhengig av hva du har gjort. Denne ene handlingen definerer ikke deg som menneske... Og alle fortjener en sjanse til å rette opp Og det du ikke får rettet opp, det lærer du av og blir bedre av

 

Ønsker deg og spesielt barna lykke til.

Fint innlegg, men jeg synes faktisk at en slik handling i stor grad definerer en som menneske. Mye kan tilgis og jobbes med, men dette er en så forferdelig og uforståelig handling at jeg virkelig mener at man er ond hvis man ville funnet på noe sånt. Å være utro er heller ikke greit, men det er det jo faktisk mange som er. Men å utsette sin egen søster for noe sånt tror jeg svært få ville gjort. Når skaden er av en slik natur mener jeg at dette sier det meste om noen som menneske.

 

 

 

Anonymous poster hash: 20692...b89

 

Å være utro er et bevisst valg. Det er ikke "tilfeldig tabbe", voksne mennesker skal da ha såpass styr på kjønnsorganene sine at de holder dem unna kjønnsorganer til partnere til sin nære slekt. Man elsker ikke sin egen søster over alt på jord når man bevisst velger å pule mannen hennes. Det er dessverre utenfor min evne til forståelse.

Å være utro er ingen tilfeldig tabbe nei. Likevel velger kvinne på kvinne å fortsette livene sine sammen med mannen som var utro... Og viser samtidig at det er mulig å tilgi. Men det er kanskje lettere å tilgi en mann enn en kvinne?

 

 

Anonymous poster hash: 1f852...4f6

[*SommerFrisk*]

 

 

 

Blir matt jeg, det har vært så mange tråder om utroskap og da er det tyn fra ende til annen, mens her er det synd i HI som faktisk har ødelagt ikke bare sitt ekteskap men søsteren sitt og! Tenk på barna som har mistet tante og onkel, tenk på resten av his familie dette er så stygt at jeg ikke har ord, skal man på død og liv være utro så finner man noen utafor familien!

 

Regner med at de som har gitt HI mest støtte har vært utro selv eller vært "den andre", eventuelt har søster/venninne som har vært utro mot sin mann eller elskerinne til en gift mann. De fleste klarer ikke å støtte så motbydelige handlinger.

Så du må ha gjort samme synd/tabbe/feil selv for å ha empati med mennesker? Er ikke det litt rart da?

 

I mine øyne er ikke utroskap en dødssynd, og selv om hi har sviktet nærmest hele familien sin så er hun da ikke noe monster. Jeg menernikke at det er ok å være utro, men man kan da ikke straffe et menneske for resten av livet for en feil? Da blir det jo strengere straffer enn for drap, vold og ran.

 

Vi gjør alle feil, noen mer alvorlige enn andre. Felles for alle er at det ikke går an å få ting ugjort. Samme hvor mye tyn og hets hi får kan hun aldri endre det som har skjedd.

 

Hun angrer oppriktig og kan ikke gjøre annet enn å legge seg flat og vente og håpe på at ting roer seg. Man kommer seg gjennom det mest utrolige og det er bare å håpe at ikke hele familiedynamikken blir preget av dette resten av livet.

 

Hvordan er det å leve et liv hvor det ikke er rom for tilgivelse?

 

 

Nuvel... Hun er vel mest lei seg for at dette ble oppdaget og at det kom frem hva hun hadde gjort.

 

Anonymous poster hash: b75b9...75d

 

Vel , det vet vel du relativt lite om. Ikke så mye innsikt i deg selv heller ser jeg av det utrolig simple svaret ditt.

 

Det kommer helt tydelig fram at grunnen til at hun har det vondt er fordi andre har det vondt på grunn av henne (fjoh!). Det er det hun uttrykker her, at det som gjør vondt er at andre lider på grunn av henne. Ikke at hun har vondt fordi det er henne det er synd på oppi alt her. Hvordan kan du ikke se det!? Er det fordi du ikke vil se det kanskje? -Ja, jeg tenkte meg det.

 

Og til dere andre som mener at hun forsøker og fremstille seg selv som et offer.... det sier en del om tankegangen deres. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig og tolke innleggene hennes som selvmedlidende, det oser jo anger av henne-med god grunn. Men og skulle sitte bak en anonymknapp og halshugge en som såvidt henger sammen, med tåpelig hersketeknikker som "buhu synd på deg? slutt og synes synd på deg selv " er bort i mot det mest patetiske som finnes.

 

 

HI: Tror godt du vet hva du har gjort. Blås i de lite konstruktive svarene du har fått  kastet etter deg her, og ta til deg de konstruktive som kan hjelpe deg.

 

Dette definerer deg overhodet ikke som person, selvom enkelte tror at det er så lett som det. Du har nemlig levd noen år før dette skjedde også, noe ikke alle forstår.

 

Det er en grusom og motbydelig ting som er skjedd, tror du selv vet at du må gi det hele tid nå. Ligg lavt i terrenget og konsentrer deg først og fremst om barna dine nå. Finn ut hvordan veien videre skal bli for dere nå.

 

 

Lykke til, med alt!

[Luksusdyret]

 

 

 

Høres kanskje litt klisje ut men gjort er gjort. Tror ikke du er et ondt menneske, men du har gjort en "ond" handling. Jeg har til gode å møte et menneske som er feilfri. Noen gjør små brølere og andre store.

 

Det sitter nok langt inne for din søster å tilgi, da dette på mange måter er det ultimate sviket... Du må gi henne tid og det kan ta år og det kan kanskje aldri skje.... Men det blir ditt og svigerbrors lodd å bære i livet. Det er gjennom handling du kan bevise deg selv og andre at du ikke er et slett menneske tvers igjennom. Vis din søster at hvis hun noen gang vil forsones, tilgi eller akseptere, så vil du være der. En dør som alltid vil stå på gløtt.

 

Du bør konsentrere deg om barna nå, lappe sammen det som kan. Få mannen til en samtale for barnas skyld. Ingen kan tvinge han til å bli, men han må ta sitt ansvar som far og lage trygge rammer for barna.

 

Som flere her sier, skaff deg hjelp:)

 

Jeg får virkelig vondt av deg og gir deg en klem uavhengig av hva du har gjort. Denne ene handlingen definerer ikke deg som menneske... Og alle fortjener en sjanse til å rette opp Og det du ikke får rettet opp, det lærer du av og blir bedre av

 

Ønsker deg og spesielt barna lykke til.

Fint innlegg, men jeg synes faktisk at en slik handling i stor grad definerer en som menneske. Mye kan tilgis og jobbes med, men dette er en så forferdelig og uforståelig handling at jeg virkelig mener at man er ond hvis man ville funnet på noe sånt. Å være utro er heller ikke greit, men det er det jo faktisk mange som er. Men å utsette sin egen søster for noe sånt tror jeg svært få ville gjort. Når skaden er av en slik natur mener jeg at dette sier det meste om noen som menneske.

 

 

 

Anonymous poster hash: 20692...b89

 

Å være utro er et bevisst valg. Det er ikke "tilfeldig tabbe", voksne mennesker skal da ha såpass styr på kjønnsorganene sine at de holder dem unna kjønnsorganer til partnere til sin nære slekt. Man elsker ikke sin egen søster over alt på jord når man bevisst velger å pule mannen hennes. Det er dessverre utenfor min evne til forståelse.

Å være utro er ingen tilfeldig tabbe nei. Likevel velger kvinne på kvinne å fortsette livene sine sammen med mannen som var utro... Og viser samtidig at det er mulig å tilgi. Men det er kanskje lettere å tilgi en mann enn en kvinne?

 

 

Anonymous poster hash: 1f852...4f6

 

 

Det er lettere å tilgi en mann man traff i voksen alder, enn en søster man har vokst opp med, delt alle indre tanker, spist fra samme skje, kanskje byttet bleier på og trillet i vogna, gitt nattaklem og blitt lest sammen for på senga av foreldrene.

[Luksusdyret]

 

 

 

Blir matt jeg, det har vært så mange tråder om utroskap og da er det tyn fra ende til annen, mens her er det synd i HI som faktisk har ødelagt ikke bare sitt ekteskap men søsteren sitt og! Tenk på barna som har mistet tante og onkel, tenk på resten av his familie dette er så stygt at jeg ikke har ord, skal man på død og liv være utro så finner man noen utafor familien!

 

Regner med at de som har gitt HI mest støtte har vært utro selv eller vært "den andre", eventuelt har søster/venninne som har vært utro mot sin mann eller elskerinne til en gift mann. De fleste klarer ikke å støtte så motbydelige handlinger.

Så du må ha gjort samme synd/tabbe/feil selv for å ha empati med mennesker? Er ikke det litt rart da?

 

I mine øyne er ikke utroskap en dødssynd, og selv om hi har sviktet nærmest hele familien sin så er hun da ikke noe monster. Jeg menernikke at det er ok å være utro, men man kan da ikke straffe et menneske for resten av livet for en feil? Da blir det jo strengere straffer enn for drap, vold og ran.

 

Vi gjør alle feil, noen mer alvorlige enn andre. Felles for alle er at det ikke går an å få ting ugjort. Samme hvor mye tyn og hets hi får kan hun aldri endre det som har skjedd.

 

Hun angrer oppriktig og kan ikke gjøre annet enn å legge seg flat og vente og håpe på at ting roer seg. Man kommer seg gjennom det mest utrolige og det er bare å håpe at ikke hele familiedynamikken blir preget av dette resten av livet.

 

Hvordan er det å leve et liv hvor det ikke er rom for tilgivelse?

 

 

Nuvel... Hun er vel mest lei seg for at dette ble oppdaget og at det kom frem hva hun hadde gjort.

 

Anonymous poster hash: b75b9...75d

 

 

 

Signerer. Hun skriver ikke at hun har hatt samvittighetshelvete hele tiden siden det skjedde, men at livet hennes ble ødelagt da det kom frem i lyset på grunn av at elskeren valgte å fortelle.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Blir matt jeg, det har vært så mange tråder om utroskap og da er det tyn fra ende til annen, mens her er det synd i HI som faktisk har ødelagt ikke bare sitt ekteskap men søsteren sitt og! Tenk på barna som har mistet tante og onkel, tenk på resten av his familie dette er så stygt at jeg ikke har ord, skal man på død og liv være utro så finner man noen utafor familien!

 

Regner med at de som har gitt HI mest støtte har vært utro selv eller vært "den andre", eventuelt har søster/venninne som har vært utro mot sin mann eller elskerinne til en gift mann. De fleste klarer ikke å støtte så motbydelige handlinger.

Så du må ha gjort samme synd/tabbe/feil selv for å ha empati med mennesker? Er ikke det litt rart da?

 

I mine øyne er ikke utroskap en dødssynd, og selv om hi har sviktet nærmest hele familien sin så er hun da ikke noe monster. Jeg menernikke at det er ok å være utro, men man kan da ikke straffe et menneske for resten av livet for en feil? Da blir det jo strengere straffer enn for drap, vold og ran.

 

Vi gjør alle feil, noen mer alvorlige enn andre. Felles for alle er at det ikke går an å få ting ugjort. Samme hvor mye tyn og hets hi får kan hun aldri endre det som har skjedd.

 

Hun angrer oppriktig og kan ikke gjøre annet enn å legge seg flat og vente og håpe på at ting roer seg. Man kommer seg gjennom det mest utrolige og det er bare å håpe at ikke hele familiedynamikken blir preget av dette resten av livet.

 

Hvordan er det å leve et liv hvor det ikke er rom for tilgivelse?

 

 

Nuvel... Hun er vel mest lei seg for at dette ble oppdaget og at det kom frem hva hun hadde gjort.

 

Anonymous poster hash: b75b9...75d

 

 

 

Signerer. Hun skriver ikke at hun har hatt samvittighetshelvete hele tiden siden det skjedde, men at livet hennes ble ødelagt da det kom frem i lyset på grunn av at elskeren valgte å fortelle.

 

Nå må du gi deg, du virker helt besatt over å kommentere negativt i denne tråden.

 

Anonymous poster hash: 1ce36...4ac

[Luksusdyret]

 

 

 

 

 

Blir matt jeg, det har vært så mange tråder om utroskap og da er det tyn fra ende til annen, mens her er det synd i HI som faktisk har ødelagt ikke bare sitt ekteskap men søsteren sitt og! Tenk på barna som har mistet tante og onkel, tenk på resten av his familie dette er så stygt at jeg ikke har ord, skal man på død og liv være utro så finner man noen utafor familien!

 

Regner med at de som har gitt HI mest støtte har vært utro selv eller vært "den andre", eventuelt har søster/venninne som har vært utro mot sin mann eller elskerinne til en gift mann. De fleste klarer ikke å støtte så motbydelige handlinger.

Så du må ha gjort samme synd/tabbe/feil selv for å ha empati med mennesker? Er ikke det litt rart da?

 

I mine øyne er ikke utroskap en dødssynd, og selv om hi har sviktet nærmest hele familien sin så er hun da ikke noe monster. Jeg menernikke at det er ok å være utro, men man kan da ikke straffe et menneske for resten av livet for en feil? Da blir det jo strengere straffer enn for drap, vold og ran.

 

Vi gjør alle feil, noen mer alvorlige enn andre. Felles for alle er at det ikke går an å få ting ugjort. Samme hvor mye tyn og hets hi får kan hun aldri endre det som har skjedd.

 

Hun angrer oppriktig og kan ikke gjøre annet enn å legge seg flat og vente og håpe på at ting roer seg. Man kommer seg gjennom det mest utrolige og det er bare å håpe at ikke hele familiedynamikken blir preget av dette resten av livet.

 

Hvordan er det å leve et liv hvor det ikke er rom for tilgivelse?

 

 

Nuvel... Hun er vel mest lei seg for at dette ble oppdaget og at det kom frem hva hun hadde gjort.

 

Anonymous poster hash: b75b9...75d

 

 

 

Signerer. Hun skriver ikke at hun har hatt samvittighetshelvete hele tiden siden det skjedde, men at livet hennes ble ødelagt da det kom frem i lyset på grunn av at elskeren valgte å fortelle.

 

Nå må du gi deg, du virker helt besatt over å kommentere negativt i denne tråden.

 

Anonymous poster hash: 1ce36...4ac

 

 

 

Jeg er ikke besatt, sier bare min mening. I forrige tråd så vidt jeg husker synes hun situasjonen var klein og vond, men hun skriver ikke at hun ikke har sovet og hatt det vondt siden det skjedde, kun etter at det ble oppdaget.

[Anonym bruker]

Utroskap er aldri pent, det verste her i denne saken er ikke utroskapen i seg selv men det faktum at hun ikke bare har gått bak sin manns rygg og vært utro men hun har også gått bak sin søsters rygg.

Nå har jeg vært utsatt for utro partner og har gjort det som var riktig for meg og avsluttet, men om det hadde vært barn i bildet hadde jeg muligens kunnet tilgitt om det var en en natts ting.

Om min mann derimot hadde hatt sex med min søster (eller nær venninne for den saks skyld) hadde sviket vært så enormt mye større, det er sviket fra en partner og sviket fra en søster alt på en gang.

Min søster hadde jeg faktisk ikke klart å ta inn i livet mitt igjen.

Hun ville alltid være min søster ikke noe jeg kunne gjort med det og til dels måtte jeg omgås henne i større familieselskaper. Men jeg hadde ikke sendt barna mine på besøk til henne, og jeg hadde ikke hatt kontakt med henne om annet en det jeg absolutt måtte.

Men jeg er også sterkt knyttet til min søster så det er søster/venninne forhold der og jeg stoler virkelig på henne i alt og hadde hun hatt sex med mannen min hadde hun vist at hun ikke er glad i meg, ikke respekter meg og ikke kan stoles på.

Både min mann og min søster hadde gjort noe utilgivelig, men det hadde vært hakket hardere å takle det at hun gjorde det.

 

Det sagt HI du har gjort noe galt, nå må du ta konsekvensene og komme deg gjennom det.

Selvmordstanken må du bare legge av deg, det føles nok som en lettere løsning en å takle alt akkurat nå, men med barn i bildet har du rett og slett ikke rett til å tenke på lette løsninger. 

Når det gjelder sønnen din som savner pappaen sin så syntes jeg du skal sende mannen din en melding om at sønnen savner han og vil snakke med han, at han kan ringe mellom da og da og at du skal ikke ta telefonen men la din sønn få den med en gang. Slik at gutten kan snakke med far uten at han trenger å snakke med deg.

Du har gjort noe galt ja men det har ikke gutten så her må far bli mer mann og ta seg sammen nok til å kommunisere med barna sine.

Man kan faktisk ikke bare stikke avgårde fra sine egne barn samme hvor ille ting er.

 

ting vil roe seg og falle litt på plass etterhvert du må bare stå gjennom det som kommer og gjøre det beste ut av det for barnas skyld. Men jeg ville nok konsentrert meg om min egen lille familie om jeg var deg og ikke ha store håpet om et nært søskenforhold med din søster igjen noen gang.

Anonymous poster hash: 20c5b...c3d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Høres kanskje litt klisje ut men gjort er gjort. Tror ikke du er et ondt menneske, men du har gjort en "ond" handling. Jeg har til gode å møte et menneske som er feilfri. Noen gjør små brølere og andre store.

 

Det sitter nok langt inne for din søster å tilgi, da dette på mange måter er det ultimate sviket... Du må gi henne tid og det kan ta år og det kan kanskje aldri skje.... Men det blir ditt og svigerbrors lodd å bære i livet. Det er gjennom handling du kan bevise deg selv og andre at du ikke er et slett menneske tvers igjennom. Vis din søster at hvis hun noen gang vil forsones, tilgi eller akseptere, så vil du være der. En dør som alltid vil stå på gløtt.

 

Du bør konsentrere deg om barna nå, lappe sammen det som kan. Få mannen til en samtale for barnas skyld. Ingen kan tvinge han til å bli, men han må ta sitt ansvar som far og lage trygge rammer for barna.

 

Som flere her sier, skaff deg hjelp:)

 

Jeg får virkelig vondt av deg og gir deg en klem uavhengig av hva du har gjort. Denne ene handlingen definerer ikke deg som menneske... Og alle fortjener en sjanse til å rette opp Og det du ikke får rettet opp, det lærer du av og blir bedre av

 

Ønsker deg og spesielt barna lykke til.

Fint innlegg, men jeg synes faktisk at en slik handling i stor grad definerer en som menneske. Mye kan tilgis og jobbes med, men dette er en så forferdelig og uforståelig handling at jeg virkelig mener at man er ond hvis man ville funnet på noe sånt. Å være utro er heller ikke greit, men det er det jo faktisk mange som er. Men å utsette sin egen søster for noe sånt tror jeg svært få ville gjort. Når skaden er av en slik natur mener jeg at dette sier det meste om noen som menneske.

 

 

 

Anonymous poster hash: 20692...b89

Å være utro er et bevisst valg. Det er ikke "tilfeldig tabbe", voksne mennesker skal da ha såpass styr på kjønnsorganene sine at de holder dem unna kjønnsorganer til partnere til sin nære slekt. Man elsker ikke sin egen søster over alt på jord når man bevisst velger å pule mannen hennes. Det er dessverre utenfor min evne til forståelse.

Å være utro er ingen tilfeldig tabbe nei. Likevel velger kvinne på kvinne å fortsette livene sine sammen med mannen som var utro... Og viser samtidig at det er mulig å tilgi. Men det er kanskje lettere å tilgi en mann enn en kvinne?

 

 

Anonymous poster hash: 1f852...4f6

Det er lettere å tilgi en mann man traff i voksen alder, enn en søster man har vokst opp med, delt alle indre tanker, spist fra samme skje, kanskje byttet bleier på og trillet i vogna, gitt nattaklem og blitt lest sammen for på senga av foreldrene.

Jeg ville tvert imot vært mer innstilt på å tilgi min egen søster, som jeg har delt så mye med, enn en fjott av en utro mann. En mann som viser seg å være en løgner kan jeg lett kvitte meg med, men å være evig uvenn med min søster hadde drept en del av meg.

 

 

Anonymous poster hash: 1f852...4f6

[Anonym bruker]

Er det noen som finner det forgje innlegget

 

Anonymous poster hash: 9a8c4...335

[Englenemine]

Ingen sympati herifra heller. Siterer Hengepupp og mamma til 2. Som man reder ligger mann...

[Anonym bruker]

Ingen sympati herifra heller. Siterer Hengepupp og mamma til 2. Som man reder ligger mann...

Kan du finne et sitat fra HI som viser at hun ønsker sympati? Det finner du nemlig ikke. Det er ingen her som støtter hennes handlinger og hun ber heller ikke om det.

 

Anonymous poster hash: 1ce36...4ac

[Anonym bruker]

Jeg fatter ikke dere som mener at slikt kan skje og som har eksempler på det ala" en gang jeg var full klina jeg med en kar på fest" osv.. Altså, så lenge man er ved bevissthet tar man valg- velger man å være utro har man et problem som egentlig ikke kan ilegges "fylla", normale folk vet hvor grensen går! Og blir man så full at man mister dømmekraft, er heller ikke dette noe som "kan skje alle", da har man jo faktisk et problem med alkohol- og burde stanse inntaket før man når et vist stadiet, eller droppe å drikke i det hele tatt. Man ramler ikke tilfeldigvis oppå en penis.

 

Anonymous poster hash: c4cc6...c74

[Mamma_til_2]

 

 

Ingen sympati herifra heller. Siterer Hengepupp og mamma til 2. Som man reder ligger mann...

Kan du finne et sitat fra HI som viser at hun ønsker sympati? Det finner du nemlig ikke. Det er ingen her som støtter hennes handlinger og hun ber heller ikke om det.

 

Anonymous poster hash: 1ce36...4ac

Det er måten hun ordlegger seg, trenger ikke skrive i rene ord "å det er så synn i meg' men når hun skriver får ikke sove kan ikke spise bla bla bla så får det sympati og det er feil.

[Nodisc]

Til de som reagerer på de negative svarene;

 

Selvsagt kommer negative svar, viss ikke hadde jeg reagert! De negative svarene er vel fortjent, og det er ingenting ved denne situasjonen som jeg støtter.

 

Jeg syns virkelig synd på søsteren til denne damen her. Hun har det verst av alle.

[Chl85]

 

Høres kanskje litt klisje ut men gjort er gjort. Tror ikke du er et ondt menneske, men du har gjort en "ond" handling. Jeg har til gode å møte et menneske som er feilfri. Noen gjør små brølere og andre store.

 

Det sitter nok langt inne for din søster å tilgi, da dette på mange måter er det ultimate sviket... Du må gi henne tid og det kan ta år og det kan kanskje aldri skje.... Men det blir ditt og svigerbrors lodd å bære i livet. Det er gjennom handling du kan bevise deg selv og andre at du ikke er et slett menneske tvers igjennom. Vis din søster at hvis hun noen gang vil forsones, tilgi eller akseptere, så vil du være der. En dør som alltid vil stå på gløtt.

 

Du bør konsentrere deg om barna nå, lappe sammen det som kan. Få mannen til en samtale for barnas skyld. Ingen kan tvinge han til å bli, men han må ta sitt ansvar som far og lage trygge rammer for barna.

 

Som flere her sier, skaff deg hjelp:)

 

Jeg får virkelig vondt av deg og gir deg en klem uavhengig av hva du har gjort. Denne ene handlingen definerer ikke deg som menneske... Og alle fortjener en sjanse til å rette opp Og det du ikke får rettet opp, det lærer du av og blir bedre av

 

Ønsker deg og spesielt barna lykke til.

Fint innlegg, men jeg synes faktisk at en slik handling i stor grad definerer en som menneske. Mye kan tilgis og jobbes med, men dette er en så forferdelig og uforståelig handling at jeg virkelig mener at man er ond hvis man ville funnet på noe sånt. Å være utro er heller ikke greit, men det er det jo faktisk mange som er. Men å utsette sin egen søster for noe sånt tror jeg svært få ville gjort. Når skaden er av en slik natur mener jeg at dette sier det meste om noen som menneske.

 

 

 

Anonymous poster hash: 20692...b89

 

Da definerer vi nok ond på litt forskjellig måte. Jeg ser et menneske som har gjort en utrolig sårende handling. Det virker ikke planlagt med den hensikten å være ond... For meg er et ondt menneske noen som vil noen andre vondt og etterpå rettferdiggjør det for seg selv... Ja virkelig planlegger det- type ; Pedofile, drapsmenn, voldteksmenn, terrorister, krigsforbrytere osv.. Derfor synes ihvertfall jeg at 1 "ond" handling ikke trenger å definere deg som person resten av livet. Slik jeg oppfatter det var aldri hensikten å såre noen. Det var bare en syk egotripp som gikk veldig galt.

 

Unnskylder ikke handlingene til Hi, ei heller prøver jeg og bagatellisere dem.. Men i et litt større perspektiv, kan jeg se for meg at hun kanskje gjør mange gode handlinger som veier opp for den ene handlingen? Kanskje? Hvem vet egentlig?....

 

Uansett en fæl ting å gjøre og ser at mange blir voldsomt indignert... Men jeg klarer ikke å se at å "kjefte" , hjelper hverken HIs søster, mann eller barn. Så da holder jeg meg for god for slikt. For ellers blir jo bare misjonen at jeg skal tømme meg for galle, slik at JEG føler meg bedre;) Feil det også, he he

 

Men da er vi litt uenige da og det er jo greit det og

[Anonym bruker]

Uff, HI, føler så med deg. Alle gjør feil her i livet, ingen er perfekte. At du knulle mannen til søsteren din, ja, nammenam, det kan skje den beste..! Håper bare at det var et deilig knull! Håper at du blir tilgitt, og har du lyst på et nytt knull, så er det vel bare å ta kontakt med "broren" din igjen

 

Anonymous poster hash: 89cf0...728

[Anonym bruker]

Uff, HI, føler så med deg. Alle gjør feil her i livet, ingen er perfekte. At du knulle mannen til søsteren din, ja, nammenam, det kan skje den beste..! Håper bare at det var et deilig knull! Håper at du blir tilgitt, og har du lyst på et nytt knull, så er det vel bare å ta kontakt med "broren" din igjen

 

Anonymous poster hash: 89cf0...728

 

Er ikke det på tide å legge dine 11 små snart?

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

[Anonym bruker]

 

 

Uff, HI, føler så med deg. Alle gjør feil her i livet, ingen er perfekte. At du knulle mannen til søsteren din, ja, nammenam, det kan skje den beste..! Håper bare at det var et deilig knull! Håper at du blir tilgitt, og har du lyst på et nytt knull, så er det vel bare å ta kontakt med "broren" din igjen

 

Anonymous poster hash: 89cf0...728

Er ikke det på tide å legge dine 11 små snart?

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

 

Trollungene er i seng for lenge siden

 

Det er kanskje HI også.. I senga med "broren" sin??

 

 

Anonymous poster hash: 89cf0...728

[Anonym bruker]

Er dette deg hi?

 

http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/144073778-har-hatt-sex-med-svogeren-min/

 

Eller er det flere i klubben?

 

Anonymous poster hash: 9a8c4...335

[Anonym bruker]

Er dette deg hi?

 

http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/144073778-har-hatt-sex-med-svogeren-min/

 

Eller er det flere i klubben?

 

Anonymous poster hash: 9a8c4...335

Ja dette er meg. for en grusom tråd... så tom for forklaring. Jeg var helt i sjokk. Dere reagerer kanskje på antaller unger, det kan forklares med at kun to av hans fire er mine.

 

 

Og til de som lurer, selvsagt har det vært grusomt i mellomtiden. Det var ikke som om alt bare forsvant den gfangen. Det har vært med meg hvert eneste minutt. Jeg bare skrev det ikke i dette innlegget, mest fordi det da ville blitt ufattelig langt. Dels fordi dette innlegget skulle forklare dere at det nå var oppdaget.

 

Jeg har så lyst til å signere med nick, for mange av dere "vet hvem jeg er". Det hadde kanskje vært værre og skrive her da. men.

 

 

Har snakket med søster i tlf i dag . Hun ringte meg for en times tid siden, det ble en kort samtale. Hun lurte selvsagt på akkurat hva som hadde skjedd. Hun gråt så hardt og var så knust som jeg aldri før har følt henne. Hun sier selv at hun håper ting kan fikses oss imellom, men at hun ikke tror det. At hun ikke blir værende med mannen, det vil forbli vondt til evig tid, og at hun ikke tror hun kan stole på meg med en evt. ny mann. Jeg ser denne. Jeg bare lot henne snakke. Ingenting jeg sier nå er riktig uansett. Jeg er iallefall glad for at hun ringte, uansett!

 

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f