Gå til innhold

Husker dere meg som hadde sex med min svoger? Altså mannen til min søster..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Håper dere som dømmer HI nedenom og hjem aldri havner i en situasjon der dere trenger tilgivelse og forståelse! HI vet bedre enn noen at det hun og svogeren har gjort er feil! Vi er alle mennesker, og det er menneskelig å feile! Utroskap er IKKE ok, men det betyr da ikke at HI ikke har lov å ha det vondt nå! Hun angrer på det hun gjorde, og det er dessverre ingenting hun sier eller gjør som kan forandre fortiden! Men dere som dømmer: Er det så mye bedre det dere gjør? Slenge dritt til et menneske som er langt nede, og som kommer et fortvilet rop om hjelp? Medmenneskelighet handler om å ha omsorg for andre, selv om man er uenig i ting de har gjort. HI angrer, det hadde vært noe helt annet om hun syns det hun hadde gjort var ok! Til HI: Håper tiden jobber for deg/dere, og at ting ordner seg etter hvert, enten det blir på den ene eller andre måten. Klem fra et medmenneske som fordømmer handlingen din, men ikke deg.

 

Anonymous poster hash: 8ad0a...8b9

Skrevet

Kari Mari, nei jeg føler ikke det. Men det kan jo være at mitt alter ego (fyllesvinet) gjør det...? Men jeg vet at jeg aldri har tenkt på min svoger som noe annet enn en bror. Jeg synes det hele er motbydelig da han ikke tenner noe i meg.

 

I tiden det skjedde var det mye vanskelig her hjemme. Min mann er ikke alltid så snill, men jeg skulle uansett tro at jeg hadde søkt trøst i noen andre enn han om jeg først skulle? Altså, det er jo ikke en naturlig reaksjon at jeg tar fra min søster hennes snille og gode mann? JEg forstår det ikke :(  Husker ingenting fra den natta, så jeg kan desverre ikke svare på om jeg kastet meg over ham eller om noe annet rundt det. Jeg var helt borte. Jeg husker ingenting, annet enn følelsen av og våkne opp og -forstå- hva som må ha skjedd. Og den følelsen.... ja ingenting jeg sier kan understreke hvor ille det var. men men.
 



Anonymous poster hash: 8c9e8...84f
Skrevet

 

Når man fortjener det minst, er da man trenger omsorg mest. Jeg tror de fleste som svarer HI trøstende er oppegående nok til å forstå det og handler deretter. Og ikke fordi de mener det HI har gjort ikke er så ille.

 

Alle mennesker gjør feil i livet. Noen små, noen store. Likt for dem alle er at de trenger omsorg når realiteten slår inn og de innser hva de har gjort.

 

Ingen mennesker fortjener å bli sparket mens de ligger nede.

 

Anonymous poster hash: 487e7...653

 

 

Det sa mine venninner som slo ring om elskerinna til min eksmann, fordi hun ville bli uglesett og trengte mye støtte. At jeg ble stående alene som den store stygge ulven, når det egentlig er jeg som var den skadelidende part, dreit alle i. Blir kvalm når folk støtter elskerinner, særlig gifte elskerinner med egne barn, fordi de daaakkar trenger masse omsorg og det er så synd på dem.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

 

 

Dette var fryktelig dårlig gjort, og de burde selvfølgelig ha prioritert å støtte deg! Men det kan ikke helt sammenlignes med at HI får støtte her inne, for vi kjenner ikke søsteren hennes, og det går ikke ut over søsteren på noen måte at folk her inne prøver å hjelpe HI.

 

Det er selvfølgelig ingen tvil om at det HI har gjort er galt, men det er mulig å fordømme handlingen uten å fordømme personen.

 

Anonymous poster hash: c5cf5...160

Skrevet

Håper dere som dømmer HI nedenom og hjem aldri havner i en situasjon der dere trenger tilgivelse og forståelse! HI vet bedre enn noen at det hun og svogeren har gjort er feil! Vi er alle mennesker, og det er menneskelig å feile! Utroskap er IKKE ok, men det betyr da ikke at HI ikke har lov å ha det vondt nå! Hun angrer på det hun gjorde, og det er dessverre ingenting hun sier eller gjør som kan forandre fortiden! Men dere som dømmer: Er det så mye bedre det dere gjør? Slenge dritt til et menneske som er langt nede, og som kommer et fortvilet rop om hjelp? Medmenneskelighet handler om å ha omsorg for andre, selv om man er uenig i ting de har gjort. HI angrer, det hadde vært noe helt annet om hun syns det hun hadde gjort var ok! Til HI: Håper tiden jobber for deg/dere, og at ting ordner seg etter hvert, enten det blir på den ene eller andre måten. Klem fra et medmenneske som fordømmer handlingen din, men ikke deg.

 

Anonymous poster hash: 8ad0a...8b9

 

 

Jeg som er veldig imot utroskap selv og har opplevd sviket selv - ja, det er bedre å dømme et menneske som har ødelagt 2 familier med vilje, enn å:

1. Ødelegge familieforhold til søsteren sin og knuse hennes tillit til de nærmeste

2. Ødelegge søsterens familie - barna blir skilsmissebarn

3. Ødelegge sin egen familie - barna blir skilsmissebarn

4. Samarbeidet med egen (eks)mann og mellom søstra og hennes mann om deres barn blir vanskeliggjort på grunn av forakten de bedratte ektefellene føler.

 

Og alt det i EN handling - et knull.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

Skrevet

 

Kari Mari, nei jeg føler ikke det. Men det kan jo være at mitt alter ego (fyllesvinet) gjør det...? Men jeg vet at jeg aldri har tenkt på min svoger som noe annet enn en bror. Jeg synes det hele er motbydelig da han ikke tenner noe i meg.

 

I tiden det skjedde var det mye vanskelig her hjemme. Min mann er ikke alltid så snill, men jeg skulle uansett tro at jeg hadde søkt trøst i noen andre enn han om jeg først skulle? Altså, det er jo ikke en naturlig reaksjon at jeg tar fra min søster hennes snille og gode mann? JEg forstår det ikke :(  Husker ingenting fra den natta, så jeg kan desverre ikke svare på om jeg kastet meg over ham eller om noe annet rundt det. Jeg var helt borte. Jeg husker ingenting, annet enn følelsen av og våkne opp og -forstå- hva som må ha skjedd. Og den følelsen.... ja ingenting jeg sier kan understreke hvor ille det var. men men.

 

 

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f

 

 

 

Snill eller ikke snill, det er DIN og din SVOGERS skyld, ikke ektefellene deres sin skyld. Plasser skylden der den hører hjemme. Jo mer du skriver her, desto mer patetisk fremstår du som vil at alle skal synes sååå synd i deg, stakkars deg, i stedet for å ta til deg kritikken, tenke over hva du har gjort, og komme deg videre og aldri svike noen slik igjen.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

Skrevet

 

 

Kari Mari, nei jeg føler ikke det. Men det kan jo være at mitt alter ego (fyllesvinet) gjør det...? Men jeg vet at jeg aldri har tenkt på min svoger som noe annet enn en bror. Jeg synes det hele er motbydelig da han ikke tenner noe i meg.

 

I tiden det skjedde var det mye vanskelig her hjemme. Min mann er ikke alltid så snill, men jeg skulle uansett tro at jeg hadde søkt trøst i noen andre enn han om jeg først skulle? Altså, det er jo ikke en naturlig reaksjon at jeg tar fra min søster hennes snille og gode mann? JEg forstår det ikke :(  Husker ingenting fra den natta, så jeg kan desverre ikke svare på om jeg kastet meg over ham eller om noe annet rundt det. Jeg var helt borte. Jeg husker ingenting, annet enn følelsen av og våkne opp og -forstå- hva som må ha skjedd. Og den følelsen.... ja ingenting jeg sier kan understreke hvor ille det var. men men.

 

 

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f

 

 

 

Snill eller ikke snill, det er DIN og din SVOGERS skyld, ikke ektefellene deres sin skyld. Plasser skylden der den hører hjemme. Jo mer du skriver her, desto mer patetisk fremstår du som vil at alle skal synes sååå synd i deg, stakkars deg, i stedet for å ta til deg kritikken, tenke over hva du har gjort, og komme deg videre og aldri svike noen slik igjen.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

 

Jeg føler ikke at jeg synes synd på meg selv. Jeg synes synd på barna mine, mannen min, søsteren min og hennes barn.

Grunnen til at jeg har det vondt er jo fordi dem har det vondt, og at det er min skyld. De har det vondt uten at jeg kan være tilstede og hjelpe på noen som helst måte.

 

Jeg er ikke ute etter sympati, men setter pris på de tilbakemeldingene jeg har fått, uavhengig av hvordan de er formulert eller hva de uttrykker. Jeg tar til meg klemmene fordi de føles gode, og jeg tar til meg kritikken fordi det også føles godt, på en absurd måte.

 

Jeg ser ikke helt det du ser ang sympatisanking, men det må du gjerne mene , det er din rett.

 

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f

Skrevet

 

 

Håper dere som dømmer HI nedenom og hjem aldri havner i en situasjon der dere trenger tilgivelse og forståelse! HI vet bedre enn noen at det hun og svogeren har gjort er feil! Vi er alle mennesker, og det er menneskelig å feile! Utroskap er IKKE ok, men det betyr da ikke at HI ikke har lov å ha det vondt nå! Hun angrer på det hun gjorde, og det er dessverre ingenting hun sier eller gjør som kan forandre fortiden! Men dere som dømmer: Er det så mye bedre det dere gjør? Slenge dritt til et menneske som er langt nede, og som kommer et fortvilet rop om hjelp? Medmenneskelighet handler om å ha omsorg for andre, selv om man er uenig i ting de har gjort. HI angrer, det hadde vært noe helt annet om hun syns det hun hadde gjort var ok! Til HI: Håper tiden jobber for deg/dere, og at ting ordner seg etter hvert, enten det blir på den ene eller andre måten. Klem fra et medmenneske som fordømmer handlingen din, men ikke deg.

 

Anonymous poster hash: 8ad0a...8b9

 

Jeg som er veldig imot utroskap selv og har opplevd sviket selv - ja, det er bedre å dømme et menneske som har ødelagt 2 familier med vilje, enn å:

1. Ødelegge familieforhold til søsteren sin og knuse hennes tillit til de nærmeste

2. Ødelegge søsterens familie - barna blir skilsmissebarn

3. Ødelegge sin egen familie - barna blir skilsmissebarn

4. Samarbeidet med egen (eks)mann og mellom søstra og hennes mann om deres barn blir vanskeliggjort på grunn av forakten de bedratte ektefellene føler.

 

Og alt det i EN handling - et knull.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

Du virker ekstremt bitter. Hvis du er den samme som alltid kommenterer slikt ift utroskap her inne (noe jeg mistenker for det er den samme historien om igjen og om igjen) , råder jeg deg til å søke hjelp.

Utroskap er ikke ok selvsagt, men virker som du også må komme deg videre.

 

Du skriver at alle slo ring rundt din elskerinne, og du stod igjen alene. Kan det ha noe med din egen oppførsel også tror du? Ut fra innlegget ditt virker du veldig krass og ureflektert , og slike personer er slitsomt å være rundt.

 

 

 

Anonymous poster hash: d7072...881

Skrevet

Jeg klarer rett og slett ikke å se på dette som bare en feil du har gjort ! Hvordan i all verden havnet du i denne situasjonen- burde jo vært umulig. Man mister da ikke vettet helt selv om man er full? Hva er historien bak? Altså hvordan gikk det seg til? Familie er hellig, kan ikke forstå handlingen din, til syvende og sist var dette et valg dere tok! At du angrer viser at du er menneskelig. Det er bra du har det vondt, men jeg er enig i at du ikke må dvele i dårlig samvittighet i lang tid, du må jobbe deg gjennom dette og ta

Lærdom., jeg synes dette er langt grovere enn en feil, det er et stort svik, og du må nå leve med konsekvensene. Din viktigste oppgave blir å beskytte og ivareta dine barn. Kanskje dere burde få hjelp hos en terapaut alle sammen, selv om ting aldri vil bli det samme igjen, ville det vært godt for alle å kunne tilgi. Tilgi er ikke det samme som å glemme, men slippe å

bære på hat.

 

Anonymous poster hash: c4cc6...c74

Skrevet

 

 

Håper dere som dømmer HI nedenom og hjem aldri havner i en situasjon der dere trenger tilgivelse og forståelse! HI vet bedre enn noen at det hun og svogeren har gjort er feil! Vi er alle mennesker, og det er menneskelig å feile! Utroskap er IKKE ok, men det betyr da ikke at HI ikke har lov å ha det vondt nå! Hun angrer på det hun gjorde, og det er dessverre ingenting hun sier eller gjør som kan forandre fortiden! Men dere som dømmer: Er det så mye bedre det dere gjør? Slenge dritt til et menneske som er langt nede, og som kommer et fortvilet rop om hjelp? Medmenneskelighet handler om å ha omsorg for andre, selv om man er uenig i ting de har gjort. HI angrer, det hadde vært noe helt annet om hun syns det hun hadde gjort var ok! Til HI: Håper tiden jobber for deg/dere, og at ting ordner seg etter hvert, enten det blir på den ene eller andre måten. Klem fra et medmenneske som fordømmer handlingen din, men ikke deg.

 

Anonymous poster hash: 8ad0a...8b9

 

Jeg som er veldig imot utroskap selv og har opplevd sviket selv - ja, det er bedre å dømme et menneske som har ødelagt 2 familier med vilje, enn å:

1. Ødelegge familieforhold til søsteren sin og knuse hennes tillit til de nærmeste

2. Ødelegge søsterens familie - barna blir skilsmissebarn

3. Ødelegge sin egen familie - barna blir skilsmissebarn

4. Samarbeidet med egen (eks)mann og mellom søstra og hennes mann om deres barn blir vanskeliggjort på grunn av forakten de bedratte ektefellene føler.

 

Og alt det i EN handling - et knull.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

Du virker ekstremt bitter. Hvis du er den samme som alltid kommenterer slikt ift utroskap her inne (noe jeg mistenker for det er den samme historien om igjen og om igjen) , råder jeg deg til å søke hjelp.

Utroskap er ikke ok selvsagt, men virker som du også må komme deg videre.

 

Du skriver at alle slo ring rundt din elskerinne, og du stod igjen alene. Kan det ha noe med din egen oppførsel også tror du? Ut fra innlegget ditt virker du veldig krass og ureflektert , og slike personer er slitsomt å være rundt.

 

 

 

Anonymous poster hash: d7072...881

 

 

 

Så vidt jeg fikk det med meg, har "den som alltid kommenterer trådene om utroskap" ikke gått fra sin utro mann, det gjorde jeg for snart 4 år siden. Det er kanskje ikke tilfeldig at enkelte slår ring om elskerinna (elskerinne til min eks var også gift og hadde to mindreårige barn, lignende situasjon med HI sin, bare at vi var "bare" venninner, ikke slektninger), når man på DiB får massiv støtte for utroskapen og enda synspunkt om at den bedratte søstra må ta hensyn til HI sine følelser.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

Skrevet

 

Kari Mari, nei jeg føler ikke det. Men det kan jo være at mitt alter ego (fyllesvinet) gjør det...? Men jeg vet at jeg aldri har tenkt på min svoger som noe annet enn en bror. Jeg synes det hele er motbydelig da han ikke tenner noe i meg.

 

I tiden det skjedde var det mye vanskelig her hjemme. Min mann er ikke alltid så snill, men jeg skulle uansett tro at jeg hadde søkt trøst i noen andre enn han om jeg først skulle? Altså, det er jo ikke en naturlig reaksjon at jeg tar fra min søster hennes snille og gode mann? JEg forstår det ikke :(  Husker ingenting fra den natta, så jeg kan desverre ikke svare på om jeg kastet meg over ham eller om noe annet rundt det. Jeg var helt borte. Jeg husker ingenting, annet enn følelsen av og våkne opp og -forstå- hva som må ha skjedd. Og den følelsen.... ja ingenting jeg sier kan understreke hvor ille det var. men men.

 

 

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f

 

Et veldig svakt og kanskje "sort hulls-øyeblikk"...Det kan skje de fleste. Jeg har også vært ute for noe sånt. Var på firmatur og satte meg ned ved siden av en kollega jeg egentlig ikke synes er noe særlig i det hele tatt. Plutselig klinte vi bare, og jeg husker jeg fikk enormt lyst på ham. Det ble ikke noe mer enn klining da, men hvis forholdene hadde ligget tirette for det, så vet jeg ikke hvordan det hadde endt. Helt ærlig. Så jeg kan forstå litt av hva som muligens kan ha skjedd i ditt tilfelle. Det skjer "noe" som bare skjer, og så angrer man som en hest etterpå :cry:

 

Ønsker deg lykke til med hva som måtte skje videre. Ingen grei situasjon for noen parter. Men får håpe at tiden vil blekne noen sår etter hvert.

Skrevet

Blir matt jeg, det har vært så mange tråder om utroskap og da er det tyn fra ende til annen, mens her er det synd i HI som faktisk har ødelagt ikke bare sitt ekteskap men søsteren sitt og! Tenk på barna som har mistet tante og onkel, tenk på resten av his familie dette er så stygt at jeg ikke har ord, skal man på død og liv være utro så finner man noen utafor familien!

Skrevet

Blir matt jeg, det har vært så mange tråder om utroskap og da er det tyn fra ende til annen, mens her er det synd i HI som faktisk har ødelagt ikke bare sitt ekteskap men søsteren sitt og! Tenk på barna som har mistet tante og onkel, tenk på resten av his familie dette er så stygt at jeg ikke har ord, skal man på død og liv være utro så finner man noen utafor familien!

Det er fordi hi har skrevet det på en måte som gjør at hun vil at folk skal syntes synd på henne og det gjør de. Dette er så stygt gjort at jeg har ikke ord

 

 

 

Anonymous poster hash: 9a8c4...335

Skrevet

Blir matt jeg, det har vært så mange tråder om utroskap og da er det tyn fra ende til annen, mens her er det synd i HI som faktisk har ødelagt ikke bare sitt ekteskap men søsteren sitt og! Tenk på barna som har mistet tante og onkel, tenk på resten av his familie dette er så stygt at jeg ikke har ord, skal man på død og liv være utro så finner man noen utafor familien!

 

 

Regner med at de som har gitt HI mest støtte har vært utro selv eller vært "den andre", eventuelt har søster/venninne som har vært utro mot sin mann eller elskerinne til en gift mann. De fleste klarer ikke å støtte så motbydelige handlinger.

Skrevet

 

Din jævla egoistiske faen!!!!!

Sitter du her og utleverer livet MITT?

Håper du råtner i helvete!!

Vil aldri høre fra deg igjen!!!!

Brenn, for faen, brenn!!!!

 

Anonymous poster hash: 89cf0...728

Hvis du faktisk er søsteren håper jeg du er like sur på mannen din. It takes two to tango.

 

Livet er for kort til å bære nag og hate, håper dere etterhvert kan tilgi på et vis.

Og mannen oppi alt dette, hvorfor holdt han ikke bare kjeft?!

 

Anonymous poster hash: a0cf7...f0b

Eh...Prøver du å gi svogeren et medansvar her? Lite teit. Søsteren til hi bør selvsagt tilgi mannen sin, ham ble jo bare frista til å knulle søstra til kona si stakkars.

 

 

Anonymous poster hash: 1f852...4f6

Skrevet

 

Blir matt jeg, det har vært så mange tråder om utroskap og da er det tyn fra ende til annen, mens her er det synd i HI som faktisk har ødelagt ikke bare sitt ekteskap men søsteren sitt og! Tenk på barna som har mistet tante og onkel, tenk på resten av his familie dette er så stygt at jeg ikke har ord, skal man på død og liv være utro så finner man noen utafor familien!

 

 

Regner med at de som har gitt HI mest støtte har vært utro selv eller vært "den andre", eventuelt har søster/venninne som har vært utro mot sin mann eller elskerinne til en gift mann. De fleste klarer ikke å støtte så motbydelige handlinger.

 

Nei, nå må dere gi dere. Det er INGEN her som har skrevet at de støtter hennes handlinger, men mange kommer med råd for hvordan hun skal takle situasjonen som hun selvforskyldt er kommet opp i.

 

Jeg tror heller at de fleste som svarer fordømmende (og egentlig bare kommer med akkurat de samme argumentene hun selv kommer med hvor forferdelig menneske hun er) selv har vært utsatt for utroskap.

 

Personlig så støtter jeg overhodet ikke hennes handlinger, men jeg har levd lenge nok til å vite at alle kan gjøre ting man angrer på. Ja, det hun har gjort er toppen av svik, ingen tvil om det.

 

Jeg håper at HI tar til seg rådene hun har fått for å få hjelp. Hun er alene med barna nå og må prøve å komme seg gjennom en svært tøff tid. Det hjelper ikke å kaste seg over henne nå når hun nesten er på selvmordets rand.  

Skrevet

Ikke har jeg Vært utro og ikke har noen Vært utro mot meg, hi skal ha for at hun er flink til og ordlegge seg slik at hun får sympati hos enkelte.

Skrevet

 

 

Blir matt jeg, det har vært så mange tråder om utroskap og da er det tyn fra ende til annen, mens her er det synd i HI som faktisk har ødelagt ikke bare sitt ekteskap men søsteren sitt og! Tenk på barna som har mistet tante og onkel, tenk på resten av his familie dette er så stygt at jeg ikke har ord, skal man på død og liv være utro så finner man noen utafor familien!

 

 

Regner med at de som har gitt HI mest støtte har vært utro selv eller vært "den andre", eventuelt har søster/venninne som har vært utro mot sin mann eller elskerinne til en gift mann. De fleste klarer ikke å støtte så motbydelige handlinger.

 

Nei, nå må dere gi dere. Det er INGEN her som har skrevet at de støtter hennes handlinger, men mange kommer med råd for hvordan hun skal takle situasjonen som hun selvforskyldt er kommet opp i.

 

Jeg tror heller at de fleste som svarer fordømmende (og egentlig bare kommer med akkurat de samme argumentene hun selv kommer med hvor forferdelig menneske hun er) selv har vært utsatt for utroskap.

 

Personlig så støtter jeg overhodet ikke hennes handlinger, men jeg har levd lenge nok til å vite at alle kan gjøre ting man angrer på. Ja, det hun har gjort er toppen av svik, ingen tvil om det.

 

Jeg håper at HI tar til seg rådene hun har fått for å få hjelp. Hun er alene med barna nå og må prøve å komme seg gjennom en svært tøff tid. Det hjelper ikke å kaste seg over henne nå når hun nesten er på selvmordets rand.  

 

 

 

Ingen kaster seg over henne, de jeg sikter til er de som mener at søstra til HI måtte da ta hensyn til hennes følelser og ikke fortelle det foran HI sin mann og forårsake brudd der og lignende uttalelser.

Skrevet

 

 

Når man fortjener det minst, er da man trenger omsorg mest. Jeg tror de fleste som svarer HI trøstende er oppegående nok til å forstå det og handler deretter. Og ikke fordi de mener det HI har gjort ikke er så ille.

 

Alle mennesker gjør feil i livet. Noen små, noen store. Likt for dem alle er at de trenger omsorg når realiteten slår inn og de innser hva de har gjort.

 

Ingen mennesker fortjener å bli sparket mens de ligger nede.

 

Anonymous poster hash: 487e7...653

 

Det sa mine venninner som slo ring om elskerinna til min eksmann, fordi hun ville bli uglesett og trengte mye støtte. At jeg ble stående alene som den store stygge ulven, når det egentlig er jeg som var den skadelidende part, dreit alle i. Blir kvalm når folk støtter elskerinner, særlig gifte elskerinner med egne barn, fordi de daaakkar trenger masse omsorg og det er så synd på dem.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

Jeg forstår at det må ha vært tøft. Og jeg mener det blir helt feil. De burde stått ved dere begge. Man MÅ ikke alltid velge side i en konflikt man ikke er involvert i. Man kan velge å støtte begge parter.

 

Hilsen anonym over, som faktisk også har blitt utsatt for utroskap (mannen min gjennom 15 år)

 

 

Anonymous poster hash: 487e7...653

Skrevet

Ååå kjære deg. Føler så utrolig med deg. Det dere gjorde var ikke bra!! -MEN DERE ER BARE MENNESKER!! du må tilgi deg selv. Og vet du hva.. dette vil roe seg.. tiden går og ting vil gå mer over til normalen...... selv om det ikke føles slik nå. Akkurat nå er ting veldig ekstremt for hele familien... dere vil få det bra igjen en dag.. alle sammen.... du er ikke et slemt menneske. Du er et menneske som gjorde en feil.... jobb med tankegangen din. Tenk; nå er det gjort. Det er ingenting jeg kan gjøre for å endre det. Men det jeg KAN gjøre er å gjøre mitt aller beste for at alle skal føle at jeg føler anger og har et inderlig ønske om å bli tilgitt. Og de vil tilgi... det er jeg sikker på. Tilgi deg selv.... du må det!

 

Anonymous poster hash: b78ad...71b

Skrevet

Høres kanskje litt klisje ut men gjort er gjort. Tror ikke du er et ondt menneske, men du har gjort en "ond" handling. Jeg har til gode å møte et menneske som er feilfri. Noen gjør små brølere og andre store.

 

Det sitter nok langt inne for din søster å tilgi, da dette på mange måter er det ultimate sviket... Du må gi henne tid og det kan ta år og det kan kanskje aldri skje.... Men det blir ditt og svigerbrors lodd å bære i livet. Det er gjennom handling du kan bevise deg selv og andre at du ikke er et slett menneske tvers igjennom. Vis din søster at hvis hun noen gang vil forsones, tilgi eller akseptere, så vil du være der. En dør som alltid vil stå på gløtt.

 

Du bør konsentrere deg om barna nå, lappe sammen det som kan. Få mannen til en samtale for barnas skyld. Ingen kan tvinge han til å bli, men han må ta sitt ansvar som far og lage trygge rammer for barna.

 

Som flere her sier, skaff deg hjelp:)

 

Jeg får virkelig vondt av deg og gir deg en klem uavhengig av hva du har gjort. Denne ene handlingen definerer ikke deg som menneske... Og alle fortjener en sjanse til å rette opp :) Og det du ikke får rettet opp, det lærer du av og blir bedre av :)

 

Ønsker deg og spesielt barna lykke til.

Fint innlegg, men jeg synes faktisk at en slik handling i stor grad definerer en som menneske. Mye kan tilgis og jobbes med, men dette er en så forferdelig og uforståelig handling at jeg virkelig mener at man er ond hvis man ville funnet på noe sånt. Å være utro er heller ikke greit, men det er det jo faktisk mange som er. Men å utsette sin egen søster for noe sånt tror jeg svært få ville gjort. Når skaden er av en slik natur mener jeg at dette sier det meste om noen som menneske.

 

 

 

Anonymous poster hash: 20692...b89

Skrevet

 

 

Blir matt jeg, det har vært så mange tråder om utroskap og da er det tyn fra ende til annen, mens her er det synd i HI som faktisk har ødelagt ikke bare sitt ekteskap men søsteren sitt og! Tenk på barna som har mistet tante og onkel, tenk på resten av his familie dette er så stygt at jeg ikke har ord, skal man på død og liv være utro så finner man noen utafor familien!

 

Regner med at de som har gitt HI mest støtte har vært utro selv eller vært "den andre", eventuelt har søster/venninne som har vært utro mot sin mann eller elskerinne til en gift mann. De fleste klarer ikke å støtte så motbydelige handlinger.

Så du må ha gjort samme synd/tabbe/feil selv for å ha empati med mennesker? Er ikke det litt rart da?

 

I mine øyne er ikke utroskap en dødssynd, og selv om hi har sviktet nærmest hele familien sin så er hun da ikke noe monster. Jeg menernikke at det er ok å være utro, men man kan da ikke straffe et menneske for resten av livet for en feil? Da blir det jo strengere straffer enn for drap, vold og ran.

 

Vi gjør alle feil, noen mer alvorlige enn andre. Felles for alle er at det ikke går an å få ting ugjort. Samme hvor mye tyn og hets hi får kan hun aldri endre det som har skjedd.

 

Hun angrer oppriktig og kan ikke gjøre annet enn å legge seg flat og vente og håpe på at ting roer seg. Man kommer seg gjennom det mest utrolige og det er bare å håpe at ikke hele familiedynamikken blir preget av dette resten av livet.

 

Hvordan er det å leve et liv hvor det ikke er rom for tilgivelse?

Skrevet

 

 

Når man fortjener det minst, er da man trenger omsorg mest. Jeg tror de fleste som svarer HI trøstende er oppegående nok til å forstå det og handler deretter. Og ikke fordi de mener det HI har gjort ikke er så ille.

 

Alle mennesker gjør feil i livet. Noen små, noen store. Likt for dem alle er at de trenger omsorg når realiteten slår inn og de innser hva de har gjort.

 

Ingen mennesker fortjener å bli sparket mens de ligger nede.

 

Anonymous poster hash: 487e7...653

 

Det sa mine venninner som slo ring om elskerinna til min eksmann, fordi hun ville bli uglesett og trengte mye støtte. At jeg ble stående alene som den store stygge ulven, når det egentlig er jeg som var den skadelidende part, dreit alle i. Blir kvalm når folk støtter elskerinner, særlig gifte elskerinner med egne barn, fordi de daaakkar trenger masse omsorg og det er så synd på dem.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

Jeg forstår at det må ha vært tøft. Og jeg mener det blir helt feil. De burde stått ved dere begge. Man MÅ ikke alltid velge side i en konflikt man ikke er involvert i. Man kan velge å støtte begge parter.

 

Hilsen anonym over, som faktisk også har blitt utsatt for utroskap (mannen min gjennom 15 år)

 

 

Anonymous poster hash: 487e7...653

 

 

 

Problemet er at den andre ba dem å velge side og aksepterte ikke at de forble venninne med meg og samtidig med henne. Hadde de støttet oss begge så kunne jeg ikke ha noe problem med det.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

Skrevet

 

 

Blir matt jeg, det har vært så mange tråder om utroskap og da er det tyn fra ende til annen, mens her er det synd i HI som faktisk har ødelagt ikke bare sitt ekteskap men søsteren sitt og! Tenk på barna som har mistet tante og onkel, tenk på resten av his familie dette er så stygt at jeg ikke har ord, skal man på død og liv være utro så finner man noen utafor familien!

 

Regner med at de som har gitt HI mest støtte har vært utro selv eller vært "den andre", eventuelt har søster/venninne som har vært utro mot sin mann eller elskerinne til en gift mann. De fleste klarer ikke å støtte så motbydelige handlinger.

Så du må ha gjort samme synd/tabbe/feil selv for å ha empati med mennesker? Er ikke det litt rart da?

 

I mine øyne er ikke utroskap en dødssynd, og selv om hi har sviktet nærmest hele familien sin så er hun da ikke noe monster. Jeg menernikke at det er ok å være utro, men man kan da ikke straffe et menneske for resten av livet for en feil? Da blir det jo strengere straffer enn for drap, vold og ran.

 

Vi gjør alle feil, noen mer alvorlige enn andre. Felles for alle er at det ikke går an å få ting ugjort. Samme hvor mye tyn og hets hi får kan hun aldri endre det som har skjedd.

 

Hun angrer oppriktig og kan ikke gjøre annet enn å legge seg flat og vente og håpe på at ting roer seg. Man kommer seg gjennom det mest utrolige og det er bare å håpe at ikke hele familiedynamikken blir preget av dette resten av livet.

 

Hvordan er det å leve et liv hvor det ikke er rom for tilgivelse?

 

 

 

Tilgivelse ja, men ikke skryt for hvor flink hun har vært som føler anger, støtte, "lykke til" osv. Snakk om å sy putene under armene å voksne folk som har sviktet hele sin familie og i tillegg leker offer "jeg får ikke sove", "jeg har det så vondt". Har hun tenkt hvordan søstra, søsterens barn, mannen hennes og hennes egne barn har det nå? Neida, det er HUN som har det verst.

Skrevet

 

Høres kanskje litt klisje ut men gjort er gjort. Tror ikke du er et ondt menneske, men du har gjort en "ond" handling. Jeg har til gode å møte et menneske som er feilfri. Noen gjør små brølere og andre store.

 

Det sitter nok langt inne for din søster å tilgi, da dette på mange måter er det ultimate sviket... Du må gi henne tid og det kan ta år og det kan kanskje aldri skje.... Men det blir ditt og svigerbrors lodd å bære i livet. Det er gjennom handling du kan bevise deg selv og andre at du ikke er et slett menneske tvers igjennom. Vis din søster at hvis hun noen gang vil forsones, tilgi eller akseptere, så vil du være der. En dør som alltid vil stå på gløtt.

 

Du bør konsentrere deg om barna nå, lappe sammen det som kan. Få mannen til en samtale for barnas skyld. Ingen kan tvinge han til å bli, men han må ta sitt ansvar som far og lage trygge rammer for barna.

 

Som flere her sier, skaff deg hjelp:)

 

Jeg får virkelig vondt av deg og gir deg en klem uavhengig av hva du har gjort. Denne ene handlingen definerer ikke deg som menneske... Og alle fortjener en sjanse til å rette opp :) Og det du ikke får rettet opp, det lærer du av og blir bedre av :)

 

Ønsker deg og spesielt barna lykke til.

Fint innlegg, men jeg synes faktisk at en slik handling i stor grad definerer en som menneske. Mye kan tilgis og jobbes med, men dette er en så forferdelig og uforståelig handling at jeg virkelig mener at man er ond hvis man ville funnet på noe sånt. Å være utro er heller ikke greit, men det er det jo faktisk mange som er. Men å utsette sin egen søster for noe sånt tror jeg svært få ville gjort. Når skaden er av en slik natur mener jeg at dette sier det meste om noen som menneske.

 

 

 

Anonymous poster hash: 20692...b89

 

 

 

Å være utro er et bevisst valg. Det er ikke "tilfeldig tabbe", voksne mennesker skal da ha såpass styr på kjønnsorganene sine at de holder dem unna kjønnsorganer til partnere til sin nære slekt. Man elsker ikke sin egen søster over alt på jord når man bevisst velger å pule mannen hennes. Det er dessverre utenfor min evne til forståelse.

Skrevet

 

 

 

 

Når man fortjener det minst, er da man trenger omsorg mest. Jeg tror de fleste som svarer HI trøstende er oppegående nok til å forstå det og handler deretter. Og ikke fordi de mener det HI har gjort ikke er så ille.

 

Alle mennesker gjør feil i livet. Noen små, noen store. Likt for dem alle er at de trenger omsorg når realiteten slår inn og de innser hva de har gjort.

 

Ingen mennesker fortjener å bli sparket mens de ligger nede.

 

Anonymous poster hash: 487e7...653

Det sa mine venninner som slo ring om elskerinna til min eksmann, fordi hun ville bli uglesett og trengte mye støtte. At jeg ble stående alene som den store stygge ulven, når det egentlig er jeg som var den skadelidende part, dreit alle i. Blir kvalm når folk støtter elskerinner, særlig gifte elskerinner med egne barn, fordi de daaakkar trenger masse omsorg og det er så synd på dem.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

Jeg forstår at det må ha vært tøft. Og jeg mener det blir helt feil. De burde stått ved dere begge. Man MÅ ikke alltid velge side i en konflikt man ikke er involvert i. Man kan velge å støtte begge parter.

 

Hilsen anonym over, som faktisk også har blitt utsatt for utroskap (mannen min gjennom 15 år)

 

 

Anonymous poster hash: 487e7...653

 

Problemet er at den andre ba dem å velge side og aksepterte ikke at de forble venninne med meg og samtidig med henne. Hadde de støttet oss begge så kunne jeg ikke ha noe problem med det.

 

Anonymous poster hash: 83654...a41

 

 

Anonymous poster hash: 487e7...653

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...