Husker dere meg som hadde sex med min svoger? Altså mannen til min søster..

[Anonym bruker]

Vel, nå er katta ute av sekken. Svoger knakk sammen en kveld forrige uke etter en tur på byen med kamerater.

 

Min søster ringte meg ikke, hun stod på døren min på natta, og skal si det ble leven. Jeg døde. Og se min egen søster så totalt ødelagt, knust, revet i filler, ynkelig..... på grunn av meg må være noe av det sykeste jeg har opplevd.

-Min mann var også hjemme og fikk såklart med seg det som utspant seg.

 

Så gikk det som det gikk. Vi er søsterløse, våre totalt 5 barn er tanteløse, og to familier på totalt 9 personer er revet i fillebiter på grunn av min og min svogers dumhet.

 

Hadde det ikke vært for at barna våre ikke trenger mer tragedie nå, så hadde jeg hengt meg i den mørkeste skogen jeg kunne funnet nå. Inni en fjellsprekk der jeg kunne rotnet alene for alltid, uten at noen noen gang ville funnet meg.
 

 

Måtte bare, nå som sist, si noe en vei. Jeg er et jævlig menneske og jeg skulle så gjerne gjort om alt.

 

Hva mennesker kan få seg til. Hvordan kunne jeg? JEG? Jeg som aldri har dratt en hvit løgn en gang...som kun åndet og levde for min mann og våre barn, for familielivet, samholdet, mangfoldet og kjæærligheten... hvordan kunne jeg rasere absolutt alt? Er redd jeg ikke holder ut dette. Men det er vel dette som er straffen for åog miste kontroll og å være egoistisk. Det hjelper lite og vite at min mann, våre barn og min søster , og hennes barn har det en million ganger værre enn meg selvom jeg ikke helt skjønner hvordan det skal kunne være mulig....

 

Har spist en halv brødskive og kastet opp gjennomsnitlig 4 ganger pr., dag den siste uken. Jeg vil bare holde rundt barna mine og love at alt skal bli bra. Vil bare holde rundt min søster og fortelle henne at alt bare er en vond drøm. At det ikke er sant.

 

Men det er det jo... Det er jo det det er

 

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f

[Anonym bruker]

Uff for en kjip situasjon!

D var utilgivelig d du gjorde...men siden du angrer sånn som du gjør, så får jeg litt vondt av deg :/

mennesker kan d me å drite seg ut :/

Klem til deg..

 

 

Anonymous poster hash: a9061...e1e

[carma78]

Hva sier mannen din? Fikk han også vite det den kvelden?

[Sint naken biltyv]

Hva sier mannen din til alt dette? Håper alle engang kan komme over dette. Uff, det er vel ikke så mye å si. Du sier jo det meste selv.

[Anonym bruker]

Takk til deg med klemmen... det satt sikkert langt inne og gi meg den. Tusen takk.
 

 

Carma78,,,, ironisk akkurat nå... Men ja han var der, og ja han fikk vite det, det var ikke til å unngå. Han er og har vært hos foreldrene sine siden. Jeg har ikke hørt noe. Eldste lurte veldig på hvorfor pappa ikke var hjemme i dag,,,, ville ringe pappa, så vi ringte men han tok den ikke.  Sikkert fordi det var fra mitt nummer. Ungene har heller ikke sett eller hørt noe fra ham siden.

 

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f

[Anonym bruker]

Vet ikke hva jeg skal si til deg. Ingen vits å kjefte på deg og fortelle deg hvor dumt du har handlet, for alt det der vet du. Og ikke minst, det som nå skjer er en forferdelig følge og dessverre straffen både du og andre må lide pga det som skjedde.

 

Jeg tror du trenger hjelp nå, så kontakt legen din og få en henvisning til en psykolog. Du trenger noen å snakke med, en som ikke vil dømme deg, men hjelpe deg videre slik at du kan være en best mulig mor fremover og etter hvert også tilgi deg selv og gå videre i livet.

 

Ord blir forferdelig tomme i en slik setting, men det e så uendelig viktig at du kommer deg gjennom dette. Du har barna dine å leve for. Ja, det er forferdelig om de skal måtte oppleve en skillsmisse pga det du gjorde. Men barna dine greier seg. De fleste skillsmissebarn gjør det, og greier seg bra.

Hvis mannen din greier å tilgi og fortsette i forholdet så trenger dere masse hjelp, så kontakt familievernkontoret så raskt som mulig.

 

Forholdet til din søster tror jeg du må vente med å ta tak i til du har fått stablet et lite nettverk rundt deg av lege, psykolog, familievernkontor. Jeg bare håper at din søster også tar tak i sin situasjon, får hjelp osv.

 

 

Selv om livet ditt ser ut til å rase sammen nå, og det føles slik, så vil livet ditt på en eller annen merkelig måte stable seg på beina igjen og fortsette. Noen ting kan repareres med tiden, det som ikke kan repareres vil enten bli erstattet med nye ting, eller sårene vil gro selv om det kan etterlate dype arr. Du vil få det godt igjen, selv om det virker helt utenkelig for deg akkurat nå.

 

Du kommer deg gjennom dette, men skaff deg hjelp, ikke vær alene om dette!

 

 

Anonymous poster hash: b21ab...3f1

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk søsteren din har gitt alle en unødvendig tung belastning ved å reagere slik hun gjorde.

 

Skjønner hun ble sint og fortvilet, men hun burde tenkt på ungene og tatt oppgjøret meg deg på tomannshånd en annen gang! Og hvorfor involvere mannen din på den måten? Han var vel akkurat like uskyldig som ungene i dette?
 

Så jeg synes ikke du burde ta på deg alt ansvaret for at situasjonen er så ille nå. Svogeren din som ikke klarte å holde kjeft er også en ynkelig tufs.

Anonymous poster hash: db021...523

[Anonym bruker]

Her fikk du et nydelig svar fra et klokt menneske!

Hold ut! Skriv et brev til søsteren din når ting har roet seg litt.

Får vondt av deg! Klem!

 

 

Anonymous poster hash: e165a...d26

[Anonym bruker]

 

Vet ikke hva jeg skal si til deg. Ingen vits å kjefte på deg og fortelle deg hvor dumt du har handlet, for alt det der vet du. Og ikke minst, det som nå skjer er en forferdelig følge og dessverre straffen både du og andre må lide pga det som skjedde.

 

Jeg tror du trenger hjelp nå, så kontakt legen din og få en henvisning til en psykolog. Du trenger noen å snakke med, en som ikke vil dømme deg, men hjelpe deg videre slik at du kan være en best mulig mor fremover og etter hvert også tilgi deg selv og gå videre i livet.

 

Ord blir forferdelig tomme i en slik setting, men det e så uendelig viktig at du kommer deg gjennom dette. Du har barna dine å leve for. Ja, det er forferdelig om de skal måtte oppleve en skillsmisse pga det du gjorde. Men barna dine greier seg. De fleste skillsmissebarn gjør det, og greier seg bra.

Hvis mannen din greier å tilgi og fortsette i forholdet så trenger dere masse hjelp, så kontakt familievernkontoret så raskt som mulig.

 

Forholdet til din søster tror jeg du må vente med å ta tak i til du har fått stablet et lite nettverk rundt deg av lege, psykolog, familievernkontor. Jeg bare håper at din søster også tar tak i sin situasjon, får hjelp osv.

 

 

Selv om livet ditt ser ut til å rase sammen nå, og det føles slik, så vil livet ditt på en eller annen merkelig måte stable seg på beina igjen og fortsette. Noen ting kan repareres med tiden, det som ikke kan repareres vil enten bli erstattet med nye ting, eller sårene vil gro selv om det kan etterlate dype arr. Du vil få det godt igjen, selv om det virker helt utenkelig for deg akkurat nå.

 

Du kommer deg gjennom dette, men skaff deg hjelp, ikke vær alene om dette!

 

 

 

Anonymous poster hash: b21ab...3f1

 

 

Tusen takk for så gode ord. Jeg blir helt overveldet. Du gir gode råd, og med tiden tør jeg kanskje be om hjelp en vei. Men jeg skammer meg altfor mye nå.

Hadde det i det minste vært følelser mellom meg og svoger.... noe som kunne bedre forklart hvorfor det skjedde.. men det er ingenting, nada, niks. ikke fra meg og ikke fra ham, det er kun ren fylletull og idioti. Det er så bortkastet!

 

Jeg håper jeg kan være istand til å be om hjelp, men at det vil gå over eller bli bedre klarer jeg ikke tro på. Jeg har mistet mannen jeg elsker og jeg har mistet min søster som jeg elsker enda høyere på en annen måte. Mannen min kommer aldri til å tilgi meg, det kan jeg bare legge dødt. Men jeg har jo ødelagt han totalt.

 

mannen jeg elsker har jeg forrådt og ødelagt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f

[Anonym bruker]

Selvgjort er velgjort. Finner ikke et sted at jeg synes synd på deg. Ønsker din søster og din mann lykke til. Håper de får det bedre uten deg og svigerbror.

Klem til alle barna vis familier dere har ødelagt!

Anonymous poster hash: b75b9...75d

[Anonym bruker]

 

Jeg synes faktisk søsteren din har gitt alle en unødvendig tung belastning ved å reagere slik hun gjorde.

 

Skjønner hun ble sint og fortvilet, men hun burde tenkt på ungene og tatt oppgjøret meg deg på tomannshånd en annen gang! Og hvorfor involvere mannen din på den måten? Han var vel akkurat like uskyldig som ungene i dette?

 

Så jeg synes ikke du burde ta på deg alt ansvaret for at situasjonen er så ille nå. Svogeren din som ikke klarte å holde kjeft er også en ynkelig tufs.

 

Anonymous poster hash: db021...523

 

 

Hvorfor skal søsteren ta hensyn til HI? Det er HI som har satt seg i denne situasjonen. Det er hun og svigerbroren som har utsatt ungene for dette og det er de som har ødelagt familiene. HI og svigerbroren har alt ansvar for denne situasjonen. Hadde de ikke knulla med hverandre ville dette aldri ha skjedd.

 

Anonymous poster hash: b75b9...75d

[geitemarken]

Vet du alle gjør feilskjær i livet. Noen gjør små og andre gjør store. Ta til deg de kloke ordene du har fått over her. Få hjelp til å sortere og få hjelp til å tilgi deg selv. Det er et stort svik du har gjort, men det har vært gjort verre ting opp gjennom tidene.

 

En stor klem til deg.

[Anonym bruker]

 

Selvgjort er velgjort. Finner ikke et sted at jeg synes synd på deg. Ønsker din søster og din mann lykke til. Håper de får det bedre uten deg og svigerbror.

Klem til alle barna vis familier dere har ødelagt!

 

Anonymous poster hash: b75b9...75d

Du er jo bare ond tvers igjennom.. Stakkars deg!!

 

Anonymous poster hash: e165a...d26

[Anonym bruker]

 

 

Selvgjort er velgjort. Finner ikke et sted at jeg synes synd på deg. Ønsker din søster og din mann lykke til. Håper de får det bedre uten deg og svigerbror.

Klem til alle barna vis familier dere har ødelagt!

 

Anonymous poster hash: b75b9...75d

Du er jo bare ond tvers igjennom.. Stakkars deg!!

 

Anonymous poster hash: e165a...d26

Jeg er ond fordi jeg ikke har sympati med den som er utro?? Verden er et merkelig sted....

Å være utro når man har mann og barn, og med viten og vilje ødelegge to familier er ondt. Ondt og vondt. Som man reder ligger man...

 

 

Anonymous poster hash: b75b9...75d

[Anonym bruker]

Så gikk det som det gikk. Vi er søsterløse, våre totalt 5 barn er tanteløse, og to familier på totalt 9 personer er revet i fillebiter på grunn av min og min svogers dumhet.

Men selvsagt. Hadde du ventet noe annet?

 

Anonymous poster hash: b45af...293

[Gjest Tuyo]

Huff. Synes faktisk litt synd i deg og ser at du har det veldig vondt. Som noen over her sa så kommer det til å bli bedre om en stund. Nå er alt kaotisk, vondt og forferdelig. Men sånn må det være. Det kunne ikke forbigå i stillhet. Din søster må få reagere. Det må også fin mann. Det var forferdelig det du gjorde. Nesten helt utilgivelig. Men, tid leger så og si alle sår. Du kommer til å prate med din søster. Kanskje ikke nå, men når hun er klar for det. Du må aldri bortforklaredette og legge skylden på alkohol. Bare legg deg flat. For din søster og mann er det likegyldig om du var full eller edru. Dere hadde sex. Punktum. Vær ydmyk og vent på at tiden kommer til å snakke med dine kjære. Prøv å spise, stå opp og ta vare på barna dine. Sender deg en stor klem som jeg tror du trenger. Lykke til!

[Anonym bruker]

Huff stakkars deg, men prøv å sett ting i perspektiv, ja det dere gjorde var dumt og tragisk, men tross alt ingen har dødd. Det å være menneske er at man gjør feil av og til. Klem til deg og håper det ordner seg på sikt😉

 

Anonymous poster hash: 90f37...8ff

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b21ab...3f1

 

 

Tusen takk for så gode ord. Jeg blir helt overveldet. Du gir gode råd, og med tiden tør jeg kanskje be om hjelp en vei. Men jeg skammer meg altfor mye nå.

Hadde det i det minste vært følelser mellom meg og svoger.... noe som kunne bedre forklart hvorfor det skjedde.. men det er ingenting, nada, niks. ikke fra meg og ikke fra ham, det er kun ren fylletull og idioti. Det er så bortkastet!

 

Jeg håper jeg kan være istand til å be om hjelp, men at det vil gå over eller bli bedre klarer jeg ikke tro på. Jeg har mistet mannen jeg elsker og jeg har mistet min søster som jeg elsker enda høyere på en annen måte. Mannen min kommer aldri til å tilgi meg, det kan jeg bare legge dødt. Men jeg har jo ødelagt han totalt.

 

mannen jeg elsker har jeg forrådt og ødelagt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f

 

 

Det er naturlig at du føler skam nå. Men skamfølelse er en av de mest unyttige følelsene du kan ha hvis du lar den stå for lenge og lar den vokse. Jeg håper du greier å legge den bak deg så fort som mulig! Det betyr ikke at du ikke skal føle på det du har gjort og følgene av det. Du kan angre, du kan være sint på deg selv, du kan sørge for din egen del og for alle involverte, du kan føle på hjelpesløshet over situasjonen som har skyllet over deg, du kan føle på panikk for fremtiden.... alt mulig. Men ikke gå lenge rund med skamfølelsen for lenge!

 

Skamfølelsen er destruktiv og den vil bare hemme deg fra å komme deg videre. Skamfølelsen er som et monster som ikke vil deg godt og kanskje hvisker i øret ditt at du ikke fortjener noe bedre. Så se om du heller greier å fokusere på alle de andre følelsene rundt dette. Skamfølelsen vil ligge over og hindre deg i å ta tak i det du må ta tak i, følelsene du må håndtere, oppgavene du må gjøre, livet du skal leve.

Det er mye mer konstruktivt om du tar tak i det du kan bearbeide, det du kan gjøre noe med.

 

Hindrer skamfølelsen deg fra å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg, tupp skamfølelsen i ræva og si at den ikke styrer ditt liv - og så ta du kontakt med noen som kan hjelpe deg.

Det er ikke slik at du nå trenger å stå alene med dette, du kan få hjelp og du fortjener hjelp. Og vet du hva det beste (verste) er? Den du kontakter for å få hjelp har garantert hørt verre historier tidligere... og likevel har det ikke hindret de det gjelder fra å oppsøke hjelp og få hjelp. Du dømmer deg selv nok nå, en terapeut vil ikke dømme deg, bare være der og lytte og snakke med deg.

 

Hvis du likevel synes det virker vanskelig å ta kontakt med noen nå, så kan kanskje Hjelpetelefonen være noe for deg? Der kan du være anonym, du kan snakke eller skrive med dem.

http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen

Sjekk det ut.

 

En prest kan også være en utrolig god samtalepartner, uansett om du er kristen eller ikke. De dømmer ikke, og de vet viktigheten av å tilgi seg selv.

 

Det å tilgi deg selv betyr ikke at du ikke tar ansvar for det du har gjort og følgene av det. Men det betyr egentlig et aksept av det du gjorde i et ubetenksomt øyeblikk. Ikke aksept som i at du synes det du gjorde var greit, men aksept som i at du aksepterer at det som er gjort er gjort. Skamfølelsen vil henge over deg og forsøke å hindre deg fra å tilgi deg selv. Det er ikke noe du greier med det første, det trenger du nok tid til. Men ta tak i alle følelsene og det du må gjøre - ikke la skamfølelsen hindre deg fra å gjøre det som skal til for at livet skal bli best mulig på tross av det som nå har skjedd. Blir du hengende i skamfølelsen og ikke greier å begynne å jobbe deg ut av dette, da gjør du ikke det beste for barna dine fremover. Du kan ikke ta tilbake handlingen som førte til dette. Men du kan bestemme deg for å ta tak i den tunge jobben det er å komme deg gjennom dette. Så ikke la skamfølelsen henge over skuldrene dine som en 50 kilos sekk.

 

Du har tunge tak foran deg, men du kommer deg opp igjen. Skamfølelsen er sunn på den måten at du har lært at du aldri vil gjøre noe slikt en gang til. Bortsett fra det er skamfølelsen bare bortkastet. Så hver gang du kjenner på den, så spark den unna og si at du heller vil gjøre noe konstruktivt for å komme videre. Om det er å snakke med noen, gråte, ta tak i praktiske oppgaver, trene, le.... det er ikke så viktig, bare ikke la den skamfølelsen få hindre deg i å gjøre det beste for barna dine og deg selv videre.

Skamfølelsen ser litt som et troll - når du ser den i hvitøyet skinner solen på den og den sprekker eller krymper.

 

Du har gjort én svært ubetenksom handling som nå har fått forferdelige følger. Men én ubetenksom handling definerer ikke hvem du er og det definerer ikke livet ditt. Handlingen vil endre deg og livet ditt, men handlingen definerer ikke deg som person!

 

Klem

 

Anonymous poster hash: b21ab...3f1

[Anonym bruker]

Utrolig godt svar over her, ta det til deg, dette er ikke verdens undergang selv om det kanskje føles slik akkurat nå😊

 

Anonymous poster hash: 90f37...8ff

[Anonym bruker]

Du og svogeren din gjorde en kjempetabbe! Og den hemmeligheten kunne dere begge ha tatt med dere til graven. Svogeren din er patetisk, hadde han vært man nok hadde han klart å bære denne byrden (utroskapet) alene.

Jeg håper for alles del at ting roer seg og at dere klarer å finne tilbake til hverandre.

Klem til deg!

Anonymous poster hash: 78d9c...ad1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b21ab...3f1

 

 

Tusen takk for så gode ord. Jeg blir helt overveldet. Du gir gode råd, og med tiden tør jeg kanskje be om hjelp en vei. Men jeg skammer meg altfor mye nå.

Hadde det i det minste vært følelser mellom meg og svoger.... noe som kunne bedre forklart hvorfor det skjedde.. men det er ingenting, nada, niks. ikke fra meg og ikke fra ham, det er kun ren fylletull og idioti. Det er så bortkastet!

 

Jeg håper jeg kan være istand til å be om hjelp, men at det vil gå over eller bli bedre klarer jeg ikke tro på. Jeg har mistet mannen jeg elsker og jeg har mistet min søster som jeg elsker enda høyere på en annen måte. Mannen min kommer aldri til å tilgi meg, det kan jeg bare legge dødt. Men jeg har jo ødelagt han totalt.

 

mannen jeg elsker har jeg forrådt og ødelagt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f

 

 

Det er naturlig at du føler skam nå. Men skamfølelse er en av de mest unyttige følelsene du kan ha hvis du lar den stå for lenge og lar den vokse. Jeg håper du greier å legge den bak deg så fort som mulig! Det betyr ikke at du ikke skal føle på det du har gjort og følgene av det. Du kan angre, du kan være sint på deg selv, du kan sørge for din egen del og for alle involverte, du kan føle på hjelpesløshet over situasjonen som har skyllet over deg, du kan føle på panikk for fremtiden.... alt mulig. Men ikke gå lenge rund med skamfølelsen for lenge!

 

Skamfølelsen er destruktiv og den vil bare hemme deg fra å komme deg videre. Skamfølelsen er som et monster som ikke vil deg godt og kanskje hvisker i øret ditt at du ikke fortjener noe bedre. Så se om du heller greier å fokusere på alle de andre følelsene rundt dette. Skamfølelsen vil ligge over og hindre deg i å ta tak i det du må ta tak i, følelsene du må håndtere, oppgavene du må gjøre, livet du skal leve.

Det er mye mer konstruktivt om du tar tak i det du kan bearbeide, det du kan gjøre noe med.

 

Hindrer skamfølelsen deg fra å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg, tupp skamfølelsen i ræva og si at den ikke styrer ditt liv - og så ta du kontakt med noen som kan hjelpe deg.

Det er ikke slik at du nå trenger å stå alene med dette, du kan få hjelp og du fortjener hjelp. Og vet du hva det beste (verste) er? Den du kontakter for å få hjelp har garantert hørt verre historier tidligere... og likevel har det ikke hindret de det gjelder fra å oppsøke hjelp og få hjelp. Du dømmer deg selv nok nå, en terapeut vil ikke dømme deg, bare være der og lytte og snakke med deg.

 

Hvis du likevel synes det virker vanskelig å ta kontakt med noen nå, så kan kanskje Hjelpetelefonen være noe for deg? Der kan du være anonym, du kan snakke eller skrive med dem.

http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen

Sjekk det ut.

 

En prest kan også være en utrolig god samtalepartner, uansett om du er kristen eller ikke. De dømmer ikke, og de vet viktigheten av å tilgi seg selv.

 

Det å tilgi deg selv betyr ikke at du ikke tar ansvar for det du har gjort og følgene av det. Men det betyr egentlig et aksept av det du gjorde i et ubetenksomt øyeblikk. Ikke aksept som i at du synes det du gjorde var greit, men aksept som i at du aksepterer at det som er gjort er gjort. Skamfølelsen vil henge over deg og forsøke å hindre deg fra å tilgi deg selv. Det er ikke noe du greier med det første, det trenger du nok tid til. Men ta tak i alle følelsene og det du må gjøre - ikke la skamfølelsen hindre deg fra å gjøre det som skal til for at livet skal bli best mulig på tross av det som nå har skjedd. Blir du hengende i skamfølelsen og ikke greier å begynne å jobbe deg ut av dette, da gjør du ikke det beste for barna dine fremover. Du kan ikke ta tilbake handlingen som førte til dette. Men du kan bestemme deg for å ta tak i den tunge jobben det er å komme deg gjennom dette. Så ikke la skamfølelsen henge over skuldrene dine som en 50 kilos sekk.

 

Du har tunge tak foran deg, men du kommer deg opp igjen. Skamfølelsen er sunn på den måten at du har lært at du aldri vil gjøre noe slikt en gang til. Bortsett fra det er skamfølelsen bare bortkastet. Så hver gang du kjenner på den, så spark den unna og si at du heller vil gjøre noe konstruktivt for å komme videre. Om det er å snakke med noen, gråte, ta tak i praktiske oppgaver, trene, le.... det er ikke så viktig, bare ikke la den skamfølelsen få hindre deg i å gjøre det beste for barna dine og deg selv videre.

Skamfølelsen ser litt som et troll - når du ser den i hvitøyet skinner solen på den og den sprekker eller krymper.

 

Du har gjort én svært ubetenksom handling som nå har fått forferdelige følger. Men én ubetenksom handling definerer ikke hvem du er og det definerer ikke livet ditt. Handlingen vil endre deg og livet ditt, men handlingen definerer ikke deg som person!

 

Klem

 

Anonymous poster hash: b21ab...3f1

 

 

Åå for et nydelig innlegg! Jeg fikk så inderlig vondt av HI, og ble rørt til tårer av dette innlegget...

 

 

Klem til deg HI fra meg også!

 

Anonymous poster hash: c5cf5...160

[Anonym bruker]

De svarene dere gir viser hvor fantastisk mennesket også kan være. En millioner takk til dere alle sammen. Til dere med andre meninger også, jeg blir ikke støtt eller uvel, jeg vet hva jeg har gjort. Takk.

 

 

Til deg kjære anonyme engel, tusen milliarder takk for at du finnes. Du er nok god og ha for alle som kjenner deg (og ikke kjenner deg, slik som meg). Jeg blir svar skyldig, aner ikke hva jeg kan si eller svare , du fortjener mer enn jeg kan klare og gi nå. Men jeg er deg evig takknemlig, takk for at du leste akkurat dette. Takk, for alt!

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f

[Anonym bruker]

HI**

Anonymous poster hash: 8c9e8...84f

[Anonym bruker]

Dette kommer du igjennom, klem 😊

 

Anonymous poster hash: 90f37...8ff

[Anonym bruker]

Din jævla egoistiske faen!!!!!

Sitter du her og utleverer livet MITT?

Håper du råtner i helvete!!

Vil aldri høre fra deg igjen!!!!

Brenn, for faen, brenn!!!!

 

Anonymous poster hash: 89cf0...728