Baby vil ikke kose :-(

[Anonym bruker]

Har ei jente på 9 måneder og er litt bekymret (jobber med barn med spesielle behov, så er vel kanskje litt i overkant obs på div. signaler...).

 

Hun er så lite kosete! Prøver jeg å gi henne kos så er hun ikke interessert, dytter oss ofte vekk og kikker en annen vei. Er alltid mer opptatt av å se på omverdenen enn på oss. Hun kan ligge på gulvet og leke og se på f.eks Disney Junior i lange perioder uten å trenge kontakt med oss. Er da blid, ligger og lager godlyder og kryper rundt. Hun kan også sitte på fanget, men er da alltid opptat av å se på noe annet enn oss. Vi er liksom ikke interessante for henne. Når vi tuller og tøyser og "shower" litt så kan hun smile og le, men så blir hun opptatt av noe annet igjen.

 

Går jeg ut av rommet når hun ser det starter hun ofte å sutre, så hun merker ihvertfall at vi er tilstede, da......

Vi får blikkontakt med henne, men hun liker ikke å holde blikket, hun virker så nysgjerrig på alt mulig annet, og har liksom ikke tid til å se på oss.

 

Sover godt hele natten, aldri noe matproblemer eller noe annet, jeg bare stusser litt over at hun ikke liker å kose mer. 

 

Jobber, som sagt, med bl.a barn med autisme og vet at dette er tegn som kan sees på de, men mangler vel heller erfaring fra "friske" barn. Er det andre som har slike babyer?

 

 

Anonymous poster hash: 9d251...646

[Anonym bruker]

Hvor lenge har hun vært sånn? Er det en ny forandring, eller har hun alltid vært sånn? Barn med spesielle behov er etter min erfaring ofte 'vanskeligere' som spedbarn. Har hun gitt blikkontakt tidligere? Etter det du beskriver tenker jeg heller at hun bare har blitt større og fått nye behov. Det er jo et godt tegn at hun sutrer når dere får ut av rommet. Jo tryggere hun er, jo mer kan hun jo utforske rundt seg når dere er i rommet. Da har hun jo lært at hun ikke trenger å bekymre seg for å bli forlatt. Det er i alle fall mine tanker. Jeg har ikke så stor baby som deg enda, men har også jobbet litt i feltet.

 

Anonymous poster hash: 9999e...276

[Anonym bruker]

Akkurat sånn er jenta her også. Eneste gangene hun er kosete er når hun er veldig, veldig trøtt.

 

Henger meg på her iallefall. Er litt bekymret selv. Hun ser oss i øynene, men ikke lenge av gangen, og hvis f.eks mormoren kommer på besøk med hunden, er hun totalt uinteressert i mormoren, og skal bare se på hunden. Vanskelig å få oppmerksomheten hennes, og holde på den.

Anonymous poster hash: 66d30...803

[Anonym bruker]

Meg over.

Hun leker borte-tittei med oss, så hun er jo litt sosial. Gjør din sånt? Vinker?

Anonymous poster hash: 66d30...803

[Lykkeknotten]

Jeg så en barneautismedokumentar en gang, og der viste de en test man kunne ta. Finn en litt morsom leke barnet ikke har sett før, som gjør noe overraskende, f.eks en snurrebass med lyd, eller en bamse som rører på seg. Sett den på bordet foran barnet, og la leken gjøre "trikset sitt". Autistiske barn vil bare se på leken. Ikke-autistiske barn vil se på leken, for så å søke bekreftelse hos foreldrene, "type, jeg synes denne var morsom, hvordan var reaksjonen til mamma, mon tro?".

Endret 15. september 2014 av Lykkeknotten

[Anonym bruker]

Det er vel ganske normalt i den Alderen? Ta det som et sunnhetstegn! Hun har oppdaget at verden er mer enn mamma og pappa. Og det at hun merker at dere går ut av rommet betyr jo at hun elsker dere og ikke vil være helt borte fra dere

 

Anonymous poster hash: f1d31...f13

[Anonym bruker]

 

Meg over.

Hun leker borte-tittei med oss, så hun er jo litt sosial. Gjør din sånt? Vinker?

 

Anonymous poster hash: 66d30...803

 

 

TS her. Ja, hun drar kosekluten forann øynene og leker borte-tittei :-) Vinker bare til seg selv i speilen når hun skal legge seg. 

Hun er veldig opptatt av barne tv, særlig Fantorangen, da sitter hun og smiler og ler og titter på han hele tiden. Han ville hun nok holdt blikkontakten med  

 

Prøvde det hun over har sa med en leke. Trillet en liten ball til henne og da lo hun og trillet med den, men hun titta ikke så mye på meg, bare på ballen....

• Liker

• Svar
• Multisitat
• Slett
   
•  

 

Anonymous poster hash: 9d251...646

[Anonym bruker]

Jeg så en barneautismedokumentar en gang, og der viste de en test man kunne ta. Finn en litt morsom leke barnet ikke har sett før, som gjør noe overraskende, f.eks en snurrebass med lyd, eller en bamse som rører på seg. Sett den på bordet foran barnet, og la leken gjøre "trikset sitt". Autistiske barn vil bare se på leken. Ikke-autistiske barn vil se på leken, for så å søke bekreftelse hos foreldrene, "type, jeg synes denne var morsom, hvordan var reaksjonen til mamma, mon tro?".

Hehe! Om et barn er helt fascinert av leken - ja da har hun autisme!

 

Anonymous poster hash: d7ae7...823

[Lykkeknotten]

 

Jeg så en barneautismedokumentar en gang, og der viste de en test man kunne ta. Finn en litt morsom leke barnet ikke har sett før, som gjør noe overraskende, f.eks en snurrebass med lyd, eller en bamse som rører på seg. Sett den på bordet foran barnet, og la leken gjøre "trikset sitt". Autistiske barn vil bare se på leken. Ikke-autistiske barn vil se på leken, for så å søke bekreftelse hos foreldrene, "type, jeg synes denne var morsom, hvordan var reaksjonen til mamma, mon tro?".

Hehe! Om et barn er helt fascinert av leken - ja da har hun autisme!

 

Anonymous poster hash: d7ae7...823

 

Når leken har gjort sin "greie" så er det ikke vanlig å fortsette å stirre på den, nei! Da kommer det en reaksjon fra barnet, og barnet søker foreldrenes reaksjon.

[Lykkeknotten]

 

Jeg så en barneautismedokumentar en gang, og der viste de en test man kunne ta. Finn en litt morsom leke barnet ikke har sett før, som gjør noe overraskende, f.eks en snurrebass med lyd, eller en bamse som rører på seg. Sett den på bordet foran barnet, og la leken gjøre "trikset sitt". Autistiske barn vil bare se på leken. Ikke-autistiske barn vil se på leken, for så å søke bekreftelse hos foreldrene, "type, jeg synes denne var morsom, hvordan var reaksjonen til mamma, mon tro?".

Hehe! Om et barn er helt fascinert av leken - ja da har hun autisme!

 

Anonymous poster hash: d7ae7...823

 

Jeg gjentar bare hva de sa i programmet. Det er jo sikkert ikke en fasit, men en indikasjon.....

[Anonym bruker]

Vår på 10 mnd er helt lik.

Liker ikke å kose (har aldri likt det), og "dytter" oss gjerne bort.

Liker ikke å holde blikkontakten særlig lenge, spesielt ikke på nært hold. Men han ser jo på oss og smiler, men liker å følge med på alt annet ;-)

Var bekymret en periode, men nå har jeg lagt det helt fra meg.

 

Han lyder navnet sitt, han vinker og klapper, og han har såvidt begynt å peke.

I tillegg er han mye blid og fornøyd, så jeg tror rett og slett han er et veldig selvstendig barn.

 

Ikke bekymre deg! Da blir det til at man leter etter tegn. Det er mye som er normalt og alle utvikler seg forskjellig :-)

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 94029...867

[Tilith]

Min er 9 mnd og koser sjelden, kun hvis han er veldig kjei og sliten. Så er nok ikke unormalt 😊 han koooooser gjerne bamsen og hunden da

[Anonym bruker]

Min jente, som nå er 3,5 år, var også sånn de 2-2,5 første årene. Hadde liksom aldri tid eller ro til å se eller kose med oss, og blikket føk hit og dit hele tiden. Vi har aldri tvunget henne til kos, men snakket en del om det og vært flinke til å ta/stryke på henne og kose når vi har hatt sjansen. For 1 år siden løsnet det litt, og nå har hun blitt en veldig klarte frøken med verdens beste klemmer. Synes det er synd hvis dere tenker autisme med en gang. Barn er forskjellige, og barnet høres helt normalt ut for min del

 

Anonymous poster hash: d7fc8...a6c