Helg borte fra baby 7 mnd

[Anonym bruker]

Jeg skal på jentetur fra fredag til søndag, babyen skal være hjemme med far. Jeg sluttet å amme for ca 1 mnd siden, så flaske og mat er ikke noe problem.

Jeg er redd for at dette blir for lenge å være vekke fra barnet? Hun skal riktignok være hjemme med far, og hun er selvsagt helt trygg på han, men han jobber borte og er nettopp kommet hjem fra en lang jobbtur når jeg reiser. Utrolig redd for at babyen skal bli forvirret og engstelig.

 

Anonymous poster hash: 45cfc...b47

[Anonym bruker]

http://www.babyverden.no/Baby/Tema/Fritid-og-reise/Vent-med-a-reise-fra-barnet-ditt/

 

Jeg ville ikke gjort det, og hadde heller ikke behov for å reise bort en hel helg på den tiden.

Anonymous poster hash: 7472e...1d6

[Anonym bruker]

Jeg ville gjort det. Bør ikke være noe problem for baby så lenge far har vært aktivt tilstede før. Ville vært mer bekymret for far 

Anonymous poster hash: 9601d...86a

[Anonym bruker]

I artikkelen du refererer til omhandler det jo at begge foreldrene er borte, som jeg skrev i innlegget skal jo babyen være hjemme med far. Noen med erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 45cfc...b47

[kirvill]

Jeg var vekke en lang-weekend med venniner når nr 1 var 7 mnd. Verst for mor. Far hadde god hjelp av sine foreldre også, så full oppmerksomhet til pjokken - og ALLE hadde det fint. Til og med mor, som savnet gutten etter to dager. Men det hadde jeg bare godt av! Med nr 2 har jeg vært vekke ett døgn når hun var 6 mnd. Det gikk også helt fint, fikk sove lenge og nyte venninne-tid! Kos deg og tenk at dette er påfyll du fortjener!

[Anonym bruker]

I artikkelen du refererer til omhandler det jo at begge foreldrene er borte, som jeg skrev i innlegget skal jo babyen være hjemme med far. Noen med erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 45cfc...b47

Det står "iallefall ikke om du er mor". Det sies at den som har vært hjemme med barnet de første 3-4(?) mnd er barnets hovedomsorgsperson, og den det er tettest knyttet til. Om den personen forsvinner, vet ikke barnet om vedkommende kommer tilbake. Ja, far er en grei erstatning, men ikke like god som mor (evt den som er hovedomsorgperson)

 

Anonymous poster hash: 7472e...1d6

[Anonym bruker]

http://www.mammanett.no/baby/foreldres_fravaer Her er en annen, om du vil. Jeg forstår at folk trenger å rettferdiggjøre hvorfor de reiser fra baby, og at "de har godt av det" osv. Men jeg ville ikke tatt sjansen.

Anonymous poster hash: 7472e...1d6

[Anonym bruker]

Nå handler jo ikke dette om å rettferdiggjøre noe som helst, jeg trenger ikke å få "klarsignal" fra andre for å reise. Men jeg tar gjerne i mot råd og erfaringer, både for og i mot. Men å bruke ordet rettferdiggjøre synes jeg blir feil. Jeg skal også begynne å jobbe snart, det synes jeg er enda verre siden jeg da kommer til å være borte halve dagen hver dag, men jeg har jo ikke noe valg. Hvordan takler dere andre dette?

 

Anonymous poster hash: 45cfc...b47

[Anonym bruker]

Nå handler jo ikke dette om å rettferdiggjøre noe som helst, jeg trenger ikke å få "klarsignal" fra andre for å reise. Men jeg tar gjerne i mot råd og erfaringer, både for og i mot. Men å bruke ordet rettferdiggjøre synes jeg blir feil. Jeg skal også begynne å jobbe snart, det synes jeg er enda verre siden jeg da kommer til å være borte halve dagen hver dag, men jeg har jo ikke noe valg. Hvordan takler dere andre dette?

 

Anonymous poster hash: 45cfc...b47

Det var ikke deg jeg siktet ikke til deg når jeg sa at folk rettferdiggjorde. Jeg mente de andre svarene her, og generelt hva jeg har sett i andre tråder hvor folk har gjort det samme.

 

Når man jobber ser barnet deg innen et visst tidsrom. Du forsvinner ikke bare i mange, mange timer.

 

En jeg kjenner dro fra barnet sitt et par dager, og da hun kom tilbake var barnet totalt avvisende, og var ikke interessert i å avse moren noe som helst oppmerksomhet.

 

Anonymous poster hash: 7472e...1d6

[FirstAidKit]

Jeg tror det kommer til å gå helt fint Du drar vel på fredag og kommer hjem på søndag? Så det er da bare hele lørdagen babyen ikke ser deg? Med far hjemme tror jeg det kommer til å gå kjempebra. Unn deg jenteturen med god samvittighet, babyen din kommer til å ha det som plommen i egget med pappaen sin, og kommer til å smile bredt når du kommer hjem på søndagen God tur!

[Anonym bruker]

Jeg tenker som så at du må følge magefølelsen din, og den måten du kjenner ditt barn på! Noen barn takler det nok helt fint, andre ikke. Uansett, hvis du velger å dra, så får du en viktig erfaring om hva barnet tolererer. Jeg ville kanskje prøvd meg med en kortere tur først, men det er jo ikke sikkert du har muligheten til det. Hvis det viser seg at barnet ikke har det særlig bra uten deg når du er vekke, vil det jo være vondt for deg og barnet der og da. Men jeg tror ikke du vil kunne lage en uopprettelig skade av å dra på en sånn tur, det kan ordnes opp i igjen! Synes av og til at adskillelse eller andre situasjoner som kan være mildt uheldig for barn hauses opp til å bety omsorgssvikt og store traumer. Det viktigste er å være en god og tilgjengelig forelder, og vite at om man av og til gjør feil valg i det små, så kan det repareres!

 

Anonymous poster hash: a751d...1a3

[Anonym bruker]

Det hadde jeg hatt null betenkeligheter med. Babyen skal jo være med pappaen sin! Jeg har vært borte fra begge mine en helg på den alderen og de er nå 19 og 14 og tror ikke de tok skade av det. Har ikke merker noe ihvertfall! 

Det er så mye hysteri at det er helt latterlig! Les hva barnepsykolog Ulvund sier om temaet, Han sier at hysteriet nå for tiden slettes ikke er bra, og at det bare er tull og faktisk skaper utrygge barn!

Anonymous poster hash: 81fd1...290

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle innspill:-) Jeg har vært borte en hel dag fra før hun stod opp og til etter hun var lagt tidligere en gang, det gikk helt fint. Innerst inne tror jeg det skal gå greit, og far og baby har nok godt av noen dager med kvalitetstid! Men det er merkelig hvor mye man tenker og tenker(lovte jo meg selv at jeg aaaaldri skulle bli en slik hønemor;-)

 

Anonymous poster hash: 45cfc...b47

[Lilla-Turkis]

Kommer helt an på barnets tilknytning til den personen som er sammen med det og hvordan barnet er. Her har vi 50/50 på alt av stell. Og når nr.1 var baby var faktisk far den som var mest sammen med barnet i starten grunnet tøff fødsel. Vi har også familie rundt oss heletiden og nr.1 var en som trivdes og var meget trygg på alle i familien. (Tok flaske så var vant med å mates av alle også). Så vi var i bryllup og borte fra han begge to i over 1døgn når han var 5mnd uten å ha dårlig samvittighet for det.

Nr.2 er bare 4uker ennå men betyr ikke at hun kan gjøres det samme med da hun er en annen person. Så som sagt mener jeg det styres veldig av barnet.

[Anonym bruker]

 

Det hadde jeg hatt null betenkeligheter med. Babyen skal jo være med pappaen sin! Jeg har vært borte fra begge mine en helg på den alderen og de er nå 19 og 14 og tror ikke de tok skade av det. Har ikke merker noe ihvertfall!

Det er så mye hysteri at det er helt latterlig! Les hva barnepsykolog Ulvund sier om temaet, Han sier at hysteriet nå for tiden slettes ikke er bra, og at det bare er tull og faktisk skaper utrygge barn!

 

Anonymous poster hash: 81fd1...290

Jeg signerer denne - helt enig her Man målet klart se an barna sine og egne følelser, men synes det er fryktelig mye hysteri rundt det å være borte fra barna sine. Min oppfatning er at det er vel så viktig hva du gjør når du faktisk er sammen med barnet, og så tror jeg virkelig ikke at barn tar skade av at mor eller far er borte en liten stund en sjelden gang. Barn har en helt annen oppfatning av tid og lever her og nå. Selv var jeg på jentetur 1 uke da nr. 1 var 11 mnd uten at hun har tatt skade av det. Hun hadde det helt topp hjemme med pappaen sin og besteforeldre.

 

Anonymous poster hash: 13ce9...2ff

[Anonym bruker]

 

Det hadde jeg hatt null betenkeligheter med. Babyen skal jo være med pappaen sin! Jeg har vært borte fra begge mine en helg på den alderen og de er nå 19 og 14 og tror ikke de tok skade av det. Har ikke merker noe ihvertfall!

Det er så mye hysteri at det er helt latterlig! Les hva barnepsykolog Ulvund sier om temaet, Han sier at hysteriet nå for tiden slettes ikke er bra, og at det bare er tull og faktisk skaper utrygge barn!

 

Anonymous poster hash: 81fd1...290

Barn har en helt annen oppfatning av tid og lever her og nå.

 

Anonymous poster hash: 13ce9...2ff

 

Nettopp! Det kan ikke tenke frem i tid, og vite at "jo, mamma kommer tilbake". H*n lever nå, og nå er ikke mamma her. To dager kan også føles veldig lenge for en som bare har levd noen måneder.

 

Anonymous poster hash: 7472e...1d6

[Anonym bruker]

Forstår ikke helt poenget med denne tråden. Det eneste du er ute etter er bekreftelser på at det går greit, du vil ikke ha kommentarer som viser til forskning på temaet. Evt blir de fornektet og unnskyldt med at det er hysteri. Og selvfølgelig får du flust med mennesker som har gjort akkurat det samme med sitt barn. De rettferdiggjør det med at "de trengte det" (unnskyld meg, men det er snakk om et lite år av ditt liv. Hvor innmari viktig er det å absolutt skulle reise på noen tur akkurat da? Man har nok av tid til det senere), og at "joda, alt er bra med barnet". Man vet ikke konkret hva slags innvirkninger det gjorde, selv om alt tilsynelatende virker bra. Ingen som har reist bort vil tenke på at det kanskje ikke var det lureste, eller er interessert i å tenke at det kan ha påvirket barnet.

 

Anonymous poster hash: 7472e...1d6

[Anonym bruker]

Det er jo flott at du har gjort deg opp en tanke om akkurat hva jeg mener og er ute etter, jeg har skrevet "takk for ALLE innspill" og jeg har lest artiklene du har linket til. Jeg har laget en tråd for å få nettopp innspill, både for og i mot, jeg kan ikke styre at de fleste som har svart her sier de ville gjort det/har gjort det. Og hvor har jeg skrevet at jeg bare er ute etter bekreftelse på at det er greit? Og hvor har jeg fornektet eller beskrevet noe som hysteri? Jeg har skrevet "noen med erfaringer??"

 

Anonymous poster hash: 45cfc...b47

[Anonym bruker]

Det går nok helt fint 😊

Vi er en barselgjeng på 10 stk og flere av dem hadde vært både dager og helg borte fra baby rundt den alderen.

Noen riktignok pga kurs og jobb, men babyen bryr seg jo ikke om "hvorfor" en er borte 😂

Kommer til å kose seg med pappaen 😊

 

Anonymous poster hash: 86237...dbb

[Anonym bruker]

Turen er overstått og det gikk over all forventning. Pappa og baby koste seg hjemme, det var ingen tegn på at hun hadde det fælt. Far har fått mye mer selvtillit til å ta seg av babyen på egenhånd. Vet selvsagt at man ikke kan med sikkerhet si at hun ikke har tatt skade av mitt fravær, men jeg har absolutt ingen grunn til å tro at det skulle være noen fare. Hun var heller på ingen måte avvisende når jeg kom tilbake. Så det var min erfaring, vet at det kan være ulikt fra baby til baby, men her endte det opp med en fin erfaring for alle. Jeg nøyt hvert sekund med etterlengta venninetid ,siden jeg visste at de to hjemme hadde det helt topp.

Anonymous poster hash: 45cfc...b47