.... og derfor er stebarn faktisk kun stebarn !

[Anonym bruker]

Hører så mange av dere sier at stebarnet er jo en like stor del av familien, og at steforelderen bør behandle det som sitt eget. Familien til stemor/stefar skal også ta i mot barnet fukt og helt. Gjør man ikke det er man en dritt. Man skal også gi stebarnet nøyaktig det samme som andre barn i familien. Men vet dere hva? Hvis/når stemor/stefar og barnets forelder går fra hverandre da har faktisk ikke stemor/stefar rett på noe som helst. Da ser man ikke det barnet mer. 

 

Så nei, jeg synes ikke man skal trenge å behandle stebarn helt likt som egne barn. 

Anonymous poster hash: 94685...7aa

[Anonym bruker]

Vel, man bør BEHANDLE dem likt. Grenser, plikter og rettigheter bør være like. Jeg kan ikke forestille meg at man FØLER likt overfor stebarn og egne barn, likevel.

Anonymous poster hash: 7da73...325

[Anonym bruker]

Nei vel.

Anonymous poster hash: 1f6a7...aee

[Anonym bruker]

Skjønte ikke helt logikken her. Du vil forskjellsbehandle et barn, som ikke selv har valgt situasjonen, fordi du som voksen, som frivillig har valgt situasjonen, ikke har noen rettigheter på barnet etter en brudd.

 

Ok......

 

Anonymous poster hash: 0167e...aba

[Anonym bruker]

Jeg vil aldri kunne elske mine stebarn på samme måte som mitt eget barn. Og jeg vil nok alltid være ekstra oppmerksom og løve mamma for mitt barn. Men jeg kan likevel tilby stebarna mine kjærlighet, omsorg og respekt. Og jeg tror og håper at ingen forventer noe annet av meg. Blir som med mine nevøer, jeg er jo kjempe glad i de og de betyr mye for meg, men mitt barn kommer alltid først for meg. 

Anonymous poster hash: 7f1be...310

[Anonym bruker]

Du er dum du.

 

Anonymous poster hash: cc98d...90b

[Anonym bruker]

Behandler ikke mine stebarn, som mitt eget. Kommer aldri til å bry meg om mine stebarn, slik jeg bryr meg om mitt eget. ALDRI!!

 

Anonymous poster hash: 532a6...9cf

[Anonym bruker]

Hvis jeg og min mann skulle gå fra hverandre, ville jeg aldri nektet han kontakt med min datter. De fleste av oss vil faktisk det beste for barnet.

 

Anonymous poster hash: a4b8c...8c1

[Anonym bruker]

Er ikke barna sin feil som har havnet i situasjonen!!

 

Jeg skak behandle de med den kjærligheten de fortjener!

 

Anonymous poster hash: cf87e...61f

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk mer glad i stebarnet enn mitt eget....

Anonymous poster hash: 7ee79...562

[Anonym bruker]

Hvis jeg og min mann skulle gå fra hverandre, ville jeg aldri nektet han kontakt med min datter. De fleste av oss vil faktisk det beste for barnet.

 

Anonymous poster hash: a4b8c...8c1

Nå vet jo ikke jeg hvor mye du har barnet, men mange har 50-50. Veldig få vil da gi opp sin egen lille tid for å igjen dele den med x stemor/stefar. 

 

Anonymous poster hash: 94685...7aa

[Anonym bruker]

 

Jeg vil aldri kunne elske mine stebarn på samme måte som mitt eget barn. Og jeg vil nok alltid være ekstra oppmerksom og løve mamma for mitt barn. Men jeg kan likevel tilby stebarna mine kjærlighet, omsorg og respekt. Og jeg tror og håper at ingen forventer noe annet av meg. Blir som med mine nevøer, jeg er jo kjempe glad i de og de betyr mye for meg, men mitt barn kommer alltid først for meg. 

 

Anonymous poster hash: 7f1be...310

 

Kan jo og tilføye at å behandle likt er umulig i vår familie på grunn av stor aldersforskjell mellom stebarn og mitt barn. Men kan si at alle barna møtes med respekt, rettferdighet, grenser og goder tilpasset sin alder. 

 

Anonymous poster hash: 7f1be...310

[Anonym bruker]

 

Jeg er faktisk mer glad i stebarnet enn mitt eget....

 

Anonymous poster hash: 7ee79...562

 

Ja, da blir det tøft for deg om forholdet ryker. Da mister du det barnet. Og over 50% av forhold ryker.

 

Anonymous poster hash: 94685...7aa

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er faktisk mer glad i stebarnet enn mitt eget....

 

Anonymous poster hash: 7ee79...562

 

Ja, da blir det tøft for deg om forholdet ryker. Da mister du det barnet. Og over 50% av forhold ryker.

 

Anonymous poster hash: 94685...7aa

 

 

 

Anonymous poster hash: 7ee79...562

[Anonym bruker]

Jeg var stemor i 7 år. Fra barnet var 2 år til like før det fylte 9 år.

Jeg gjorde ikke forskjell når alle barna var samlet. Fikk mitt, så fikk hans.

Hadde ingen god tone med barnets mor. Hun var ikke hyggelig.

Så var min samboer utro og flyttet raskt inn hos utroskapet.

Det var veldig trist syntes jeg med tanke på stebarnet, vi var glade ihverandre.

Men med en mor som ikke likte meg og en barnefar som jeg skiltes fra som uvenner ble det en brå slutt på det gode forholdet som jeg og stebarnet hadde.

Vi så hverandre ikke igjen. For jeg kunne ikke spørre eks'en, han hadde jo ny dame. Og heller ikke barnets mor. Vi hadde ingen kontakt.

Anonymous poster hash: 34508...784

[Anonym bruker]

 

 

Hvis jeg og min mann skulle gå fra hverandre, ville jeg aldri nektet han kontakt med min datter. De fleste av oss vil faktisk det beste for barnet.

 

Anonymous poster hash: a4b8c...8c1

Nå vet jo ikke jeg hvor mye du har barnet, men mange har 50-50. Veldig få vil da gi opp sin egen lille tid for å igjen dele den med x stemor/stefar.

 

Anonymous poster hash: 94685...7aa

Barnet har kun sporadisk kontakt med faren. Min mann fungerer som far, og gjør ingen forskjell på henne og sine biologiske barn.

 

Anonymous poster hash: a4b8c...8c1

[Fertila]

 

Jeg var stemor i 7 år. Fra barnet var 2 år til like før det fylte 9 år.

Jeg gjorde ikke forskjell når alle barna var samlet. Fikk mitt, så fikk hans.

Hadde ingen god tone med barnets mor. Hun var ikke hyggelig.

Så var min samboer utro og flyttet raskt inn hos utroskapet.

Det var veldig trist syntes jeg med tanke på stebarnet, vi var glade ihverandre.

Men med en mor som ikke likte meg og en barnefar som jeg skiltes fra som uvenner ble det en brå slutt på det gode forholdet som jeg og stebarnet hadde.

Vi så hverandre ikke igjen. For jeg kunne ikke spørre eks'en, han hadde jo ny dame. Og heller ikke barnets mor. Vi hadde ingen kontakt.

 

Anonymous poster hash: 34508...784

 

Så trist

[Iiiiik]

Hvis du har bestemt deg for at du ikke kommer til å ha noe med stebarnet å gjøre dersom forholdet ryker, så blir det selvfølgelig sånn. Min datter har hatt stefaren i livet sitt mer enn faren. Annen hver helg med faren, resten av tiden med stefaren siden hun var tre år. Nå er hun 15 og ville ved et brudd selv ha kunnet ta og ha kontakt med min mann dersom vi ble skilt. Et liv varer faktisk et helt liv og barn kan selv bestemme hvem de vil ha kontakt med etter hvert som de vokser til. 

[1-2-3 <3]

Jeg har barn fra før, min samboer er stefar. Han forguder min datter og har tatt like mye ansvar som meg siden hun var tre år. Han var fullt klar over dette før vi ble sammen, jeg var ikke interessert i å leke familie, han måtte være seriøs! Derfor tok han lang tid og tenkte gjennom om dette var noe han var klar for etter mange år som singel og fri Han ville heldigvis det og har bare blitt positivt overrasket etterpå. Han er så god! Jeg og ville nok tenkt meg godt om før jeg hadde gått inn i forhold med en med barn, barnet måtte vært Max 3år. I utgangspunktet er ikke det noe ideell situasjon for meg. Det verste jeg ser er voksne mennesker som "kriger" med små barn. Det er deres barndom, kan ikke dere tilføre den noe godt? Hold dere unna!!!

[1-2-3 <3]

Behandler ikke mine stebarn, som mitt eget. Kommer aldri til å bry meg om mine stebarn, slik jeg bryr meg om mitt eget. ALDRI!!

 

Anonymous poster hash: 532a6...9cf

Har en feeling på at dine stebarn er fullt klar over dette! husk at dette kan skape splid mellom dem og ditt barn.. Er de søsken?

[Anonym bruker]

 

Hører så mange av dere sier at stebarnet er jo en like stor del av familien, og at steforelderen bør behandle det som sitt eget. Familien til stemor/stefar skal også ta i mot barnet fukt og helt. Gjør man ikke det er man en dritt. Man skal også gi stebarnet nøyaktig det samme som andre barn i familien. Men vet dere hva? Hvis/når stemor/stefar og barnets forelder går fra hverandre da har faktisk ikke stemor/stefar rett på noe som helst. Da ser man ikke det barnet mer.

 

Så nei, jeg synes ikke man skal trenge å behandle stebarn helt likt som egne barn.

 

Anonymous poster hash: 94685...7aa

"Askepooooott..."

 

Anonymous poster hash: 09f0a...ad9

[Anonym bruker]

Her er det mange egoister. Tenk på stebarnet oppi dette.. Viktigste av alt er kjærlighet. Hvorfor skal du vise kjærlighet til mannen din tilfelle dere skal gå fra hverandre?!

Blir kvalm at det går ann å tenke så mye på seg og sitt, og så ikke inkludere. Håper mannen sin sender deg rævva ut døra!!

Anonymous poster hash: 5b0af...a1d

[Anonym bruker]

Min venninne var stemor til en gutt i ca 7 år, til gutten var 9. Han var ikke veldig mye hos dem da moren bodde langt unna, men han var en del av familien. Etter skilsmissen fortsatte han å komme på besøk til stemor og søsknene, sjelden til far. Nå er han over 20 og kommer fortsatt på besøk et par ganger i året, gjerne en uke i slengen.

Du trenger ikke miste stebarna om dere får et godt forhold.

 

Anonymous poster hash: bf533...b29

[Gjest Sekretøsa]

Da ser man ikke det barnet mer? Jeg er ganske sikker på at min mann ville hatt samvær med mitt barn om vi gikk fra hverandre.

[Anonym bruker]

Behandler ikke mine stebarn, som mitt eget. Kommer aldri til å bry meg om mine stebarn, slik jeg bryr meg om mitt eget. ALDRI!!

 

Anonymous poster hash: 532a6...9cf

Du høres ut som min stemor som mente at jeg måtte vente til hennes ekte familie hadde spist seg mett på middag, så kunne jeg få hvis det ble noe igjen!

For å si det sånn, å vokse opp med en sånn heks er helt for jævlig og barn merker fort når en person som egentlig skal være glad i en ikke er det!

 

Anonymous poster hash: 5373f...566