Trenger hjelp,beholde eller abort?

[Anonym bruker]

Hei. Nå sitter jeg i en ganske håpløs situasjon! Jeg og samboeren har vært sammen i snart 7 år. Jeg sluttet med p piller for snart et år siden for jeg slet mye med små blødninger då ville sjekke om det kom av p pillene. Og det gjorde det. Da jeg sluttet så sluttet også små blødningene. Vi prøvde å være forsiktige. Men for noen måneder siden så sa jeg at jeg kunne tenke meg barn snart. Og han sa han ønsker han også men ikke enda. Nå ble jeg gravid på ferie. Jeg er 5 uker på vei. Og ham reagerte mes at abort er den eneste løsningen for han. Han vil ikke ha barn. Ikke akkurat nå. Han syns det passer dårlig. Vi har fast jobb begge to. Bor i en litt liten leilighet.. Men det kan jo ordnes.. Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Han vet ikke om han vil ha en fremtid med meg om jeg ikke vil høre på hva han sier. For vi må være to om det. Ja, han vet jeg sluttet på p pillen.. Det sa jeg med en gang.. Tror jeg vil bli veldig lei meg om jeg tar abort.. Og jeg vil bli lei meg om jeg velger å beholde for da vet jeg at jeg tvinger han til noe han ikke vil... Noen som har hatt slike erfaringer eller har noen gode synspunkter på dette??? Hjelp!

 

Anonymous poster hash: e3742...861

[Løvinne30]

Jeg tenker at dette er veldig nytt for samboeren din og at dette kommer til å gå over når babyen i magen vokser og tiden nærmer seg. Det høres ikke ut som du ønsker abort og da kan det bli en tung byrde å bære om du gjennomfører. Og hva da? Kan forholdet bli som før? Det tviler jeg på om du egentlig vil ha barnet.

Jeg ble selv alenemor for 4 år siden men biologisk far var aldri på banen. Det var et skikkelig uhell Og ikke ett sekund har jeg angret på avgjørelsen. Det er det beste som har skjedd

Jeg håper det ordner seg for dere og samboeren din var tross alt med på "moroa" selv om han visste du ikke tok pillen.

[lita89]

Du har rett, jeg vil ikke ta abort.. Men situasjonen hjemme gjør det ikke så lett,. Han snakker omtrent ikke med meg.. Om jeg tar abort blir han glad og jeg trist.. Jeg ønsker at vi kan være en god familie for den lille som kommer.. Men vet ikke hva vi blir om jeg beholder... ;-( så fint at du ikke har angret :-) er vel ingen som har gjort det tror jeg.. Men tanken på å bli alene mor er veldig skremmende...

[Ønskeskatt3]

Jeg hadde beholdt. Dere har jo vært sammen så lenge og har det så stabilt. Han virker jo bare helt egoistisk, har lyst på barn snart, men ikke akkurat nå. Når han etter 7 år sammen, ber deg ta abort, da er han ikke noe å samle på en gang. Hold hode hevet, og la han surmule. Jeg er sikker på at han snur om snart.

 

Jeg ble lett gravid første gang, men da vi ønsket oss et barn til, tok det noen år før vi fikk det til. Du vet aldri når neste sjanse kommer igjen heller. 

[Lessismore]

Vet du? Jeg tror han har panikk. Det passer aldri å få barn. Man har ikke nok plass, ikke stor nok bil, vil reise til Fiji.... Mange grunner. Jeg tror at når ting roer seg, når det får sunket inn, så er han med. Det ordner seg!

[lita89]

Jeg håper han vil endre mening, men han har stått på sitt i 3 uker nå så.. noen som har opplevd at når dere ble gravide så ville ikke han ha? Men endret mening etter hvert??

[Ninni84]

Vet du? Jeg tror han har panikk. Det passer aldri å få barn. Man har ikke nok plass, ikke stor nok bil, vil reise til Fiji.... Mange grunner. Jeg tror at når ting roer seg, når det får sunket inn, så er han med. Det ordner seg!

Vi reiser til Fiji på søndag med baby i magen. Knøttliten leilighet har vi også, men ser etter en større og håper vi finner noe passende innen fødselen i April, men ingen krise hvis vi ikke gjør det.

Tror også han har panikk, han kommer nok til å venne seg til tanken etterhvert. Far må han bli uansett om du beholder og da er det jo han som må velge å være ansvarlig eller en drittsekk. Hvor gamle er dere? Høres ikke ut som det er unaturlig dette kom til å skje når dere har vært sammen så lenge og han visste at du stoppet på pillen.

[JessicaM50]

Ikke ta abort om du selv ikke ønsker det. Jeg har selv vært i din situasjon, for drøyt 6 uker siden. Jeg er 16 og fant ut at jeg var gravid, ingen drømmesituasjon akkurat. Hele barnefar sin famile sto hardt på abort, inkludert barnefar selv, og det gjorde det hele verre for meg. Når jeg kom på ekstra ultralyd i uke 8-9 så jeg den lille kroppen og sa klart i fra at det å ta abort gjør jeg ikke. Barnefar var mye sint og bitter, men nå som han har vendt seg til det (er i uke 12+4 nå) stryker han på magen min, sier at han elsker oss og at alt skal gå bra. Samboeren din vil venne seg til tanken, og jeg tror nok han vil glede seg etterhvert også! Gi ham litt tid, det var det som funket her hvertfall. Håper du tar hensyn til deg selv i stor grad når du tar denne beslutningen, det er i hovedsak deg det går utover om du gjør noe du selv egentlig ikke ønsker. Bare å sende PM om du trenger noen å snakke med!

[Jentebror]

Kan ikke svare hva du skal gjøre, men jeg hadde beholdt.

[lita89]

Tusen takk for støttende ord alle sammen. Håper virkelig dette ordet seg. Jeg er 25 og han er 26. Så vi er ikke for unge Heller akkurat. . Håper virkelig han kan elske oss begge to om jeg velger å beholde det.. og om han kan støtte meg igjennom graviditeten for dette er veldig skremmende alt som skjer.. så hadde Vært veldig deilig å hatt en å dele alt med.. Takk Jessica å høre din historie gir kanskje håp for oss ☺

[runag]

Ikke la deg presse til å ta en abort du ikke ønsker. Det er din kropp, og i siste instans din beslutning. Selv om menn bør ha et ord med i laget når det gjelder familieplanlegging, synes jeg situasjonen er noe annerledes når graviditeten allerede er et faktum. Da synes jeg det er umodent av ham å legge press på deg på denne måten.

 

Som andre her skriver, kan det godt være han endrer mening etter hvert som svangerskapet utvikler seg, og ikke minst når barnet kommer. Jeg tror likevel ikke du skal ta det for gitt. De fleste menn jeg kjenner ville, i den situasjonen dere er, og ikke minst med tanke på hvor lenge dere har vært sammen, allerede med en gang brettet opp ermene og sagt "dette skal vi klare sammen, hvis du vil". Det er det jeg ville forventet av en mann, og en annen reaksjon blir lett en skuffelse for kvinnen. Når han likevel ikke klarer å ta det ansvaret og møte deg i den situasjonen dere har havnet i, tenker jeg at det kan være uttrykk for flere ting. Kanskje er det veldig tydelig for ham at han ikke ønsker barn nå. Kanskje er han usikker på deg og på forholdet. Uansett: Samme hva dere velger blir resultatet her fort at den ene presser den andre til noe vedkommende ikke ønsker. Å få barn kan være en stor belastning for et parforhold, og jeg kan i hvert fall skrive under på at selv stabile og gode parforhold kan bli litt frynsete i kantene med alt som kan komme av våkenetter og slit. Hvis du velger å beholde (som jeg ut fra det du skriver om dine ønsker, synes det virker som du bør) bør du derfor tenke over om du, hvis så galt skulle gå, vil være i stand til å klare det alene. Som andre har vært inne på, behøver det jo ikke å gå så galt, det kan hende han modner og blir klarere for ansvaret etter hvert, og at du kan leve med skuffelsen over hans første reaksjon.

[lita89]

Du har helt rett i alt du sier Runag. Er akkurat dette jeg tenker på også..Derfor det ikke er en lett avgjørelse..Uansett hva jeg Gjør ser det ut til at det ikke vil bli slik jeg håper på... huff.. jeg skal til ultralyd den 22. Og må bestemme meg da. Ikke lett siden vi har Vært sammen så lenge..Da er det ikke lett å bare si {okei, du får velge om du vil ha noe med barnet og Gjøre og meg. Men jeg beholder det.} for er redd for om han da sier at han da ikke vil mer. .at forholdet da er over..

[Lykken_er_tre]

Hva om dere sammen går til Amathea (er det ikke det det heter) og får gratis rådgivning på temaet. De vil nok ha erfaring med skremte fedre og være en støtte for dere begge slik at dere sammen kan komme frem til et godt valg som dere begge kan leve med resten av livet.

 

Masse lykke til, det ordner seg nok

[lita89]

Jeg sa at vi kunne det, men det var ikke aktuelt... 😐

[lyccke]

Ikke ta abort om du ikke vil det 100% selv! Har gjort det selv, og jeg angret veldig mye etterpå. Hadde mareritt og dårlig samvittighet i månedesvis... nå er jeg gravid igjen etter nesten 1 års prøving <3 Barn er mirakler <3 Han kommer til å vende seg til tanken, og glede seg etterhvert!

[Lykken_er_tre]

Jeg sa at vi kunne det, men det var ikke aktuelt...

Da tror jeg det er på tide at du setter litt hardt mot hardt her. Han kan ikke forvente at du skal ta abort sånn uten videre... Det er mange hormoner, følelser og tanker som sviver rundt fra det øyeblikket en får vite at en er gravid. Og om ikke annet bør du få noen du kan prate med (og han bør være med som en støttende kjæreste...)

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Jeg synes han er en komplett idiot jeg ! Dere er to om å ha sex, å mase om abort da når dere har alt på stell og har vært sammen så lenge, det er på grensa til rasshøl oppførsel. Han kan i det minste ta ett snev av hensyn til dine følelser å bli med på amathea, når han ikke vil det engang synes jeg han er en kald jævel, han vil du skal ta abort men dere skal ikke snakke eller føle noe rundt ting liksom.

 

Åhoi hormonell her, men jeg synes du skal ta hensyn til hva du vil, tar du en abort du ikke ønsker kan du bli bitter og da er forholdet ødelagt uansett.

 

Lykke til

[Anonyma123]

Jeg tror at smerten du vil få ved å ta abort vil være langt mer alvorlig og langvarig enn den du ville ha fått om han går fra deg hvis du beholder barnet.

[Lessismore]

Men hvordan går det lita89?

[lita89]

Det går greit foreløpig.. snakker ikke om det.. og skal til legen neste uke for å få ultralyd og se hvor langt jeg er på vei da. Og da må jeg bestemme meg for hva jeg skal Gjøre. så..

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Jeg håper du velger det som er best for deg, ikke det han mener er best for han.

 

Det handler ikke om hva du kan leve uten, det handler om hva du kan leve med ! Jeg håper inderlig at du ikke lar deg presse til noe du ikke vil, jeg vet av erfaring at det er vondt å leve med etterpå :/

[Solfaktor]

Hvordan går det?

[Anonym bruker]

Kan du ikke komme han litt i møte og si at hvis han vil vurdere å beholde det så vil du vurdere abort, men at du da vil gå til amathea sammen (var det det det het?) og at du vil at han skal bli med på ultralyd sånn at dere har alle fakta på bordet?

 

Det kan jo hende at han har gått i "vranglås" og at i hans hode har du gjort det samme. Så hvis du viser deg åpen vil han åpne litt opp også? 

 

Også kan det jo hende at å være med på en ultralyd får han til å enten bestemme seg for av det er uaktuelt, eller å komme litt på glid for å beholde det....?

 

Uansett hva dere gjør så blir nok ikke alt det samme som før, så det er nok lurt å tenke gjennom alle scenarioene, og se hvilket som kjennes best...

 

Lykke til

Anonymous poster hash: e3cc6...be2