Får panikk!

[Anonym bruker]

Er over 40 og har uplanlagt blitt gravid.

Har tre barn fra før, minste er tre og jeg ville IKKE ha flere barn.

 

Kjenner jeg får panikk ved ranken på å starte forfra igjen. Er så deilig at de begynner å bli større.

 

Fortell meg at jeg kommer til å glede meg over dette barnet også... Vil bare gråte nå...

 

Anonymous poster hash: af0be...269

[Bamsemams74]

Jeg vet ikke om jeg kan forsikre deg om noe, men jeg ble også uplanlagt gravid med nr. 4. Fikk litt sjokk til å begynne med og det tok tid å venne seg til tanken, men er i uke 34 nå og gleder meg til hun skal komme. Har flere venninner som også har slitt i starten av uplanlagte graviditeter, men som det har gått veldig bra med etter hvert. Noen av dem har rett og slett gått inn i en depresjon i starten av svangerskapet, så jeg vet at det ikke er lett for deg nå. Mitt beste råd er å prate med mannen din om det og kanskje en nær venn. Det er det eneste som hjelper, syns jeg.

 

Lykke til uansett:) stor mammaklem fra meg!

[shari_z]

Er over 40 og har uplanlagt blitt gravid.

Har tre barn fra før, minste er tre og jeg ville IKKE ha flere barn.

 

Kjenner jeg får panikk ved ranken på å starte forfra igjen. Er så deilig at de begynner å bli større.

 

Fortell meg at jeg kommer til å glede meg over dette barnet også... Vil bare gråte nå...

 

Anonymous poster hash: af0be...269

 

Jeg er 44 år og uplanlagt gravid. Minsten er nå blitt skolejente og jeg hadde gledet meg til å begynne et nytt kapitel med kun skolebarn, og kanskje sette meg på skolebenken igjen. Nå blir det et nytt kapitel med 2 skolebarn og baby, og utdanningen for meg er satt på vent.

 

Skjønner godt panikken, det har både jeg og mannen min hatt, og det tok oss laaaaaaaang tid å bli vant til dette. Vi hadde ikke lyst å fortelle andre, synes ikke det var "gøy" som det hadde vært de andre gangene, så hans foreldre fant ut da jeg var 19 uker på vei, og mine da jeg var 21 uker på vei. Ellers vet de fleste ingenting enda, og jeg må innrømme jeg synes det blir gøy å bare dukke opp med en baby, uten at de har lagt merke til at jeg er gravid. 

 

Har 3 uker igjen (i dag!), og selv om jeg gleder meg til å treffe dette nye mennesket, så kan jeg ikke si at jeg har likt å gå gravid denne gangen - i motsetning til de andre tre gangene. Det har vært tungt, både fysisk og psykisk. Men likevel, når jeg kjenner den lille bevege seg inni der, så blir jeg litt varm og glad og må bare stryke litt på magen. Stakkaren spurte ikke om å være der, men er der for det. Og storesøstrene (13 og snart 6 år) gleder seg noe helt vilt ( !! ) til lille kommer. Har stor tror at når jeg ser det lille ansiktet, så smelter jeg helt og blir ikke noe annet enn helt lykkelig at uhellet skjedde.

 

Sier som Bamsemams74, snakk med mannen din, eventuelt en venninne, og finn en god jordmor. Det kan sikkert hjelpe deg. Jeg synes det har vært godt å kunne snakke med min bestevenninne og jordmoren, møter mye forståelse der. Og selvfølgelig mannen min, som har hatt mange av de samme følelsene. Dette kan gå riktig bra, vet du!

 

Lykke, lykke til, og stor klem fra meg!

[Anonym bruker]

Tusen takk for koselige svar!

 

Tok en test i går og jeg hadde selvsagt rett. Har visst det ved hver graviditet lenge før jeg har testet.

 

Er fremdeles med skrekkblandet fryd jeg tenker på det. Jeg vet jo jeg kommer til å elske barnet like mye som mine andre barn. Men jeg var bare forberedt på en litt annen tilværelse med store barn.

Mannen min bare ler og synes det er fantastisk... men han skal jo heller ikke gå gravid i en alder av 41...med allerede to keisersnitt bak seg.

 

gruer meg til den dagen jeg må fortelle mine foreldre det...

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: af0be...269

[Anonym bruker]

Forstår så godt følelsene dine, men slik jeg leser innlegget ditt er det ikke snakk om abort, sånn sett er det "kun" det å venne deg til tanken om at tilværelsen fremover blir litt annerledes enn planlagt. Og kanskje du kan tenke at ikke alt i livet lar seg planlegge, overraskelser skjer, og dette er jo ingen dårlig overraskelse, eller?

 

Hilsen voksen mor som ligger på fødestua med to dager gammel baby. Og vet du hva, alle bekymringer, frykt og angst er forsvunnet - hva er vel mer fantastisk og betydningsfullt enn det å få gleden av å få et nytt lite menneske i livet og familien? Jeg hadde det knalltøft i starten, så jeg vet at dette kan snu for deg og. Klem

 

Anonymous poster hash: a8345...935

[Anonym bruker]

Ja, jeg tenker jo på reaksjoner siden jeg hardnakket har hevdet jeg ikke skal ha flere barn... Man vil jo ikke si at et barn er et uhell...selv om det i grunnen er sannheten.

 

men mannen min sier at vi kan jo bare være ærlige og si det er en overraskelse:-) Høres bedre ut enn uhell iallfall. .

 

hi

 

Anonymous poster hash: af0be...269

[Buster2]

Har vært i samme båt Syntes det var ganske pinlig faktisk, å få  det fjerde barnet i en alder av 42.  Opplevde at folk var veldig nysgjerrige og uttrykte at dette måtte jo være sååå moro! Jeg tror nok de forsto at dette ikke var så moro, men de syntes nok det var ganske underholdende.. Dette var det værste syntes jeg. ( Rart at de ikke skynder seg å få barn selv, da i grunn;)) Jeg var så lei meg. gråt i bøtter og spann. Mannen var om mulig enda mer negativ enn meg. Det hele var svart. Jeg gråt og kastet opp, om hverandre.

 Nå synes jeg at jeg er verdens heldigste. Folk er ikke så opptatt av meg mer... Rart det... Jeg kan smile med øynene og være enig i, at det er fantastisk å få sitt 4 barn. Og at jeg er heldig. Det er tross alt nok av folk som ikke klarer bli gravide, og at man er fertil i høy alder er jo til å være stolt av!  Jeg blunker og fortelller at mannen min og jeg er så forelsket Sånt blir det mange barn av ( hvis man er så fertil som meg da....hehe.... Dessuten med 4 barnet er man jo proff! Alt har gått som en lek, og jeg hygger meg så mye.  Nå er jeg så vant til babyer og har fått smaken på babylivet igjen, og kunne faktisk tenkt meg en til! Det er helt sant tilogmed! Men mannen min har løpt av sted og sterilisert seg, så det får holde nå.

Lykke til... Hvis du klarer å være glad er det det beste... Folk er liksom ikke like opptatt av en da... Smil bredt, si at mannen din er så deilig, og at dere er like overasket som omgivelsene Man har ingen plikt til å fortelle om hva man tenkte eller hvordan det hele kjennes ut, selv om mange ønsker seg nettopp det. Og jeg lover deg- du kommer til å bli stolt. Og du kommer til å bli glad. Og når du ser barnet kommer du til å tenke. Himmel.... Jeg er virkelig den heldigste! <3

[Bamsemams74]

Godt skrevet, Buster 2!

[Anonym bruker]

Gammel tråd, men kjenner jeg må oppdatere.

 

Sitter med verdens nydeligste baby på fanget.

Og det er helt fantastisk!

 

Vente meg fort til tanken på ny baby, men det har Gått opp og ned.

Svangerskapet har vært et av mine letteste med få plager.

 

Så nå skal vi kose oss hjemme i ett år med den nye verdensborgeren - og alle søsken er fornøyde :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: af0be...269