Ingen i 3 trimester som skal ha planlagt snitt?

[Ocean™]

 

Tenkte bare å veksle litt ønsker, forventninger osv med andre som også skal ha planlagt keisersnitt

Jeg har baby nr 2 også i seteleie. Forrige gang skulle jeg føde vaginalt seteleie, men etter 4 timer med full åpning fikk de ikke bebbisen ut så det endte med hastesnitt. Nå blir det planlagt da nok en setefødsel mest sannsynlig bare blir styr..

 

:)

[Gjest StineTh]

Tenkte bare å veksle litt ønsker, forventninger osv med andre som også skal ha planlagt keisersnitt

Jeg har baby nr 2 også i seteleie. Forrige gang skulle jeg føde vaginalt seteleie, men etter 4 timer med full åpning fikk de ikke bebbisen ut så det endte med hastesnitt. Nå blir det planlagt da nok en setefødsel mest sannsynlig bare blir styr..

 

:)

Jeg bestemte meg i dag for å ta keisersnitt

 

Vinglet lenge mellom ks og igangsetting men endte opp med ks vet ikke så alt for mye om det og selve prosessen enda men skal på et infomøte på sykehuset etter hvert. Første fødsel ble katastofekeisersnitt med narkose. Sånn blir det jo (forhåpentligvis) ikke denne gangen.

[Ocean™]

 

Oii.. katastrofesnitt høres virkelig skummelt ut. Jeg har aldri hatt narkose og det er vel omtrent min største frykt!

Var på infomøte idag på sykehuset. Veldig greit og informativt. Ble som sagt hastesnitt sist, men var jo ingen hast for babyen. Den hadde det bra, men jeg hadde holdt på så lenge at de syns det var på tide å gi seg. Og godt var det.

Husker ingenting negativt om keisersnittet utover da de skulle "trykke" på plass litt ymse organer på slutten av syingen. Det var ubehagelig og jeg følte noen sto oppå meg og tråkket. Var ikke direkte vondt, men ubehagelig.

 

Forrige gang hadde jeg ligget så lenge med intense rier at å få spinalbedøvelse og ks bare var en befrielse. Nå derimot har jeg god tid til å grue meg selv om jeg er forholdsvis lettet over å slippe å ta noe valg ang forløsning selv og at jeg vet jeg slipper mange timer med rier.

 

Kan jeg spørre deg hva som skjedde da du endte med katastrofesnitt og hva du tenker nå?

 

Bare å glede seg til en rolig opplevelse (er iaf det jeg har hørt av andre som

har hatt planlagt snitt). Også får du jo babyen til deg med én gang

[VurdererBaby]

 

Tenkte bare å veksle litt ønsker, forventninger osv med andre som også skal ha planlagt keisersnitt

Jeg har baby nr 2 også i seteleie. Forrige gang skulle jeg føde vaginalt seteleie, men etter 4 timer med full åpning fikk de ikke bebbisen ut så det endte med hastesnitt. Nå blir det planlagt da nok en setefødsel mest sannsynlig bare blir styr..

:)

Jeg bestemte meg i dag for å ta keisersnitt

Vinglet lenge mellom ks og igangsetting men endte opp med ks vet ikke så alt for mye om det og selve prosessen enda men skal på et infomøte på sykehuset etter hvert. Første fødsel ble katastofekeisersnitt med narkose. Sånn blir det jo (forhåpentligvis) ikke denne gangen.

Får man velge selv om man skal igangsettes eller ta planlagt ks??? Trodde man måtte føde normalt så lenge det var forsvarlig?

 

Har selv fått vite at jeg pga icp må få ut babyen før uke 38 (hvis verdiene holder seg som nå, stiger de må han ut tidligere), men vet ikke mer, time på sykehuset i morgen for mer informasjon.

[Anastazia]

Jeg skal ta planlagt ks i slutten av september. Fødte for mange år siden og uten å utdype den fødselen noe særlig, så var det et mareritt..... Så nå blir det ks. Har lest alt jeg har kommet over og snakket med andre, men gleder meg til infomøtet like før, der jeg får vite hvordan det hele skal foregå. Hva skjer før, under og etter snittet liksom...  

[Gjest StineTh]

Oii.. katastrofesnitt høres virkelig skummelt ut. Jeg har aldri hatt narkose og det er vel omtrent min største frykt!

Var på infomøte idag på sykehuset. Veldig greit og informativt. Ble som sagt hastesnitt sist, men var jo ingen hast for babyen. Den hadde det bra, men jeg hadde holdt på så lenge at de syns det var på tide å gi seg. Og godt var det.

Husker ingenting negativt om keisersnittet utover da de skulle "trykke" på plass litt ymse organer på slutten av syingen. Det var ubehagelig og jeg følte noen sto oppå meg og tråkket. Var ikke direkte vondt, men ubehagelig.

 

Forrige gang hadde jeg ligget så lenge med intense rier at å få spinalbedøvelse og ks bare var en befrielse. Nå derimot har jeg god tid til å grue meg selv om jeg er forholdsvis lettet over å slippe å ta noe valg ang forløsning selv og at jeg vet jeg slipper mange timer med rier.

 

Kan jeg spørre deg hva som skjedde da du endte med katastrofesnitt og hva du tenker nå?

 

Bare å glede seg til en rolig opplevelse (er iaf det jeg har hørt av andre som

har hatt planlagt snitt). Også får du jo babyen til deg med én gang

For meg ble alt dramatisk da jeg lå innlagt på sykehuset med svangerskapsforgiftning (ikke i fødsel enda). Plutselig oppdaget jordmor at babyens hjerte hadde stoppet i magen min. Ble løpt til operasjon og under 10 min etter var han ute. Etter intens hjerte/lunge redning fikk de i gang hjertet hans igjen men han hadde fått alt for store skader til å overleve. Ingen lykkelig slutt.

 

Nå blir det desidert mye roligere. Jeg fikk vite at babyen er hos meg hele tiden under recovery så lenge han er frisk.

 

Gruer meg til spinalbedøvelsen jeg da. Narkose er jo ikke noe å trakte etter men det var hvertfall bare å puste inn så forsvant jeg, dog det var veldig traumatisk. Kateter gruer jeg meg til og :/

 

Har hørt at flere sier det ikke er vondt men ubehagelig når de trykker på magen :/ Huff... håper det ikke er så ille som det høres ut som.

 

Forrige gang fikk jeg også så mye smertestillende som jeg behøvde, mye morfin i låret de dagene jeg var innlagt. Hører rykter om at noen plasser er strenge med smertestillende og bare gir paracet. Det er som läkerol for meg... funker ikke på smerter.

[Gjest StineTh]

 

 

Tenkte bare å veksle litt ønsker, forventninger osv med andre som også skal ha planlagt keisersnitt

Jeg har baby nr 2 også i seteleie. Forrige gang skulle jeg føde vaginalt seteleie, men etter 4 timer med full åpning fikk de ikke bebbisen ut så det endte med hastesnitt. Nå blir det planlagt da nok en setefødsel mest sannsynlig bare blir styr..

:)

Jeg bestemte meg i dag for å ta keisersnitt

Vinglet lenge mellom ks og igangsetting men endte opp med ks vet ikke så alt for mye om det og selve prosessen enda men skal på et infomøte på sykehuset etter hvert. Første fødsel ble katastofekeisersnitt med narkose. Sånn blir det jo (forhåpentligvis) ikke denne gangen.

Får man velge selv om man skal igangsettes eller ta planlagt ks??? Trodde man måtte føde normalt så lenge det var forsvarlig?

 

Har selv fått vite at jeg pga icp må få ut babyen før uke 38 (hvis verdiene holder seg som nå, stiger de må han ut tidligere), men vet ikke mer, time på sykehuset i morgen for mer informasjon.

Jeg har et høyrisiko svangerskap. Babyen min døde etter fødselen forrige gang, da ble det tatt katastofekeisersnitt men han overlevde ikke

 

Nå får jeg veldig god oppfølging på St.Olavs og de legger opp til at jeg bestemmer alt selv pga det som skjedde i fjor. De er veldig forståelsesfulle og tar hensyn til mine ønsker oppi alt dette. For meg er det størst psykisk belastning å føde vaginalt, jeg føler jeg ikke har kontroll hvis fødselen drar ut i tid. Derfor føler jeg det er tryggest å ta keisersnitt for min del

 

Medisinsk er det ingenting som tilsier at jeg må ha ks i stedet for normal fødsel, men her tar de altså kun hensyn til min psyke oppi alt. De er så flinke på St.Olavs at jeg blir helt rørt over alt de har tilrettelagt for oss denne gangen ♡

 

Du får ta en prat med legen i morgen og forhøre deg om dine valgmuligheter, også er det jo lov til å fremsette et veldig sterkt ønske om det ene eller det andre

[VurdererBaby]

 

 

 

Tenkte bare å veksle litt ønsker, forventninger osv med andre som også skal ha planlagt keisersnitt

Jeg har baby nr 2 også i seteleie. Forrige gang skulle jeg føde vaginalt seteleie, men etter 4 timer med full åpning fikk de ikke bebbisen ut så det endte med hastesnitt. Nå blir det planlagt da nok en setefødsel mest sannsynlig bare blir styr..

:)

Jeg bestemte meg i dag for å ta keisersnitt

Vinglet lenge mellom ks og igangsetting men endte opp med ks vet ikke så alt for mye om det og selve prosessen enda men skal på et infomøte på sykehuset etter hvert. Første fødsel ble katastofekeisersnitt med narkose. Sånn blir det jo (forhåpentligvis) ikke denne gangen.

Får man velge selv om man skal igangsettes eller ta planlagt ks??? Trodde man måtte føde normalt så lenge det var forsvarlig?

Har selv fått vite at jeg pga icp må få ut babyen før uke 38 (hvis verdiene holder seg som nå, stiger de må han ut tidligere), men vet ikke mer, time på sykehuset i morgen for mer informasjon.

Jeg har et høyrisiko svangerskap. Babyen min døde etter fødselen forrige gang, da ble det tatt katastofekeisersnitt men han overlevde ikke

Nå får jeg veldig god oppfølging på St.Olavs og de legger opp til at jeg bestemmer alt selv pga det som skjedde i fjor. De er veldig forståelsesfulle og tar hensyn til mine ønsker oppi alt dette. For meg er det størst psykisk belastning å føde vaginalt, jeg føler jeg ikke har kontroll hvis fødselen drar ut i tid. Derfor føler jeg det er tryggest å ta keisersnitt for min del

Medisinsk er det ingenting som tilsier at jeg må ha ks i stedet for normal fødsel, men her tar de altså kun hensyn til min psyke oppi alt. De er så flinke på St.Olavs at jeg blir helt rørt over alt de har tilrettelagt for oss denne gangen ♡

Du får ta en prat med legen i morgen og forhøre deg om dine valgmuligheter, også er det jo lov til å fremsette et veldig sterkt ønske om det ene eller det andre

 

Ååå, så ufattelig trist Ord blir bare fattige. Sender en god klem.

 

Fint at du føler deg bra ivaretatt nå da, skulle jo bare mangle etter en sånn opplevelse. Skjønner veldig godt at du velger ks da. Gode tanker til deg

 

Selv kommer jeg aldri til å be om ks, uansett hvor tidlig han evt må taes ut, det er siste alternativ for meg, så jeg håper selvsagt på å få lov til å føde normalt. Men man har jo aldri noen garanti, det ser man jo, så får jo bare håpe det går bra for oss alle nå.

[Ocean™]

 

Oii.. katastrofesnitt høres virkelig skummelt ut. Jeg har aldri hatt narkose og det er vel omtrent min største frykt!

Var på infomøte idag på sykehuset. Veldig greit og informativt. Ble som sagt hastesnitt sist, men var jo ingen hast for babyen. Den hadde det bra, men jeg hadde holdt på så lenge at de syns det var på tide å gi seg. Og godt var det.

Husker ingenting negativt om keisersnittet utover da de skulle "trykke" på plass litt ymse organer på slutten av syingen. Det var ubehagelig og jeg følte noen sto oppå meg og tråkket. Var ikke direkte vondt, men ubehagelig.

Forrige gang hadde jeg ligget så lenge med intense rier at å få spinalbedøvelse og ks bare var en befrielse. Nå derimot har jeg god tid til å grue meg selv om jeg er forholdsvis lettet over å slippe å ta noe valg ang forløsning selv og at jeg vet jeg slipper mange timer med rier.

Kan jeg spørre deg hva som skjedde da du endte med katastrofesnitt og hva du tenker nå?

Bare å glede seg til en rolig opplevelse (er iaf det jeg har hørt av andre som

har hatt planlagt snitt). Også får du jo babyen til deg med én gang

For meg ble alt dramatisk da jeg lå innlagt på sykehuset med svangerskapsforgiftning (ikke i fødsel enda). Plutselig oppdaget jordmor at babyens hjerte hadde stoppet i magen min. Ble løpt til operasjon og under 10 min etter var han ute. Etter intens hjerte/lunge redning fikk de i gang hjertet hans igjen men han hadde fått alt for store skader til å overleve. Ingen lykkelig slutt.

Nå blir det desidert mye roligere. Jeg fikk vite at babyen er hos meg hele tiden under recovery så lenge han er frisk.

Gruer meg til spinalbedøvelsen jeg da. Narkose er jo ikke noe å trakte etter men det var hvertfall bare å puste inn så forsvant jeg, dog det var veldig traumatisk. Kateter gruer jeg meg til og :/

Har hørt at flere sier det ikke er vondt men ubehagelig når de trykker på magen :/ Huff... håper det ikke er så ille som det høres ut som.

Forrige gang fikk jeg også så mye smertestillende som jeg behøvde, mye morfin i låret de dagene jeg var innlagt. Hører rykter om at noen plasser er strenge med smertestillende og bare gir paracet. Det er som läkerol for meg... funker ikke på smerter.

 

 

 

Åh nei Trist å høre historien din.

Da er jeg sikker på at du får full oppfølging nå og at ting går kjempefint.

Jeg har jo ikke opplevd et planlagt snitt, men har heller ingen kjipe minner fra hastesnittet. Med planlagt snitt så har jo alle "all verdens" tid og faren for komplikasjoner og lignende er jo mye mindre heldigvis.

Fordelen er jo også at babyen blir tatt ut litt før sånn at du slipper å gå over tiden. Det er jo endel usikkerhet hos mor knyttet med det å gå for lenge over.

 

Ang smertestillende. Ikke 100 % sikker, men tror du i tillegg til spinalen får en lokalbedøvelse i såret mens de syr igjen. Sånn at det skal lindre litt når spinalen går ut. Mens jeg lå på post-op så fikk jeg et voksent "psyche ward"-beger med en pillecocktail ut av dimensjoner ;-) Jeg er litt den typen som ikke spiser piller før jeg absolutt må. Og jeg tok heller ikke en eneste paracet etter jeg kom hjem fra sykehuset. Ikke en eneste i sv.skapet heller (men det er en whole other story:) ).

 

Du får et dosett med noe paracet-greier + noen langtvirkende morfinpreparater de første dagene. Og dersom du trenger mer/sterkere så sier du ifra. Det er viktig at du ikke har smerter for da er det lettere å komme seg opp i bevegelse. Og bevegelse er viktig for å forhindre blodpropp. Dette var de veldig tydelige på under informasjonsmøtet, så tror ikke du skal bekymre deg for at du ikke får nok smertestillende.

 

Håper i hvertfall du får stort utbytte av info-møtet og ønsker deg masse lykke til. Dette skal gå bra Du har fått dato eller?

Endret 10. september 2014 av Ocean™

[Gjest StineTh]

 

 

 

 

Tenkte bare å veksle litt ønsker, forventninger osv med andre som også skal ha planlagt keisersnitt

Jeg har baby nr 2 også i seteleie. Forrige gang skulle jeg føde vaginalt seteleie, men etter 4 timer med full åpning fikk de ikke bebbisen ut så det endte med hastesnitt. Nå blir det planlagt da nok en setefødsel mest sannsynlig bare blir styr..

:)

Jeg bestemte meg i dag for å ta keisersnitt

Vinglet lenge mellom ks og igangsetting men endte opp med ks vet ikke så alt for mye om det og selve prosessen enda men skal på et infomøte på sykehuset etter hvert. Første fødsel ble katastofekeisersnitt med narkose. Sånn blir det jo (forhåpentligvis) ikke denne gangen.

Får man velge selv om man skal igangsettes eller ta planlagt ks??? Trodde man måtte føde normalt så lenge det var forsvarlig?

Har selv fått vite at jeg pga icp må få ut babyen før uke 38 (hvis verdiene holder seg som nå, stiger de må han ut tidligere), men vet ikke mer, time på sykehuset i morgen for mer informasjon.

Jeg har et høyrisiko svangerskap. Babyen min døde etter fødselen forrige gang, da ble det tatt katastofekeisersnitt men han overlevde ikke

Nå får jeg veldig god oppfølging på St.Olavs og de legger opp til at jeg bestemmer alt selv pga det som skjedde i fjor. De er veldig forståelsesfulle og tar hensyn til mine ønsker oppi alt dette. For meg er det størst psykisk belastning å føde vaginalt, jeg føler jeg ikke har kontroll hvis fødselen drar ut i tid. Derfor føler jeg det er tryggest å ta keisersnitt for min del

Medisinsk er det ingenting som tilsier at jeg må ha ks i stedet for normal fødsel, men her tar de altså kun hensyn til min psyke oppi alt. De er så flinke på St.Olavs at jeg blir helt rørt over alt de har tilrettelagt for oss denne gangen ♡

Du får ta en prat med legen i morgen og forhøre deg om dine valgmuligheter, også er det jo lov til å fremsette et veldig sterkt ønske om det ene eller det andre

Ååå, så ufattelig trist Ord blir bare fattige. Sender en god klem.

 

Fint at du føler deg bra ivaretatt nå da, skulle jo bare mangle etter en sånn opplevelse. Skjønner veldig godt at du velger ks da. Gode tanker til deg

 

Selv kommer jeg aldri til å be om ks, uansett hvor tidlig han evt må taes ut, det er siste alternativ for meg, så jeg håper selvsagt på å få lov til å føde normalt. Men man har jo aldri noen garanti, det ser man jo, så får jo bare håpe det går bra for oss alle nå.

Tusen takk ♡♡♡

[Gjest StineTh]

 

 

Oii.. katastrofesnitt høres virkelig skummelt ut. Jeg har aldri hatt narkose og det er vel omtrent min største frykt!

Var på infomøte idag på sykehuset. Veldig greit og informativt. Ble som sagt hastesnitt sist, men var jo ingen hast for babyen. Den hadde det bra, men jeg hadde holdt på så lenge at de syns det var på tide å gi seg. Og godt var det.

Husker ingenting negativt om keisersnittet utover da de skulle "trykke" på plass litt ymse organer på slutten av syingen. Det var ubehagelig og jeg følte noen sto oppå meg og tråkket. Var ikke direkte vondt, men ubehagelig.

Forrige gang hadde jeg ligget så lenge med intense rier at å få spinalbedøvelse og ks bare var en befrielse. Nå derimot har jeg god tid til å grue meg selv om jeg er forholdsvis lettet over å slippe å ta noe valg ang forløsning selv og at jeg vet jeg slipper mange timer med rier.

Kan jeg spørre deg hva som skjedde da du endte med katastrofesnitt og hva du tenker nå?

Bare å glede seg til en rolig opplevelse (er iaf det jeg har hørt av andre som

har hatt planlagt snitt). Også får du jo babyen til deg med én gang

For meg ble alt dramatisk da jeg lå innlagt på sykehuset med svangerskapsforgiftning (ikke i fødsel enda). Plutselig oppdaget jordmor at babyens hjerte hadde stoppet i magen min. Ble løpt til operasjon og under 10 min etter var han ute. Etter intens hjerte/lunge redning fikk de i gang hjertet hans igjen men han hadde fått alt for store skader til å overleve. Ingen lykkelig slutt.

Nå blir det desidert mye roligere. Jeg fikk vite at babyen er hos meg hele tiden under recovery så lenge han er frisk.

Gruer meg til spinalbedøvelsen jeg da. Narkose er jo ikke noe å trakte etter men det var hvertfall bare å puste inn så forsvant jeg, dog det var veldig traumatisk. Kateter gruer jeg meg til og :/

Har hørt at flere sier det ikke er vondt men ubehagelig når de trykker på magen :/ Huff... håper det ikke er så ille som det høres ut som.

Forrige gang fikk jeg også så mye smertestillende som jeg behøvde, mye morfin i låret de dagene jeg var innlagt. Hører rykter om at noen plasser er strenge med smertestillende og bare gir paracet. Det er som läkerol for meg... funker ikke på smerter.

 

 

Åh nei Trist å høre historien din.

Da er jeg sikker på at du får full oppfølging nå og at ting går kjempefint.

Jeg har jo ikke opplevd et planlagt snitt, men har heller ingen kjipe minner fra hastesnittet. Med planlagt snitt så har jo alle "all verdens" tid og faren for komplikasjoner og lignende er jo mye mindre heldigvis.

Fordelen er jo også at babyen blir tatt ut litt før sånn at du slipper å gå over tiden. Det er jo endel usikkerhet hos mor knyttet med det å gå for lenge over.

 

Ang smertestillende. Ikke 100 % sikker, men tror du i tillegg til spinalen får en lokalbedøvelse i såret mens de syr igjen. Sånn at det skal lindre litt når spinalen går ut. Mens jeg lå på post-op så fikk jeg et voksent "psyche ward"-beger med en pillecocktail ut av dimensjoner ;-) Jeg er litt den typen som ikke spiser piller før jeg absolutt må. Og jeg tok heller ikke en eneste paracet etter jeg kom hjem fra sykehuset. Ikke en eneste i sv.skapet heller (men det er en whole other story:) ).

 

Du får et dosett med noe paracet-greier + noen langtvirkende morfinpreparater de første dagene. Og dersom du trenger mer/sterkere så sier du ifra. Det er viktig at du ikke har smerter for da er det lettere å komme seg opp i bevegelse. Og bevegelse er viktig for å forhindre blodpropp. Dette var de veldig tydelige på under informasjonsmøtet, så tror ikke du skal bekymre deg for at du ikke får nok smertestillende.

 

Håper i hvertfall du får stort utbytte av info-møtet og ønsker deg masse lykke til. Dette skal gå bra Du har fått dato eller?

Flott med litt info om smertestillende! Jeg skal hvertfall passe på å ikke gå rundt å ha vondt mens jeg er der! Formen sånn fysisk ble fort fin etter forrige keisersnitt, så håper det blir likt nå. Fikk med meg en dosett hjem da, i fjor, med en liten pillecocktail med litt diverse. Men det var nok mest på grunn av omstendighetene.

 

Jeg gruer meg til kateteret da. Må man virkelig ha det hvis man går ofte på do etterpå og f.eks kommer seg opp 4-5 timer etter selve snittet? I fjor vet jeg ikke når det ble satt inn, men hvertfall etter at jeg var under narkosen.

 

Har ikke fått datoen min enda, men håper jeg får den på fredag! Hadde vært godt å fått en spesifikk dato å forholde seg til ☺

[Ocean™]

 

 

 

Oii.. katastrofesnitt høres virkelig skummelt ut. Jeg har aldri hatt narkose og det er vel omtrent min største frykt!

Var på infomøte idag på sykehuset. Veldig greit og informativt. Ble som sagt hastesnitt sist, men var jo ingen hast for babyen. Den hadde det bra, men jeg hadde holdt på så lenge at de syns det var på tide å gi seg. Og godt var det.

Husker ingenting negativt om keisersnittet utover da de skulle "trykke" på plass litt ymse organer på slutten av syingen. Det var ubehagelig og jeg følte noen sto oppå meg og tråkket. Var ikke direkte vondt, men ubehagelig.

Forrige gang hadde jeg ligget så lenge med intense rier at å få spinalbedøvelse og ks bare var en befrielse. Nå derimot har jeg god tid til å grue meg selv om jeg er forholdsvis lettet over å slippe å ta noe valg ang forløsning selv og at jeg vet jeg slipper mange timer med rier.

Kan jeg spørre deg hva som skjedde da du endte med katastrofesnitt og hva du tenker nå?

Bare å glede seg til en rolig opplevelse (er iaf det jeg har hørt av andre som

har hatt planlagt snitt). Også får du jo babyen til deg med én gang

For meg ble alt dramatisk da jeg lå innlagt på sykehuset med svangerskapsforgiftning (ikke i fødsel enda). Plutselig oppdaget jordmor at babyens hjerte hadde stoppet i magen min. Ble løpt til operasjon og under 10 min etter var han ute. Etter intens hjerte/lunge redning fikk de i gang hjertet hans igjen men han hadde fått alt for store skader til å overleve. Ingen lykkelig slutt.

Nå blir det desidert mye roligere. Jeg fikk vite at babyen er hos meg hele tiden under recovery så lenge han er frisk.

Gruer meg til spinalbedøvelsen jeg da. Narkose er jo ikke noe å trakte etter men det var hvertfall bare å puste inn så forsvant jeg, dog det var veldig traumatisk. Kateter gruer jeg meg til og :/

Har hørt at flere sier det ikke er vondt men ubehagelig når de trykker på magen :/ Huff... håper det ikke er så ille som det høres ut som.

Forrige gang fikk jeg også så mye smertestillende som jeg behøvde, mye morfin i låret de dagene jeg var innlagt. Hører rykter om at noen plasser er strenge med smertestillende og bare gir paracet. Det er som läkerol for meg... funker ikke på smerter.

Åh nei Trist å høre historien din.

Da er jeg sikker på at du får full oppfølging nå og at ting går kjempefint.

Jeg har jo ikke opplevd et planlagt snitt, men har heller ingen kjipe minner fra hastesnittet. Med planlagt snitt så har jo alle "all verdens" tid og faren for komplikasjoner og lignende er jo mye mindre heldigvis.

Fordelen er jo også at babyen blir tatt ut litt før sånn at du slipper å gå over tiden. Det er jo endel usikkerhet hos mor knyttet med det å gå for lenge over.

Ang smertestillende. Ikke 100 % sikker, men tror du i tillegg til spinalen får en lokalbedøvelse i såret mens de syr igjen. Sånn at det skal lindre litt når spinalen går ut. Mens jeg lå på post-op så fikk jeg et voksent "psyche ward"-beger med en pillecocktail ut av dimensjoner ;-) Jeg er litt den typen som ikke spiser piller før jeg absolutt må. Og jeg tok heller ikke en eneste paracet etter jeg kom hjem fra sykehuset. Ikke en eneste i sv.skapet heller (men det er en whole other story:) ).

Du får et dosett med noe paracet-greier + noen langtvirkende morfinpreparater de første dagene. Og dersom du trenger mer/sterkere så sier du ifra. Det er viktig at du ikke har smerter for da er det lettere å komme seg opp i bevegelse. Og bevegelse er viktig for å forhindre blodpropp. Dette var de veldig tydelige på under informasjonsmøtet, så tror ikke du skal bekymre deg for at du ikke får nok smertestillende.

Håper i hvertfall du får stort utbytte av info-møtet og ønsker deg masse lykke til. Dette skal gå bra Du har fått dato eller?

Flott med litt info om smertestillende! Jeg skal hvertfall passe på å ikke gå rundt å ha vondt mens jeg er der! Formen sånn fysisk ble fort fin etter forrige keisersnitt, så håper det blir likt nå. Fikk med meg en dosett hjem da, i fjor, med en liten pillecocktail med litt diverse. Men det var nok mest på grunn av omstendighetene.

Jeg gruer meg til kateteret da. Må man virkelig ha det hvis man går ofte på do etterpå og f.eks kommer seg opp 4-5 timer etter selve snittet? I fjor vet jeg ikke når det ble satt inn, men hvertfall etter at jeg var under narkosen.

Har ikke fått datoen min enda, men håper jeg får den på fredag! Hadde vært godt å fått en spesifikk dato å forholde seg til ☺

 

Har du hatt en kjip opplevelse med kateter?

Jeg fikk satt inn kateter under fødselen forrige gang og merket ingenting heldigvis. Merket ingenting når de tok det ut igjen noen timer etter operasjonen heller

 

Jeg lurte også litt på det samme som deg iht hvorfor man må ha kateter dersom man tisser både før og kjapt etter..

Årsaken er den at blæra di ksn fylle seg opp uansett rett før/under operasjonen. Og også pga den literen med saltvann du får intravenøst for å unngå blodtrykksfall under operasjonen. Dersom blæra di ikke er helt tømt (og flat) under operasjonen så er det større sjanse for at kirurgene kan komme borti den når de skjærer seg innover og dermed lage skade på den. Det er dette de vil unngå og derfor er det viktig at blæra til enhver tid er tom:)

 

Har hørt mange synes at kateter er grusomt. Jeg har heldigvis ikke opplevd dette. Du kan jo uansett ønske at de setter den etter at spinalbedøvelsen er satt slik at du ikke merker det. Er mange som får lov til å vente til da