Men i alle dager da? Holder folk på med husarrest "ennå"?

[Fertila]

 

Lenge siden jeg har hørt noen bruke det. Iallefall hadde sønnen min blitt meget fornøyd med en husarrest. Han koser seg hjemme han... 

En kan ikke gi husarrest som straff til et barn som helst liker å være inne da.

Det har jo lite for seg.

 

Nei, jeg ser den. 

kommentaren var ment som digresjon som viser at husarrest ikke nødvendigvis er straff for alle barn. For min pode hadde husarresten blitt motsatte av straff nemlig

[Anonym bruker]

Jeg er langt på vei enig med HI, av flere grunner. Dels fordi innestraff eller husarrest ikke nødvendigvis er så aversivt. Dessuten fordi det jo også straffer foreldrene ved at en av dem må være til stede 100%. Setter man i verk en straff, må man jo sørge for at den håndheves. Jeg synes jeg har sett at husarrest utløser mye fantasi hos barnet når det gjelder å snike seg usett ut og inn igjen. Dessuten synes jeg at enkelte bruker husarrest for kjapt og på for små forseelser. Fint de gangene det gjør ønsket effekt både der og da og på sikt, men jeg tror det er en fare for "å bruke opp" straffen.

 

Ser at det er en over her som mener at straff er en nødvendig del av barneoppdragelse. Jeg er ikke enig. Vi praktiserer fravær av belønning når regler ikke følges. Vi påfører altså ikke barnet noe negativt, men tar vekk noe de ellers får fordi de følger regler. Jeg tror jeg er heldig med mine, for de skjønner alle tre når grensen er nok og de muntlige beskjedene pleier å holde. Var en nabo som kommenterte med glede i stemmen at det var godt at også mine måtte få en beskjed to ganger.

 

Nå er min eldste 15, så jeg innser at jeg har mye tenåringsoppdragelse igjen, kan altså hende at jeg tenker annerledes om ytterligere 15 år, men foreløpig tenker jeg ikke at husarrest er aktuelt hos oss.

Poteito - potato..

Når de følger regler får min niåring leke både ute og inne med venner, spille på ipad og andre goder som gjør livet artigere.

Disse godene inndras ved dårlig oppførsel.

Hva er forskjellen om jeg kaller det straff eller inndragelse av goder?

 

Anonymous poster hash: d00f2...302

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg er ikke vokst opp med husarrest (født i -75) og har aldri brukt, og kommer ikke til å bruke, husarrest på mine barn.

 

Anonymous poster hash: dcce1...0bc

Hvordan vil du agere når din 12 åring sniker seg ut på fest?

 

Anonymous poster hash: 3c961...3fd

Har en på 18 år, ei på 16 år og ei på 10 år. Da eldstemann snek seg ut på fest inndro jeg lommepenger, dataprivilegier og så hadde jeg allerede sagt på forhånd at om jeg skulle betale for lappen så ble det 1 dags utsettelse for hver gang han snek seg på fest eller drakk alkohol. Han endte opp med å ta lappen 2 dager etter 18års dagen.

 

Anonymous poster hash: dcce1...0bc

Nå snek han seg jo ikke mye ut på fest, men jeg hadde bare ledd av 1 dags utsettelse på lappen om det var mine foreldres straff pr fest....

 

Anonymous poster hash: 3c961...3fd

 

Så det poenget at man tilpasser konsekvensen etter hvem som skal irettesettes gikk deg hus forbi...?

 

Anonymous poster hash: 671c5...8d2

[Chl85]

Jeg er langt på vei enig med HI, av flere grunner. Dels fordi innestraff eller husarrest ikke nødvendigvis er så aversivt. Dessuten fordi det jo også straffer foreldrene ved at en av dem må være til stede 100%. Setter man i verk en straff, må man jo sørge for at den håndheves. Jeg synes jeg har sett at husarrest utløser mye fantasi hos barnet når det gjelder å snike seg usett ut og inn igjen. Dessuten synes jeg at enkelte bruker husarrest for kjapt og på for små forseelser. Fint de gangene det gjør ønsket effekt både der og da og på sikt, men jeg tror det er en fare for "å bruke opp" straffen. 

 

Ser at det er en over her som mener at straff er en nødvendig del av barneoppdragelse. Jeg er ikke enig. Vi praktiserer fravær av belønning når regler ikke følges. Vi påfører altså ikke barnet noe negativt, men tar vekk noe de ellers får fordi de følger regler. Jeg tror jeg er heldig med mine, for de skjønner alle tre når grensen er nok og de muntlige beskjedene pleier å holde. Var en nabo som kommenterte med glede i stemmen at det var godt at også mine måtte få en beskjed to ganger. 

 

Nå er min eldste 15, så jeg innser at jeg har mye tenåringsoppdragelse igjen, kan altså hende at jeg tenker annerledes om ytterligere 15 år, men foreløpig tenker jeg ikke at husarrest er aktuelt hos oss. 

 

Ja ok, nå spør jeg kanskje dumt.. Men er ikke å ta bort noe de ellers får en straff? Altså straffen blir at de ikke får se barnetv til kvelds? Bare at du ikke kaller det straff, men det er jo det? Eller er det en hårfin forskjell jeg ikke ser? Bare lurer her altså

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er ikke vokst opp med husarrest (født i -75) og har aldri brukt, og kommer ikke til å bruke, husarrest på mine barn.

 

Anonymous poster hash: dcce1...0bc

Hvordan vil du agere når din 12 åring sniker seg ut på fest?

 

Anonymous poster hash: 3c961...3fd

 

 

Har en på 18 år, ei på 16 år og ei på 10 år. Da eldstemann snek seg ut på fest inndro jeg lommepenger, dataprivilegier og så hadde jeg allerede sagt på forhånd at om jeg skulle betale for lappen så ble det 1 dags utsettelse for hver gang han snek seg på fest eller drakk alkohol. Han endte opp med å ta lappen 2 dager etter 18års dagen.

 

Anonymous poster hash: dcce1...0bc

 

Potato potato...

 

Anonymous poster hash: f3a45...dcc

[Iiiiik]

 

Jeg er langt på vei enig med HI, av flere grunner. Dels fordi innestraff eller husarrest ikke nødvendigvis er så aversivt. Dessuten fordi det jo også straffer foreldrene ved at en av dem må være til stede 100%. Setter man i verk en straff, må man jo sørge for at den håndheves. Jeg synes jeg har sett at husarrest utløser mye fantasi hos barnet når det gjelder å snike seg usett ut og inn igjen. Dessuten synes jeg at enkelte bruker husarrest for kjapt og på for små forseelser. Fint de gangene det gjør ønsket effekt både der og da og på sikt, men jeg tror det er en fare for "å bruke opp" straffen. 

 

Ser at det er en over her som mener at straff er en nødvendig del av barneoppdragelse. Jeg er ikke enig. Vi praktiserer fravær av belønning når regler ikke følges. Vi påfører altså ikke barnet noe negativt, men tar vekk noe de ellers får fordi de følger regler. Jeg tror jeg er heldig med mine, for de skjønner alle tre når grensen er nok og de muntlige beskjedene pleier å holde. Var en nabo som kommenterte med glede i stemmen at det var godt at også mine måtte få en beskjed to ganger. 

 

Nå er min eldste 15, så jeg innser at jeg har mye tenåringsoppdragelse igjen, kan altså hende at jeg tenker annerledes om ytterligere 15 år, men foreløpig tenker jeg ikke at husarrest er aktuelt hos oss. 

 

Ja ok, nå spør jeg kanskje dumt.. Men er ikke å ta bort noe de ellers får en straff? Altså straffen blir at de ikke får se barnetv til kvelds? Bare at du ikke kaller det straff, men det er jo det? Eller er det en hårfin forskjell jeg ikke ser? Bare lurer her altså

 

Det er mulig det er snakk om nyanser, men en typisk straff ville kunne være at man må utføre et arbeid man ellers aldri gjør eller at man må gjøre bot på annet vis. 

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er langt på vei enig med HI, av flere grunner. Dels fordi innestraff eller husarrest ikke nødvendigvis er så aversivt. Dessuten fordi det jo også straffer foreldrene ved at en av dem må være til stede 100%. Setter man i verk en straff, må man jo sørge for at den håndheves. Jeg synes jeg har sett at husarrest utløser mye fantasi hos barnet når det gjelder å snike seg usett ut og inn igjen. Dessuten synes jeg at enkelte bruker husarrest for kjapt og på for små forseelser. Fint de gangene det gjør ønsket effekt både der og da og på sikt, men jeg tror det er en fare for "å bruke opp" straffen.

 

Ser at det er en over her som mener at straff er en nødvendig del av barneoppdragelse. Jeg er ikke enig. Vi praktiserer fravær av belønning når regler ikke følges. Vi påfører altså ikke barnet noe negativt, men tar vekk noe de ellers får fordi de følger regler. Jeg tror jeg er heldig med mine, for de skjønner alle tre når grensen er nok og de muntlige beskjedene pleier å holde. Var en nabo som kommenterte med glede i stemmen at det var godt at også mine måtte få en beskjed to ganger.

 

Nå er min eldste 15, så jeg innser at jeg har mye tenåringsoppdragelse igjen, kan altså hende at jeg tenker annerledes om ytterligere 15 år, men foreløpig tenker jeg ikke at husarrest er aktuelt hos oss.

Ja ok, nå spør jeg kanskje dumt.. Men er ikke å ta bort noe de ellers får en straff? Altså straffen blir at de ikke får se barnetv til kvelds? Bare at du ikke kaller det straff, men det er jo det? Eller er det en hårfin forskjell jeg ikke ser? Bare lurer her altså

Samme tenkte jeg.

Fravær av belønning? Så barnet belønnes hver dag fordi de oppfører seg som de skal? Synes det virker uhyre slitsomt å praktisere.

Og belønne fordi de oppfører seg som forventet? Er ikke det litt mye? Få belønning fordi de ikke griser ved bordet og spiser pent? Belønnes fordi de kommer hjem til avtalt tid?

Hos oss er belønning noe de får når de gjør noe veldig bra, ikke fordi de følger reglene.

Hvordan skal de gå når de blir voksne? Venter man belønning fordi man kommer på jobb?

 

Anonymous poster hash: fbf79...348

[Collette]

Jeg synes det er skummelt at mange av dere driver med maktmisbruk overfor barna deres og faktisk setter dere "over" dem og gjennomfører straff. Hva skjedde med respekt og likeverd for mennesket og sjelen som er inni det lille barnet?

[Iiiiik]

Jeg forventer belønning fordi jeg kommer på jobb, jeg får jo lønn. Er ikke helt sikker på om jeg ville kommet hver dag og jobbet hele dagen hvis jeg ikke fikk lønn.

 

Når regler og forventninger er etablert, belønnes de jo ikke. Men at godene er knyttet opp mot positiv atferd, er logisk for meg. Fører ikke et belønningsskjema eller no', men da barna var små fikk de ros hvis de satt fint og spiste mer bestikk. Har også i krevende perioder sagt at hvis dere ikke krangler ved bordet, kan vi spille et spill etterpå. Straff vil typisk føre til at barnet blir redd for å bli oppdaget av den som administrerer straffen, men gir i liten grad generaliseringseffekt til nye situasjoner.

 

Mulig dette høres mer teknisk ut enn jeg oppfatter det i hverdagen og som sagt - det er mulig mine skiller kun er detaljer for andre. Men dog, jeg har ingen tro på husarrest som godt middel for å forme barns atferd. Det som best former barns atferd (voksnes også forsåvidt) er ros og positiv forsterkning.

[skjotta]

Er det ikke litt skummelt at husarrest ("ikke lov å gå ut" heter det her) ikke blir sett på som virkningsfullt blant så mange i dag? At unger må ha egen tv, pc og telefon slik at de har privilegier man kan inndra?

 

Jenta mi vil være ute. Heldigvis foretrekker hun lek med venner, sykling, uteleken og utforskning mye føyer enn både tv og spill, så da er det det privilegiet som blir inndratt når hun ikke respekterer reglene som følger privilegiet.

[Mandala]

Jeg har enda ikke vært i nærheten av å måtte bruke husarrest for mine barn på 8 og 11 år. Det har faktisk aldri falt meg inn, men de har heller aldri gjort noe som kunne forsvares med en sånn straff. 

[Anonym bruker]

Jeg synes det er skummelt at mange av dere driver med maktmisbruk overfor barna deres og faktisk setter dere "over" dem og gjennomfører straff. Hva skjedde med respekt og likeverd for mennesket og sjelen som er inni det lille barnet?

Maktmisbruk?? Jeg ser det som å oppdra ungene på en ordentlig måte, og å lære dem hvordan samfunnet fungerer! Hva gjør du hvis barnet/barna dine bryter regler/gjør noe de ikke skal? Nysgjerrig !

 

Anonymous poster hash: 129d6...b1a

[Anonym bruker]

Respekt og likeverd, maktmisbruk å "sette seg over" barna? Skal man ikke bestemme over barna sine lenger?

Anonymous poster hash: d2661...7ae

[Anonym bruker]

Jeg synes det er skummelt at mange av dere driver med maktmisbruk overfor barna deres og faktisk setter dere "over" dem og gjennomfører straff. Hva skjedde med respekt og likeverd for mennesket og sjelen som er inni det lille barnet?

Og hva skjedde med at det er vi voksne som skal oppdra, veilede, råde og sette grenser?

Jeg har masse respekt for ungene mine, og de respekterer meg, men det betyr ikke at de alltid gjør som jeg sier/gjør det de skal for det.. Fordi de er barn. Da er det min oppgave som voksen omsorgsperson å være den myndige personen. Ikke alt skal kunne forhandles om!

 

Og maktmisbruk? Er det maktmisbruk å sette grenser/gi konsekvenser? Virkelig?

 

Anonymous poster hash: c67d1...3ed

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det er skummelt at mange av dere driver med maktmisbruk overfor barna deres og faktisk setter dere "over" dem og gjennomfører straff. Hva skjedde med respekt og likeverd for mennesket og sjelen som er inni det lille barnet?

Og hva skjedde med at det er vi voksne som skal oppdra, veilede, råde og sette grenser?

Jeg har masse respekt for ungene mine, og de respekterer meg, men det betyr ikke at de alltid gjør som jeg sier/gjør det de skal for det.. Fordi de er barn. Da er det min oppgave som voksen omsorgsperson å være den myndige personen. Ikke alt skal kunne forhandles om!

 

Og maktmisbruk? Er det maktmisbruk å sette grenser/gi konsekvenser? Virkelig?

 

Anonymous poster hash: c67d1...3ed

Altså "råde" som i å gi råd...

 

Anonymous poster hash: c67d1...3ed

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke vokst opp med husarrest (født i -75) og har aldri brukt, og kommer ikke til å bruke, husarrest på mine barn.

 

Anonymous poster hash: dcce1...0bc

Født i -76 og hadde husarrest et par ganger i ungdomstiden. Tok virkelig ikke skade av det! Det var faktisk lurt, da jeg måtte tenke meg om. Fikk jo litt tid til overs på rommet.. (Jeg var ikke et enkelt barn!)

 

Poden har selv fått husarrest noen ganger. Jo oftere enn meg, men med baktanke. Han kunne være inne resten av kvelden ELLER rydde rommet inkl støvtørking og støvsuging. Han valgte alltid siste alternativ, da kom han og ga meg en klem og sa unnskyld. En unnskyld som innebar å diskutere hvorfor han fikk konsekvens.

Deretter stikke ut, ble ca 30 min konsekvens det.

 

Ser ingenting negativt med dette. Han lærte samtidig å rydde rommet sitt, noe som han aldri gjorde frivillig! Nå får han ikke slike konsekvenser lengre, og han vet hvordan rommet skal ryddes

 

Ble gjort fra 10 års alder.

 

Anonymous poster hash: d08f8...359

[Anonym bruker]

 

Trodde det var i gamle dager jeg. Type 100 år tilbake i tid.

Hva hjelper det egentlig?

 

Anonymous poster hash: 31f86...75b

Enig i at det høres gammeldags ut, men samtidig tenker jeg at jeg vil gi barna mine konsekvenser som kan sammenlignes mest mulig med de konsekvensene de vil oppleve som voksne. F.eks. hvis noen av dem er voldelige så kan de få enten fengsel (husarrest) eller bot (inndra lommepenger). Samtidig vil jeg ikke gi dem husarrest og så ikke gjøre noe mer. Det er en gyllen sjanse til å reflektere litt sammen i etterkant. Hvorfor var de voldelige? Hvordan kunne de taklet det annerledes? Hvordan var det å "sitte i fengsel"? Føles det urettferdig å få straff i stedet for forståelse? Hvordan føles det for voksne? Er det bare slemme voksne som går i fengsel? Det er en fin måte å få gitt litt "voksenerfaringer" på, og så er det veldig fine samtaleemner mens man f.eks. lager mat sammen senere. Jeg synes husarrest kan være et fint vindu inn til voksenlivet, men synes ikke husarrest skal være utelukkende straff, det krever at vi følger opp med refleksjon etterpå.

 

Anonymous poster hash: 1f617...24d

[Anonym bruker]

Jeg er vel en av de få som kanskje aldri har hatt husarrest selv (mulig jeg kunne trenge det innimellom, men moren min ordnet opp på andre "kjipe" måter likevel

Kom jeg ikke hjem når jeg skulle, kom hun og hentet meg! Det var flaut det! Når man er tenåring!

Ingen andre foreldre som fløy ute og leta etter sine unger, så dermed: Jeg kom alltid hjem når jeg skulle

Husker flere venninner som stadig hadde husarrest...jaja...hvem stakk ut av vinduer og slik? Jepp, det var de...

 

Har selv 5 unger, 4 er over tenåringsalder. Har enn så lenge, aldri brukt husarrest her hjemme.

De og forteller om venner som stikker/rømmer ut av soveroms-vinduer og slik. Klart, da får jo de husarrest igjen, og en "dum" sirkel er i gang.

Her er regelen: Gjensidig respekt. Lytte til hverandre. Følge regler etc.

Av en eller annen (merkelig?) grunn, har de faktisk respekt for reglene vi har satt...sammen.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 35f8d...8f6

[Anonym bruker]

Nå er mine barn for små til husarrest, men jeg har ingen problemer med det om det blir behov for det senere. Her rydder jeg vekk Ipad, DS og tv-privilegier rett som det er. Oppfører man seg ikke må man ta konsekvensene av det!

Anonymous poster hash: d0dd8...58c