Jeg er møkk lei hele ivf-karusellen, men han vil ikke ha eggdonasjon..

[Anonym bruker]

Vi har en lang prøvehistorie (4 år) og en stor tragedie bak oss, vi mistet vår første like før fødsel I fjor. Og dette blir vårt 5. IVF forsøk totalt. Legene er positive og sier at det kan ta èn eller fem forsøk til før det klaffer, de vet ikke. Men de har stor tro på at det går. De kan dog ikke garantere noe.

 

Og jeg er så forbanna lei hele ivf karusellen at jeg går helt I kne, jeg vil bare være mamma jeg. Jeg orker ikke hive mer penger ut av vinduet for en 30% sjanse hver gang (privat). Jeg ønsker meg eggdonasjon. Mammahjertet mitt er desperate etter et barn I armene. Dette er så feil!

 

Men mannen blånekter, han vil ikke høre snakk om eggdonasjon før vi har hatt minst to forsøk til. Og mine foreldre mener at jeg bør ta denne sjansen med egne egg siden det kan være siste mulighet for et biologisk barn (lav amh, ca 15). Men hva pokker gjør meg så unik at jeg må bære genene videre?

 

Jeg vil få det til NÅ. Jeg har sørget og holdt ut et hormonhelvete I 1,5 år nå. IVF legen har gitt oss 50% sjanse på hvert forsøk vi har hatt, men den bullshiten tror jeg ikke på lenger.

 

Så hva gjør jeg...? Jeg er så sliten, jeg tror ikke på ivf for oss lenger... Bør jeg holde ut to forsøk til? Eller bør jeg kunne stille han et ultimatum om 1 forsøk til, og så ED? Han er så bestemt som det går an, så det blir I så fall konfliktfylt stemming... Hadde vi ikke hatt den tragiske historien vi har, så hadde jeg nok holdt ut. Men jeg ER mamma jeg. Bare med tomme armer.

 

Ruger på 2 fryseegg nå, og venter bare på tanta slik at vi kan begynne stikkingen. Dette er jo bare en vits..

 

Jeg vil bare være mamma igjen...

 

Anonymous poster hash: fdfb9...6fe

[Ele]

Hei Anonym!

 

Jeg har nok dessverre ikke andre råd enn at du er din egen ambassadør, det er bare du som er her for kjempe for det som er rett for deg, Å gå gjennom flere runder med IVF uten å ha troa kan jeg ikke se som annet enn ødeleggende... Selv om det selvfølgelig kan gå!! Foreldre har jo ikke noe de skulle ha sagt på dette, selv om det er vanskelig å ikke bli påvirka av deres meninger. Biologi har aldri vært så viktig for meg, jeg synes eggdonasjon er en kjempefin mulighet. Selv har jeg to egg igjen på frys som vi muligens ikke blir å bruke, du skulle så gjerne fått de fiks ferdig til bruk om det var lov!!

Jeg føler så enormt mye med deg og håper virkelig at dette fryseegget ditt var det rette!

Huff, jeg ser at det ikke er noe særlig hjelp i meg heller, men sender og en dunge varme klemmer! <3

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon, håper dere finner en god løsning.

 

Og til opplysning: amh på 15 er på ingen måte lav/dårlig!

 

Anonymous poster hash: e273a...3cf

[F*PCO]

Klem til deg:-) Vi venter på ivf nr 2, så jeg er fortsatt litt på startstreken og det er vanskelig å forestille meg din situasjon. Jeg forstår begges standpunkt. Min vil også være pappa til mitt barn, men han vil ikke ha donasjon hvis mine egg ikke holder. Noensinne. Det som er spesielt hos dere er at dere har faktisk klart det, selv om tragedien rammet på målstreken. Jeg skjønner at han vil prøve igjen, men så er det jo det at det er vi jenter som må stå for prøvingen.

Hvis biologien gjør forskjell for mannen din, kan det gjelde resten av livet og farge hans forhold til barnet. Økonomisk sett tror jeg dere kan få godkjent 3 nye forsøk som søskenforsøk offentlig, fordi å miste veldig spent godkjennes som fødsel (må sjekkes hva som gjelder i øyeblikket, disse reglene endres jo iblant).

Men så er det å orke da, når en annen løsning finnes. Det kan bare du svare på, og beslutningen må få tid til å modne. Håper fryse eggene dine gjør hele spørsmålet overflødig:-)

[Heltefrøken]

Huff så forferdelig det du har opplevd er:(

Jeg har også mistet..dog ikke så sent som deg men sent nok alikevel. Sorgen sitter hardt. Er nå i gang med siste forsøk i det offentlige. Går det ikke denne gangen blir det ikke barn:(

 

Har dere penger nok til nye forsøk med egne egg vil jeg råde dere til å prøve litt til:) Det er tøfft når man står oppi det, men jeg tror dere kommer til å angre om dere ikke gjør det. Lykke til:)

 

 

Ps: min amh er på under 1:)

[Anonym bruker]

Huff så forferdelig det du har opplevd er:(

Jeg har også mistet..dog ikke så sent som deg men sent nok alikevel. Sorgen sitter hardt. Er nå i gang med siste forsøk i det offentlige. Går det ikke denne gangen blir det ikke barn:(

 

Har dere penger nok til nye forsøk med egne egg vil jeg råde dere til å prøve litt til:) Det er tøfft når man står oppi det, men jeg tror dere kommer til å angre om dere ikke gjør det. Lykke til:)

 

 

Ps: min amh er på under 1:)

Håper virkelig det går din vei nå! Hvor langt på vei var du, og hvor lenge siden er det du mistet? HI

 

Anonymous poster hash: fdfb9...6fe

[Heltefrøken]

 

 

Huff så forferdelig det du har opplevd er:(

Jeg har også mistet..dog ikke så sent som deg men sent nok alikevel. Sorgen sitter hardt. Er nå i gang med siste forsøk i det offentlige. Går det ikke denne gangen blir det ikke barn:(

 

Har dere penger nok til nye forsøk med egne egg vil jeg råde dere til å prøve litt til:) Det er tøfft når man står oppi det, men jeg tror dere kommer til å angre om dere ikke gjør det. Lykke til:)

 

 

Ps: min amh er på under 1:)

Håper virkelig det går din vei nå! Hvor langt på vei var du, og hvor lenge siden er det du mistet? HI

 

Anonymous poster hash: fdfb9...6fe

 

Jeg mistet i februar i år . Fikk svineinfluensa og var veldig dårlig . Vet ikke om det var det som gjorde det men fosteret døde samme uke :(Var i 13. uke. Fosteret også. Hadde termin i august som var nå . Det ble en tøff mnd som jeg er glad er over .

. Har hatt to forsøk etter det . Et som ble avbrutt i mars og et i juni som ga meg positv test før den ble negativ igjen dagene etterpå . Altså kjemisk:(

 

Jeg håper selvsagt at det skal gå nå denne siste gangen . Men noe i meg sier jeg må forberede meg på at det ikke gjør det. Så jeg prøver det:)