Så vanvittig trassig!!!!!!!!! Jeg blir gal!!!

[Anonym bruker]

Han var tre år i sommer, og de siste ukene har han vært SÅ UTROLIG trassig og med noen vanvittige raserianfall!!! Jeg går hjemme med han om dagen, er 5 uker fra termin med nr 2 (noe som jeg nå er livredd for!!!!! Hvordan skal det gå på toppen av dette???!!) og holder på å gå fra vettet!!! Alt vi skal gjøre er nei og trass og hyling, og jeg blir så sint av og til at jeg hyler tilbake, og skremmer sikkert vettet av han, men jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Det blir bare verre og verre. Påkledning, dobesøk, rydding, spising, tannpuss...... Alt ender i slåssing!

Hva skal jeg gjøre?!!!!! Han skal være hjemme med meg frem til den 11.sept, og jeg kommer til å bli sprø!! Bare det å finne på noe til middag hver dag han ikke vil protestere på er et stort problem.

Hjeeeeeeelp!!!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: 476fd...778

[Anonym bruker]

Huff, samme problem her, men heldigvis går han i bhg så jeg får litt pause. Like rådvill som deg dessverre, så jeg kan ikke hjelpe, men kanskje greit å vite at vi er flere i samme båt. Håper noen andre har gode råd.

Anonymous poster hash: 39281...983

[wilmus]

Aja.. Tenk å være høygravid itillegg til "monster"-treåring, jeg hadde dævva! Har en frøken som fylte tre år på tirsdag, og herre min hatt, ALT skal krangles om! Trass, sutring, klaging, ungen er aldri fornøyd... " JEG VIL IKKE HA TOMLER PÅ HÅNDA , TA DE AV MAMMAAAAA! UUUUUHUUHUUUU!" Jeeeez...

Vi prøver å gi henne to valg når vi får det til, og velger kampene kritisk.. Men så er faren å få et bortskjemt troll som ingen kan fordra da... Elle kanskje hun allerede er det... ? Eller er dette en fase? Eller er dette bare en indikasjon på at hun faktisk hadde hatt godt av søsken snart... oh lord, en til..

[MayPandora]

Jeg håper også andre kommer med råd.

Datteren min på 3 år har også nå i det siste begynt å bli helt ekstremt trassig. Hun vil gjøre det motsatt hele tiden og vil absolutt ikke høre uansett hva det er. Og det ender opp i kamp og tilslutt begynner jeg å skrike og hun skriker tilbake og alt er umulig. Prøver selvfølgelig å slutte med skriking og heller puste rolig. 

I går satt vi i bilen og plutselig klikker hun helt fordi hun vil ikke ha bilbelte, hyling og gråt til vi kommer hjem. Når jeg skal ta av bilbelte vil hun ha det på. Hun nekter å gå fra bilen, hun sier hun vil sitte der hele kvelden. Vi prøver alt av overtalelser og prater rolig mens hun skriker og hyler. Tilslutt teller vi til tre og bærer hu ut av bilen, skrik hyl gråt spark hele veien til døra og en nabo kommer til og med ut for å sjekke hva som skjer i gangen. Vi var sikkre noen kom til å ringe politiet. Er også gravid som deg men ikke så langt som du er! Er bare uke 22. Håper det blir lettere for deg. Og at noen kan hjelpe oss? Har ikke peil hva man skal gjøre når de får ett raseri utbrudd selvom jeg vet hun får det hvis hun er alt for trøtt eller sulten. Så hjelper sikkert med å ha faste rutiner på mat og søvn. Og å fortelle dem hver kveld at du elsker dem uansett  eller noe, har ikke peil.

 

[BinaBaby]

Datteren min er bare 2 år og har begynt nå, det er helt utmattende! Hun hylskrek i en halvtime på natten 2.30-3 ca fordi hun ville ha is og hun hylte så høyt at etter 30 min uten tegn til å skulle gi seg ble jeg redd for naboene og ga henne en is da hun nesten hadde sovnet med isen i hånden og den bare rent utover ansiktet hennes og ned i sengen så lirket jeg den etter beste evne ut av hånden hennes og hun vrælte, da..orket jeg ikke mere og skrek tilbake at nå vil jeg at du skal sove, så sov! Nå! Da sa hun bare ja mammaen min og lukket øynene og sovnet. Åhhhh som hun tester meg, men det er så sinnsykt fælt og vanskelig å sette grenser når man føler seg veldig iaktatt av andre voksne, jeg er jo ikke slem jeg vil bare ungen min det beste og hun må jo lære hva som er greit og ikke. Og det er ikke greit å skrike seg til en is på natten så jeg gir meg aldri igjen på den. På morningen for to dager siden hylskrek hun fordi hun skulle ikke ta av pysj, bytte bleie, ta på klær, børste hår, spise frokost, sitte i vognen - hun ønsket kun å skrike tydeligvis. Hun kastet seg ned, tårene sprutet, hun ble jo helt svett og jeg prøvde og pappa prøvde og plutselig så var hun blid igjen og super glad når vi kom oss ut 45minutter etter planen. Jeg har faktisk opplevd å bli så stressa at jeg nesten hyperventilerer av det tilsynelatende håpløse spetakelet til ungen min. Hun skriker fordi hun ikke vil prøve sko i butikken, hun vil løpe ned rulletrappen som ruller opp og får ikke lov, hun vil Ikke se på leker i leketøysbutikken og hun skal ihvertfall ikke engang se på togbanen hun skjønner at jeg er interessert i, hun skal i butikken, hun skal ikke ha på lue, hun skal ikke badet, hun skal badet neste øyeblikk, hun skal ikke badet likevel. Jeg prøver jo å snakke med henne, men ofte lytter hun ikke, for hun er bare veldig opptatt med å skrike så hun hører meg ikke engang. Jeg har prøvd å si fks ok skalvi gå og kjøpe pølser en til deg og en til meg, ja sier hun ok da vil jeg at du sitter i vognen og spiser den, nei sier hun, neimen sier jeg, 10 minutter senere sier hun jeg vil ha pølse en til meg og en til mamma, og sier jeg da kan du sitte i vognen så går vi å kjøper pølser ja sier hun ...også setter hun seg i vognen. Dette var i kveld fordi vi var i byen og det var mørkt og kaldt tidlig, prøvde å sette henne i vognen men hun hylskrek og spente seg og mange stoppet og stirret, men den andre gangen funket det. Er det bedre å gjøre det på den andre måten eller første måten. Hva ville dere gjort dersom dere vil at ungen skal sitte i vogna og hun strutter imot og skriker? Også blir det verre når de er tre!?! Hjeeeeeeeeelp!!! Kommer det nå når hun er to fordi hun er så fremmelig og prater masse? Kanskje vi kan bli ferdig innen hun er tre? Hvor lang er trass perioden, hvor lang tid trenger de, hva kan man gjøre for å få denne ferdig med fortest mulig? Hva kan jeg gjøre? Tips?!

[Anonym bruker]

Jeg har en 3 åring som og er ganske vanskelig ti ltider. Sta som pokker, vi har stahetskonkurranse tror jeg. Sier hele tiden at han er sliten og vil ikke gå. Jeg sier neivel da får du bare sitte der da så går jeg nedover gaten og venter på han i bunnen. Sist så ventet jeg der i 30 min. Han kom tilslutt. 

 

elsker å hale ut tida...holder jo på å bli gal for å si det sånn. Men her teller jeg til 3 og kommer han ikke på 3 så henter jeg han og gjør det jeg skal med makt. Så han har igrunnen skjønt det at telle til 3 funker greit. Det som er at man aldri må vike fra det og gjør som den ene her oppe gir to valg og hvis han ikke velger da velger jeg for han. Han begynner å bedre seg men for en jobb. tror det eneste som funker (hvertfall her) er å være utrolig konsekvent, aldri vik fra det du sier. 

Anonymous poster hash: fb665...973

[MayPandora]

Datteren min er bare 2 år og har begynt nå, det er helt utmattende! Hun hylskrek i en halvtime på natten 2.30-3 ca fordi hun ville ha is og hun hylte så høyt at etter 30 min uten tegn til å skulle gi seg ble jeg redd for naboene og ga henne en is da hun nesten hadde sovnet med isen i hånden og den bare rent utover ansiktet hennes og ned i sengen så lirket jeg den etter beste evne ut av hånden hennes og hun vrælte, da..orket jeg ikke mere og skrek tilbake at nå vil jeg at du skal sove, så sov! Nå! Da sa hun bare ja mammaen min og lukket øynene og sovnet. Åhhhh som hun tester meg, men det er så sinnsykt fælt og vanskelig å sette grenser når man føler seg veldig iaktatt av andre voksne, jeg er jo ikke slem jeg vil bare ungen min det beste og hun må jo lære hva som er greit og ikke. Og det er ikke greit å skrike seg til en is på natten så jeg gir meg aldri igjen på den. På morningen for to dager siden hylskrek hun fordi hun skulle ikke ta av pysj, bytte bleie, ta på klær, børste hår, spise frokost, sitte i vognen - hun ønsket kun å skrike tydeligvis. Hun kastet seg ned, tårene sprutet, hun ble jo helt svett og jeg prøvde og pappa prøvde og plutselig så var hun blid igjen og super glad når vi kom oss ut 45minutter etter planen. Jeg har faktisk opplevd å bli så stressa at jeg nesten hyperventilerer av det tilsynelatende håpløse spetakelet til ungen min. Hun skriker fordi hun ikke vil prøve sko i butikken, hun vil løpe ned rulletrappen som ruller opp og får ikke lov, hun vil Ikke se på leker i leketøysbutikken og hun skal ihvertfall ikke engang se på togbanen hun skjønner at jeg er interessert i, hun skal i butikken, hun skal ikke ha på lue, hun skal ikke badet, hun skal badet neste øyeblikk, hun skal ikke badet likevel. Jeg prøver jo å snakke med henne, men ofte lytter hun ikke, for hun er bare veldig opptatt med å skrike så hun hører meg ikke engang. Jeg har prøvd å si fks ok skalvi gå og kjøpe pølser en til deg og en til meg, ja sier hun ok da vil jeg at du sitter i vognen og spiser den, nei sier hun, neimen sier jeg, 10 minutter senere sier hun jeg vil ha pølse en til meg og en til mamma, og sier jeg da kan du sitte i vognen så går vi å kjøper pølser ja sier hun ...også setter hun seg i vognen. Dette var i kveld fordi vi var i byen og det var mørkt og kaldt tidlig, prøvde å sette henne i vognen men hun hylskrek og spente seg og mange stoppet og stirret, men den andre gangen funket det. Er det bedre å gjøre det på den andre måten eller første måten. Hva ville dere gjort dersom dere vil at ungen skal sitte i vogna og hun strutter imot og skriker? Også blir det verre når de er tre!?! Hjeeeeeeeeelp!!! Kommer det nå når hun er to fordi hun er så fremmelig og prater masse? Kanskje vi kan bli ferdig innen hun er tre? Hvor lang er trass perioden, hvor lang tid trenger de, hva kan man gjøre for å få denne ferdig med fortest mulig? Hva kan jeg gjøre? Tips?!

 

Tror trassalderen varer til de er rundt 4 år. Men det er visst veldig viktig for utviklingen av sin indre stemme osv leste jeg. Så vi må nok bare holde ut og trekke pusten dypt og tenke, det er ikke personlig, hun er bare ett lite barn. Og prøve å være så rolig som mulig. Tror jeg. 

 

Vi har også problemer med å få hun til å sitte i vogna, det som funker for oss er å si hun skal få litt yogurtnøtter hvis hun setter seg i vogna, da gjør hun det med en gang

 

Jeg synes først man skal snakke rolig å forklare hvorfor vi vil de skal sitte i vognen. Hvis de absolutt ikke vil og vi føler det er veldig viktig akkurat da så kan man si vi teller til 3 hvis du ikke setter deg i vogna selv så bærer jeg deg opp uansett om du skriker. Men vet ikke hva som er "riktig".

 

Tror kansje vi må google psykologiske artikler om hvordan takle trass alder på google.

[Anonym bruker]

Noen grunnleggende tips

 

Vær 100% konsekvent. Jo mer trassig barnet er jo større er behovet for å være konsekvent. Ikke lærbarnet at et nei kan bli til et ja. Har du sagt nei. Må du ikke snu på det!!

 

Faste rutiner. Barn trenger rutiner, noen barn i langt større grad enn andre. Leggetider og måltider bør være de samme hver dag. Da vet barna hva som skjer. De er da trøtte når kl blir 19. De er da sultne når kl. er 16.30. De vet de må spise middag kl. 16.00 ellers blir det ikke mat før 18.30. For eksempel.

 

Selv om man har lyst til å hyle og brøle (og selvsagt klarer man ikke å la vær noen ganger), så er det langt mer effektivt å si hardt og bestemt "NEI" og evt. "NÅ HØRER DU". Her i huset er det ikke lov å sutre. Da sier vi til treåringen at hun må opp på rommet sitt til hun bestemmer seg for å snakke normalt/slutte å sutre. Hun får gjerne et par advarsler. Dersom hun fremdeles ikke responderer (På dette tidspunktet hyler hun så hun er mørk rød i ansiktet) løfter vi henne opp og i det vi begynner å gå slutter hun, alltid. Fordi hun vet at hun ender på rommet dersom hun ikke hører. Altså er vi tilbake til det å være konsekvent. Er man ikke konsekvente vil ikke barnet slutte å grine for det har erfaring med at det ikke nødvendigvis stemmer det mamma og pappa sier. Samme om barnet hyler i en halvtime for å få is. Når barnet da får denne isen lærer det at om man bare skriker lenge nok får man viljen sin. Dette glemmer trolig ikkebarnet med det første og man har ødelagt for seg selv i lang tid.

 

La barnet være med på å bestemme! La de få en følelse av å bli hørt. Som noen over nevner er det kjempe fint å gi dem to alternativer ("vil du ha på den blå eller grønne buksa?". Den gule får ikke barnet lov å velge mellom fordi den er for tynn/kald f.eks). Mange barn klarer ikke å velge dersom valgene blir for mange. En annen ting som er viktig for at barnet skal føle at det blir hørt er å ikke stille spørsmål ved ting som skal gjøres. "Nå er middagen ferdig, skal vi gå å spise middag?", eller "skal vi pusse tennene?". Hva om barnet sier nei? Det kan jo ikke selv få lov til å velge om det skal spise middag. Eller pusse tennene. Men likevel bør barnet bli hørt når man spør et ja/nei spørsmål. Altså si, "du, nå er middagen ferdig. Kom vi setter oss" og "nå skal du legge deg, kom så pusser vi tennene".

 

Kort oppsummert: vær konsekvent og ha faste rutiner. Spesielt når det gjelder legging og måltider. Høres ut som om noen av dere over er i en litt vond sirkel. Man er kommet dit hvor man kjefter og skriker fordi man er sliten, lei og ikke minst forbanna på den ungen som aldri hører. Det er tøft å snu sirkelen. Det krever hardt arbeid i lang tid. Men Gud så mye man får igjen for det!

 

 

Anonymous poster hash: fa54a...165

[Anonym bruker]

Aja.. Tenk å være høygravid itillegg til "monster"-treåring, jeg hadde dævva! Har en frøken som fylte tre år på tirsdag, og herre min hatt, ALT skal krangles om! Trass, sutring, klaging, ungen er aldri fornøyd... " JEG VIL IKKE HA TOMLER PÅ HÅNDA , TA DE AV MAMMAAAAA! UUUUUHUUHUUUU!" Jeeeez...

Vi prøver å gi henne to valg når vi får det til, og velger kampene kritisk.. Men så er faren å få et bortskjemt troll som ingen kan fordra da... Elle kanskje hun allerede er det... ? Eller er dette en fase? Eller er dette bare en indikasjon på at hun faktisk hadde hatt godt av søsken snart... oh lord, en til..

Høres ut som du beskriver livet våres for tiden. Har ei som fyller 3 i januar og jeg kaller ho bare for terroristen min for tiden.

Men nå har jeg satt meg ned å tenkt litt over situasjonen vi har her hjemme for tiden, for det er langt fra hyggelig og sånn kan vi ikke ha det. Så nå er det klare grenser, om ho ikke får det nå så er jeg redd ho blir det nan kan kalle en drittunge å det vil jeg ikke risikere. Så ho har timeout om ho ikke gjør det ho skal eller gjør noe ho ikke skal. 1 gang er greit men om det da skjer en gang til er det rett i timeout. Vi snakker også om hendelsen som gjorde at ho ble satt der og vi klemmer og sier vi er glad i hverandre hver gang ho er ferdig.

 

 

Anonymous poster hash: 773d4...f40