Etter 7 år kan det hende jeg endelig skal klare å bli gravid

[Venessiela]

Så her kommer min lange historie:

 

Jeg og mannen min har nå vært i lag i over 7 år. Vi bestemte oss raskt for at vi ønsket oss barn og det tok ikke lang tid før jeg sluttet med p-piller. Etter dette kom menstruasjonen min svært uregelmessig, men vi slo oss til ro med at dette var vanlig og at det kunne ta tid. Etter 1 år uten resultat søkte vi hjelp hos lege. Henvisning til gynekolog tok 3 måneder og når vi først fikk time så fikk vi beskjed om at det var kun mannen som ble testet først og etter vi fikk de resultatene så kunne de teste meg. Mannens sædprøve kom tilbake helt normal, men før jeg fikk testet meg endte jeg med å bli innlagt på psykiatrisk på grunn av en dyp depresjon som kom plutselig. Videre prøving ble dermed utelukket. I løpet av de 3 neste årene var jeg innlagt enda 6 ganger. Jeg hadde perioder der alt var fantastisk for så å falle tilbake til dype depresjoner. Diagnosen min var depresjoner, men ingen av medisinene jeg fikk hjalp meg. Etter 3 hele år var der endelig en lege som forstod at noe ikke var riktig. Jeg ble diagnostisert med bipolar lidelse og fikk nye medisiner. Dette forandret livet mitt totalt og gjorde at jeg endelig kunne ha en stabil og "normal" hverdag, men jeg fikk streng beskjed om at graviditet var utelukket hvertfall det første året for at kroppen min skulle stabilisere seg med medisinene.

 

Året gikk i mine øyne svært sakte da alt jeg tenkte på var å kunne få bli gravid nå som jeg var bedre, men endelug var året gått og jeg fikk klarsignalet om å prøve. Problemet nå var at mensen på mystisk vis hadde forsvunnet. Det tok enda noen måneder men jeg fikk mast meg til en gynekologisk sjekk. Der fikk jeg beskjed om at alt så normalt ut innvendig, men jeg hadde ingen tegn på eggløsninger. Da de ikke fant noen annen grunn så fikk vekten min skylden. Mye på grunn av depresjoner og medisiner hadde jeg lagt på meg en god del over de siste årene. Så jeg satte i gang med slankingen. For 5 måneder siden kom mensen. Så kom den 2 måneder etter, og de tre siste gangene har syklusen vært på nøyaktig 30 dager. Altså kan eggløsning3n endelug kartlegges og etter all denne tiden har jeg endelig et håp om at jeg kan bli mor!

 

Jeg håper av hele mitt hjerte at det vil gå min vei nå. Jeg har allerede fått beskjed om at adopsjon og fosterhjem er utelukket på grunn av min historie og sykdom, og de kan også nekte meg prøverør på det grunnlaget.

 

Ønsk meg lykke til folkens!