Si meg en ting: lærer dere ikke barna deres å ikke smatte????

[Anonym bruker]

Vi bor i byggefelt med mange barn innom hver eneste dag og jeg pleier ikke gnu på maten, men jeg orker seriøst snart ikke å sitte ved samme bord som flere av disse vennene lenger. Så godt som samtlige smatter noe så innmari Blir gal av å høre på! Oppdrar man ikke barn til å ikke smatte lengre?

 

Anonymous poster hash: 8ffa6...99b

[Anonym bruker]

Jo. Fireåringen min spiser med munnen lukket. Men kjenner til et par unger som smatter noe helt grusomt. Viser seg at foreldrene gjør det samme

Anonymous poster hash: c9fbc...d31

[Anonym bruker]

Samme tenker jeg.

Ærlig talt. En på fire kan lære slikt.

Noen ganger glemmer de seg men da sier man i fra at man har munnen igjen.

Synes det blir mer og mer av barn med dårlige bordmanerer.

 

Anonymous poster hash: a6e7b...4be

[Anonym bruker]

Hvis min på fem smatter får han høre det, og jeg korrigerer vennene hans også.

 

Voksne folk korrigerer jeg ikke, men jeg kommenterer det. Så får de velge selv, men skjerper de seg ikke blir de ikke invitert over igjen, for å si det sånn.

Anonymous poster hash: 8a91e...13a

[Anonym bruker]

Mitt barn smatter veldig. Hun er fire år og begynnte med det ut av det blå for 6 mnd siden. Jeg minner henne konstant på at hun ikke må smatte. Kr skryter av det når hun ikke smatter. Hun lager smattelyder til og med når munnen er lukket. Hva mer kan jeg gjøre? Jeg vet virkelig ikke... Ja, jeg vet det er irriterende, det skjærer meg langt inni sjela når hun smatter sånn, likevel ble jeg oppriktig lei meg nå når jeg ser at noen ikke vil gi henne middag når hun er på besøk fordi hun smatter.

 

At noen korrigerer henne er mer enn ok, men å nekte henne middag ..?

 

Anonymous poster hash: f2ebb...42d

[Anonym bruker]

JO! Men det er søren meg ikke like enkelt alltid. Jeg har en på 12 år som smatter. Helt fra han var 3-4 år har jeg gitt beskjed om å lukke munnen når han tygger. På ukentlig basis, i perioder daglig (til hvert eneste måltid) har jeg bedt ham lukke munnen og ikke smatte. I nå da over 8 år! Og det hjelper fint lite. Jeg har snakket med ham om det utallige ganger, og han sier at han synes det er tungt å tygge med munnen lukket og glemmer seg derfor hele tiden. Jeg ser jo også at han strever med å tygge når munnen er igjen. Nå vet jeg rett og slett ikke helt hva mer jeg kan gjøre jeg, men det skorter i hvert fall ikke på oppdragelse, det skal jeg love deg!

 

De to andre barna på 10 og 7 år smatter ikke, eller veldig lite/sjeldent, men for 12-åringen er det altså et stort problem.

Anonymous poster hash: 66fbd...cbe

[Anonym bruker]

Både ja og nei. De vet at de ikkeskal smatte, men de gjør det allikevel. Vi terper ikke på det konstant. En beskjed om dagen holder, blir så ukoselig om ikke.

 

Anonymous poster hash: e8257...f8d

[Gjest Julia1984]

Jeg jobber veldig med saken på både 4 og 6 åringen

[Anonym bruker]

Jo!! Hvert måltid er det mas fra meg om å lukke munnen. Spesielt helgene etter at barnet har vært hos faren, for han smatter ikke bare, men slafser! Jeg vet ærlig talt ikke hva mer jeg kan gjøre. Jeg er lei, barnet er lei og alt blir leit.

 

Anonymous poster hash: fee86...ddf

[Anonym bruker]

JO! Men det er søren meg ikke like enkelt alltid. Jeg har en på 12 år som smatter. Helt fra han var 3-4 år har jeg gitt beskjed om å lukke munnen når han tygger. På ukentlig basis, i perioder daglig (til hvert eneste måltid) har jeg bedt ham lukke munnen og ikke smatte. I nå da over 8 år! Og det hjelper fint lite. Jeg har snakket med ham om det utallige ganger, og han sier at han synes det er tungt å tygge med munnen lukket og glemmer seg derfor hele tiden. Jeg ser jo også at han strever med å tygge når munnen er igjen. Nå vet jeg rett og slett ikke helt hva mer jeg kan gjøre jeg, men det skorter i hvert fall ikke på oppdragelse, det skal jeg love deg! De to andre barna på 10 og 7 år smatter ikke, eller veldig lite/sjeldent, men for 12-åringen er det altså et stort problem. Anonymous poster hash: 66fbd...cbe

Tett i nesa?

 

Anonymous poster hash: 15c2f...ac0

[Anonym bruker]

 

JO! Men det er søren meg ikke like enkelt alltid. Jeg har en på 12 år som smatter. Helt fra han var 3-4 år har jeg gitt beskjed om å lukke munnen når han tygger. På ukentlig basis, i perioder daglig (til hvert eneste måltid) har jeg bedt ham lukke munnen og ikke smatte. I nå da over 8 år! Og det hjelper fint lite. Jeg har snakket med ham om det utallige ganger, og han sier at han synes det er tungt å tygge med munnen lukket og glemmer seg derfor hele tiden. Jeg ser jo også at han strever med å tygge når munnen er igjen. Nå vet jeg rett og slett ikke helt hva mer jeg kan gjøre jeg, men det skorter i hvert fall ikke på oppdragelse, det skal jeg love deg! De to andre barna på 10 og 7 år smatter ikke, eller veldig lite/sjeldent, men for 12-åringen er det altså et stort problem. Anonymous poster hash: 66fbd...cbe

Tett i nesa?

 

Anonymous poster hash: 15c2f...ac0

 

Nei, men han har Tourettes, og jeg mistenker at det kan ha noe med dette å gjøre uten at jeg egentlig helt vet hva. Smatting er ikke et av ticsene hans, for det er kun når han spiser at han smatter. Vi har sjekket alt fysisk med ham i forbindelse med utredning for Tourettes (og ADHD), og det er ikke noen ting fysisk galt med ham i det hele tatt. Nå har jeg nesten gitt opp her, kommenterer det bare av og til når lyden blir veldig høy, og da med vinkling på at jeg er bekymret for at andre skal kommentere det (at han skal bli ertet).

 

Anonymous poster hash: 66fbd...cbe

[Nettisen:)]

Jo, men de glemmer seg hele tiden.

Jeg synes i grunnen at det er voksne som er verst. Kollegaer som spiser med munnen på vidt gap og slafser med tyggisen. Det er irriterende det:)

[Anonym bruker]

 

Hvis min på fem smatter får han høre det, og jeg korrigerer vennene hans også.

 

Voksne folk korrigerer jeg ikke, men jeg kommenterer det. Så får de velge selv, men skjerper de seg ikke blir de ikke invitert over igjen, for å si det sånn.

 

Anonymous poster hash: 8a91e...13a

 

 Du kommenterer at voksne smatter? Den smattende gjesten er sikkert ikke lei seg om de ikke blir invitert igjen, for du hørtes hyggelig ut. 

 

Anonymous poster hash: dac0f...73e

[Jojo x3]

JO! Men det er søren meg ikke like enkelt alltid. Jeg har en på 12 år som smatter. Helt fra han var 3-4 år har jeg gitt beskjed om å lukke munnen når han tygger. På ukentlig basis, i perioder daglig (til hvert eneste måltid) har jeg bedt ham lukke munnen og ikke smatte. I nå da over 8 år! Og det hjelper fint lite. Jeg har snakket med ham om det utallige ganger, og han sier at han synes det er tungt å tygge med munnen lukket og glemmer seg derfor hele tiden. Jeg ser jo også at han strever med å tygge når munnen er igjen. Nå vet jeg rett og slett ikke helt hva mer jeg kan gjøre jeg, men det skorter i hvert fall ikke på oppdragelse, det skal jeg love deg! De to andre barna på 10 og 7 år smatter ikke, eller veldig lite/sjeldent, men for 12-åringen er det altså et stort problem. Anonymous poster hash: 66fbd...cbe

Sånn er det her også. Jeg har sagt det til eldste i 5 år nå . Hva mer kan jeg gjøre enn å stadig minne på? De to andre smatter ikke.

[Anonym bruker]

Både ja og nei. De vet at de ikkeskal smatte, men de gjør det allikevel. Vi terper ikke på det konstant. En beskjed om dagen holder, blir så ukoselig om ikke. Anonymous poster hash: e8257...f8d

Alt blir ukoselig når en skal oppdra barn for deg da.. ? Terping, ros, påminnelser, ros, oppdragelse er å lære barna å være seg selv, men sette grenser på hva som er ok eller ikke. Folkeskikk, å ta hensyn til andre, som feks ikke smatte, rappe, prompe, grise unødvendig med maten, ikke pille seg i nesen og si ja takk, nei takk og takk for maten.

 

Virker som om noen foreldre skal kose seg i hel med barna fordi de ikke tåler tanken på at barna kan bli såret, lei seg, få dype psykologiske spor om de ikke alltid kooooser uten å tenke på oppdragelse.

 

Våkn opp og oppdra barna, på en kjærlig men fast måte.

 

Anonymous poster hash: 7a886...089

[Anonym bruker]

Er du samme mor som heller ikke tåler møkkete barn på butikken etter barnehagen, barn som ikke bades og såpevaskes daglig osv tro?

 

For dere har i hvert fall akkurat samme utrivelige innstilling. Alle andre barn er uoppdragne og grisete, alle andre foreldre er sløve, bare deg og dine gjør alt rett.

 

Stadig nye hverdagslige detaljer om å irritere seg over. Nesten så jeg mistenker at HI og hennes meningssøstre egentlig er forum-moderatorer forkledd som anonyme troll for å få i gang diskusjonen. Og folk går fem på!

 

Anonymous poster hash: 0268c...d46

[Fandens Oldemor]

Har lært min å spise med lukket munn, ikke smatte osv.

Synes det er vanskeligere å få henne til å huske på å takke for maten hver gang og ta av bordet. Dét er noe jeg har terpet og terpet på uten videre suksess.

Barn er barn, og man kan ikke forvente at de skal være som oss voksne.

[Anonym bruker]

Mange barn som smatter kan ha store mandler, eller falsk mandel. Gjentatt terping/kommentering kan forsterke smattingen.

Jeg jobber med psykisk utviklingshemmede og bryr meg døyten om smatting. Er dere slik at dere ikke klarer å spise sammen med de som er annerledes? Isåfall tåler dere lite.

 

Anonymous poster hash: e8d2d...0e3

[Anonym bruker]

Nei ikke ennå. Har en 3-åring som er veldig småspist, og når han først spiser så lar jeg ham være heeelt i fred, for det skal så lite til for å ødelegge det. Han får til og med spise potetmos med fingrene om han finner det for godt.

Anonymous poster hash: 7d5f3...115

[Anonym bruker]

Nei, de må jo få lov til å utfolde seg fritt

 

Hvorfor sier du det bare ikke til dem? Du er den voksne rundt bordet, det er du som har ansvaret. Du kan jo ikke forvente at folk skal sende deg ferdig oppdratte unger heller. Da kommer ungene dine til å bli ganske venneløse.

Anonymous poster hash: 16501...fc3

[Anonym bruker]

Mange barn som smatter kan ha store mandler, eller falsk mandel. Gjentatt terping/kommentering kan forsterke smattingen.

Jeg jobber med psykisk utviklingshemmede og bryr meg døyten om smatting. Er dere slik at dere ikke klarer å spise sammen med de som er annerledes? Isåfall tåler dere lite.

 

Anonymous poster hash: e8d2d...0e3

Det det blir som at ingen skal måtte lære seg rettskriving utav solidaritet til dem med dysleksi.

 

Anonymous poster hash: 16501...fc3

[Mamma_til_2]

Jo de har lært det begge to men jeg gidder ikke terpe og terpe,  i mine øyne så er det andre ting som er viktigere meg matbordet og det er og sitte pent og ikke spise med hendene ( heletiden) Ol.

 

Mine barn kan spise ute blant folk, da sitter de pent og ikke tuller, men hjemme er vi faktisk litt mere løsslupne, måltidene blir mere hyggelig av det. 

 

Det kan være vanskelig for barn og ikke smatte, menge tar for store biter mat og da er det vanskelig og tygge uten at munnen åpner seg.