Hvordan fungere igjen når plustselig prøvrør blir enste mulighet etter en hasteoprasjon ???

[Anonym bruker]

Jeg fant ut i begynnelsen av juli , at jeg var gravid, fikk tidlig UL i uke 6 , men ho fant ingen ting, så ho trodde det var utenfor livmoren, tok hcg, ho ringte meg noen dager etterpå med svaret, da hadde jeg begynt å blø, men det var så høy at jeg fikk til på sykehuset. Kom opp på sykehuset noen dager senere, ny UL og kjente på magen osv, men forsatt ingen ting, jeg forsatte å blø, hcg sank litt og litt.. jeg blødde og blødde, men de sa det var vanlig å blø og ha smerter..

 Holdt på slik hele ferien, i 4 uker, kom hjem fra ferie, begynte på jobb igjen , helt det plustselig sa stopp på torsdag, da hadde jeg blødd i 6 uker, og hadde skikkelig smerter, ( har hatt smerter hele tiden ) .. Legen sendte meg inn på sykehuset til undersøkelse, derfra kom jeg ikke hjem igjen før på lørdag..

De var ikke i tvil, svangerskap utenfor livmoren, jeg måtte ha kikhullopprasjon.. Fredagsmorgen oppererte de, på ettermiddagen kom legen til meg å sa at de måtte fjerne begge egglederene, (dette var snakket om på forhånd, at det kunne hende de måtte det) PÅ den ene siden var det svangerskap utenfor livmoren og på den andre siden var det bare infeksjonene og det var masse blod og klumper over alt.. + at tarmen min var sammenklistret til den ene egglederen..

 

Prøverørvar fra før snakket om pga mange uforkladene SA , men hvordan komme til tilbake psykisk når plustelig prøverør er den eneste muligheten... ? Er jo ingen garantier for at det heller fungerer...

Jeg har barn fra før, men meg og min samboer har ingen barn sammen og han har heller ikke fra før..

 

Legen min sykemld meg i 1 uke, men akkurat nå har jeg ikke lyst å gjøre noen ting , alt er bare ett tiltak og har 100000 tanker og følelser rundt om i kroppen.. Vet liksom ikke hvem jeg skal snakke med heller , selvom jeg kan snakke med samboeren min og andre om dette, .. men alikevel, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for at ting blir bra igjen,, Jeg tenker alt for mye på dette, først denne opprasjonen også skal jeg igjenomm prøverør ... (alt der er klart, er bare å ringe å bestille time.)

 

Håper noen tar seg tid til å lese dette.....

Anonymous poster hash: c15be...12a

[Piasawa]

Huff, dette hørtes helt forferdelig ut! og at det skulle ta så lang tid før de fant det ut, og at de måtte fjerne begge egglederene. Kan ikke vite hvordan det føles, men forstår at det må være mange vanskelige tanker som dukker opp:( sender deg en klem! <3

 

Det finnes forum for assistert befruktning og for slitere, men det kan kanskje være lurt med en liten pause fra hele sirkuset en liten stund også? For å få ryddet litt i tanker og få ting litt på avstand?

 

Håper de rundt deg tar godt vare på deg!

[Anonym bruker]

Husker når vi fikk beskjeden etter utredning at vi måtte ta prøverør. Var helt sjokkert og deprimert og så ikke noe lys i tunnelen. Jeg tenkte at jeg måtte bare hoppe i det og håpe på det beste. Her satt spiren på første forsøk. tøff prosess men sååå verdt det!! Besøk oss på kunstig befruktning

 

Anonymous poster hash: c22c0...1cf

[Jenta30]

Huff, stakkars deg. Så fælt å gå igjennom det du har opplevd.

Sender deg masse gode tanker.

 

Mannen min og jeg står selv i kø for prøverør, og syns det er tøft, samtidig som vi er glad for at den muligheten finnes.

 

Ville bare si til deg at venninen min opplevde å miste begge egglederene etter fødsel med førstemann. Fikk betennelse og måtte fjerne begge to.

 

Hun hadde ingen andre muligheter enn prøverør for å få flere barn. Spiren satt på første prøverørsforsøk og hun er idag lykkelig 2 barnsmor