stopp i prøvingen

[Anonym bruker]

et lite hjertesukk fra meg dette her, har behov for å "tømme meg" litt..

jeg kjenner jeg blir så sjalu når folk rundt meg blir gravide,og når jeg ser gravide mager, leser og ser programmer om gravide.  Mange virker som om blir gravide uten å prøve etter det. noen blir gravide på pilla, andre på første forsøk osv.

Jeg hadde ikke forventet at det skulle ta noe særlig med tid,siden første mann kom på 1. forsøk og jeg har allerede begynt å miste motet. Vet jo at det er mange her som har prøvd i årevis, så tar av meg hatten for dere slitere, jeg forstår ikke hvordan dere holder ut.

Kjenner jeg blir så redd for at vi ikke skal få til å gi gutten vår søsken, og lurer på hva som skjer med kroppen siden det ikke funker.

er vanskelig å konsentrere seg om så mye annet, og tankene går konstant til ønsket om et barn til, morsrollen er liksom det jeg føler meg mest komfortabel med, og føler meg god til.. vet man skal stresse ned og slappe av, så blir man gravid.. er ikke så lett når man håper så inderlig at det skal funke.. tar en stopp i prøvingen denne måneden, og håper jeg kan finne veien til 1.trimester gruppa i løpet av oktober..

 

 

 

Anonymous poster hash: da25c...19f

[Leirha]

Uff, sender mange gode tanker.
Kanskje er det bra ¨ta en liten pause fra det hele?

Masse lykke til med prøvingen fremover.