Samboer vil ikke ha barn.

[alenemamma84]

Hei. Jeg har hatt det litt tøft siden svangerskapet mitt ikke er planlagt. Jeg vil jo selvfølgelig beholde men ikke samboer. Nå har det gått så langt som at jeg er over 12 uker å skal inn å knyte igjen livmoren min på fredag. Jeg bærer frem uansett. Jeg får skikkelig dårlig samvittighet for bådr samboer og barnet. Og tanken på at det er uønsket er så vondt. Det er noen som vet at jeg er gravid. Men ikke alle.. fordi jeg vil ta litt hensyn i forhold til min samboer å er livredd for at han skal komme med npe slik at jeg blir lei meg. Har vært en del lei meg og stresset men jeg klarer ikke å la være når det blir så mye negativt. I dag fikk jeg kjempe kjeft fordi jeg hadde likt en gravid side på Facebook ang en app som du kunne følge fosteret utvikling. Han lurte på hvorfor jeg måtte like alle graviditets sider på Facebook, Jeg sa at jeg har bare likt 1 side som jeg syns var interessant. Han likte ikke det. Lurte på om jeg måtte gjøre det når min 1000 venner så hva jeg hadde likt. Å at jeg ikke tok hensyn. Jeg ble jo lei meg å kommer i forsvar med en gang. Får vondt når det blir sånn pga den lille i magen

Jeg må med andre ord ha et hemmelig svangerskap.. :'(

Endret 21. august 2014 av alenemamma84

[Bamsemams74]

Dette høres kjempevondt ut! Du kan jo ikke ha et hemmelig svangerskap! Og hva er vitsen med det? Alle kommer jo til å få vite det når barnet kommer uansett… Og dessuten, hvem skal ta hensyn til hvem her egentlig? Han må også ta hensyn til deg!

 

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal råde deg til i denne situasjonen. Å barn med noen som ikke ønsker seg det kommer ikke til å bli lett. Spørsmålet er om du bør beholde samboeren… Det er ikke sikkert det går. Barnet ditt kommer til å bli din kjæreste skatt og om han avviser det, så vil det såre deg noe helt forferdelig.

 

Lykke til på fredag og videre med graviditeten! Stor mammaklem!

[Abrenna1]

Oj, gratulerer

Hvis min samboer ikke ville ha hatt barn hadde jeg kommet til å flyttet ut, ikke noe i livet som er viktigere for meg.

Hvor lenge har dere vært sammen? Har dere fått pratet ut om hva som kommer til å skje når barnet kommer ut?

Hvis han er like negativ og avvisende hele tiden så tror jeg nok det beste for både deg og barnet er at du flytter ut. En baby leser deg som en åpen bok og ser når det er noe galt. Det er veldig vanskelig å trøste en baby når du selv er nedfor og lei deg hele tiden.

Tror du du kan bli gladere hvis du flytter ut?

Så klart du vil dele med folk at du er gravid, det er jo en veldig viktig ting som skjer i livet ditt og som du skal glede deg over

Nå høres det ut som om jeg vil at du absolutt skal flytte for deg selv, det er ikke det jeg mener, men heller det enn å ha en sint kjærest rundt seg hele tiden som gjør at du blir lei deg. Hvis han absolutt ikke vil ha dette barnet, kan ikke du tvinge det på ham, men han må respektere at du vil beholde det.

[alenemamma84]

Ja jeg vurderer flytte for dette er et mareritt.. han sier jeg bare skal frem om mine ønsker og følelser. Jeg blir møtt mot en diger vegg føler jeg.. å han mener det samme om meg.. vi er fullstendig i hver vår ende.. Tusen takk håper at alt går bra <3

Endret 21. august 2014 av alenemamma84

[Bamsemams74]

Ja jeg vurderer flytte for dette er et mareritt.. han sier jeg bare skal frem om mine ønsker og følelser. Jeg blir møtt mot en diger vegg føler jeg.. å han mener det samme om meg.. vi er fullstendig i hver vår ende.. Tusen takk håper at alt går bra <3

 Det håper jeg også! Føler virkelig med deg!

[Anonym bruker]

Gratulerer

 

Og så kan du jo be samboeren din om å få hue ut av rævva og begynne å tenke som en voksen mann og ta ansvar i stedet for å legge skyld. Han har vært med på moroa, nå må han vise ansvar. Det er skikkelig kjipt å være voksen, men sånn er det når man har sex. Det kan skje hvem som helst. Selv med prevensjon i hytt og pine. 

 

En ting er at det er et uhell. Ikke så veldig mye man får gjort noe med det. Annet tenker jeg at det er ment to be, og så må dere snakke sammen, ikke legge skyld. 

 

Han tenker nok litt på alle de fyllehelgene han får glipp av og er redd for å bli voksen. De aller fleste mannfolk er der når de bli uplanlagte fedre. Verdens ende.

 

Nei, om han ikke skjerper seg, har faktisk både du og barnet det MYE bedre uten en slik kar. Og så er det jo greit om at du hører hva han sier og mener, men trenger ikke å gjøre det han sier. 

 

Var kanskje litt hardt, men blir rimelig irritert på sånne trangsynte sytete "mannfolk", også kalt gutter...

Anonymous poster hash: 5906d...ac0

[Klikk]

Gratulerer med graviditeten! Det kommer sikkert til å gå kjempefint, men det høres ikke ut som du er i noe bra forhold... Tror jeg hadde flyttet ut, så kanskje du kan kose deg litt mer! Det kan være bra for baby også det Men det valget er det du selv som må ta og stå for. Håper du finner ut av det beste

 

Lykke til!

[alenemamma84]

Tusen takk for svar vi har vært sammen i snart 3 år. Jeg har hørt på hva han har sagt. Og jeg er noe enig. Det som er greia er at jeg har vært syk 1 år i oktober. Fryktelig deprimert og totalt mistet energi. Jeg har funnet ut at jeg må ha ny jobb. I tilegg har vi dårlig økonomi. Men jeg har også mange gode tips til åssen vi kan få det bedre. Men han er lite interessert! Jeg har foreslått samlivsterapi og økonomirådgiver. Å tilegg få oss felles økonomi så ville det blitt bedre. Vi har vært vårt barn fra før. Min er 8 år med adhd diagnose og hans sønn på 5 år. Dette har vi slitet MYE med. Nesten så vi har gått ifra hverandre pga dem. Han har drevet med forskjellsbehandling av barna. Vist tydelig at han er mer glad i sin egen enn min. Dette har vi klart å kommet oss ut av... men det var harde tider. Nå blir jo jeg sittende igjen å føler meg som søppel ovenfor han. Han elsker jo sønnen sin over alt på jord og har sønnen sin 40 %. Helt fra han var 1 1/2 år. Ikke missforstå meg for det er virkelig bra! At fedre stiller opp for ungene sine. Far til min datter har aldri gjort det. Så dette var jo mye av grunnen til at jeg tenkte at denne mannen er virkelig en mann! Men nei.. det har vært vanskelig for meg og min datter å bli en del av dem.. tilomed moren hans blander seg inn for å få meg til å ta abort. Det skjer ting hele tiden som gjør at jeg føler meg lite verdt.. jeg går å har mye vondt...

Endret 21. august 2014 av alenemamma84

[Anonym bruker]

Uff da  

 

Var mer inne i bildet. Han kan ikke være redd da? 

 

Hva moren til gutten har å si kan du bare fint la gli igjennom det ene øret og ut det andre, for dette har hun rett og slett ikke noe med å gjøre  

 

Får du noen form for hjelp? med sykdommen din? Føler du at dette barnet vil gi deg glede? Og Hva med barseltiden? den kan bli tung... 

 

Nå er du såpass langt på vei, at du skal gjøre det du selv føler er rett for deg. Og det virker i grunn for at du har bestemt deg. Kanskje flytte ut for en liten periode, og se hva som kan skje videre. 

 

Jeg kan se saken fra han sin side, men føler at Xen hans er litt mer på for at han ikke skal ha andre enn sønnen sin, og det kan være vanskelig å bli glad i et annet barn enn sitt eget, men skal ikke være umulig.

Men hadde dette vært i min situasjon, hadde jeg gått for lengst. For dette blir ikke siste gangen. 

Bedre å være lykkelig alene med to enn krangle mye om det samme som nesten virker som om ikke vil løse seg.

 

Ting ordner seg. Kanskje ta en ting om gangen, og anbefaler virkelig samlivsrådgiver.

Anonymous poster hash: 5906d...ac0

[alenemamma84]

Takk for svar ja svangerskapet og barnet gjelder meg. Men ikke så lett å vise når min samboer ikke lar meg få lov. I forhold til depresjon er jeg mye bedre å få god hjelp. Jeg har hatt min jente alene i mange år og vi har klart oss fint. Nå har jeg faktisk pakket. Vi reiser bort å bor hos besteforeldrene mine en stund så kan han få lov til å fordøye dette her alene så kanskje jeg blir litt mindre "plaget" eller hva jeg skal kalle det.. jeg elsker han virkelig å jeg håper dette ordner seg ettervært.. å at vi klarer å samarbeide mer og ikke minst klare å prate sammen..!

[alenemamma84]

Gleder meg skulle det stå.. ikke gjelder meg.

[Sofia86]

Hei.

Gratulerer med svangerskapet!

Dette hørtes veldig tøft ut. Avstand en periode hvor han kan få tenke over saken alene hørtes ut som en god idé. Når dere har vært på hver deres kant en stund kan dere snakke sammen og se om noe har endret seg. Har det ikke endret seg så er det viktig at du tenker på deg selv, datteren din og barnet i magen.

Nå bør du omgi deg med folk som får deg til å føle deg vel og elsket.

God klem til deg

[alenemamma84]

Takk for svar Sofia86 å takk ja det er nok det beste nå Må ta vare på meg selv fremover.

[Bamsemams74]

God å høre at du tar deg en time out. Da får du litt avstand til tingene og da blir det lettere å se ting klart også. Håper du kan få delt gleden over svangerskapet litt med besteforeldrene dine. Du er jo over den kritiske grensa og kan jo egentlig slippe gleden løs:)

[alenemamma84]

Hei jeg kom hjem fra sykehuset på lørdag. Etter å ha knytet igjen livmor. Var der ei natt. Alt er veldig bra hittil.. nå håper jeg så inderlig dette går <3 har hørt med flere som har gode erfaringer så jeg begynner å få trua. Forøvrig har jeg ikke reist hjemmefra enda. jeg har en datter å ta vare på også så er ikke bare bare å reise. Men jeg vurderer det sterkt. I dag sa samboer til meg at han skulle sterilisere seg og har bestilt time. Jeg kan jo ikke nekte han det men sa at han burde tenke seg nøye om. Hva om mitt svangerskap ikke går? Jeg ga han en rimelig klar beskjed når jeg traff han at jeg ønsker meg et barn til med min kommende mann. Oppleve det å få et barn med mannen i mitt liv var min store drøm. Jeg sa også at da ville jeg gå fra han om han ikke kunne gi meg et barn til.. syns da det er ikke blir for dumt når jeg tilomed sa ifra og snakket med han om det før ting begynte å bli veldig seriøst i mellom oss.. nå håper jeg ihvertfall at jeg får bære dette barnet frem <3

Endret 25. august 2014 av alenemamma84

[Bamsemams74]

Hei jeg kom hjem fra sykehuset på lørdag. Etter å ha knytet igjen livmor. Var der ei natt. Alt er veldig bra hittil.. nå håper jeg så inderlig dette går <3 har hørt med flere som har gode erfaringer så jeg begynner å få trua. Forøvrig har jeg ikke reist hjemmefra enda. jeg har en datter å ta vare på også så er ikke bare bare å reise. Men jeg vurderer det sterkt. I dag sa samboer til meg at han skulle sterilisere seg og har bestilt time. Jeg kan jo ikke nekte han det men sa at han burde tenke seg nøye om. Hva om mitt svangerskap ikke går? Jeg ga han en rimelig klar beskjed når jeg traff han at jeg ønsker meg et barn til med min kommende mann. Oppleve det å få et barn med mannen i mitt liv var min store drøm. Jeg sa også at da ville jeg gå fra han om han ikke kunne gi meg et barn til.. syns da det er ikke blir for dumt når jeg tilomed sa ifra og snakket med han om det før ting begynte å bli veldig seriøst i mellom oss.. nå håper jeg ihvertfall at jeg får bære dette barnet frem <3

Så godt å høre at alt er vel med svangerskapet! Krysser fingrene for deg:) Jeg unner deg virkelig et barn med mannen i ditt liv, får bare håpe han tar til vettet... Stor klem!

[alenemamma84]

Tusen takk <3

[Stella Maris]

Masse lykke til både med svangerskapet og forholdet.

Selv om det ikke tar bort det faktum at samboer har bestemt seg for å sterilisere seg uten at dere har pratet noe om det, og bare informerer deg, så er det jo greit å vite at det er reverserbart i de fleste tilfeller for menn, sånn de nærmeste årene. Sånn om det skulle være ønske om flere barn senere.

Men akkurat nå så høres han ikke veldig moden ut, og behandler deg og dere ikke noe godt. Håper han snur litt snart, at han bare trenger tid. Hvis ikke håper jeg at du pakker sakene dine og finner en koselig plass for deg og dine små. Masse lykke til de neste mnd! Du er tøff

[megh]

Min mann var ikke gira på dette svangerskapet heller. Men vi er nok ikke i samme situasjon siden vi har barn fra før. Jeg gav han masse tid i starten, og sa til familie og venner at han ikke syns det var så lett, og ikke ønsket å prate om det. Når det hadde gått tre måneder kjente jeg at nok var nok. Og sa at nå måtte han bare ta seg sammen. 

 

Nå er både jeg og min mann i mot abort. Så det var jo ikke et alternativ. 

 

Men kanskje si at du forstår han syns det er vanskelig. men forklar hvorfor du må beholde det. Jeg hadde ikke klart det for min egen samvittighet. Snakk om at det faktisk er et barn der. Som trenger og bli elsket og som kommer til å elske pappaen sin. 

 

Men ikke forvent at han skal være så happy.. 

 

Og så er det sikkert kjempelurt å få litt parhjelp så barnet kan ha en glad mamma og pappa. 

 

Og mer du klarer å bidra hjemme hjelper det sikkert mye. Kan være han er kjemperedd alt skal falle på han.. 

[alenemamma84]

Jeg har sagt alt sammen.. jeg har trøstet han mye.. han er livredd for å bli alene og det siste jeg også ønsker.. har følt meg som et spøkelse for han,men nå etter jeg var knytet livmoren så har han vært mye bedre.. jeg har tatt kontakt med familievernkontoret og vi har fått time der i september. Han er mye mer rundt meg nå og hjelper til å bære ting jeg ikke kan bære.. bare det er så godt så jeg gir han tid nå. Det har ikke vært snakk om graviditeten i det hele tatt denne uka og det er ok. Jeg har jo ultralyd bilder jeg fikk med meg hjem men har ikke tørt å vise han dem eller mase på noen ting. Jeg har alltid bidratt hjemme,det er vel så og si mitt ansvar siste han har full jobb og jeg har ikke hatt det. Jeg føler jeg har fått han litt tilbake nå <3

[alenemamma84]

Masse lykke til både med svangerskapet og forholdet.

Selv om det ikke tar bort det faktum at samboer har bestemt seg for å sterilisere seg uten at dere har pratet noe om det, og bare informerer deg, så er det jo greit å vite at det er reverserbart i de fleste tilfeller for menn, sånn de nærmeste årene. Sånn om det skulle være ønske om flere barn senere.

Men akkurat nå så høres han ikke veldig moden ut, og behandler deg og dere ikke noe godt. Håper han snur litt snart, at han bare trenger tid. Hvis ikke håper jeg at du pakker sakene dine og finner en koselig plass for deg og dine små. Masse lykke til de neste mnd! Du er tøff

Tusen Takk setter stor pris på svar jeg tror dette ender bra tilslutt <3