Hvordan kan jeg "se" at et barn blir slått av sin mor hjemme?

[Anonym bruker]

Er et barn i 2 års alderen. Tror han er blitt slått en del av sin mor, men han har ikke noe merker. Men er ting jeg stusser litt på når det kommer til reaksjoner hos barnet. Vet dere noe om hva jeg kan se etter bortsett fra merker på kroppen? 

Anonymous poster hash: e05ab...cd4

[Anonym bruker]

Spørsmålet er hvorfor du tror dette, og om du mener det du tror er grunn nok til bekymring.

Anonymous poster hash: 67ce8...67f

[Anonym bruker]

Dette er vanskelig selv for eksperter, så jeg syns ikke du skal sitte og se etter tegn på dette. Dersom du mener barnet ikke har det bra hjemme tarvducen prat med barnevernet som kan vurdere om dette er en sak å gå videre med eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 05edd...3a1

[Anonym bruker]

Vanskelig å se. Med mindre det er real juling du mener?

Det er uansett slike ting man sender en bekymringsmelding for.

Har du noen andre i barnets krets du kan lufte dette for? I fortrolighet?

 

 

Anonymous poster hash: 53f1e...f99

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnevernet og har hatt mange saker som inkluderer vold. Hvilken tegn er det du har sett? 

Anonymous poster hash: f17d1...5da

[Anonym bruker]

Dersom du tror barnet blir slått, så er det nok for å levere en bekymringsmelding.

 

Da vil folk som faktisk kan dette undersøke saken.

Anonymous poster hash: 433c5...9bc

[Anonym bruker]

Herregud... off.. kjenner jeg blir dårlig.

Har du noen som helst tegn på mishandling - meld!!!!!!!!!!!!!!!!

Stakkars barn :(

Anonymous poster hash: 4266d...643

[Anonym bruker]

At barnet er usikker, utagerende og enten avviser eller søker trygghet hos andre voksne. Et sikkert tegn er at barnet avviser mammaen sin og ser ut til å ikke bry seg mye om henne. Evt at barnet virker redd for moren sin.

Anonymous poster hash: bf1d6...4c0

[Anonym bruker]

Jeg ble slått som liten. Hadde aldri merker men de få menneskene sommar rundt mamma viste hva som skjedde.

 

Anonymous poster hash: 765cb...e42

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å si noe konkret, men det kan være uttalelser(ikke spør og grav, men om barnet kommer med en uttalelse du stusser på, gjenta det barnet sier og se på reaksjonen). Eksempel: mamma slo meg, slo mamma deg? Da kan det hende barnet bekrefter at ja hun slo meg sånn og sånn, eller kanskje bare et bekreftende ja, eller et neeeei hun slo meg ikke, men hun kom borti meg og det var vondt. Viktig å ikke legge ord i munnen på barna. Om barnet forteller, la barnet fortelle uten å lede, avvise eller lede. Men se om det går an å få skjermet barnet på en måte, om det er andre barn tilstedet.
Ellers kan det være atferd du reagerer på som er uadekvat. Skvetten, ekstra redd for brå bevegelser, krymper seg, redd for høye stemmer og høye lyder, skvetter unna om du tar i, eller kommer borti når barnet ikke er forberedt på det. MEN, dette kan og komme av helt andre ting enn at mor eller far slår/bruker vold av annen type. Har du mistanke, drøft dem med de fagpersonene du har rundt deg, om du har noen, eller ring barneverntjenesten, evt et av barnehusene, om du ønsker å drøfte med dem uten å melde. Barnehusene er god på dette. Evt kan RVTS eller andre liknende institusjoner kanskje svare på dine spørsmål. Du kan ringe bv anonymt, men da må du huske å ikke presentere deg når du ringer. Du kan be om en anonym drøfting, evt sende de et anonymt brev. Du vil frem til en sak komme opp for nemnda kunne være anonym, men om det blir sak av det, vil du ikke lenger kunne være anonym

Anonymous poster hash: 73d4f...ba9

[Anonym bruker]

 

Det er vanskelig å si noe konkret, men det kan være uttalelser(ikke spør og grav, men om barnet kommer med en uttalelse du stusser på, gjenta det barnet sier og se på reaksjonen). Eksempel: mamma slo meg, slo mamma deg? Da kan det hende barnet bekrefter at ja hun slo meg sånn og sånn, eller kanskje bare et bekreftende ja, eller et neeeei hun slo meg ikke, men hun kom borti meg og det var vondt. Viktig å ikke legge ord i munnen på barna. Om barnet forteller, la barnet fortelle uten å lede, avvise eller lede. Men se om det går an å få skjermet barnet på en måte, om det er andre barn tilstedet.

Ellers kan det være atferd du reagerer på som er uadekvat. Skvetten, ekstra redd for brå bevegelser, krymper seg, redd for høye stemmer og høye lyder, skvetter unna om du tar i, eller kommer borti når barnet ikke er forberedt på det. MEN, dette kan og komme av helt andre ting enn at mor eller far slår/bruker vold av annen type. Har du mistanke, drøft dem med de fagpersonene du har rundt deg, om du har noen, eller ring barneverntjenesten, evt et av barnehusene, om du ønsker å drøfte med dem uten å melde. Barnehusene er god på dette. Evt kan RVTS eller andre liknende institusjoner kanskje svare på dine spørsmål. Du kan ringe bv anonymt, men da må du huske å ikke presentere deg når du ringer. Du kan be om en anonym drøfting, evt sende de et anonymt brev. Du vil frem til en sak komme opp for nemnda kunne være anonym, men om det blir sak av det, vil du ikke lenger kunne være anonym

 

Anonymous poster hash: 73d4f...ba9

 

Unnskyld, men hæ? Skal man fortelle barnet at man selv har blitt slått av mamma, for så å spørre barnet om det har blitt slått av mamma? Min treåring hadde isåfall fabulert noe voldsomt på et sånt spørsmål, stilt på den måten, selv ingen(som jeg vet om da) har lagt en hånd på ham. 

 

Anonymous poster hash: d2e16...70c

[Anonym bruker]

Men å spørre ett lite barn gir deg ikke alltid sannheten likevel.

Sønnen min kom hjem med bitemerket på armen etter barnehagen å de ansatte hadde ikke fått med seg hvem som gjorde det eller hva som skjedde i forkant.

Når jeg spurte han hvem som hadde bitt han så svarte han mamma! :S

Håper ikke at han sier det til de andre ansatte i barnehagen,men heldigvis så vet hvertfall to av de som jobber i barnehagen at bitemerket kom der.

Anonymous poster hash: 7997c...23f

[Anonym bruker]

 

 

Forsto det slik at hvis barnet sier "mamma slo meg" så spør du "slo mamma deg?" for å se reaksjon. Man skal altså ikke si at vi er blitt slått av moren vår først.

 

 

Det er vanskelig å si noe konkret, men det kan være uttalelser(ikke spør og grav, men om barnet kommer med en uttalelse du stusser på, gjenta det barnet sier og se på reaksjonen). Eksempel: mamma slo meg, slo mamma deg? Da kan det hende barnet bekrefter at ja hun slo meg sånn og sånn, eller kanskje bare et bekreftende ja, eller et neeeei hun slo meg ikke, men hun kom borti meg og det var vondt. Viktig å ikke legge ord i munnen på barna. Om barnet forteller, la barnet fortelle uten å lede, avvise eller lede. Men se om det går an å få skjermet barnet på en måte, om det er andre barn tilstedet.

Ellers kan det være atferd du reagerer på som er uadekvat. Skvetten, ekstra redd for brå bevegelser, krymper seg, redd for høye stemmer og høye lyder, skvetter unna om du tar i, eller kommer borti når barnet ikke er forberedt på det. MEN, dette kan og komme av helt andre ting enn at mor eller far slår/bruker vold av annen type. Har du mistanke, drøft dem med de fagpersonene du har rundt deg, om du har noen, eller ring barneverntjenesten, evt et av barnehusene, om du ønsker å drøfte med dem uten å melde. Barnehusene er god på dette. Evt kan RVTS eller andre liknende institusjoner kanskje svare på dine spørsmål. Du kan ringe bv anonymt, men da må du huske å ikke presentere deg når du ringer. Du kan be om en anonym drøfting, evt sende de et anonymt brev. Du vil frem til en sak komme opp for nemnda kunne være anonym, men om det blir sak av det, vil du ikke lenger kunne være anonym

 

Anonymous poster hash: 73d4f...ba9

 

Unnskyld, men hæ? Skal man fortelle barnet at man selv har blitt slått av mamma, for så å spørre barnet om det har blitt slått av mamma? Min treåring hadde isåfall fabulert noe voldsomt på et sånt spørsmål, stilt på den måten, selv ingen(som jeg vet om da) har lagt en hånd på ham.

 

Anonymous poster hash: d2e16...70c

Anonymous poster hash: 6e36f...58c

[Anonym bruker]

 

At barnet er usikker, utagerende og enten avviser eller søker trygghet hos andre voksne. Et sikkert tegn er at barnet avviser mammaen sin og ser ut til å ikke bry seg mye om henne. Evt at barnet virker redd for moren sin.

 

Anonymous poster hash: bf1d6...4c0

 

Hvor gammelt er barnet da? 

 

Anonymous poster hash: f17d1...5da

[Anonym bruker]

Har du mistanke om vold, videreformidler du det til barnevernet. Du begynner ikke å undersøke selv!

 

Min sønn har flere ganger sagt at vi slår han. F.eks når jeg gikk forbi han i gangen og kom borti hodet hans med armen. Så sa han Au, du slo meg du! Jeg: unnskyld, det var ikke meningen, jeg kom borti deg når jeg gikk forbi. Han: næh, du gjorde det med vilje du.

 

Litt senere på kvrlden sa han til pappan sin at mamma slo meg.

 

Mange slike lignende episoder. Begge veier. Og vi slår han ikke. Han legger bare på litt drama.

Bhg sier heldigvis at han er så trygg. Det lyser av at han bor i et harmonisk hjem sier de. Og de har rett i det.

Likevell er fantasien stor.

 

 

 

 

Så ikke begynn å sjekke noe selv. Mistenker du vold, kontakt barnevernet!

 

Anonymous poster hash: 9cd1f...870

[Anonym bruker]

 

At barnet er usikker, utagerende og enten avviser eller søker trygghet hos andre voksne. Et sikkert tegn er at barnet avviser mammaen sin og ser ut til å ikke bry seg mye om henne. Evt at barnet virker redd for moren sin.

 

Anonymous poster hash: bf1d6...4c0

 

 

Det du beskriver her kan ha flere årsaker, og uten noen synlige merker hadde jeg overhodet ikke tenkt på vold i første omgang. Slik atferd kan f.eks. skyldes at mor har vært mye bortreist eller jobbet mer enn normalt slik at barnepassere har måttet passe barnet mye i barnets første leveår, da kan det merkes på tilknytningen.

 

Anonymous poster hash: 1b7a4...568

[Anonym bruker]

 

Det er vanskelig å si noe konkret, men det kan være uttalelser(ikke spør og grav, men om barnet kommer med en uttalelse du stusser på, gjenta det barnet sier og se på reaksjonen). Eksempel: mamma slo meg, slo mamma deg? Da kan det hende barnet bekrefter at ja hun slo meg sånn og sånn, eller kanskje bare et bekreftende ja, eller et neeeei hun slo meg ikke, men hun kom borti meg og det var vondt. Viktig å ikke legge ord i munnen på barna. Om barnet forteller, la barnet fortelle uten å lede, avvise eller lede. Men se om det går an å få skjermet barnet på en måte, om det er andre barn tilstedet.

Ellers kan det være atferd du reagerer på som er uadekvat. Skvetten, ekstra redd for brå bevegelser, krymper seg, redd for høye stemmer og høye lyder, skvetter unna om du tar i, eller kommer borti når barnet ikke er forberedt på det. MEN, dette kan og komme av helt andre ting enn at mor eller far slår/bruker vold av annen type. Har du mistanke, drøft dem med de fagpersonene du har rundt deg, om du har noen, eller ring barneverntjenesten, evt et av barnehusene, om du ønsker å drøfte med dem uten å melde. Barnehusene er god på dette. Evt kan RVTS eller andre liknende institusjoner kanskje svare på dine spørsmål. Du kan ringe bv anonymt, men da må du huske å ikke presentere deg når du ringer. Du kan be om en anonym drøfting, evt sende de et anonymt brev. Du vil frem til en sak komme opp for nemnda kunne være anonym, men om det blir sak av det, vil du ikke lenger kunne være anonym

 

Anonymous poster hash: 73d4f...ba9

 

 

Hjelpes, det er da akkurat å legge ord i munnen på barna du gjør her....

 

 

Anonymous poster hash: 1b7a4...568

[Anonym bruker]

Selv har jeg forresten et barn som er skvettent, redd for både lyden av vaskemaskinen, total stillhet, for å være alene i et rom, for insekter, for å bli klemt i dører på buss og t- bane. Barnet er også veldig kontaktsøkende ovenfor fremmede i tillegg til meg, og til tider litt utagerende/ hissig.

 

 Men jeg vet at barnet har det godt og har aldri mistenkt at det har blitt utsatt for vold eller misbruk, og selv om jeg ikke klarer å oppfylle barnets ønske om tre timer kosing per dag (føler meg litt kvalt av all kosingen i blant...)- så får vi gjerne kost og snakket en halvtime eller to hver dag .

 

Det er lettere å se det ovenstående litt i sammenheng når man lærer at barnet mitt misliker sterkt lukten av og det å ta på metall, og har nesten hysteriske aversjoner mot en rekke klær som bare kjennes feil ut og i perioder lette tvangstanker og et behov for å klikke med tungen og spytte.

 

Barnet er ellers veldig intelligent og har flere gode venner.

 

 

Anonymous poster hash: 1b7a4...568

[Anonym bruker]

 

 

At barnet er usikker, utagerende og enten avviser eller søker trygghet hos andre voksne. Et sikkert tegn er at barnet avviser mammaen sin og ser ut til å ikke bry seg mye om henne. Evt at barnet virker redd for moren sin.

 

Anonymous poster hash: bf1d6...4c0

 

 

Det du beskriver her kan ha flere årsaker, og uten noen synlige merker hadde jeg overhodet ikke tenkt på vold i første omgang. Slik atferd kan f.eks. skyldes at mor har vært mye bortreist eller jobbet mer enn normalt slik at barnepassere har måttet passe barnet mye i barnets første leveår, da kan det merkes på tilknytningen.

 

Anonymous poster hash: 1b7a4...568

 

Hun spurte etter tegn - ikke synlige bevis. Og dette er veldig vanlige tegn, noe som går igjen i alle aldre. Alt fra 1 og utover.

 

Anonymous poster hash: bf1d6...4c0

[Anonym bruker]

 

 

 

At barnet er usikker, utagerende og enten avviser eller søker trygghet hos andre voksne. Et sikkert tegn er at barnet avviser mammaen sin og ser ut til å ikke bry seg mye om henne. Evt at barnet virker redd for moren sin.

 

Anonymous poster hash: bf1d6...4c0

 

 

Det du beskriver her kan ha flere årsaker, og uten noen synlige merker hadde jeg overhodet ikke tenkt på vold i første omgang. Slik atferd kan f.eks. skyldes at mor har vært mye bortreist eller jobbet mer enn normalt slik at barnepassere har måttet passe barnet mye i barnets første leveår, da kan det merkes på tilknytningen.

 

Anonymous poster hash: 1b7a4...568

 

Hun spurte etter tegn - ikke synlige bevis. Og dette er veldig vanlige tegn, noe som går igjen i alle aldre. Alt fra 1 og utover.

 

Anonymous poster hash: bf1d6...4c0

 

 

Øh? Personen over skriver at dette er sikre tegn, og det er det på ingen måte ikke. I tillegg er det hun beskrev av "tegn" mer vanlig ved tilknytningsforstyrrelse, eller ved høyt konfliktnivå og mye sinne i hjemmet.

 

Anonymous poster hash: 1b7a4...568

[Anonym bruker]

... men en god indikasjon på at barnet har opplevd et lett traume kan det være. Og at barnet virker redd for mor er ikke et godt tegn. Men svært autoritære/ strenge foreldre får dessverre ofte slike kuede barn- det behøver ikke være vold i bildet. Men sunt for barnet er det nok ikke.

 

Poenget mitt er: Var jeg bekymret så ville jeg ha meldt fra at barnet virket utrygt og redd for moren, så er det opp til andre å vurdere årsaken.

Anonymous poster hash: 1b7a4...568

[Anonym bruker]

Sånn må du ikke spørre om ehr inne! Tenk og tro at en mamma kan gjøre eget barn vondt! Det skjer jo ALDRI!!!

 

Nei, glem alt, dulle deg inn i rosa skyer og flyvende elefanter og tro at barnet har den beste mamman i verden.. Tror du, eller TENKER du noe annet, er du ond, ond, ond.. SER du på telefonnummeret til barnevernet og tenker på dette barnet, så er du VERDENS slemmeste person..

 

 

Glem alt, bry de gbare om deg selv, også tenk ikke mer på saken. Hva om du tar en telefon til BV og de begynner og undersøke dette? TENK på de problem mamman får da. Stakkars....

 

 

Tenk på Christoffer....Var jo HELT riktig at ingen sa fra, for han hadde jo faktisk ADHD...Og tenk hvor fælt stefar og mamma hadde fått det om noen hadde sagt fra til barnevernet mens han ennå levde.:Nei, der ser man hvor bra det går når folk passer sine egen saker! Så gjør det du HI.- pass dine egne saker. Selvsagt finnes det ingen voksen personer som er i stand til og mishandle, hverken egne eller andres barn! Det har aldri skjedd og det kommer aldri til og skje! Det er ALLTID en naturli gårsak til stadig "skadde barn" eller avvikende adferd eller "andre tegn" man måtte se....

 

 

Anonymous poster hash: 8dc5c...0ac

[Anonym bruker]

 

 

Det er vanskelig å si noe konkret, men det kan være uttalelser(ikke spør og grav, men om barnet kommer med en uttalelse du stusser på, gjenta det barnet sier og se på reaksjonen). Eksempel: mamma slo meg, slo mamma deg? Da kan det hende barnet bekrefter at ja hun slo meg sånn og sånn, eller kanskje bare et bekreftende ja, eller et neeeei hun slo meg ikke, men hun kom borti meg og det var vondt. Viktig å ikke legge ord i munnen på barna. Om barnet forteller, la barnet fortelle uten å lede, avvise eller lede. Men se om det går an å få skjermet barnet på en måte, om det er andre barn tilstedet.

Ellers kan det være atferd du reagerer på som er uadekvat. Skvetten, ekstra redd for brå bevegelser, krymper seg, redd for høye stemmer og høye lyder, skvetter unna om du tar i, eller kommer borti når barnet ikke er forberedt på det. MEN, dette kan og komme av helt andre ting enn at mor eller far slår/bruker vold av annen type. Har du mistanke, drøft dem med de fagpersonene du har rundt deg, om du har noen, eller ring barneverntjenesten, evt et av barnehusene, om du ønsker å drøfte med dem uten å melde. Barnehusene er god på dette. Evt kan RVTS eller andre liknende institusjoner kanskje svare på dine spørsmål. Du kan ringe bv anonymt, men da må du huske å ikke presentere deg når du ringer. Du kan be om en anonym drøfting, evt sende de et anonymt brev. Du vil frem til en sak komme opp for nemnda kunne være anonym, men om det blir sak av det, vil du ikke lenger kunne være anonym

 

Anonymous poster hash: 73d4f...ba9

 

 

Hjelpes, det er da akkurat å legge ord i munnen på barna du gjør her....

 

 

Anonymous poster hash: 1b7a4...568

 

Du er ikke særlig smart, eller? Iallfall kan du ikke ha lest mange bøker. Du ser vel at hun her simulerer en samtale mellom barnet og voksenpersonen? For å oversette til klartekst:

Barnet: "Mamma slo meg"

Voksenpersonen: "Slo mamma deg?"

Dette burde du skjønt ut av sammenhengen. Hun sier først at "hvis barnet sier noe du stusser på, gjenta det barnet sier og se på reaksjonen".

 

Anonymous poster hash: 9a065...045

[Anonym bruker]

Spørsmålet må vel være hvorfor HI er så sikker på at denne to åringen blir slått av sin mor, uten at hun ser blåmerker, og uten at hun vet typiske tegn og adferd toåringer utsatt for vold gjerne viser.

 

hVORFOR TROR DU AT MAMMAN TIL DENNE TOÅRINGEN SLÅR?????

Anonymous poster hash: 40064...5ce