Katt som blir "svimmel"/ustø på bena. Hjelp. (Veterinæren finner ikke noe galt)

[Anonym bruker]

Har en pus på 8 år. Hun har de tre siste årene fått noen sjeldne "anfall" der det ser ut til at hun blir svimmel og veldig ustø på bena. "Skrangler" liksom av gårde og må legge seg ned. FIkk tatt henne til veterinæren under et anfall en gang. (pluss at vi har vært til veterinæren flere andre ganger) De fant ingen ting galt bortsett fra at hun hadde lav kroppstemeratur akkurat da hun hadde anfall pluss at hun har en bilyd på hjertet (som forsåvindt er ganske vanlig hos dyr). Uten at de mistenker noe alvorlig galt. Anfallene var ganske hyppige en periode, men nå tror jeg det er et år siden sist. Allikevel fikk hun akkurat nå et nytt anfall. Varte ca 10 minutter. Ble veldig redd. Hun er meget kvikk og rask ellers, leker og herjer som bare det.

 

Noen som har vært borti noen lignende? Bør jeg kreve en full hjerteutredning på henne?

Må legge til at hun ikke tåler narkose, da hun ble veldig syk av det under et inngrep for noen år siden. 

Anonymous poster hash: 4aa4f...66b

[Anonym bruker]

Høres ut som hunden til en venninne av meg. Den har epilepsi, men veldig mange dyrleger som ikke greier å diagnostisere de mer utypiske epilepsitilfellene hos dyr (tok laaaang tid og maaaange dyrleger før min venninnes hund fikk riktig diagnose).

 

Bortsett fra ved anfallene er min venninnes hund en superhappy hund, ivrig, kvikk, sosial, kjempeglad i å lære, lydig osv.

 

Min venninne har valgt å ikke medisinere sin hun siden anfallene ikke er så alvorlige og ikke langvarige, men bivirkningene kan være mange og det kan være vanskelig å finne riktig medisin og dosering.

Dette er etter avtale med dyrlege, fordi hundens anfall ikke er store og alvorlige (de "større" går det et par år mellom).

 

For min venninnes hund er det viktig med rutiner, ikke stress osv. Hun har blitt veldig oppmerksom på tegnene som går forut for at hunden får anfall, og da bare roer hun helt ned, trygger hunden og er hos ham til det er ferdig. Etterpå passer hun på at han har det rolig med folk rundt seg. Tydelig at han da føler seg tryggere, og det gjør at han ikke stresser særlig med anfallene lenger. Han har lært seg til å bare sitte eller legge seg ned eller stå i ro mens det pågår (tidligere kunne han visstnok sjangle rundt og virke veldig forvirret og ikke helt med). Etter sine anfall trenger han litt ekstra oppmerksomhet/kos og trygging på at alt er i orden. Noen ganger kan han virke sliten etterpå og trenge litt tid, men stort sett er han seg selv igjen ganske fort etterpå.

 

Kanskje det kan være noe slikt med katten din også?

Anonymous poster hash: aa724...668