Mobbing - snakker du med barna dine om religion/tro? Hvorfor?/Hvorfor ikke?

[Anonym bruker]

 

Så lenge du ikke har noen konkrete bevis for at Gud ikke finnes, så holder jeg meg til Gud. Men hvis en skal komme med et vitenskapelig argument for religion, så kan en peke på at fenomenet har eksistert i noen tusen år. Det har også monoteismen (troen på en Gud). Slik sett kan en hevde at i hvert fall en religion er sann.

 

Jesus er også omtalt av ikke- kristne i sin samtid av historikerne Josefus og Tacitus. Josefus nevner bl.a. disse tingene om Jesus/ de kristne:

 

1. Jesus ble ansett for å være en vis og rettskaffen mann

2. Mange jøder og folk fra andre nasjoner ble hans disipler

3. Pilatus dømte ham til døden på korset

4. Disiplene vitnet om at han hadde stått opp fra graven tre dager etter.

Ellers så er det ikke noen konkrete "beviser" for kristendommen. De mest konkrete "bevisene" kan en kanskje få gjennom bønn til Gud. For eksempel ble jeg alvorlig syk for noen år siden. Så fikk jeg forbønn for det og ble frisk. Jeg fikk også legebehandling for sykdommen, utenom forbønnen. Jeg har også fått hjelp gjennom forbønn til å få meg jobb.

 

Jo vi vet jo at jesus eksisterte! Vi vet også at han gjorde mye godt for folk og var en bra mann, men at han fikk blinde til å se osv, er det ingen bevis på, og at fullt oppegående folk tror på det. Det skjønner jeg bare ikke!

 

Før jesus så var det en annen profet som ble tilbedt. Og jesus ønsket å bli tilbedt selv, og han gikk selv inn for å bli korsfestet, ved å gjøre mye ufint og ulovlig ved klagemuren.

 

Det han gjorde viste han utmerket godt ikke ville bli tolerert i den tiden. Og han ble derfor korsfestet. Jesus har ofte blitt fremstilt som en veldig opprørsk mann.

 

Og at han i ettertid av korsfestelsen, skal ha stått opp fra de døde, er det nok folk selv som har funnet på for å opphøye han enda mere.

 

 

 

Og jeg skjønner virkelig ikke at opplyste folk kan klare å tro på dette. 

 

Og ja placebo effekten kan være veldig sterk!. Det er vel det eneste jeg kan si til det.. Man, trenger ikke å være rakettforsker for å finne motbevisninger mot gud og jesus. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7bed7...6d0

[Anonym bruker]

 

 

Litt mer om motseningsfull tro:

 

Jeg har møtt folk som har vært veldig tollerate overfor muslimer, men ikke kristne. Dette synes jeg er merkelig, da muslimer og kristne har en del fellesting; nemlig troen på en Gud og visse moralske normer.

 

(Samtidig er ikke alle kristne like, og heller ikke muslimer er like. Det glemmer gjerne slike folk også.)

 

Dette ønsker jeg å si anonymt. 

 

Men, for min del så er jeg kanskje ofte mere dømmende over Norske som er kristene av den grunn at jeg forventer at de burde ha mere "vett" til å skjønne at gud og en evnt bibel ikke er sann! 

 

At en opplyst person som er oppvokst i norge som ikke "trenger" noe å tro på tror at jesus er guds sønn, og at han sto opp fra de døde, og en pratende busk osv.. 

 

Jeg skjønner ikke hvordan opplyste folk kan tro på noe slikt. Så derfor "dømmer" jeg ofte nordmenn mere når de forteller at de er kristende. 

 

 

At en fra et krigsherjet land tror på gud, har jeg mere forståelse for. Jeg skjønner at man prøver å gripe til seg det man kan av "goder" når man er utsatt for så mye ustabilitet og tristhet. 

 

Jeg skjønner også at om man er redd for å bli drept, så er det fint å ha en tanke om at det finnes en gud som kan passe på deg, evnt en gud å komme "hjem" til om man dør/blir drept. 

 

Og i et krigsherjet land har man heller ikke tid til å bli opplyst om andre religioner og livssyn. 

 

Også har vi andregenerasjons innvandrere som ikke er oppvokst i krig, men de har fremdeles foreldre som kommer fra krigsherjert land som har disse tro synene. Og som ønsker å vidre føre de til barna sine fra en veldig tidlig alder av. 

 

Og da blir det heller ikke så lett for de barna å ha et upartisk syn til religion. Så jeg gir de mere "slack" også. 

 

 

Men, jeg husker når jeg fant ut at naturfag læreren min var kristen. Han var norsk og opplyst mann. Jeg mistet desverre ganske mye respekt til han da jeg fant ut at han var kristen. 

 

Anonymous poster hash: 7bed7...6d0

 

Jeg har full forståelse for de som tenker slik du gjør om kristne. Det har jeg nemlig gjort selv, da jeg ikke lenger var naive og godtroende. Ungdomskolen og deler av videregående var jeg i opprør. Jeg sammenlignet troen på Gud med troen på julenissen og tannfeen. Jeg mistet tro på voksne ressursterke som var kristne, blant annet mine foreldre. De måtte jo mangle en skrue og være vettløse. Det meste som stod i bibelen var svada og eventyr. Men så begynte jeg å endre tankegang, gradvis. Jeg tok ikke alt bokstavelig, og begynte å lese selv. Prøve å tolke, snakke med andre om det. Etterhvert forstod jeg at det å tro på var nok, ikke gjøre det for vanskelig, og ikke tro at vitenskap og bibelen ikke er enige. Hver enkelt selv må ta ansvar for å leve slik det står bibelen, og hva det innebærer må man nesten finne ut selv. Gjerne får man svar gjennom bønn. Det står mye rart i bibelen, mye helt borti natta om man tar det bokstavelig. Men man må huske på at bibelen er både gammel og oversatt mange ganger. Den er skrevet litt om, forenklet, delvis tilpasset samfunnet osv. Noen velger å forholde seg til hele bibelen, noe bare nye testamentet. 

 

 

Ja, men kan du virkelig si at du tror på bibelen da ?? 

 

Det er det jeg sliter mest med. At folk tror på bibelen! Jeg kan skjønne at folk kan tro på en gud eller en skaper.. 

 

Men, at fullt oppegående folk tror på bibelen og tekstene som er skrevet, det skjønner jeg ikke.. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7bed7...6d0

[Elsker livet]

 

 

 

Litt mer om motseningsfull tro:

 

Jeg har møtt folk som har vært veldig tollerate overfor muslimer, men ikke kristne. Dette synes jeg er merkelig, da muslimer og kristne har en del fellesting; nemlig troen på en Gud og visse moralske normer.

 

(Samtidig er ikke alle kristne like, og heller ikke muslimer er like. Det glemmer gjerne slike folk også.)

 

Dette ønsker jeg å si anonymt. 

 

Men, for min del så er jeg kanskje ofte mere dømmende over Norske som er kristene av den grunn at jeg forventer at de burde ha mere "vett" til å skjønne at gud og en evnt bibel ikke er sann! 

 

At en opplyst person som er oppvokst i norge som ikke "trenger" noe å tro på tror at jesus er guds sønn, og at han sto opp fra de døde, og en pratende busk osv.. 

 

Jeg skjønner ikke hvordan opplyste folk kan tro på noe slikt. Så derfor "dømmer" jeg ofte nordmenn mere når de forteller at de er kristende. 

 

 

At en fra et krigsherjet land tror på gud, har jeg mere forståelse for. Jeg skjønner at man prøver å gripe til seg det man kan av "goder" når man er utsatt for så mye ustabilitet og tristhet. 

 

Jeg skjønner også at om man er redd for å bli drept, så er det fint å ha en tanke om at det finnes en gud som kan passe på deg, evnt en gud å komme "hjem" til om man dør/blir drept. 

 

Og i et krigsherjet land har man heller ikke tid til å bli opplyst om andre religioner og livssyn. 

 

Også har vi andregenerasjons innvandrere som ikke er oppvokst i krig, men de har fremdeles foreldre som kommer fra krigsherjert land som har disse tro synene. Og som ønsker å vidre føre de til barna sine fra en veldig tidlig alder av. 

 

Og da blir det heller ikke så lett for de barna å ha et upartisk syn til religion. Så jeg gir de mere "slack" også. 

 

 

Men, jeg husker når jeg fant ut at naturfag læreren min var kristen. Han var norsk og opplyst mann. Jeg mistet desverre ganske mye respekt til han da jeg fant ut at han var kristen. 

 

Anonymous poster hash: 7bed7...6d0

 

Jeg har full forståelse for de som tenker slik du gjør om kristne. Det har jeg nemlig gjort selv, da jeg ikke lenger var naive og godtroende. Ungdomskolen og deler av videregående var jeg i opprør. Jeg sammenlignet troen på Gud med troen på julenissen og tannfeen. Jeg mistet tro på voksne ressursterke som var kristne, blant annet mine foreldre. De måtte jo mangle en skrue og være vettløse. Det meste som stod i bibelen var svada og eventyr. Men så begynte jeg å endre tankegang, gradvis. Jeg tok ikke alt bokstavelig, og begynte å lese selv. Prøve å tolke, snakke med andre om det. Etterhvert forstod jeg at det å tro på var nok, ikke gjøre det for vanskelig, og ikke tro at vitenskap og bibelen ikke er enige. Hver enkelt selv må ta ansvar for å leve slik det står bibelen, og hva det innebærer må man nesten finne ut selv. Gjerne får man svar gjennom bønn. Det står mye rart i bibelen, mye helt borti natta om man tar det bokstavelig. Men man må huske på at bibelen er både gammel og oversatt mange ganger. Den er skrevet litt om, forenklet, delvis tilpasset samfunnet osv. Noen velger å forholde seg til hele bibelen, noe bare nye testamentet. 

 

 

Ja, men kan du virkelig si at du tror på bibelen da ?? 

 

Det er det jeg sliter mest med. At folk tror på bibelen! Jeg kan skjønne at folk kan tro på en gud eller en skaper.. 

 

Men, at fullt oppegående folk tror på bibelen og tekstene som er skrevet, det skjønner jeg ikke.. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7bed7...6d0

 

Jeg tror på Bibelen i den form at den er en samling av 66(?) bøker skrevet av mennesker, inspirert av Gud,  over ca. 1600 år. Jeg tror på Bibelen som Guds ord, men samtidig er den skrevet på 3 språk, oversatt flere ganger og flere tekster er nok skrevet som symboler og forklaringer der man ikke skal ta alt bokstavelig. F.eks tar jeg ikke skapelsen bokstavelig som ikke tok 7 dager, men millioner av år. 

[lizzi06]

Takk til alle som har bidratt i debatten. Jeg tror det er veldig viktig å snakke med barn om religion/livssyn, spesielt i disse tider når det er mye om ekstrem Islam (Islamsk stat) på TV. Heldigvis så vi på Dagsnytt i dag at det var mange folk i Oslo, også muslimer, som markerte sin avsky mot IS.

 

Jeg mener at det er viktig i et demokrati at selv så rart et livssyn/religion må være, så må en møte det med toleranse/respekt. Selvsagt må en ikke tolerere et slikt "livssyn" som IS står for og andre ekstreme varianter (høyreekstremisme og farlige sekter).

 

Til anonym som er kritisk til kristendommen: du har ikke noe bevis for at kristne tar feil. Så min oppfordring (du synes nok jeg er rar): prøv og be til Gud/Jesus og oppsøk en kristen menighet. Du vil bli positivt overrasket.