Gå til innhold

Mange som reduserer arbeidstid?


Anbefalte innlegg

Jeg er i uke 34 og jobber 100 %. Jeg har en midt på treet krevende jobb, stort sett kontor. Føler ikke at jeg klarer å yte 100%, og kjenner at jeg er mye trøtt. Presser mye mer på i bekkenet enn med førstemann og magen er mye større! Alt er liksom tyngre. Hadde dere redusert jobben de tre-fire siste ukene før permisjon?

 

Anonymous poster hash: 26959...cb5

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144162467-mange-som-reduserer-arbeidstid/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ble 100% sm tre uker før permisjon pga fare for svangerskapsforgiftning. Hadde ferie før det så føler jeg har vært i "perm" lenge allerede. Om bare den lille kunne skynde seg komme nå!!!

 

Må si jeg ikke følge meg veldig produktiv på jobben mot slutten før ferien heller. Meget lite energi.... Heldigvis har jeg en forståelsesfull arbeidsgiver.

 

 

Anonymous poster hash: 560c1...046

Jeg er førskolelærer og er fra i dag 100 % sykemeldt med termin om 7 uker.. Skulle gjerne jobbet, og er mildt sagt forbannet på arbeidsplassen pga manglende tilrettelegging, men kom til et punkt nå hvor jeg skjønte at det kom til å gå riktig ille om jeg ikke gav meg. Bhg er ikke så lett å tilrettelegge m mindre mann får kun "kontoroppg" og det fikk jeg ikke. Å ha 5åringer som henger over ryggen min el treåringer som er nye og bare gråter og må bæres - det funker dårlig kombinert m mage og bekkenløsning.. :(

 

Anonymous poster hash: 9694d...8fe

Annonse

Jeg var 40 % sm fra uke 25 og 100 % fra uke 34. Jeg var så trøtt at jeg sovnet i alke møter uten at kollegaene mine klarte å vekke meg. Jobben min består av kontor, bilkjøring og møter. Kunne ikke kjøre bil pga tretthet, og sovnet ellers, så min mannlige sjef foreslo forsiktig om det ikke var best at jeg ble hjemme til ungen kom i uke 33. Han var oppriktig bekymret for meg. Ungene hjemme på 2 og 4 år har ikke helt den samme forståelsen.. mannen reiser en del i jobb, så jeg er mye alene med ungene.

 

Anonymous poster hash: 3a1cf...1ae

Jeg er 34 uker nå og fortsatt i 100%. Har kontorjobb, så jeg føler et visst press for å holde ut selv om jeg sliter med å holde meg våken. Dupper gjerne av et par ganger iløpet av dagen, og når fredagen kommer er jeg så kjørt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.  

Kvier meg likevel for å be om sykemelding, for jeg har jo ingen større problemer ut over vanlige høygravid-symptomer.. Lite søvn pga vondter osv. I tillegg er jeg relativt nyansatt og nyutdannet, og kjenner på prestasjonspresset. Passer dårlig med dårlig konsentrasjon og hormontåke kan man si ;)

Jeg er 34+3 i dag og ble sykemeldt fra 34+0 på grunn av bekkenløsning. Jeg jobber (alene) i åpen barnehage og har mange trapper å gå i, pluss å bære inn/ut mange leker. Jeg har hatt kronisk bekkenløsning i nesten 6 år pluss osteitis pubis og har de siste ukene begynte å få ekstrem vondt i bekkenet. Legen mente at for at jeg ikke skal ødelegge bekkenet helt, så var dette nødvendig.

 

Føler litt dårlig samvittighet, men samtidig vet jeg at det tok 4 år med fysioterapi før jeg kunne fungere noenlunde normal i daglig livet - men ikke normal nok til at jeg kunne trene og gå ned i vekt. Så er egentlig tilfreds med legens vurdering, da jeg ikke ønsker å havne der jeg var for 6 år siden.

Jeg var i samme dilemma som deg (som startet tråden), men for 2 dager siden drøftet jeg situasjonen med legen min og vi kom da frem til at jeg kunne sykemeldes 40% i 2 uker for så å evaluere ved ny legetime. Var da 30 uker på vei. Satser på det skal gå å jobbe (kontorjobb med en del møter) i 60% frem til perm.start.

 

Bare du som kjenner hvor mye/lite du har å gi og dermed hva som vil være riktig for deg. For min del ble det avgjørende at noe måtte gjøres når jeg følte meg som misslykket med at jeg ikke strakk til verken på jobb, eller hjemme om e.m/helgene med mine to små på 1 og 3 år. Greit det er naturlig å bli tung og sliten på slutten av svangerskapet, og i mitt første hadde jeg ingen sykefravær. Når en seinere derimot har 1 eller flere barn som trenger oss også resten av døgnet gjør totalsituasjonen gjerne at en føler seg mer sliten og da synes jeg at et minimum av restenergi må gå til barna og til å ikke være bunnskrapt før fødsel.. :) Håper du finner ut av det og klarer å ta riktig avgjørelse evt. med lege for deg selv, familien og arbeidsplassen! :)

Jeg er i uke 36 og jobber fullt. Tenker det er helt naturlig å være trøtt og sliten de siste ukene, men at dette ikke nødvendigvis er sykemeldingsgrunn, bare slik det er å være høygravid...

greit det at å være sliten kan komne av graviditet. Men om man ikke klarer å yte det man må på jobb pga at man er sliten så er det sykemeldingsgrunnlag syntes jeg.

 

Anonymous poster hash: 393fd...8e5

Jeg jobber i Bhg og ble 100% sykemeldt i uke 31. Jeg jobbet med de minste og skulle hatt 14 tivendinger med nye barn i barnehagen, noe som innebærer mye bæring, løfting, skriking og selve tilvendingsperioden tar på psykisk.

Jeg har sliti med en del smerte i magen og ryggen i graviditeten som gjør at det er vondt å stå for lenge, sitte for lenge og bytte stilling 😓😓 jeg har vært tømt helt for energi og med ei jente på 21/2 år hjemme så kastet jeg inn håndkle. Den lille energien som plutselig Jan komme vil jeg bruke på familien min og ikke jobben, om jobben er viktigere for meg enn familien hadde jeg ikke trengt å fått et barn til. Nå vil jeg bare få dette nurket ut av magen å få et nirmalt liv tilbake uten for husets fire vegger

 

Anonymous poster hash: 393fd...8e5

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...