Mannen vil ikke allikavel

[mamma_til_2gutter]

I dag kom mannen med beskjeden om at han kanskje ikke vil ha en til...

Altså jeg ser mannen sin side.

 

 

Minste er 5 år, begynner på skolen til mandagen, og klarer seg mer og mer selv. Vi må ikke løpe etter og være med alle steder hele  tiden. Han kan leke i hagen og sykle i veien uten at vi er vedsiden av og syr puter under armene hans. ( huff så forferdlige foreldre vi er som ikke syr puter under armene hans =P )

 

Han eldste er 11 år og begynner siste året på barneskolen, og er ungdommen i huset.

 

Jeg har to herlige, vakre og perfekte gutter, som er friske og vakre og de beste i verden, selv om det er dager jeg har lyst til å selge de på sirkus noen dager, for de går meg på nervene. =P

 

Men som mannen min sier, vi kan gå på ski, vi kan reise til syden og gjøre ting andre på vår alder gjør. Vi slipper bleie skift og det er typ 10-15 år til vi er alene i huset. Og vi kan gjøre ting man ikke kan like lett med små barn i huset...

 

Men jeg har lyst på en til. Hvorfor?? Vel, jeg har bare lyst på. Med våre to, så har jeg ikke hatt en typisk permisjons tid. Med første mann så gikk jeg på folkehøyskole ( veldig uplanlagt) og med andre mann gikk jeg på skole, og mannen min var sykemeldt og gikk derfor rett over i pappa perm, istede for meg.

 

Så er litt i tenke boksen her kan man si. Vi bor i en leilighet med 2 soverom, ikke ideelt om vi skulle fått en til.

Vi har ikke økonomien til å kjøpe hus per dags dato, men da måtte vi ha flyttet herfra innen 2 år, og med en baby da så er ikke det like lett å spare opp til egenkapital.

 

 

Nei, her må jeg og han i tenke boksen. Han har ikke sagt 100% at han ikke vil ha en til, men etter ferien i sommer hvor vi var sammens med noen som hadde to under 5 år, så ser jeg hvor deilig det er med at barna blir store og klarer seg selv...

[Anonym bruker]

Sånn har min mann det også.
Han er sååå fornøyd med at vi snart er ferdig med bleiunger, at vi snart ikke trenger vogn, at mrellomste begynner på skolen og at min eldste snart flytter hjemmefra.

Så han også vakler litt, men helst ikke.

Jeg ser alt det, sydenreiser, skiturer, slippe bleier, gjerne snart få sove på natten..
Men jeg VIL ha en til!!!!
Jeg er ikke ferdig, jeg ønsker så sterkt. Selv om det er mye postivt slik det ser ut nå med voksende barn, så har jeg et dypt savn, en lengsel etter en som enda ikke er.

Anonymous poster hash: c43a3...4aa

[mamma_til_2gutter]

Du skriver det jeg føler. Jeg er ikke ferdig. Har så mye mer å gi. Følelsen av å være hele verden for et lite barn, den viktigste personen.

 

Jeg er ikke ferdig.

 

Samtidig så vil jeg ikke ha en til, med en mann som ikke vil ha. Men jeg er ikke ferdig. Har sagt til gubben at jeg trenger tid på dette, og det var greit. Regner med at det blir mye sorg, tårer og prat om dette tema en stund nå