Mange rare navneforslag

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så mange som ønsker å kalle barnet sitt noe kjemperart man knapt har hørt før? Vi alle har jo forskjellig smak og godt er det, men jeg synes mange av navnene mange lister opp ikke høres ut som et menneskenavn i det hele tatt. 

 

Er det om å gjøre å være mest mulig spesiell i navnevalget så man er sikker på at ingen andre har kalt barnet sitt det samme?

 

Kommer man med noe helt ordinært vanlig norsk navn får man til svar at navnet er så kjedelig og oppbrukt.

Anonymous poster hash: 46a18...133

[Anonym bruker]

Gir noen eksempler på hvilke navn du synes er 'kjemperart'. Kan hend noen av folka er preget av en mann eller dame fra utlandet?

Anonymous poster hash: 4531a...60c

[Pippitussa]

Jeg liker ikke navn som ikke høres ut som navn, men gamle oldemornavn som enda ikke har blitt så populære. 

Når det kommer til de som jeg synes er kjedelige er det ofte fordi jeg kjenner alt for mange som heter det. Personlig knytter jeg også ofte navn til personer, og dermed kan noen navn som i utgangspunktet er fine være "ødelagt" for meg, fordi jeg knytter det til en mindre hyggelig person. 

Som mange som liker veldig populære navn sier, så er det jo fordi mange synes at de er fine at så mange heter det.

I tråder hvor foreldre spør om navn til en lillebror eller lillesøster, så kommer jeg jo ikke alltid med mine favorittnavn, men navn som ligger i omtrent samme gate som det storebror eller storesøster heter, da det sannsynligvis er den stilen foreldrene liker. Hvis Storebror heter Mikke Mus hadde jeg foreslått Langbein og ikke Sigbjørn-Arne f.eks. 

[Suebird]

Jeg tror at referanserammene er det som avgjør om et navn er rart eller ikke. Noen er ikke spesielt interessert i navn, og får hovedsaklig med seg Topp 50 listen og de generelle strømningene i norsk, og kanskje nordisk navnetradisjoner.

 

For min del har jeg aldri avgrenset meg til norske og nordiske navnetradisjoner, men ser både geografisk og historisk på navn. De fleste europeiske (inkludert latin og gresk) samt hebraiske navnetradisjoner er helt normalt i norsk navnetradisjon (og andre vestlige kulturer). 

 

Man trenger ikke langt før noen synes det er vel eksotisk heller. Ta f.eks. Hampus som dukket opp her for noen dager siden i en tråd. Ikke vanlig i Norge, men det er faktisk godt over 12 000 som heter det i Sverige. Neo er også et navn som er relativt fremmed her, men poppis i Sverige. 

 

Så det du (HI) mener er fremmed og rart, kan være nesten litt for mainstream for en annen faktisk. Jeg tror ingen går ut med en tanke om å velge et supersært navn, men man går ut med et ønske om å finne et navn man får en god tilknytning til, et navn som gir mening og som føles riktig. 

 

Personlig så synes jeg det er rart å avgrense seg til hva som er "vanlig norsk". Vi er jo del av en historie og har tilknytning til en større kultur enn våre landegrenser. Det eneste som kan stoppe det synes jeg, er at det ikke kan uttales godt på vårt språk. Når man må f.eks. trå til med engelske r'er, i'er og whatnot så blir det et problem (Mike, Jake etc).

 

Når det er sagt, så kan det også ligge andre ting til grunn når man velger utradisjonelt, f.eks. at man ønsker et unikt navn slik at man slipper at barnet må bruke etternavnet for å identifisere seg (Sofie A. og Sofie B.).

[Ammie]

Jeg tror det har mye med at de som poster i et forum for å fine det perfekte navnet, vanligvis har sett etter navn på "de vanlige plassene", som i en navnebok, i barnehagen, på topplisten hos SSB, gjennom forslag fra bekjente eller gjennom oppkalling etter en oldeforelder/besteforelder allerede. Om du vil ha navn som Lucas, Nora, Linnea, Emma og Fillip, så finner du dem alle de stedene. Spesielle navn derimot må du lete litt etter, så det er rimelig å anta at de som må lete mye for å finne et navn de liker, vil ha noe du ikke hører hver dag (da ville de jo hørt det før og funnet det), og dermed bruker forum som dette for å hjelp til å lete etter navn som ikke alle nettsider, navnebøker ol. har. 

 

Er videre rimelig å anta at en grunn til at en vil ha spesielle navn, er nemlig det at en syns "ordinære vanlige norske navn" er kjedelige, fordi

1) en kjenner mange med vanlige navn,

2) fort syns et navn blir gammelt og dermed føler for å ha et spesielt navn som det dermed tar lenger tid før blir gammelt, eller

3) fordi man har brukt så mye tid på å lete etter det perfekte navnet at en har måttet gå igjennom de vanlige navnene så mange ganger at en er lei av å høre dem, eller lei av at andre foreslår dem. 

 

Så for å konkludere tror jeg at grunnen til at det blir slik som det er, er at de som syns spesielle navn er pene, og vanlige navn kjedelige oppsøker forum som dette. Om det skulle ha vært et representativt utvalg av befolkningen her inne, ville jo 1,5% av guttnavnene som ble valgt her inne vært Fillip og 1,4 % av jentenavnene vært Emma. Men det er det jo ikke, så er nok her de som liker spesielle navn samler seg

[Giss]

Det som er ukjennt for en er det ikke for en annen.

Noe som man ikke selv har hørt før kan være oppkalling etter barnets oldemor.

Det er ikke bare i dag barna får mange forskjellige navn. Går man 100 år tilbake var mange navn preget av rik oppfinnsomhet og det var mange navn i bruk som var hentet inn fra forskjellige andre europeiske områder enten gjennom kontakt via handel og reiser eller via litteratur. Tradisjonelle norske navn er ikke kun tradisjonelle norske navn, hvis man kan si det slik.

Har man stor omgangskrets og familie vil mange navn være "tatt" fra før. I tillegg kan man selv ha vært lei av måtte hete Ingrid S. i alle skoleårene.Men det er de aller færreste som starter ut med å si "Jeg vil ha et skikkelig uvanlig navn til barnet mitt som ingen har hørt før, og det skal være så rart som mulig!" Enkelte går selvfølgelig inn for å skille seg ut, men de fleste er rett og slett på jakt etter et navn de kan forelske seg i. Jeg tenker at om folk skriver at de ikke finner et navn de liker da foreslår jeg ikke Linnea, Anna og Ingrid, for de navnene går jeg ut fra at de allerede har tenkt på og strøket fra listen. Da foreslår jeg heller noen navn som ikke er mainstream i håp om at det kan gi litt ny inspirasjon.

Jeg har to barn. Den ene har et skikkelig uvanlig navn og den andre et skikkelig vanlig. Det uvanlige navn fallt jeg over ved et tilfelle da vi lette etter navn. Hadde aldri hørt det før da men oppfattet det ikke som rart av den grunn. Det er bare et gammelt navn som ikke er så mye brukt i dag. Har kun fått positiv tilbakemelding på det. Det vanlige navnet var jeg langt mer nervøs for å velge for jeg var klar over at navnet var på vei opp listene og ønsket ikke at han skulle være en av fire i klassen med samme navn, men foreløpig går det veldig bra.

Jeg tror uansett ikke at foreldre noen gang vil velge et navn til barnet sitt som de selv syns er rart.

[Anonym bruker]

Jeg tenker akkurat det samme.
Noen navn virker direkte hjemmesnekrede, gjerne greit nok det, men noen av disse kan virke utrolige sære.
Og noen ganger har jeg tenkt om dem liker navnet/a selv, eller om de bare vil skille seg ut.
 

Anonymous poster hash: 2d91b...4d4

[MarteMorTil3]

Jeg har et barn med vanlig og et med et gammelt mer uvanlig navn. Ikke fordi det skulle være spesielt, men fordi faren til datteren min forelsket seg i navnet.

Kommer til å velge gammelt norsk denne gangen også. (Etter å ha lest Kristin Lavransdatter vil jeg gjerne ha Nåkkve, Skule eller Gyrd, men det skjer ikke sier gubben. )

 

Jeg synes det er utrolig koselig med gamle navn, og i min familie er det mye rart på slekstreet..

Fra 1800 tallet har vi Eidsvold (født 17mai), antoinette, percy, konstatinelle, hagrup, emmedora, jonette, asora, petrikke.... For å nevne noen...

 

Så det er ikke en nymotens greie med "rare" og sjelde navn. Les noen gamle kirkebøker så er det mye fint og noe rart.

Også er det jo moro at ikke hele bhg heter topp 10 lista.

[Aquali]

Dere andre oppsummerer det så fint

[Anonym bruker]

Det er jo særlig når det er snakk om litt uvanlige navn folk har behov for å lufte det anonymt på et forum. Ingen vits i å spørre: hva synes dere om Emil, Sara, Linnea etc. De som vil velge disse navnene skjønner jo at det er helt brukbare navn som de ikke trenger å vite fremmedes mening om. Hvis du vurderer å kalle datteren Fivel eller Augustine er man kanskje litt mer nysgjerrig på hvordan omverdenen vil oppfatte navnet.

 

Anonymous poster hash: 6f744...d9f

[Frøken Ubesluttsom]

Helt enig med det andre skriver her.

 

Noen navn som er rare for noen, er ikke nødvendigvis rare for noen andre.

 

Jeg hadde en oldemor som het Minda, og syns det er et fint navn, det er gammelt og norsk. Har aldri syns det har vært rart, og heller ikke sett på det som uvanlig, selv om det ikke er så mange som heter det. Men jeg har truffet mennesker som aldri har hørt navnet før og syns det er både rart og sært og uvanlig. Så man er jo forskjellig.