Vi har snakket om bli gravide, men

[Anonym bruker]

Når vet man egentlig om man er klare? Vi har begge barn fra før og ønsker oss en sammen.

 

Begge vet hva vi går til, men likevel....blir man HELT sikre, eller er det naturlig med litt "angst"? Vi koser oss jo med annenhver barnefri helg, men det ligger et savn og et ønske om en liten en..

 

 

 

Anonymous poster hash: fcb69...e0a

[Leirha]

For min del er jeg heeelt sikker på at jeg vil ha en til. Det er ikke noe tvil der, så jeg vet ikke hva eg skal svare på spørsmålet ditt her altså.
Eneste at ja, men kan virkelig bli helt sikre.

[Anonym bruker]

Hadde satt pris på fler svar :-)

 

Anonymous poster hash: fcb69...e0a

[FrøkenMaya]

Hei! Eg veit ikkje kva andre føler, men sjølv om eg er i 8 pp, så føler eg meg langt frå 110% klar! Men eg veit det er dette eg vil, og eit barn er svært ønska sjølv om eg ikkje veit kva eg går til. (Blir mitt første barn). Så trur nok at det er veldig forskjellig frå folk til folk.

[Ancear]

Prøver på 1.mann i en alder av 34 og er 200% sikre - har jo alt på plass - har reist - festa i vei og rett og slett levd super egoistisk og vil nå ha noen andre en meg og samboer å tenke på

[Anonym bruker]

Takk for svar... Vi er sikre på at vi vil ha et barn, men bare likevel usikre på om det er for vår skyld eller barnets... Hvis dere skjønner.. Vi har tilsammen 5 fine barn, store og små...

 

Anonymous poster hash: fcb69...e0a

[millepersille]

Prøver helhjertet på nr.2, men jeg kjenner at jeg ikke gjør det så mye for min egen del... Hadde det ganske tøft med førstemann (fødselsdepresjoner, m.m.) og var egentlig fast bestemt på at 1 var nok. Gjør det kanskje mest for mannen som vil ha fler, og lillegull på 3,5 som vil bli storebror (for å ikke snakke om besteforeldre, og samfunnet for øvrig - hehe). Samtidig føler jeg meg MYE bedre forberedt denne gangen. Nå vet jeg hva jeg går til, og ser for meg at jeg ikke kommer til å bruke så uendelig mye energi på å tvile på meg selv... Det var VELDIG slitsomt Når det er sagt - så kjenner jeg jo at jeg gler meg til at testen blir positiv, føler det er en milepæl i seg selv

[Anonym bruker]

Takk for svar... Vi er sikre på at vi vil ha et barn, men bare likevel usikre på om det er for vår skyld eller barnets... Hvis dere skjønner.. Vi har tilsammen 5 fine barn, store og små...

 

Anonymous poster hash: fcb69...e0a

Det er jo åpenbart for deres egen skyld.

 

Anonymous poster hash: c2cc8...875

[Anonym bruker]

Vel, dette blir vårt eneste sammen... Det er vel det vi ønsker mest. Men barnet vil aldri lide noe fordi vi har mange.. Vi har plass og kjærlighet for alle, og også den vi nå skal prøve på❤️

 

Anonymous poster hash: fcb69...e0a

[kristinehufine]

For min del har jeg litt angst! Er vår første vi prøver på... Men er sikkert på at jeg vil selv om angsten for alt som skal skje tar meg i ny og ned 😊

[FruMille]

Sikker og klar kan vel man aldri bli før man sitter der med den lille i armene men joda, etter at vi ble gravide og mistet, så er jeg hvertfall sikker på at et barn er sterkt ønsket nå! Så nå er det bare spørsmål om tid når en ny spire vil feste seg

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg helt klart flere, men her har det ikke klaffet for oss med nr 2 enda. Jeg tenker dere skal gjør det fordi dere vil, men jeg ville også hatt i bakhodet hvordan de andre barna fungerer sammen. Et felles barn vil binde de sammen, men dersom de ikke liker hverandre tenker jeg at det kan føre til spenninger rettet mot dere i tillegg..

 

Anonymous poster hash: 6ce4e...3c5

[Anonym bruker]

Hi her...

 

Barna våre fungerer utrolig godt sammen, det har de gjort hele tiden. Ferier og alt går som en drøm. Vi er veldig heldige der..

 

Anonymous poster hash: fcb69...e0a

[babysyk91]

Må ærlig innrømme at eg glede meg til å kjenne at det er noe i magen som krigler, bevegese og sparker når den tid kommer. Dette er pp2 så har nettopp begynt, har mange venniner som har barn og dei er yngre enn meg eller på min alder. Eg er 23 år og det er samboeren min også. Vi føle oss egentlig klar for en unge og utvide familien vår med en liten en. Med tanke at vi er "unge" så føle vi oss for gamle til å feste, råne og vere ute til langt på natt sånn som dei fleste ungdommene gjør. Vi føle oss egentlig klar til å ta det store steget med å få oss en liten, ingen av oss av unge fra før men vi vil gjerne prøve å se om det klaffer innen jan.

[Anonym bruker]

Jeg vil veldig gjerne ha nr 3  (har et fra tidl forhold og et fra nåværende), men her jeg sitter mensen to dager forsinket så kjenner jeg på angsten ja! Nekter å teste før jeg er minst 4 dager over. Gidder ikke kaste bort penger på test før det er en reell sjangs for positivt utfall

 

Eldste er 8 og minste er 2. Husker jeg fikk helt panikk da jeg ble gravid med nr 2 og, hehe! Virra rundt som en forvirret høne i leiligheten (samboeren var bortreist) i sikkert 1 time før jeg klarte å sette meg ned 

Anonymous poster hash: 52789...7ac

[babysyk91]

Off, eg glede meg egentlig og det gjør familien min også. Har lagt litt små planer på hvordan samboeren skal få finne ut at eg er gravid^^

[Anonym bruker]

Nå gleder jeg meg mye mer :-) har følt på det en stund nå. Og går å venter på at denne forbanna mensen skal forsvinne.... Men fremdeles angst rundt selve fødselen, selv om jeg hadde to lette fødsler med de andre. Klart det blir tøft med store og små i alle aldre, men det fikser vi.

 

Får bare håpe den lille spira snart flytter inn her :-p

 

Anonymous poster hash: fcb69...e0a