Jeg er lei... lei av alt, mest lei av meg selv....

[Anonym bruker]

Sykdommen tar over mitt liv. Jeg føler meg verdiløs! Jeg er så lei, ser ingen ende, det er jo heller ingen ende, for jeg har kronisk hodeværk som i følge nevrolog IKKE noen gang kom til å forsvinne! Hr fått beskjed om å leve hverdagen så best som jeg kan. 

 

Hverdagen er pyton. Det første jeg tenker når jeg våkner er at jeg gleder meg til kvelden kommer og jeg kan ta meg en innsovingstabelett! Innsovingstabeletten hjelper ikke mye heller... for jeg våkner somregel på natten av hodepinen... 

 

Ikke klarer jeg holde på venner, vet heller ikke lengre om jeg vil/orker ha venner. Ikke orker jeg være med på hyggelige sosiale ting som fester, familieselskap, festivaler osv. ALt er et ork! 

 

Går til psykolog får å "mestre hverdagen"... men hjelper ikke. Jeg vet jo jeg ikke duger til noe, i allefall ikke godt nok. Det å følge mine små hærligheter til sine aktiviteter kan jeg grue meg til - jeg skammer meg Skal det ikke være morro å følge opp sine små da? Huff...

På toppen av det hele, så blir jeg sett på som en naver! En snylter.... 

 

Dagens, jeg er så nedfor bare.... synes synd på meg selv

Anonymous poster hash: 490d3...4f0

[Anonym bruker]

Jeg levde som deg for en god del år siden. Var hos minst tre nevrologer (husker bare tre i farta, mulig det var flere). Alle sa det samme, det var ikke noe som kunne gjøres med smertene mine, jeg måtte bare innstille meg på å lære meg å leve med smertene resten av livet. Kronisk hodepine som kom etter en hode-/nakkeskade, men også andre nevrologiske smerter både i hode og armer og øvre del av rygg.

Alle konkluderte med at slik måtte jeg ha det, jeg skulle uføretrygdes mente de - både leger, spesialister og nav. Jeg fikk også en medisinsk uførgrad pga dette (ikke nødvendigvis det samme som en yrkesmessig uførgrad). Selv om den medisinske uførgraden ble sett til bare noen og 20 % så satte de yrkesmessig uførgrad til 100 %.

 

Jeg nektet å godta at det måtte være slik! ....og i dag lever jeg et tilnærmet smertefritt liv

Det ble en lang vei å gå, det tok noen år. Fremdeles er jeg litt mer avhengig av kiropraktorbehandling enn gjennomsnittsbefolkningen. Men så lenge jeg ikke lar ting stå for lenge, så slipper jeg å bli veldig dårlig igjen.

 

Det var ingen quick fix, det var mye tårer og oppgitthet og ofte ønsket jeg bare å gi opp. Men jeg kom meg gjennom det. Jeg måtte rett og slett bygge opp igjen kroppen fysisk. Jeg måtte trene meg sterk igjen, og det var vanskelig å finne noen som forstod hvor forsiktig det måtte gjøres og ikke minst i hvilken rekkefølge ulike deler av kroppen måtte trenes opp igjen. Opptreningen var innimellom beintøff, måtte tidvis sove i timer etter en treningsøkt - hvis jeg var så heldig at jeg fikk sove da, ofte lå jeg bare i mørket og prøvde å holde ut smertene. Smertestillende ga meg lite eller ingen effekt heller.

Så måtte jeg trene opp holdningen min og kroppsbevisstheten. Der hadde jeg kjempegod effekt av å gå hos en mensendieck fysioterapeut, både individuelle timer og gruppetimer.

Kiropraktor og akupunktur (vel og merke DYKTIGE sådane!) har vært avgjørende underveis for å holde det leddmessige og det muskulære i sjakk.

Kosthold spiller også inn, gjør at kroppen tåler stress bedre, bedre immunforsvar, blir ikke så fort sliten osv.

Og solbriller - måtte alltid med, uansett.

 

Så ikke gi opp - jeg levde ditt liv i flere år, omtrent akkurat slik du beskriver det. Og likevel har jeg fått et tilnærmet smertefritt liv i etterkant. Men det tok noen år å trene meg opp igjen, og enda flere år å bli enda mer sosial - fordi jeg måtte stole på kroppen at den tålte det.

 

Så det er mulig!

 

 

Anonymous poster hash: da0c9...d37

[Anonym bruker]

 

Jeg levde som deg for en god del år siden. Var hos minst tre nevrologer (husker bare tre i farta, mulig det var flere). Alle sa det samme, det var ikke noe som kunne gjøres med smertene mine, jeg måtte bare innstille meg på å lære meg å leve med smertene resten av livet. Kronisk hodepine som kom etter en hode-/nakkeskade, men også andre nevrologiske smerter både i hode og armer og øvre del av rygg.

Alle konkluderte med at slik måtte jeg ha det, jeg skulle uføretrygdes mente de - både leger, spesialister og nav. Jeg fikk også en medisinsk uførgrad pga dette (ikke nødvendigvis det samme som en yrkesmessig uførgrad). Selv om den medisinske uførgraden ble sett til bare noen og 20 % så satte de yrkesmessig uførgrad til 100 %.

 

Jeg nektet å godta at det måtte være slik! ....og i dag lever jeg et tilnærmet smertefritt liv

Det ble en lang vei å gå, det tok noen år. Fremdeles er jeg litt mer avhengig av kiropraktorbehandling enn gjennomsnittsbefolkningen. Men så lenge jeg ikke lar ting stå for lenge, så slipper jeg å bli veldig dårlig igjen.

 

Det var ingen quick fix, det var mye tårer og oppgitthet og ofte ønsket jeg bare å gi opp. Men jeg kom meg gjennom det. Jeg måtte rett og slett bygge opp igjen kroppen fysisk. Jeg måtte trene meg sterk igjen, og det var vanskelig å finne noen som forstod hvor forsiktig det måtte gjøres og ikke minst i hvilken rekkefølge ulike deler av kroppen måtte trenes opp igjen. Opptreningen var innimellom beintøff, måtte tidvis sove i timer etter en treningsøkt - hvis jeg var så heldig at jeg fikk sove da, ofte lå jeg bare i mørket og prøvde å holde ut smertene. Smertestillende ga meg lite eller ingen effekt heller.

Så måtte jeg trene opp holdningen min og kroppsbevisstheten. Der hadde jeg kjempegod effekt av å gå hos en mensendieck fysioterapeut, både individuelle timer og gruppetimer.

Kiropraktor og akupunktur (vel og merke DYKTIGE sådane!) har vært avgjørende underveis for å holde det leddmessige og det muskulære i sjakk.

Kosthold spiller også inn, gjør at kroppen tåler stress bedre, bedre immunforsvar, blir ikke så fort sliten osv.

Og solbriller - måtte alltid med, uansett.

 

Så ikke gi opp - jeg levde ditt liv i flere år, omtrent akkurat slik du beskriver det. Og likevel har jeg fått et tilnærmet smertefritt liv i etterkant. Men det tok noen år å trene meg opp igjen, og enda flere år å bli enda mer sosial - fordi jeg måtte stole på kroppen at den tålte det.

 

Så det er mulig!

 

 

 

Anonymous poster hash: da0c9...d37

 

Hei du anonym  

 

Tusen takk for svar, og oppmuntring! Er bare så lei for tiden... har gått og hanglet i 7 år, hatt så vondt i hodet at jeg bare ikke har visst opp ned... Utredet i alle bauer og vinkler er jeg også... og så til slutt fikk jeg denne kronsik hodepin lidelsen. Det er ikke bare hodet, jeg er så sliten i kroppen (det henger visst sammen). Trodde en stund jeg hadde ME, men det er jeg og utredet for. Psykolog og alt som finnes av blodprøver og alternativ medisin osv osv er også prøvd ut. Går nå til manuell terapeut, har ikke hatt noen virkning til nå - han sier og at han ikke har helt troen på at han kan hjelpe meg. 

 

 

Det som er værst nå er at det kan se ut som jeg mister jobben... Den er så viktig for meg! Kjempet med nebb og klør for å få den, strevd som en helt i åresvis som vikar... og til slutt fikk jeg drømmejobben! 

 

Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre for å bli frisk jeg. Jeg har liksom gjort alt føler jeg... Ingen kan se jeg er syk, for når jeg kan styre hverdagen slik at det ikke trigger hodepinen så alt for mye, så klarer jeg meg greit. Om jeg anstrenger meg (eks høye lyder, mange sanseinntrykk, vanlig dagslys, stress) så ramler hodepinen på meg. Det flimrer i øyner, suser/piper i ørene, kroppen føles som en sandsekk.. jeg bare klarer ikke "ta meg sammen"... får det ikke til! Ender opp meg å sovne... 

 

Jajja, jeg har det rævva for tiden... vet andre som har det værre en meg... men må bare sutre litt for det om  

 

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 490d3...4f0

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor du, HI?

 

Kanskje jeg kan anbefale deg noen gode terapeuter

Anonymous poster hash: da0c9...d37

[Anonym bruker]

 

Hvor i landet bor du, HI?

 

Kanskje jeg kan anbefale deg noen gode terapeuter

 

Anonymous poster hash: da0c9...d37

 

HI her. 

HAr gått til psykolog. Han sa jeg ikke var depremert, men trengte prate med noen for å lufte hverdagsfrustrasjonen jeg har pga min sykdom. Så jeg går til psykiatrisk sykepleier nå i Farsund. Hun er veldig flink...   HI

 

Anonymous poster hash: 490d3...4f0

[Anonym bruker]

HI her. 

HAr gått til psykolog. Han sa jeg ikke var depremert, men trengte prate med noen for å lufte hverdagsfrustrasjonen jeg har pga min sykdom. Så jeg går til psykiatrisk sykepleier nå i Farsund. Hun er veldig flink...   HI

 

Anonymous poster hash: 490d3...4f0

 

 

 

Beklager, jeg var ikke tydelig nok. Tenkte ikke på psykolog, tenkte andre behandlere.

 

Blir litt langt unna deg, men er du innom Oslo så bestill time til Kim Lauring, han kan være en magiker til tider. Kiropraktor med spesialisering i nevrologisk rehabilitering. Vet om folk som reiser flere timer en vei for å gå hos ham - også tilsynelatende håpløse hodepinepasienter som har blitt helt bra eller så bra at de igjen kan jobbe uten problemer.

 

Anonymous poster hash: da0c9...d37

[Anonym bruker]

 

HI her. 

HAr gått til psykolog. Han sa jeg ikke var depremert, men trengte prate med noen for å lufte hverdagsfrustrasjonen jeg har pga min sykdom. Så jeg går til psykiatrisk sykepleier nå i Farsund. Hun er veldig flink...   HI

 

Anonymous poster hash: 490d3...4f0

 

 

 

Beklager, jeg var ikke tydelig nok. Tenkte ikke på psykolog, tenkte andre behandlere.

 

Blir litt langt unna deg, men er du innom Oslo så bestill time til Kim Lauring, han kan være en magiker til tider. Kiropraktor med spesialisering i nevrologisk rehabilitering. Vet om folk som reiser flere timer en vei for å gå hos ham - også tilsynelatende håpløse hodepinepasienter som har blitt helt bra eller så bra at de igjen kan jobbe uten problemer.

 

Anonymous poster hash: da0c9...d37

 

Oi, takk Er ikke ofte den veien... det er litt langt om jeg må ha mange behandlinger. Skal til Oslo (når jeg oker) for å ta Boreliose-test som skal sendes til Tyskland. Kanskje jeg bestiller en time der da... Takk  

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 490d3...4f0

[Anonym bruker]

Oi, takk Er ikke ofte den veien... det er litt langt om jeg må ha mange behandlinger. Skal til Oslo (når jeg oker) for å ta Boreliose-test som skal sendes til Tyskland. Kanskje jeg bestiller en time der da... Takk  

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 490d3...4f0

 

 

 

He-he... nei, er vel ikke ofte det er den veien Har opplevd det samme selv, så jeg burde gjerne tenkt meg om når jeg ikke spesifiserte hva jeg mente med terapeuter Men var ikke noe i det du opprinnelig skrev som gjorde at jeg tolket at du måtte gå til psykolog, derfor spesifiserte jeg ikke at jeg mente andre typer behandlere. At du må gå til noen og snakke om livssituasjonen betyr jo ikke at du er psykisk syk, men at belastningen med å leve med smerter er så stor at man trenger å lufte frustrasjon og bekymringer innimellom. Har gjort det selv i perioder tidligere, jeg - også da jeg levde med mine kroniske, sterke smerter.

 

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med ham når du likevel skal til Oslo!

 

Her er link til klinikken:

http://www.helseisentrum.net/node/6

 

Viktig at det er Kim Lauvring du går til, for det er han som har spesialiseringen innen nevrologi.

Bestill time i god tid, du trenger litt mer tid der første gang.

 

(bare så det er sagt, har ingen personlige interesser av denne anbefalingen, men har hatt utrolig hjelp hos ham selv, og vet også om mange andre som har samme erfaring, og da også flere med ekstrem hodepine som ikke noe annet har hjulpet på).

 

Anonymous poster hash: da0c9...d37

[Anonym bruker]

 

Oi, takk Er ikke ofte den veien... det er litt langt om jeg må ha mange behandlinger. Skal til Oslo (når jeg oker) for å ta Boreliose-test som skal sendes til Tyskland. Kanskje jeg bestiller en time der da... Takk  

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 490d3...4f0

 

 

 

He-he... nei, er vel ikke ofte det er den veien Har opplevd det samme selv, så jeg burde gjerne tenkt meg om når jeg ikke spesifiserte hva jeg mente med terapeuter Men var ikke noe i det du opprinnelig skrev som gjorde at jeg tolket at du måtte gå til psykolog, derfor spesifiserte jeg ikke at jeg mente andre typer behandlere. At du må gå til noen og snakke om livssituasjonen betyr jo ikke at du er psykisk syk, men at belastningen med å leve med smerter er så stor at man trenger å lufte frustrasjon og bekymringer innimellom. Har gjort det selv i perioder tidligere, jeg - også da jeg levde med mine kroniske, sterke smerter.

 

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med ham når du likevel skal til Oslo!

 

Her er link til klinikken:

http://www.helseisentrum.net/node/6

 

Viktig at det er Kim Lauvring du går til, for det er han som har spesialiseringen innen nevrologi.

Bestill time i god tid, du trenger litt mer tid der første gang.

 

(bare så det er sagt, har ingen personlige interesser av denne anbefalingen, men har hatt utrolig hjelp hos ham selv, og vet også om mange andre som har samme erfaring, og da også flere med ekstrem hodepine som ikke noe annet har hjulpet på).

 

Anonymous poster hash: da0c9...d37

 

Tusen takk!  

 

Anonymous poster hash: 490d3...4f0

[Anonym bruker]

Min eksmann hadde noe lignende som deg. Han har et mye bedre liv med mye trening og hyppige timer hos kiropraktor

Anonymous poster hash: 5f18a...fe0

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du må ha det helt forferdelig, HI....

Jeg har MYE migrene, og det å ha så vondt i hodet er rett og slett helt for JÆVLIG!!!!!

Håper du blir bedre/bra en gang. Lykke til!!

Anonymous poster hash: 0dc70...f26

[Anonym bruker]

Kjære kjære deg! Dette var som å lese om meg selv. Trodde jeg var alene om å ha det slik, og du har all min sympati og forståelse for det du går igjennom.

Har hatt det sånn i snart tre år, blir helt sprø av hodesmerter døgnet rundt.

Følger tråden din, og håper det kommer mange gode råd og flere solskinnshistorier om de som har kommet ut av det.

Mange klemmer til deg😀

 

Anonymous poster hash: 25a55...c6b

[Anonym bruker]

Kjære kjære deg! Dette var som å lese om meg selv. Trodde jeg var alene om å ha det slik, og du har all min sympati og forståelse for det du går igjennom.

Har hatt det sånn i snart tre år, blir helt sprø av hodesmerter døgnet rundt.

Følger tråden din, og håper det kommer mange gode råd og flere solskinnshistorier om de som har kommet ut av det.

Mange klemmer til deg

 

Anonymous poster hash: 25a55...c6b

Huff... det er håpløst. Jobber du? Jeg går på AAP, men må se om jeg ikke kan jobbe litt. Holder på å bli sprø av å gå hjemme og. VEt ikke hvordan det å jobbe kan gå... hjemme styrer jeg jo hverdagen etter hodepinen, det kan jeg jo ikke på jobb... 

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 490d3...4f0

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de som nevner en god behandler og trening. Jeg hadde hodepine i flere år, men så traff jeg riktig fysioterapaut og riktig trening. For meg så var trykkbølgebehadling og fysioterapinåler helt riktig. Det hjalp veldig, nesten med en gang, men jeg måtte også trene for å holde det ved like, så slyngetrening ble min redning.

Slyngetrening, for min del, var riktig fordi hvis jeg holdt hendene over hode, så fikk jeg hodepine og muskelsmerter, mens med slyngetrening så slipper jeg det.

Hvis jeg brukte apparater, så var mye over hode, f.eks nedtrekk. I tillegg så var det mye bedre å bruke min egen vekt.

 

Jeg prøvde mange forskjellige behandlere før jeg traff riktig person som kunne hjelpe meg. Jeg var en av de som gråt av smerte, fikk ikke sove, og ble sur og gretten fordi jeg alltid hadde smerter. Og nå, har jeg et helt nytt liv.

Anonymous poster hash: 3befa...f8b