Gruer du deg til fødsel?

[ticalinda]

 

 

 

 

 

 

Jeg tenker litt på de uutholdelige smertene må jeg innrømme... Man kommer jo ikke unna de uansett hvordan resten av fødselen går, så det er litt i tankene nå når jeg går mot min 5.fødsel! Så håper jeg at fødselen starter på en god dag for meg (en dag der jeg har fått sovet godt og spist ok, ikke når ungene er hjemme fra bhg (det er to planleggingsdager neste uke..,), og på en dag der mannen ikke er på jobbintervju utenombys....) Sånne ting tenker jeg litt på!!!!

Jeg tenker på de samme tingene. Det er jo en tøff jobb, så man trenger å være så utvilt som man bare kan!

 

Jeg venter nr. 4. Syns du at det har gått fortere med de siste fødslene? Jeg har hatt så store mellomrom at jeg ikke helt kan uttale meg om sånt, men denne gangen er det bare to år siden sist, så jeg håper på kortere og lettere fødsel...

Nr 3 var en luring hos meg, og det tok laaaaaang tid! Hadde rier i 2 døgn før hun bestemte seg for at hun ville ut. Nr 4 ble et sjokk i forhold. Fra første rie til han var ute, tok det 4 timer. Jeg kom inn på sykehuset med 3-4cm, og på under en time var han ute. Det var brutalt og heftig når det stod på, men litt deilig å bli fort ferdig! Jeg vet ikke hvorfor den fødselen ble så mye raskere enn de andre, men jeg tok modningsakupuntur dagen før, og jeg reagerer kraftig på akupunktur, så det kan evt ha vært en årsak. Hvis du blir regnet som 2.gangs nå, så bør den fødselen uansett gå raskere og enklere enn den for 2 år siden:) Lykke til!!

Jeg aner ikke hva jeg blir regnet som;) men min tredje var også en såkalt luring;) Holdt på i dagesvis med lure-rier,men tok 6 timer fra 3 cm til han var ute. Det er to år siden nå, så jeg håper dette skal gå fort og greit:)

 

Tusen takk!

Hvis du har 5 år eller mer mellom de andre fødslene, så regnes du som 1.gangs igjen, men det høres jo ut som at du fikk en typisk 3.gangsfødsel i hvert fall! Blir spennende å høre hvordan den neste blir for deg:) Når er termin?

30.10 er terminen min:) Jeg er veldig spent denne gangen også. Jordmora mi gjør akupunktur, så kanskje jeg prøver noen modningsnåler når det nærmer seg. Jeg har hatt akupunktur under fødsel før og reagerte godt på det, så det er verdt et forsøk:)

Ja, det er verdt et forsøk! Jeg vurderer å gjøre det igjen hvis jeg går over til uke 39, så da får jeg evt se om reaksjonen blir like heftig som forrige gang....!

[Bamsemams74]

 

 

 

 

 

 

Jeg tenker litt på de uutholdelige smertene må jeg innrømme... Man kommer jo ikke unna de uansett hvordan resten av fødselen går, så det er litt i tankene nå når jeg går mot min 5.fødsel! Så håper jeg at fødselen starter på en god dag for meg (en dag der jeg har fått sovet godt og spist ok, ikke når ungene er hjemme fra bhg (det er to planleggingsdager neste uke..,), og på en dag der mannen ikke er på jobbintervju utenombys....) Sånne ting tenker jeg litt på!!!!

Jeg tenker på de samme tingene. Det er jo en tøff jobb, så man trenger å være så utvilt som man bare kan!

 

Jeg venter nr. 4. Syns du at det har gått fortere med de siste fødslene? Jeg har hatt så store mellomrom at jeg ikke helt kan uttale meg om sånt, men denne gangen er det bare to år siden sist, så jeg håper på kortere og lettere fødsel...

Nr 3 var en luring hos meg, og det tok laaaaaang tid! Hadde rier i 2 døgn før hun bestemte seg for at hun ville ut. Nr 4 ble et sjokk i forhold. Fra første rie til han var ute, tok det 4 timer. Jeg kom inn på sykehuset med 3-4cm, og på under en time var han ute. Det var brutalt og heftig når det stod på, men litt deilig å bli fort ferdig! Jeg vet ikke hvorfor den fødselen ble så mye raskere enn de andre, men jeg tok modningsakupuntur dagen før, og jeg reagerer kraftig på akupunktur, så det kan evt ha vært en årsak. Hvis du blir regnet som 2.gangs nå, så bør den fødselen uansett gå raskere og enklere enn den for 2 år siden:) Lykke til!!

Jeg aner ikke hva jeg blir regnet som;) men min tredje var også en såkalt luring;) Holdt på i dagesvis med lure-rier,men tok 6 timer fra 3 cm til han var ute. Det er to år siden nå, så jeg håper dette skal gå fort og greit:)

 

Tusen takk!

Hvis du har 5 år eller mer mellom de andre fødslene, så regnes du som 1.gangs igjen, men det høres jo ut som at du fikk en typisk 3.gangsfødsel i hvert fall! Blir spennende å høre hvordan den neste blir for deg:) Når er termin?

30.10 er terminen min:) Jeg er veldig spent denne gangen også. Jordmora mi gjør akupunktur, så kanskje jeg prøver noen modningsnåler når det nærmer seg. Jeg har hatt akupunktur under fødsel før og reagerte godt på det, så det er verdt et forsøk:)

Ja, det er verdt et forsøk! Jeg vurderer å gjøre det igjen hvis jeg går over til uke 39, så da får jeg evt se om reaksjonen blir like heftig som forrige gang....!

 

Når er terminen din da? ganske snart?

[ticalinda]

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg tenker litt på de uutholdelige smertene må jeg innrømme... Man kommer jo ikke unna de uansett hvordan resten av fødselen går, så det er litt i tankene nå når jeg går mot min 5.fødsel! Så håper jeg at fødselen starter på en god dag for meg (en dag der jeg har fått sovet godt og spist ok, ikke når ungene er hjemme fra bhg (det er to planleggingsdager neste uke..,), og på en dag der mannen ikke er på jobbintervju utenombys....) Sånne ting tenker jeg litt på!!!!

Jeg tenker på de samme tingene. Det er jo en tøff jobb, så man trenger å være så utvilt som man bare kan!

 

Jeg venter nr. 4. Syns du at det har gått fortere med de siste fødslene? Jeg har hatt så store mellomrom at jeg ikke helt kan uttale meg om sånt, men denne gangen er det bare to år siden sist, så jeg håper på kortere og lettere fødsel...

Nr 3 var en luring hos meg, og det tok laaaaaang tid! Hadde rier i 2 døgn før hun bestemte seg for at hun ville ut. Nr 4 ble et sjokk i forhold. Fra første rie til han var ute, tok det 4 timer. Jeg kom inn på sykehuset med 3-4cm, og på under en time var han ute. Det var brutalt og heftig når det stod på, men litt deilig å bli fort ferdig! Jeg vet ikke hvorfor den fødselen ble så mye raskere enn de andre, men jeg tok modningsakupuntur dagen før, og jeg reagerer kraftig på akupunktur, så det kan evt ha vært en årsak. Hvis du blir regnet som 2.gangs nå, så bør den fødselen uansett gå raskere og enklere enn den for 2 år siden:) Lykke til!!

Jeg aner ikke hva jeg blir regnet som;) men min tredje var også en såkalt luring;) Holdt på i dagesvis med lure-rier,men tok 6 timer fra 3 cm til han var ute. Det er to år siden nå, så jeg håper dette skal gå fort og greit:)

 

Tusen takk!

Hvis du har 5 år eller mer mellom de andre fødslene, så regnes du som 1.gangs igjen, men det høres jo ut som at du fikk en typisk 3.gangsfødsel i hvert fall! Blir spennende å høre hvordan den neste blir for deg:) Når er termin?

30.10 er terminen min:) Jeg er veldig spent denne gangen også. Jordmora mi gjør akupunktur, så kanskje jeg prøver noen modningsnåler når det nærmer seg. Jeg har hatt akupunktur under fødsel før og reagerte godt på det, så det er verdt et forsøk:)

Ja, det er verdt et forsøk! Jeg vurderer å gjøre det igjen hvis jeg går over til uke 39, så da får jeg evt se om reaksjonen blir like heftig som forrige gang....!

Når er terminen din da? ganske snart?

21.august:)

[ticalinda]

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg tenker litt på de uutholdelige smertene må jeg innrømme... Man kommer jo ikke unna de uansett hvordan resten av fødselen går, så det er litt i tankene nå når jeg går mot min 5.fødsel! Så håper jeg at fødselen starter på en god dag for meg (en dag der jeg har fått sovet godt og spist ok, ikke når ungene er hjemme fra bhg (det er to planleggingsdager neste uke..,), og på en dag der mannen ikke er på jobbintervju utenombys....) Sånne ting tenker jeg litt på!!!!

Jeg tenker på de samme tingene. Det er jo en tøff jobb, så man trenger å være så utvilt som man bare kan!

 

Jeg venter nr. 4. Syns du at det har gått fortere med de siste fødslene? Jeg har hatt så store mellomrom at jeg ikke helt kan uttale meg om sånt, men denne gangen er det bare to år siden sist, så jeg håper på kortere og lettere fødsel...

Nr 3 var en luring hos meg, og det tok laaaaaang tid! Hadde rier i 2 døgn før hun bestemte seg for at hun ville ut. Nr 4 ble et sjokk i forhold. Fra første rie til han var ute, tok det 4 timer. Jeg kom inn på sykehuset med 3-4cm, og på under en time var han ute. Det var brutalt og heftig når det stod på, men litt deilig å bli fort ferdig! Jeg vet ikke hvorfor den fødselen ble så mye raskere enn de andre, men jeg tok modningsakupuntur dagen før, og jeg reagerer kraftig på akupunktur, så det kan evt ha vært en årsak. Hvis du blir regnet som 2.gangs nå, så bør den fødselen uansett gå raskere og enklere enn den for 2 år siden:) Lykke til!!

Jeg aner ikke hva jeg blir regnet som;) men min tredje var også en såkalt luring;) Holdt på i dagesvis med lure-rier,men tok 6 timer fra 3 cm til han var ute. Det er to år siden nå, så jeg håper dette skal gå fort og greit:)

 

Tusen takk!

Hvis du har 5 år eller mer mellom de andre fødslene, så regnes du som 1.gangs igjen, men det høres jo ut som at du fikk en typisk 3.gangsfødsel i hvert fall! Blir spennende å høre hvordan den neste blir for deg:) Når er termin?

30.10 er terminen min:) Jeg er veldig spent denne gangen også. Jordmora mi gjør akupunktur, så kanskje jeg prøver noen modningsnåler når det nærmer seg. Jeg har hatt akupunktur under fødsel før og reagerte godt på det, så det er verdt et forsøk:)

Ja, det er verdt et forsøk! Jeg vurderer å gjøre det igjen hvis jeg går over til uke 39, så da får jeg evt se om reaksjonen blir like heftig som forrige gang....!

Når er terminen din da? ganske snart?

21.august:)

[Bamsemams74]

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg tenker litt på de uutholdelige smertene må jeg innrømme... Man kommer jo ikke unna de uansett hvordan resten av fødselen går, så det er litt i tankene nå når jeg går mot min 5.fødsel! Så håper jeg at fødselen starter på en god dag for meg (en dag der jeg har fått sovet godt og spist ok, ikke når ungene er hjemme fra bhg (det er to planleggingsdager neste uke..,), og på en dag der mannen ikke er på jobbintervju utenombys....) Sånne ting tenker jeg litt på!!!!

Jeg tenker på de samme tingene. Det er jo en tøff jobb, så man trenger å være så utvilt som man bare kan!

 

Jeg venter nr. 4. Syns du at det har gått fortere med de siste fødslene? Jeg har hatt så store mellomrom at jeg ikke helt kan uttale meg om sånt, men denne gangen er det bare to år siden sist, så jeg håper på kortere og lettere fødsel...

Nr 3 var en luring hos meg, og det tok laaaaaang tid! Hadde rier i 2 døgn før hun bestemte seg for at hun ville ut. Nr 4 ble et sjokk i forhold. Fra første rie til han var ute, tok det 4 timer. Jeg kom inn på sykehuset med 3-4cm, og på under en time var han ute. Det var brutalt og heftig når det stod på, men litt deilig å bli fort ferdig! Jeg vet ikke hvorfor den fødselen ble så mye raskere enn de andre, men jeg tok modningsakupuntur dagen før, og jeg reagerer kraftig på akupunktur, så det kan evt ha vært en årsak. Hvis du blir regnet som 2.gangs nå, så bør den fødselen uansett gå raskere og enklere enn den for 2 år siden:) Lykke til!!

Jeg aner ikke hva jeg blir regnet som;) men min tredje var også en såkalt luring;) Holdt på i dagesvis med lure-rier,men tok 6 timer fra 3 cm til han var ute. Det er to år siden nå, så jeg håper dette skal gå fort og greit:)

 

Tusen takk!

Hvis du har 5 år eller mer mellom de andre fødslene, så regnes du som 1.gangs igjen, men det høres jo ut som at du fikk en typisk 3.gangsfødsel i hvert fall! Blir spennende å høre hvordan den neste blir for deg:) Når er termin?

30.10 er terminen min:) Jeg er veldig spent denne gangen også. Jordmora mi gjør akupunktur, så kanskje jeg prøver noen modningsnåler når det nærmer seg. Jeg har hatt akupunktur under fødsel før og reagerte godt på det, så det er verdt et forsøk:)

Ja, det er verdt et forsøk! Jeg vurderer å gjøre det igjen hvis jeg går over til uke 39, så da får jeg evt se om reaksjonen blir like heftig som forrige gang....!

Når er terminen din da? ganske snart?

21.august:)

 

Ååååå! Heldiggrisen:) Da kan det jo skje når som helst! Lykke til!

[ticalinda]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg tenker litt på de uutholdelige smertene må jeg innrømme... Man kommer jo ikke unna de uansett hvordan resten av fødselen går, så det er litt i tankene nå når jeg går mot min 5.fødsel! Så håper jeg at fødselen starter på en god dag for meg (en dag der jeg har fått sovet godt og spist ok, ikke når ungene er hjemme fra bhg (det er to planleggingsdager neste uke..,), og på en dag der mannen ikke er på jobbintervju utenombys....) Sånne ting tenker jeg litt på!!!!

Jeg tenker på de samme tingene. Det er jo en tøff jobb, så man trenger å være så utvilt som man bare kan!

 

Jeg venter nr. 4. Syns du at det har gått fortere med de siste fødslene? Jeg har hatt så store mellomrom at jeg ikke helt kan uttale meg om sånt, men denne gangen er det bare to år siden sist, så jeg håper på kortere og lettere fødsel...

Nr 3 var en luring hos meg, og det tok laaaaaang tid! Hadde rier i 2 døgn før hun bestemte seg for at hun ville ut. Nr 4 ble et sjokk i forhold. Fra første rie til han var ute, tok det 4 timer. Jeg kom inn på sykehuset med 3-4cm, og på under en time var han ute. Det var brutalt og heftig når det stod på, men litt deilig å bli fort ferdig! Jeg vet ikke hvorfor den fødselen ble så mye raskere enn de andre, men jeg tok modningsakupuntur dagen før, og jeg reagerer kraftig på akupunktur, så det kan evt ha vært en årsak. Hvis du blir regnet som 2.gangs nå, så bør den fødselen uansett gå raskere og enklere enn den for 2 år siden:) Lykke til!!

Jeg aner ikke hva jeg blir regnet som;) men min tredje var også en såkalt luring;) Holdt på i dagesvis med lure-rier,men tok 6 timer fra 3 cm til han var ute. Det er to år siden nå, så jeg håper dette skal gå fort og greit:)

 

Tusen takk!

Hvis du har 5 år eller mer mellom de andre fødslene, så regnes du som 1.gangs igjen, men det høres jo ut som at du fikk en typisk 3.gangsfødsel i hvert fall! Blir spennende å høre hvordan den neste blir for deg:) Når er termin?

30.10 er terminen min:) Jeg er veldig spent denne gangen også. Jordmora mi gjør akupunktur, så kanskje jeg prøver noen modningsnåler når det nærmer seg. Jeg har hatt akupunktur under fødsel før og reagerte godt på det, så det er verdt et forsøk:)

Ja, det er verdt et forsøk! Jeg vurderer å gjøre det igjen hvis jeg går over til uke 39, så da får jeg evt se om reaksjonen blir like heftig som forrige gang....!

Når er terminen din da? ganske snart?

21.august:)

Ååååå! Heldiggrisen:) Da kan det jo skje når som helst! Lykke til!

Tusen takk:)

[Lykkebaby♡]

Jeg har 3 uker, og 6 dager igjen til termin. Og dette blir min 4. fødsel.

Jeg håper såååå på at alt starter naturlig, og uten flere dager på overtid .

Jeg gruer meg ikke for selve fødselen så lenge den går som den skal uten at det blir komplikasjoner av noen sort som får følger for meg så skal det gå helt greit.

Jeg gruer meg mere for etter riene for de var grusomme med nr 3, og de pleier å bli verre for vær fødsel

Jeg gleder meg til å føde vaginalt, og til at Sambo skal få oppleve og være med på at hans første barn kommer til verden. Gleder meg til at vi to skal få oppleve dette magiske sammen. Og jeg tror at han vil bli en fantastisk støtte for meg under fødselen. Merker jeg begynner å bli klar nå, og kjenner, og ser etter tegn.

 

Selv om jeg har gått lenger over for vært svangerskap Siste ble jeg satt i gang på dag 15

[Bamsemams74]

Jeg har 3 uker, og 6 dager igjen til termin. Og dette blir min 4. fødsel.

Jeg håper såååå på at alt starter naturlig, og uten flere dager på overtid .

Jeg gruer meg ikke for selve fødselen så lenge den går som den skal uten at det blir komplikasjoner av noen sort som får følger for meg så skal det gå helt greit.

Jeg gruer meg mere for etter riene for de var grusomme med nr 3, og de pleier å bli verre for vær fødsel

Jeg gleder meg til å føde vaginalt, og til at Sambo skal få oppleve og være med på at hans første barn kommer til verden. Gleder meg til at vi to skal få oppleve dette magiske sammen. Og jeg tror at han vil bli en fantastisk støtte for meg under fødselen. Merker jeg begynner å bli klar nå, og kjenner, og ser etter tegn.

 

Selv om jeg har gått lenger over for vært svangerskap Siste ble jeg satt i gang på dag 15

 

Så fint at du klarer å fokusere på all gleden:) Jeg har aldri hørt at riene blir verre for hver gang? Syns ikke det har virket sånn heller egentlig. Det har vært mye det samme, men etterriene har blitt verre og verre!

[Flea]

 

Jeg er også veldig spent på fødsel. Jeg prøvde setefødsel sist men endte med keisersnitt når jeg hadde gått til 10 cm. Epidural er vanlig ved setefødsel men jeg følte jeg ble helt lammet av den. Jeg ble også sløv av lystgassen uten at den hadde noen effekt på smertene. Jeg følte jeg hadde null kontroll og bare lå der og ventet, fjern og lam. 

 

Denne gangen er jeg nesten fristet til å si at jeg ikke ønsker Epidural, at jeg gjerne vil la kroppen gjøre jobben selv, og selv ha kontrollen over det som skjer, men så ser jeg for meg at jeg plutselig ligger der med rier fra helvete og hyler etter epidural..... Jeg skulle ønske det fantes noe annet effektivt smertedempende som ikke hemmer så veldig! Jeg vil kunne stå og gå og snu på meg som jeg vil og ha kontroll på når kroppen vil jeg skal presse. Jeg skal til jordmor om ei uke, så jeg kan kanskje ta det opp med henne da.

 

Uff, dette hørtes ikke ut som en god opplevelse! Forstår godt at en gjentagelse ikke frister noe særlig. Blir det setefødsel denne gangen også da?

 

Det ligger at til hodeleie foreløpig iallfall. 3,5 uke til termin ennå, så alt kan skje, men krysser fingrene for at det blir normal fødsel denne gangen. Det er også derfor jeg har et ønske om å få det til uten epidural, men det er så vanskelig å vite hva man går til når det var såpass spesielt sist, så jeg er tør ikke bestemme meg på forhånd for at epidural er utelukket. Jeg har bare en forestilling om at det vil være en mer positiv opplevelse hvis jeg føler at jeg har kontroll underveis og evner å lytte til kroppens signaler. 

[Bamsemams74]

 

 

Jeg er også veldig spent på fødsel. Jeg prøvde setefødsel sist men endte med keisersnitt når jeg hadde gått til 10 cm. Epidural er vanlig ved setefødsel men jeg følte jeg ble helt lammet av den. Jeg ble også sløv av lystgassen uten at den hadde noen effekt på smertene. Jeg følte jeg hadde null kontroll og bare lå der og ventet, fjern og lam. 

 

Denne gangen er jeg nesten fristet til å si at jeg ikke ønsker Epidural, at jeg gjerne vil la kroppen gjøre jobben selv, og selv ha kontrollen over det som skjer, men så ser jeg for meg at jeg plutselig ligger der med rier fra helvete og hyler etter epidural..... Jeg skulle ønske det fantes noe annet effektivt smertedempende som ikke hemmer så veldig! Jeg vil kunne stå og gå og snu på meg som jeg vil og ha kontroll på når kroppen vil jeg skal presse. Jeg skal til jordmor om ei uke, så jeg kan kanskje ta det opp med henne da.

 

Uff, dette hørtes ikke ut som en god opplevelse! Forstår godt at en gjentagelse ikke frister noe særlig. Blir det setefødsel denne gangen også da?

 

Det ligger at til hodeleie foreløpig iallfall. 3,5 uke til termin ennå, så alt kan skje, men krysser fingrene for at det blir normal fødsel denne gangen. Det er også derfor jeg har et ønske om å få det til uten epidural, men det er så vanskelig å vite hva man går til når det var såpass spesielt sist, så jeg er tør ikke bestemme meg på forhånd for at epidural er utelukket. Jeg har bare en forestilling om at det vil være en mer positiv opplevelse hvis jeg føler at jeg har kontroll underveis og evner å lytte til kroppens signaler. 

 

 

Ja, det skjønner jeg godt! Krysser fingrene for at hodet kommer først. Jeg har født ale mine tre uten noen smertestillende. Ikke fordi jeg ikke ville ha, men med førstemann gikk alt mye fortere enn alle trodde, så vi kom aldri på det! Med andremann skreik jeg etter epidural, men anestesilegen var opptatt. Med tredjemann gikk det veldig fint, så da ville jeg ikke ha. Men jeg utelukker det heller ikke om fødselen blir langdryg eller vond...

[Lykkebaby♡]

 

 

Jeg har 3 uker, og 6 dager igjen til termin. Og dette blir min 4. fødsel.

Jeg håper såååå på at alt starter naturlig, og uten flere dager på overtid .

Jeg gruer meg ikke for selve fødselen så lenge den går som den skal uten at det blir komplikasjoner av noen sort som får følger for meg så skal det gå helt greit.

Jeg gruer meg mere for etter riene for de var grusomme med nr 3, og de pleier å bli verre for vær fødsel

Jeg gleder meg til å føde vaginalt, og til at Sambo skal få oppleve og være med på at hans første barn kommer til verden. Gleder meg til at vi to skal få oppleve dette magiske sammen. Og jeg tror at han vil bli en fantastisk støtte for meg under fødselen. Merker jeg begynner å bli klar nå, og kjenner, og ser etter tegn.

 

Selv om jeg har gått lenger over for vært svangerskap Siste ble jeg satt i gang på dag 15

Så fint at du klarer å fokusere på all gleden:) Jeg har aldri hørt at riene blir verre for hver gang? Syns ikke det har virket sånn heller egentlig. Det har vært mye det samme, men etterriene har blitt verre og verre!

Etter riene som gjør at alt trekker seg sammen etter at babyen er født har blitt verre for vær gang jeg har født. Men det trenger jo strengt tatt ikke å gjelde for alle Aner ikke... Det varer jo ca bare en uke til ting har trukket seg sammen. Og man merker det ekstra godt i ammestunden pga det skiller ut et hormon som gjør at prosessen setter i gang.

Jeg tar bringebærbladkapsler nå som er bra for styrkingen, og jeg skal ta videre etter fødselen også. Det skal hjelpe til at ting trekker seg raskest mulig sammen. Lov å håpe hehe

Endret 10. august 2014 av Lykkebaby♡

[Anonym bruker]

Gruer meg helt forferdelig!! Hadde en forferdelig fødsel sist(synes jeg selv ihvertfall) og ligger våken om natten og gruer meg selvom det er flere måneder til. Skal heldigvis til samtale med jordmor. Håper det hjelper!

 

Anonymous poster hash: b9b48...464

[Bamsemams74]

Gruer meg helt forferdelig!! Hadde en forferdelig fødsel sist(synes jeg selv ihvertfall) og ligger våken om natten og gruer meg selvom det er flere måneder til. Skal heldigvis til samtale med jordmor. Håper det hjelper!

 

Anonymous poster hash: b9b48...464

 

Håper du får den hjelpen du trenger! Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar folkens. Heldige dere som gleder dere!

Har vært på ekstra samtale på sykehuset, men det hjalp ikke så mye egentlig. Forsto at det var mye kjør på fødestuene nå så det var ikke akkurat oppløftende.

Noen som synes andre fødsel gikk lettere enn første?

 

Lykke til alle sammen!

Anonymous poster hash: f7a3d...463

[Anonym bruker]

Gruer meg helt forferdelig!! Hadde en forferdelig fødsel sist(synes jeg selv ihvertfall) og ligger våken om natten og gruer meg selvom det er flere måneder til. Skal heldigvis til samtale med jordmor. Håper det hjelper!

 

Anonymous poster hash: b9b48...464

uff, veit hvordan du har det! Når har du termin?

 

Anonymous poster hash: f7a3d...463

[trippeltopp]

Jeg venter nr tre og gleder meg til nok en fødsel. Jeg vet jo at det ikke er godt, men jeg har vært heldig og de første fødslene har vært veldig fine og relativt korte. Håper på det samme nå. Og gleder meg bare helt vilt til å se den lille fine vennen vår og (for siste gang😜) oppleve det mirakelet det er å sette barn til verden!

[Anonym bruker]

 

 

Gruer meg helt forferdelig!! Hadde en forferdelig fødsel sist(synes jeg selv ihvertfall) og ligger våken om natten og gruer meg selvom det er flere måneder til. Skal heldigvis til samtale med jordmor. Håper det hjelper!

 

Anonymous poster hash: b9b48...464

uff, veit hvordan du har det! Når har du termin?

 

Anonymous poster hash: f7a3d...463

I begynnelsen av november. Gruer meg😰 håper det går bedre denne gangen...

Har du dårlig erfaring?

 

Anonymous poster hash: b9b48...464

[Ocean™]

Jeg er også veldig spent på fødsel. Jeg prøvde setefødsel sist men endte med keisersnitt når jeg hadde gått til 10 cm. Epidural er vanlig ved setefødsel men jeg følte jeg ble helt lammet av den. Jeg ble også sløv av lystgassen uten at den hadde noen effekt på smertene. Jeg følte jeg hadde null kontroll og bare lå der og ventet, fjern og lam. 

 

Denne gangen er jeg nesten fristet til å si at jeg ikke ønsker Epidural, at jeg gjerne vil la kroppen gjøre jobben selv, og selv ha kontrollen over det som skjer, men så ser jeg for meg at jeg plutselig ligger der med rier fra helvete og hyler etter epidural..... Jeg skulle ønske det fantes noe annet effektivt smertedempende som ikke hemmer så veldig! Jeg vil kunne stå og gå og snu på meg som jeg vil og ha kontroll på når kroppen vil jeg skal presse. Jeg skal til jordmor om ei uke, så jeg kan kanskje ta det opp med henne da.

 

 

 

Jeg er i samme båt som deg

Ble overtalt til setefødsel med førstemann og etter 4 timer med full åpning og ingen pressrier måtte jeg t keisersnitt. Gikk greit det, men kjenner jeg er litt skeptisk til masse rier og vagnial fødsel nå som jeg har arr på livmoren etter snittet. Har hørt skrekkhistorier om livmorruptur og alskens :-O

Har igrunnen allikevel lys til å føde vaginalt i håp om at det er mye lettere å komme seg etterpå. Kjedelig og ikke kunne løfte annet enn babyen i 6 uker. Spes nå som jeg har en 3-åring hjemme...

[Anonym bruker]

 

 

Gruer meg helt forferdelig!! Hadde en forferdelig fødsel sist(synes jeg selv ihvertfall) og ligger våken om natten og gruer meg selvom det er flere måneder til. Skal heldigvis til samtale med jordmor. Håper det hjelper!

 

Anonymous poster hash: b9b48...464

uff, veit hvordan du har det! Når har du termin?

 

Anonymous poster hash: f7a3d...463

I begynnelsen av november. Gruer meg håper det går bedre denne gangen...

Har du dårlig erfaring?

 

Anonymous poster hash: b9b48...464

 

Ja, synes det var forferdelig. " Glemte" Det litt før jeg ble gravid, men nå husker jeg det veldig godt for å si det sånn..

Vi får håpe at det går bedre med nr 2..

Lurt av deg å snakke med jm om det :-)

 

Anonymous poster hash: f7a3d...463

[Apex]

Sniker innom fra 2.trimester, men svarer likevel! Er spent, men gruer meg ikke. Dette blir min andre fødsel, storebror ble født i forrige århundre (!) og selv om glemselens slør er delvis tilstede husker jeg forrige fødsel som en fin greie. Tidvis vondt, men jeg følte meg godt ivaretatt hele veien. Håper på god kjemi med jordmor under fødselen og satser på å klare meg uten særlig smertelindring utover evt lystgass. Er åpen for å ta det hele som det kommer, uansett om det nå blir sånn eller slik.. men håper jeg får være frisk frem til slutten så jeg denne gangen får med meg den spennende delen hvor ting starter naturlig hjemme før avreise til sykehus.

[Flea]

 

Jeg er også veldig spent på fødsel. Jeg prøvde setefødsel sist men endte med keisersnitt når jeg hadde gått til 10 cm. Epidural er vanlig ved setefødsel men jeg følte jeg ble helt lammet av den. Jeg ble også sløv av lystgassen uten at den hadde noen effekt på smertene. Jeg følte jeg hadde null kontroll og bare lå der og ventet, fjern og lam. 

 

Denne gangen er jeg nesten fristet til å si at jeg ikke ønsker Epidural, at jeg gjerne vil la kroppen gjøre jobben selv, og selv ha kontrollen over det som skjer, men så ser jeg for meg at jeg plutselig ligger der med rier fra helvete og hyler etter epidural..... Jeg skulle ønske det fantes noe annet effektivt smertedempende som ikke hemmer så veldig! Jeg vil kunne stå og gå og snu på meg som jeg vil og ha kontroll på når kroppen vil jeg skal presse. Jeg skal til jordmor om ei uke, så jeg kan kanskje ta det opp med henne da.

 

 

 

Jeg er i samme båt som deg

Ble overtalt til setefødsel med førstemann og etter 4 timer med full åpning og ingen pressrier måtte jeg t keisersnitt. Gikk greit det, men kjenner jeg er litt skeptisk til masse rier og vagnial fødsel nå som jeg har arr på livmoren etter snittet. Har hørt skrekkhistorier om livmorruptur og alskens :-O

Har igrunnen allikevel lys til å føde vaginalt i håp om at det er mye lettere å komme seg etterpå. Kjedelig og ikke kunne løfte annet enn babyen i 6 uker. Spes nå som jeg har en 3-åring hjemme...

 

4 timer med full åpning hørtes ikke noe særlig ut. Jeg ble plassert i prekestol for å få rumpa mer ned i bekkenet, men da kom navlesnora i klem og førte til pulsfall som deretter førte til konstant høy puls og stresset barn. Derav keisersnitt...

 

Jeg er ikke så redd for livmorruptur egentlig. Har fått beskjed om at det skal være trygt å føde etter ett keisersnitt. Hadde jeg hatt to ks kunne jeg ikke født etterpå grunnet risiko. 

 

Jeg skulle gjerne vært det keisersnittet foruten. 4 timer på oppvåkninga var et mareritt, ikke vite hvordan det gikk med mann og barn som satt alene på et kott og ventet på meg. 6 uker uten å løfte, 3 mnd uten å trene magemusker..... Jeg kom vel egentlig aldri helt i gang med treninga etter det. Men det førte jo til at jeg fikk en sunn og frisk datter uten varige mén, så det var jo verdt det sånn sett. 

 

Håper virkelig på vaginal fødsel denne gangen. Håper på mer kontroll i fødselen og å komme meg raskt etterpå. VELDIG spent på hvordan det blir denne gangen og kysser fingrene for en mer positiv opplevelse. Min mann vil gjerne ha tre barn, men akkurat nå kjenner jeg at DET er ganske langt unna. 

[Ocean™]

 

 

Jeg er også veldig spent på fødsel. Jeg prøvde setefødsel sist men endte med keisersnitt når jeg hadde gått til 10 cm. Epidural er vanlig ved setefødsel men jeg følte jeg ble helt lammet av den. Jeg ble også sløv av lystgassen uten at den hadde noen effekt på smertene. Jeg følte jeg hadde null kontroll og bare lå der og ventet, fjern og lam. 

 

Denne gangen er jeg nesten fristet til å si at jeg ikke ønsker Epidural, at jeg gjerne vil la kroppen gjøre jobben selv, og selv ha kontrollen over det som skjer, men så ser jeg for meg at jeg plutselig ligger der med rier fra helvete og hyler etter epidural..... Jeg skulle ønske det fantes noe annet effektivt smertedempende som ikke hemmer så veldig! Jeg vil kunne stå og gå og snu på meg som jeg vil og ha kontroll på når kroppen vil jeg skal presse. Jeg skal til jordmor om ei uke, så jeg kan kanskje ta det opp med henne da.

 

Jeg er i samme båt som deg

Ble overtalt til setefødsel med førstemann og etter 4 timer med full åpning og ingen pressrier måtte jeg t keisersnitt. Gikk greit det, men kjenner jeg er litt skeptisk til masse rier og vagnial fødsel nå som jeg har arr på livmoren etter snittet. Har hørt skrekkhistorier om livmorruptur og alskens :-O

Har igrunnen allikevel lys til å føde vaginalt i håp om at det er mye lettere å komme seg etterpå. Kjedelig og ikke kunne løfte annet enn babyen i 6 uker. Spes nå som jeg har en 3-åring hjemme...

4 timer med full åpning hørtes ikke noe særlig ut. Jeg ble plassert i prekestol for å få rumpa mer ned i bekkenet, men da kom navlesnora i klem og førte til pulsfall som deretter førte til konstant høy puls og stresset barn. Derav keisersnitt...

 

Jeg er ikke så redd for livmorruptur egentlig. Har fått beskjed om at det skal være trygt å føde etter ett keisersnitt. Hadde jeg hatt to ks kunne jeg ikke født etterpå grunnet risiko. 

 

Jeg skulle gjerne vært det keisersnittet foruten. 4 timer på oppvåkninga var et mareritt, ikke vite hvordan det gikk med mann og barn som satt alene på et kott og ventet på meg. 6 uker uten å løfte, 3 mnd uten å trene magemusker..... Jeg kom vel egentlig aldri helt i gang med treninga etter det. Men det førte jo til at jeg fikk en sunn og frisk datter uten varige mén, så det var jo verdt det sånn sett. 

 

Håper virkelig på vaginal fødsel denne gangen. Håper på mer kontroll i fødselen og å komme meg raskt etterpå. VELDIG spent på hvordan det blir denne gangen og kysser fingrene for en mer positiv opplevelse. Min mann vil gjerne ha tre barn, men akkurat nå kjenner jeg at DET er ganske langt unna.

 

 

Dét skjønner jeg! At du ikke er keen på å tenke på nr 3 nå

Prekestol og navlesnor i klem hørtes ikke kult ut det heller akkurat. Rumpa her hadde ikke festet seg og jeg trodde man måtte legge seg ned hvis vannet gikk (akkurat pga det m navlesnor i klem). Men jeg fikk beskjed fra Ahus om å bare sette meg i bilen å kjøre til sykehuset. Gikk fint det, men rart med disse forskjellige retningslinjene overalt.

Jeg fikk ungen på brystet i et par min etter ks før mann og barn ble målt og veid. Ble trillet på oppvåkning hvirvjeg lå i 2 tiner ca, men mann og barn + barnepleier kom inn etter 10 min. Da var det allerede viktig å teste ammingen fikk jeg vite.

 

Hadde du noe problemer i og med at du måtte ligge på oppvåkning så lenge?

 

Godt å høre at du ikke er bekymret for livmorruptur. Det er betryggende å høre for meg som er i samme situasjon

 

Lykke til til oss begge

 

Når har du termin?

[Flea]

 

 

 

Jeg er også veldig spent på fødsel. Jeg prøvde setefødsel sist men endte med keisersnitt når jeg hadde gått til 10 cm. Epidural er vanlig ved setefødsel men jeg følte jeg ble helt lammet av den. Jeg ble også sløv av lystgassen uten at den hadde noen effekt på smertene. Jeg følte jeg hadde null kontroll og bare lå der og ventet, fjern og lam. 

 

Denne gangen er jeg nesten fristet til å si at jeg ikke ønsker Epidural, at jeg gjerne vil la kroppen gjøre jobben selv, og selv ha kontrollen over det som skjer, men så ser jeg for meg at jeg plutselig ligger der med rier fra helvete og hyler etter epidural..... Jeg skulle ønske det fantes noe annet effektivt smertedempende som ikke hemmer så veldig! Jeg vil kunne stå og gå og snu på meg som jeg vil og ha kontroll på når kroppen vil jeg skal presse. Jeg skal til jordmor om ei uke, så jeg kan kanskje ta det opp med henne da.

Jeg er i samme båt som deg

Ble overtalt til setefødsel med førstemann og etter 4 timer med full åpning og ingen pressrier måtte jeg t keisersnitt. Gikk greit det, men kjenner jeg er litt skeptisk til masse rier og vagnial fødsel nå som jeg har arr på livmoren etter snittet. Har hørt skrekkhistorier om livmorruptur og alskens :-O

Har igrunnen allikevel lys til å føde vaginalt i håp om at det er mye lettere å komme seg etterpå. Kjedelig og ikke kunne løfte annet enn babyen i 6 uker. Spes nå som jeg har en 3-åring hjemme...

4 timer med full åpning hørtes ikke noe særlig ut. Jeg ble plassert i prekestol for å få rumpa mer ned i bekkenet, men da kom navlesnora i klem og førte til pulsfall som deretter førte til konstant høy puls og stresset barn. Derav keisersnitt...

 

Jeg er ikke så redd for livmorruptur egentlig. Har fått beskjed om at det skal være trygt å føde etter ett keisersnitt. Hadde jeg hatt to ks kunne jeg ikke født etterpå grunnet risiko. 

 

Jeg skulle gjerne vært det keisersnittet foruten. 4 timer på oppvåkninga var et mareritt, ikke vite hvordan det gikk med mann og barn som satt alene på et kott og ventet på meg. 6 uker uten å løfte, 3 mnd uten å trene magemusker..... Jeg kom vel egentlig aldri helt i gang med treninga etter det. Men det førte jo til at jeg fikk en sunn og frisk datter uten varige mén, så det var jo verdt det sånn sett. 

 

Håper virkelig på vaginal fødsel denne gangen. Håper på mer kontroll i fødselen og å komme meg raskt etterpå. VELDIG spent på hvordan det blir denne gangen og kysser fingrene for en mer positiv opplevelse. Min mann vil gjerne ha tre barn, men akkurat nå kjenner jeg at DET er ganske langt unna.

 

 

Dét skjønner jeg! At du ikke er keen på å tenke på nr 3 nå

Prekestol og navlesnor i klem hørtes ikke kult ut det heller akkurat. Rumpa her hadde ikke festet seg og jeg trodde man måtte legge seg ned hvis vannet gikk (akkurat pga det m navlesnor i klem). Men jeg fikk beskjed fra Ahus om å bare sette meg i bilen å kjøre til sykehuset. Gikk fint det, men rart med disse forskjellige retningslinjene overalt.

Jeg fikk ungen på brystet i et par min etter ks før mann og barn ble målt og veid. Ble trillet på oppvåkning hvirvjeg lå i 2 tiner ca, men mann og barn + barnepleier kom inn etter 10 min. Da var det allerede viktig å teste ammingen fikk jeg vite.

 

Hadde du noe problemer i og med at du måtte ligge på oppvåkning så lenge?

 

Godt å høre at du ikke er bekymret for livmorruptur. Det er betryggende å høre for meg som er i samme situasjon

 

Lykke til til oss begge

 

Når har du termin?

 

Jeg ble også veldig forvirret av ulike beskjeder. Jeg fikk beskjed om at hvis vannet gikk måtte jeg hentes i ambulanse og holde meg liggende hele tiden. Men når jeg ringte føden etter vannavgang fikk jeg beskjed om at det var bare å bli kjørt selv, og ikke noe problem å ta en dusj, osv. Rart ja, at det er så ulik praksis på det der. Jeg har følelsen av at det prekestol-stuntet kanskje var en feil av jordmora, men det er vanskelig å si fire år etterpå. 

 

Jeg tror jeg ble liggende så lenge for jeg hadde store mengder epidural og spinalbedøvelse i kroppen. Det tok veldig lang tid før jeg fikk til å bevege føttene igjen. Jeg fikk et kort besøk av mann og barn etter et par timer på oppvåkning. Det var helt himmelsk, og noe ei snill jordmor fikk ordnet etter 1000 spørsmål fra meg om hvor de var , hvordan det gikk, om de hadde ringt hjem, om de hadde sagt noe om navn, osv, osv. Men jeg fikk ikke babyen på brystet før jeg var ankommet barsel. 

 

Terminen min er 3. september, så det er bare 2,5 uke igjen! Det er utrolig kjedelig å gå hjemme og vente, så jeg gleder meg veldig til å få en liten baby å pusle med. Hva med deg? Lenge igjen?

[Ocean™]

 

 

 

 

Jeg er også veldig spent på fødsel. Jeg prøvde setefødsel sist men endte med keisersnitt når jeg hadde gått til 10 cm. Epidural er vanlig ved setefødsel men jeg følte jeg ble helt lammet av den. Jeg ble også sløv av lystgassen uten at den hadde noen effekt på smertene. Jeg følte jeg hadde null kontroll og bare lå der og ventet, fjern og lam. 

 

Denne gangen er jeg nesten fristet til å si at jeg ikke ønsker Epidural, at jeg gjerne vil la kroppen gjøre jobben selv, og selv ha kontrollen over det som skjer, men så ser jeg for meg at jeg plutselig ligger der med rier fra helvete og hyler etter epidural..... Jeg skulle ønske det fantes noe annet effektivt smertedempende som ikke hemmer så veldig! Jeg vil kunne stå og gå og snu på meg som jeg vil og ha kontroll på når kroppen vil jeg skal presse. Jeg skal til jordmor om ei uke, så jeg kan kanskje ta det opp med henne da.

 

Jeg er i samme båt som deg

Ble overtalt til setefødsel med førstemann og etter 4 timer med full åpning og ingen pressrier måtte jeg t keisersnitt. Gikk greit det, men kjenner jeg er litt skeptisk til masse rier og vagnial fødsel nå som jeg har arr på livmoren etter snittet. Har hørt skrekkhistorier om livmorruptur og alskens :-O

Har igrunnen allikevel lys til å føde vaginalt i håp om at det er mye lettere å komme seg etterpå. Kjedelig og ikke kunne løfte annet enn babyen i 6 uker. Spes nå som jeg har en 3-åring hjemme...

4 timer med full åpning hørtes ikke noe særlig ut. Jeg ble plassert i prekestol for å få rumpa mer ned i bekkenet, men da kom navlesnora i klem og førte til pulsfall som deretter førte til konstant høy puls og stresset barn. Derav keisersnitt...

 

Jeg er ikke så redd for livmorruptur egentlig. Har fått beskjed om at det skal være trygt å føde etter ett keisersnitt. Hadde jeg hatt to ks kunne jeg ikke født etterpå grunnet risiko. 

 

Jeg skulle gjerne vært det keisersnittet foruten. 4 timer på oppvåkninga var et mareritt, ikke vite hvordan det gikk med mann og barn som satt alene på et kott og ventet på meg. 6 uker uten å løfte, 3 mnd uten å trene magemusker..... Jeg kom vel egentlig aldri helt i gang med treninga etter det. Men det førte jo til at jeg fikk en sunn og frisk datter uten varige mén, så det var jo verdt det sånn sett. 

 

Håper virkelig på vaginal fødsel denne gangen. Håper på mer kontroll i fødselen og å komme meg raskt etterpå. VELDIG spent på hvordan det blir denne gangen og kysser fingrene for en mer positiv opplevelse. Min mann vil gjerne ha tre barn, men akkurat nå kjenner jeg at DET er ganske langt unna.

Dét skjønner jeg! At du ikke er keen på å tenke på nr 3 nå

Prekestol og navlesnor i klem hørtes ikke kult ut det heller akkurat. Rumpa her hadde ikke festet seg og jeg trodde man måtte legge seg ned hvis vannet gikk (akkurat pga det m navlesnor i klem). Men jeg fikk beskjed fra Ahus om å bare sette meg i bilen å kjøre til sykehuset. Gikk fint det, men rart med disse forskjellige retningslinjene overalt.

Jeg fikk ungen på brystet i et par min etter ks før mann og barn ble målt og veid. Ble trillet på oppvåkning hvirvjeg lå i 2 tiner ca, men mann og barn + barnepleier kom inn etter 10 min. Da var det allerede viktig å teste ammingen fikk jeg vite.

Hadde du noe problemer i og med at du måtte ligge på oppvåkning så lenge?

Godt å høre at du ikke er bekymret for livmorruptur. Det er betryggende å høre for meg som er i samme situasjon

Lykke til til oss begge

Når har du termin?

Jeg ble også veldig forvirret av ulike beskjeder. Jeg fikk beskjed om at hvis vannet gikk måtte jeg hentes i ambulanse og holde meg liggende hele tiden. Men når jeg ringte føden etter vannavgang fikk jeg beskjed om at det var bare å bli kjørt selv, og ikke noe problem å ta en dusj, osv. Rart ja, at det er så ulik praksis på det der. Jeg har følelsen av at det prekestol-stuntet kanskje var en feil av jordmora, men det er vanskelig å si fire år etterpå. 

 

Jeg tror jeg ble liggende så lenge for jeg hadde store mengder epidural og spinalbedøvelse i kroppen. Det tok veldig lang tid før jeg fikk til å bevege føttene igjen. Jeg fikk et kort besøk av mann og barn etter et par timer på oppvåkning. Det var helt himmelsk, og noe ei snill jordmor fikk ordnet etter 1000 spørsmål fra meg om hvor de var , hvordan det gikk, om de hadde ringt hjem, om de hadde sagt noe om navn, osv, osv. Men jeg fikk ikke babyen på brystet før jeg var ankommet barsel. 

 

Terminen min er 3. september, så det er bare 2,5 uke igjen! Det er utrolig kjedelig å gå hjemme og vente, så jeg gleder meg veldig til å få en liten baby å pusle med. Hva med deg? Lenge igjen?

 

 

Hvilket sykehus var du på sist? Så rart du ikke fikk ha babyen hos deg på oppvåkningen. Dit kom de med én gang med min og han skulle rett på puppen. Hadde heller ikke følelse i beina og gikk ikke ut av senga før 11 timer etter snittet.

 

Jeg har termin 1 oktober. Skal inn å sjekke hvilket leie neste uke. Da er jeg i uke 35. Er jo mulig at den snur seg etter det, men jordmor sa at det ville jo isåfall merke. Også har jeg fått time til samtale på sykehuset pga det som skjedde sist og hvordan jeg vil bli fulgt opp nå. Sist hadde jeg skrevet et langt fødebrev og ingen tok seg tid til å se på det engang.. Regner med jeg får bedre oppfølging nå (dersom hodelei). Er det seteleie så blir det ks.

[Flea]

 

 

 

 

 

Jeg er også veldig spent på fødsel. Jeg prøvde setefødsel sist men endte med keisersnitt når jeg hadde gått til 10 cm. Epidural er vanlig ved setefødsel men jeg følte jeg ble helt lammet av den. Jeg ble også sløv av lystgassen uten at den hadde noen effekt på smertene. Jeg følte jeg hadde null kontroll og bare lå der og ventet, fjern og lam. 

 

Denne gangen er jeg nesten fristet til å si at jeg ikke ønsker Epidural, at jeg gjerne vil la kroppen gjøre jobben selv, og selv ha kontrollen over det som skjer, men så ser jeg for meg at jeg plutselig ligger der med rier fra helvete og hyler etter epidural..... Jeg skulle ønske det fantes noe annet effektivt smertedempende som ikke hemmer så veldig! Jeg vil kunne stå og gå og snu på meg som jeg vil og ha kontroll på når kroppen vil jeg skal presse. Jeg skal til jordmor om ei uke, så jeg kan kanskje ta det opp med henne da.

Jeg er i samme båt som deg

Ble overtalt til setefødsel med førstemann og etter 4 timer med full åpning og ingen pressrier måtte jeg t keisersnitt. Gikk greit det, men kjenner jeg er litt skeptisk til masse rier og vagnial fødsel nå som jeg har arr på livmoren etter snittet. Har hørt skrekkhistorier om livmorruptur og alskens :-O

Har igrunnen allikevel lys til å føde vaginalt i håp om at det er mye lettere å komme seg etterpå. Kjedelig og ikke kunne løfte annet enn babyen i 6 uker. Spes nå som jeg har en 3-åring hjemme...

4 timer med full åpning hørtes ikke noe særlig ut. Jeg ble plassert i prekestol for å få rumpa mer ned i bekkenet, men da kom navlesnora i klem og førte til pulsfall som deretter førte til konstant høy puls og stresset barn. Derav keisersnitt...

 

Jeg er ikke så redd for livmorruptur egentlig. Har fått beskjed om at det skal være trygt å føde etter ett keisersnitt. Hadde jeg hatt to ks kunne jeg ikke født etterpå grunnet risiko. 

 

Jeg skulle gjerne vært det keisersnittet foruten. 4 timer på oppvåkninga var et mareritt, ikke vite hvordan det gikk med mann og barn som satt alene på et kott og ventet på meg. 6 uker uten å løfte, 3 mnd uten å trene magemusker..... Jeg kom vel egentlig aldri helt i gang med treninga etter det. Men det førte jo til at jeg fikk en sunn og frisk datter uten varige mén, så det var jo verdt det sånn sett. 

 

Håper virkelig på vaginal fødsel denne gangen. Håper på mer kontroll i fødselen og å komme meg raskt etterpå. VELDIG spent på hvordan det blir denne gangen og kysser fingrene for en mer positiv opplevelse. Min mann vil gjerne ha tre barn, men akkurat nå kjenner jeg at DET er ganske langt unna.

Dét skjønner jeg! At du ikke er keen på å tenke på nr 3 nå

Prekestol og navlesnor i klem hørtes ikke kult ut det heller akkurat. Rumpa her hadde ikke festet seg og jeg trodde man måtte legge seg ned hvis vannet gikk (akkurat pga det m navlesnor i klem). Men jeg fikk beskjed fra Ahus om å bare sette meg i bilen å kjøre til sykehuset. Gikk fint det, men rart med disse forskjellige retningslinjene overalt.

Jeg fikk ungen på brystet i et par min etter ks før mann og barn ble målt og veid. Ble trillet på oppvåkning hvirvjeg lå i 2 tiner ca, men mann og barn + barnepleier kom inn etter 10 min. Da var det allerede viktig å teste ammingen fikk jeg vite.

Hadde du noe problemer i og med at du måtte ligge på oppvåkning så lenge?

Godt å høre at du ikke er bekymret for livmorruptur. Det er betryggende å høre for meg som er i samme situasjon

Lykke til til oss begge

Når har du termin?

Jeg ble også veldig forvirret av ulike beskjeder. Jeg fikk beskjed om at hvis vannet gikk måtte jeg hentes i ambulanse og holde meg liggende hele tiden. Men når jeg ringte føden etter vannavgang fikk jeg beskjed om at det var bare å bli kjørt selv, og ikke noe problem å ta en dusj, osv. Rart ja, at det er så ulik praksis på det der. Jeg har følelsen av at det prekestol-stuntet kanskje var en feil av jordmora, men det er vanskelig å si fire år etterpå. 

 

Jeg tror jeg ble liggende så lenge for jeg hadde store mengder epidural og spinalbedøvelse i kroppen. Det tok veldig lang tid før jeg fikk til å bevege føttene igjen. Jeg fikk et kort besøk av mann og barn etter et par timer på oppvåkning. Det var helt himmelsk, og noe ei snill jordmor fikk ordnet etter 1000 spørsmål fra meg om hvor de var , hvordan det gikk, om de hadde ringt hjem, om de hadde sagt noe om navn, osv, osv. Men jeg fikk ikke babyen på brystet før jeg var ankommet barsel. 

 

Terminen min er 3. september, så det er bare 2,5 uke igjen! Det er utrolig kjedelig å gå hjemme og vente, så jeg gleder meg veldig til å få en liten baby å pusle med. Hva med deg? Lenge igjen?

 

 

Hvilket sykehus var du på sist? Så rart du ikke fikk ha babyen hos deg på oppvåkningen. Dit kom de med én gang med min og han skulle rett på puppen. Hadde heller ikke følelse i beina og gikk ikke ut av senga før 11 timer etter snittet.

 

Jeg har termin 1 oktober. Skal inn å sjekke hvilket leie neste uke. Da er jeg i uke 35. Er jo mulig at den snur seg etter det, men jordmor sa at det ville jo isåfall merke. Også har jeg fått time til samtale på sykehuset pga det som skjedde sist og hvordan jeg vil bli fulgt opp nå. Sist hadde jeg skrevet et langt fødebrev og ingen tok seg tid til å se på det engang.. Regner med jeg får bedre oppfølging nå (dersom hodelei). Er det seteleie så blir det ks.

 

Jeg var på Rikshospitalet. De krevde at jeg skulle kunne røre på tærne før de trillet meg til barsel. Jeg var stort sett fornøyd med dem sånn ellers, men jeg har likevel søkt Ullevål denne gangen. Bra du får samtale. Jeg har time hos jordmor på helsestasjonen på fredag og da kommer jeg nok til å ta opp dette med smertelindring og kanskje også det du nevner om fødebrev. Jeg har også følelsen av at de ikke ser så nøye på det brevet. Jeg kunne gjerne tenke meg tilgang til badekar under fødselen, men jeg tror de har bare to stk på føden på Ullevål. Da blir det vel først til mølla sikkert. Vi skal på kurs på Ullevål på mandag, og da inngår det også info om smertelindring. 

 

Jeg er ganske sikker på at det blir hodeleie nå. Han har ligget i hodeleie de siste ukene, og jeg var hos legen i går. Da sa hun at det er svært lite sannsynlig at han snur seg nå. Det var svært gledelige nyheter. Jeg skal for min egen del passe på at han ikke blir skremt eller får annen grunn til å plutselig snu på seg. 

 

Hvor har du fødeplass? Krysser fingrene for bedre fødselsopplevelse for oss begge denne gangen!