Dette med besteforeldre og barnebarn

[Anonym bruker]

Ser at det er mange innlegg med mye følelser rundt dette med besteforeldre og om og hvor mye de burde passe barnebarn. De fleste ser ut for i det minste ha et ønske om at besteforeldre stiller opp, andre føler at det er mer en selvfølge, mens veldig få synes det er helt greit dersom besteforeldrene ikke passer barnebarna.

 

Så er spørsmålet hvorfor? Hvorfor vil noen besteforeldre helst ikke passe barnebarna sine?

 

Jeg har tenkt litt på dette i det siste og konkludert med at jeg kanskje vil ende opp som en av disse bestemødrene. Vi har valgt å få barn, flere barn, men vi ante ingenting om hvilken vending livet ville ta, og alle de ekstra utfordringene og byrdene som dukket opp da barna ble litt eldre. Nå er vi rett og slett utslitte. Selv om vi elsker å tilbringe tid med barna våre, så lengter vi begge litt til den dagen vi får mer tid og overskudd igjen. Til å være oss igjen, gjøre det vi har lyst til når vi har lyst til det. Ikke misforstå, vi ville IKKE byttet, men det blir på en måte noe å se fram til når man står der med tårer i øynene og lurer på hvordan man skal orke enda en natt med minimalt med søvn, enda en kamp, enda en runde med skolen om tilpasninger. Og joda, det blir litt og litt bedre hele tiden, men vi har ikke småbarn lenger, og er likevel slitne.

 

Det er 8 år mellom eldste og minste barnet, og derfor er det ikke helt usannsynlig at eldste kan ha fått barn før minste er flyttet ut. Da er jeg faktisk ikke helt sikker på om jeg vil bli en bestemor som løper etter barnebarnet og trygler om å passe det. Jeg tror at behovet for å puste ut, få reise litt, sove lenge i helgene, ta lange og rolige(!) ferier innimellom osv er veldig stort. Klart jeg vil bli kjent med barnebarn, og jeg kommer helt sikkert til å ville passe dem litt, men slik ting er nå tror jeg faktisk ikke at jeg kommer til å bli den typen som stikker innom en gang i uken og vil ha x antall barnebarn på overnatting flere netter i måneden. Og kanskje dette også er det de litt fraværende besteforeldrene dere snakker om også føler på? At nå har de gjort sitt, nå har de vært utslitte og "ofret" seg lenge nok, nå vi de ha litt tid for seg selv og gjøre det som de har lyst til fordi de endelig har tid og mulighet til det.

Anonymous poster hash: 28fe7...457

[Anonym bruker]

Jeg håper virkelig jeg ikke blir som deg.

Jeg har valgt å få familie og i mine øyne betyr det at vi stiller opp for hverandre.

Mine foreldre stiller opp for meg når jeg trenger hjelp og jeg stiller opp for de når de trenger hjelp.

Jeg håper virkelig jeg har overskudd til å hjelpe mine barn når de forlater redet.

 

Anonymous poster hash: c8807...466

[Anonym bruker]

Jeg håper virkelig jeg ikke blir som deg.

Jeg har valgt å få familie og i mine øyne betyr det at vi stiller opp for hverandre.

Mine foreldre stiller opp for meg når jeg trenger hjelp og jeg stiller opp for de når de trenger hjelp.

Jeg håper virkelig jeg har overskudd til å hjelpe mine barn når de forlater redet.

 

Anonymous poster hash: c8807...466

Det er jo ikke slik at jeg ØNSKER å være slik! Hvis du tror at noen ønsker det, så er jeg sånn sett glad for at jeg ikke er som deg heller som er så utrolig dum at du tror det!

 

Jeg håper jo at ting kan snu, men dersom andre har det slik som vi har det nå, så kan jeg forstå at noen besteforeldre melder seg litt ut, og det var det jeg prøvde å få fram. Noen får litt mer å hanskes med i livet enn andre, og på et tidspunkt må en kunne hente seg inn igjen også for å ikke bli helt ødelagt. Jeg har jo ikke sagt at jeg ikke vil stille opp for barna mine når de er voksne, men at jeg kanskje ikke blir en av de som tilbyr seg å være barnevakt så veldig ofte.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 28fe7...457

[Anonym bruker]

De færreste besteforeldre passer vel barn hver dag? Våre foreldre stiller opp, og jaggu får de ikke tid til både en og to og tre utenlandsferier alene hvert år også i tillegg til at de tar med seg barnebarn!

 

Det ene utelukker ikke det andre. Svigers har forresten mange barnebarn i barneskolealder og nedover.

 

Anonymous poster hash: a1c80...880

[Anonym bruker]

 

 

Jeg håper virkelig jeg ikke blir som deg.

Jeg har valgt å få familie og i mine øyne betyr det at vi stiller opp for hverandre.

Mine foreldre stiller opp for meg når jeg trenger hjelp og jeg stiller opp for de når de trenger hjelp.

Jeg håper virkelig jeg har overskudd til å hjelpe mine barn når de forlater redet.

 

Anonymous poster hash: c8807...466

Det er jo ikke slik at jeg ØNSKER å være slik! Hvis du tror at noen ønsker det, så er jeg sånn sett glad for at jeg ikke er som deg heller som er så utrolig dum at du tror det!

 

Jeg håper jo at ting kan snu, men dersom andre har det slik som vi har det nå, så kan jeg forstå at noen besteforeldre melder seg litt ut, og det var det jeg prøvde å få fram. Noen får litt mer å hanskes med i livet enn andre, og på et tidspunkt må en kunne hente seg inn igjen også for å ikke bli helt ødelagt. Jeg har jo ikke sagt at jeg ikke vil stille opp for barna mine når de er voksne, men at jeg kanskje ikke blir en av de som tilbyr seg å være barnevakt så veldig ofte.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 28fe7...457

Du legger det frem som at du ikke har noe liv hvis du passer barnebarn i ny og ne.

Da er du litt mer enn bare sliten.

Da er du veldig sliten og jeg håper du klarer å bedre din egen livssituasjon.

 

Anonymous poster hash: c8807...466

[Anonym bruker]

Vi har ikke fått noe hjelp fra besteforeldre.  Likevel har jeg absolutt tenkt å stille opp for eventuelle barnebarn forutsatt at helsen holder. 

Jeg tenker på ingen måte at jeg skal stille opp som en reserve-mor, men jeg tror at involverte besteforeldre får veldig mye igjen for innsatsen sin. 

Anonymous poster hash: 4e9bd...453

[Anonym bruker]

En relasjon til barnebarna kommer ikke på magisk vis av seg selv. Om dere ikke gjør en innsats, vil de ikke ha noe forhold til dere når de blir store, og dere sitter gamle og skrøpelige igjen alene..

 

Anonymous poster hash: 3f425...cb5

[Nyttårs barn]

Klart at besteforeldre som stiller opp er gull verdt. Men jeg skjønner jo godt at de som selv har hjemmeboende barn, eller er opptatt med krevende jobber vil kvie seg for å ta på seg all verden.

 

Jeg er en "eldre" mor og mine foreldre har stilt masse opp for oss. men så er jo jeg deres eneste barn, og de ventet i mange år før de ble besteforeldre.

En i barselgruppen min er ung mor, hennes egen mamma er faktisk yngre enn meg. Hun har et nytt kull med barn også. Klart hun er i en litt annen situasjon og har ikke så mye mulighet (og lyst kanskje?) til å være mormor.

 

Men jeg er helt enig i at i en familie må man hjelpe hverandre og stille opp, det er klart!

[☆☆☆]

Eg jobbar i eldreomsorgen og ser gamle, fullstendig pleietrengande med mykje besøk og dei med lite besøk frå no vaksne barnebarn. Eg tenker litt at kanskje dei haustar som dei har sådd. Kven vil bruke av fritida si på å besøke ei gammal bestemor som ein aldri hadde ein nær relasjon til som barn?

 

Uansett, det handlar ikkje berre om å investere i alderdommen sin, men om den gleden samværet med barnebarna kan gi her og no. Kan ikkje sjå for meg at eg skal velge bort barnebarn når den tid kjem.

Endret 7. august 2014 av ★

[Anonym bruker]

Jeg tror jo det er en glede begge veier jeg da!

Jeg mener overhode ikke at besteforeldre skal stå på pinne for de neste generasjonene, men det er da naturlig å hjelpe hverandre i familien!

 

Hos oss hjelper foreldrene oss med en god del, men jagggu hjelper ikke vi dem med en del også. Det er smått og stort av tjenester som går begge veier.

 

Vi hjelper f.eks. til med gaveinnkjøp, forsikringstrøbbel, PC-trøbbel, hundevakt, husvakt og noen tunge løft av og til + en masse annet. Besteforeldrene hjelper av og til med barnepass, men også andre ting.

 

Det er det som kalles å være familie! Ikke at noen står på pinne for noen andre, men at man hjelper hverandre med det man er best til/har best anledning til!

Anonymous poster hash: ac1eb...b72

[Anonym bruker]

Jeg har ikke foreldre som stiller opp som barnevakt og har liten mulighet ellers til barnevakt. Som alenemor 100% og med et "Anderledes barn" i barneflokken samt en sykdom (jeg fikk under siste svangerskap) som gjør at jeg ikke fungerer optimalt vet jeg hvor utrolig godt det er med den lille avlastningen jeg får fra andre slektninger en sjelden gang innimellom.

Derfor vet jeg at jeg kommer til å stille opp for mine barn om de trenger barnevakt og også spørre om å få låne for det er ikke alltid like lett å spørre om avlastning.

Så lenge jeg klarer å ta meg et eller flere barn godt nok i kortere perioder innimellom skal jeg være en resurs for barna mine.

Også for at eventuelle barnebarn skal føle at de har en bestemor, ulikt mine som har besteforeldre på farssiden som i likheten med far ikke gidder  å ha kontakt og mine foreldre som de ser så vidt en gang i året og ellers kun hører fra til bursdager og jul.

Anonymous poster hash: f8032...547

[Anonym bruker]

Hvorfor vil ikke foreldrene dine passe barna dine, anonym over her?

 

Anonymous poster hash: 1ba85...e68