Søsken og sjalusi

[Flea]

Hei!

Jeg har lett litt etter tråder om dette emnet, men fant ikke så mye så jeg oppretter en ny. Jeg er 35 uker på vei og har en datter på snart 4 år. 

 

I sommer har jeg opplevd at hun bevisst går etter magen når hun er sint og opprørt og prøver å såre meg ved å slå meg i magen eller kaste seg oppå magen når jeg ligger. Min mann er svært uenig i at dette er tilfelle og mener jeg ikke kan tilegne vår datter slike "ondskapsfulle" egenskaper. Jeg blir svært lei meg selv når jeg opplever at hun slår etter magen, og har et par ganger reagert med tårer. Dette har gjort min datter redd og svært lei seg og hun roper på pappa. 

 

Jeg synes hele situasjonen er kjempevanskelig. Jeg har snakket med min mor og mannen min om at hvis jeg ikke kan ta meg av datteren min pga graviditeten får de ikke lov til å bruke det som unnskyldning lenger. De kan gjerne si at mamma sover eller mamma er sliten, men de får ikke lov til å si "mamma er gravid, derfor kan hun ikke legge deg i kveld", eller "husk at mamma bærer på lillebror i magen sin hele tiden, derfor kan hun ikke bære deg", osv. Jeg er redd at søskensjalusien allerede er godt i gang, og at det er derfor hun avreagerer sin trass mot magen. 

 

Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal inkludere henne når babyen kommer, så hun skal føle seg så mye som mulig en del av hele babyopplegget, og jeg skal prøve å avvise henne så lite som mulig selv om jeg kanskje vil slite med amming og søvn i starten. Men jeg er bekymret for hvordan det vil bli. Noen som sitter med erfaring på området? 

[La rubia]

Vi er (nesten) i samme båt. Jenta på tre har begynt å vise tendenser til sjalusi men har ikke reagert direkte negativt enda. Men vi prøver å inkludere henne mest mulig i innkjøp og redebygging. Hun har fått nye dukkeklær som hun selv har valgt ut mens jeg har valgt ut klær til babyen. Og hun har pusset opp og akrylmalt en dukkeseng mens jeg har pusset opp barneseng og tripptrapp stol. Vi gjør det meste sammen og til slutt skal hun få en ny babydukke som hun får når lillesøster ankommer. Vi har også skaffet oss noen barnebøker om hvordan det er å få en søster eller bror. Der sjalusi er et av temaene (passer hodt for 3-4åringer) som jeg kan gi deg navnet på når jeg kommer hjem. Vi prøver så godt vi kan å forklare at når babyen kpmmer så må mamma gi mat fra puppen og at babyen vil gråte en del i begynnelsen og at da må mamma eller pappa være med babyen. Men at hun skal gå bli med å hjelpe så mye hun kan. Om dette er en bra eller grei måte å gjøre det på vet jeg ikke

Det er gørste gang vi også er i denne situasjonen. Men jeg tenker at inkludering på alle plan er viktig for forståelsen og akseptet for den nye. På samme måte som hos dere, så sa pappan alltid at mamma har vondt i baby magen og kan ikke dulle med deg nå, eller at babyen i magen gjør mamma sloten. Det fikk han klar beskjed om at ikke gikk. Jeg er bare sliten eller trøtt. Uten noen gravid unnskyldning. Alle er slitne av og til.

Nå er jenta mi veldig positivt innstilt på at lillesøster og babydukka snart kommer. Og hun har vasket og brettet klart dukkeklærne sine i nederste skuffen til babykomoden. Nå ruger vi di siste ukene sammen. Detye er ikke tips sådan, men en beskrivelse på hvordan vi valgte å gripe tak i det. Så får tiden vise om det blir mye sjalusi eller ikke. Enn så lenge synes hun det er helt greit.

[Flea]

Vi er (nesten) i samme båt. Jenta på tre har begynt å vise tendenser til sjalusi men har ikke reagert direkte negativt enda. Men vi prøver å inkludere henne mest mulig i innkjøp og redebygging. Hun har fått nye dukkeklær som hun selv har valgt ut mens jeg har valgt ut klær til babyen. Og hun har pusset opp og akrylmalt en dukkeseng mens jeg har pusset opp barneseng og tripptrapp stol. Vi gjør det meste sammen og til slutt skal hun få en ny babydukke som hun får når lillesøster ankommer. Vi har også skaffet oss noen barnebøker om hvordan det er å få en søster eller bror. Der sjalusi er et av temaene (passer hodt for 3-4åringer) som jeg kan gi deg navnet på når jeg kommer hjem. Vi prøver så godt vi kan å forklare at når babyen kpmmer så må mamma gi mat fra puppen og at babyen vil gråte en del i begynnelsen og at da må mamma eller pappa være med babyen. Men at hun skal gå bli med å hjelpe så mye hun kan. Om dette er en bra eller grei måte å gjøre det på vet jeg ikke

Det er gørste gang vi også er i denne situasjonen. Men jeg tenker at inkludering på alle plan er viktig for forståelsen og akseptet for den nye. På samme måte som hos dere, så sa pappan alltid at mamma har vondt i baby magen og kan ikke dulle med deg nå, eller at babyen i magen gjør mamma sloten. Det fikk han klar beskjed om at ikke gikk. Jeg er bare sliten eller trøtt. Uten noen gravid unnskyldning. Alle er slitne av og til.

Nå er jenta mi veldig positivt innstilt på at lillesøster og babydukka snart kommer. Og hun har vasket og brettet klart dukkeklærne sine i nederste skuffen til babykomoden. Nå ruger vi di siste ukene sammen. Detye er ikke tips sådan, men en beskrivelse på hvordan vi valgte å gripe tak i det. Så får tiden vise om det blir mye sjalusi eller ikke. Enn så lenge synes hun det er helt greit.

Tusen takk for fint svar! Jeg kjenner at dette er en sak som ligger tett til hjertet. Jeg ble veldig rørt av det du skrev. Veldig fint om du gir meg navnet på den boka. Jeg kan også se hva de har på nærmeste bokhandel her. Min datter har også dukkevogn og dukker, men hun leker lite med dem. Jeg kan kanskje prøve å sette i gang litt mer dukkelek sammen med henne noen ganger. 

[La rubia]

En bamse eller en annen leke(barbiedukke, plastikkleker av dyr, disneyfigur, eller hva som helst av dibbedutter de har på markedet for barn for tiden)kan vel funke like godt det. Poenget er å finne noe hun er glad i som hun kan stelle og gjøre klar sammen med mamma. Det var noen venninner som sa at inkludering i hver vinkel og krok, er det som skaper nærhet og forståelse og kan hjelpe til med sjalusien. Så derfor prøver jeg dette

Det er jo umulig å si hvordan det blir når lillesøster kommer. Kanskje blir det kolikkbarn eller kanskjr blir det en rolig unge. Men det fårr jeg ta når det kommer. Vi snakker om hvordan det kan bli når hun ankommer. Vi snakker også om at det greit å bli lei seg og sjalu av og til. og at det er lov å si i fra når man ikke synes det er då kjekt. Og at da skal mamma og pappa høre på og forstå. Så får jeg bare håpe vi klarer det uten for mye skrik og tårer.

[Bamsemams74]

Det La rubia sier høres veldig fornuftig ut, syns jeg. Jeg har sekv to gutter med 4 års mellomrom og jeg tenkte mye på samme måte da jeg fikk nr. 2. Det er lurt å fokusere på at dere er tre store som skal få en liten baby og inkludere 4-åringen så mye som mulig i bading, stell og tur. Når hun skal hilse på den minste for første gang, så er det lurt at du ikke holder babyen, men at du har hendene fri til storesøster. En gave til henne er også lurt, for babyen kommer jo til å få mye! Kanskje det er lurt å ha noe på lur i skapet også, siden folk kommer til å ha med gaver til den lille når de kommer på besøk.

 

Det gikk veldig bra med mine to det første året, men utfordringene ble større da lillebror nærmet seg et år. Da krevde han mer oppmerksomhet, stjal leker osv. Den første tida ligger de minste en del i ro (forhåpentligvis) og det gir jo storesøsken en sjangse til å venne seg til dem uten at de er så dominerende.

 

Denne gangen har jeg en 2-åring og venter ny baby. Det er en aldersforskjell jeg ikke har vært borti før, men jeg prøver å holde den samme linja. Vi leser bøker om emnet og han har en gave som han skal gi når babyen kommer. Det er en liten kanin som han har i en gaveeske. Men han låner den titt og ofte selv;) Pakker den opp og legger den på plass igjen;) Jeg kommer også til å kjøpe noen ting til han som han kan få "av babyen":)

 

Lykke til!

[La rubia]

Boka vi leser mest er *Jeg vil også ha et søsken* av Astrid Lindgren. En annen bok vi bruker er godboken sin minnebok med klaffer for små barn. Selv om teksten i boka er for små barn så synes hun det er kjekt å lese om når babyen kommer i hus og se bilder av seg selv bak klaffene av da hun selv var barn.

[Trolleliten]

Vi har lest "I magen bor en baby", og Emma- serien. Her ble eldste storesøster rett før hun fylte tre. Vi omtalte babyen som vår, og den var aldri bare min. Jeg fortalte at jeg synes det var flott at hun var så stor og kunne hjelpe meg og klare ting som lillesøster ikke kan. Da baby kom tok mannen min mye av gjøremålene med lillesøster slik at storesøster og jeg fortsatt hadde egentid. De siste ukene kan du kanskje finne på noe koselig med storesøster. Bare det å ligge sammen på sofaen, spise godteri og slappe av kan være veldig hyggelig skryt masse av henne og prøv å sette ord på følelsene hennes rundt dette. Ikke sikkert hun helt vet hvorfor hun føler som hun gjør

Veldig sårt og man blir fort lei seg på barnas vegne.

[Flea]

Takk for mange flotte råd og erfaringsdeling. Vi har heldigvis hatt ei ganske rolig uke nå og på den verste trassdagen denne uka (i går faktisk) var det null henvendelser til magen. Vi startet allerede for et par uker siden å være mer bevisst på hvordan vi unnskylder min dårlige form og jeg tror vi har begynt å se resultatene av det nå. Jeg skal ut og handle litt søsken-bøker til uka. Foreløpig har vi lest litt om Lotta i Bråkmakergata som også kan være ganske trassig i blant. Det ender i mange flotte filosofisamtaler Jeg tar permisjon om to dager og da får jeg hvilt mer på dagtid. Håper å ha mer overskudd på ettermiddag til å leke og filosofere siste ukene før lillebror ankommer.