Navnemani - men umulig å finne "navnet"!

[Aquali]

Siden jeg ble gravid med førstemann i 2011, har jeg hatt en liten mani når det kommer til navn. Jeg aner ikke hvorfor 

Syns det er så artig å lete meg frem til spennende sjeldne navn. Jeg har jo alltid visst at vi skulle ha et barn til, så jakten på navnet til nestemann fortsatte rett etter at storebror ble født. Mest for gøy.

 

Nå er jeg da faktisk gravid på nytt. Er enda bare 9 uker på vei, så har et godt stykke igjen.

Men nå har navnemanien tatt litt overhånd. Hver eneste dag er jeg på diverse nettsider eller apper for å finne det perfekte navnet. Og mange ganger finner jeg navn jeg liker, men uansett hvor godt jeg liker det så klarer jeg ikke å slå meg til ro med det.

 

Tenker det kan ha noe å gjøre med at jeg er redd for at om jeg finner det "rette navnet", så er liksom søkingen over og jeg må gi opp hobbyen min.

Eller hva om det finnes et navn der ute som jeg enda ikke har oppdaget, eller navnet som inspirerer meg til å finne opp det perfekte navnet på egen hånd.

.. Men det er også ufattelig slitsomt og holde på sånn og ikke klare å bestemme seg. Et navn som er aktuelt ene dagen kan plutselig være helt uaktuelt den neste (fordi jeg analyserer opp og ned).

Mannen min er (etter 3 år) ganske lei navnemaset mitt.. og det skjønner jeg jo godt! 

 

Er det flere som har (hatt) det sånn?

Eller er det bare jeg som er sær og burde søke hjelp 

[bellina]

Du er nok ikke alene, tror mange av de som henger her inne er ganske besatt av navn. Det gjelder i allefall meg:-)

[Anonym bruker]

Jeg er helt besatt av navn;) Og jeg har ingen barn -er ikke en gang gravid! (men jobber endelig med saken:)) Har vært veldig opptatt av navn siden jeg var liten, og har laget lister i 8-9 år..(!) De siste 3-4 årene har jeg vært ekstremt babysyk (før det var jeg bare ganske babysyk), og lest på navnesider og navneforum nesten daglig.. Og selvsagt fortsatt med å lage lister. Nå som vi prøver er jeg jo om mulig enda mer "gal", og leser daglig om navn, lager lister, tenker og analyserer. Alt fra forbokstav, klang, underskrift og betydning/assosiasjon til fremtidens trender og barnets tanker senere vurderes.. Lurer litt på hvordan det blir når jeg er ferdig med å få barn..?? Prøver å ikke mase for mye om det til min stakkars mann. 

 

Har gått lei av noen navn tidligere, og er redd for å bli lei av favorittene igjen. Men jeg leter uansett hele tiden etter nye navn og inspirasjon. Enig i at det er vanskelig å bestemme seg helt. Siden man er så opptatt av det, blir det ekstra vanskelig å ta den endelige avgjørelsen. Men når tiden kommer, skal det nok gå bra (håper jeg). Og heldigvis er vi to om navnevalget.

 

Flere som har det sånn? Sannsynligvis. Gal? Kanskje litt. Søke hjelp? Neh. Ser på det som en hobby. For meg er det en ekstra glede i livet, og ikke noe jeg føler går alvorlig utover andre ting (ikke mer enn andre ting kan gjøre, i alle fall).

 

Lyst til å fortelle hva førstemann heter..?

 

Anonymous poster hash: 9973b...695

[Suebird]

Jeg leste navneleksikon allerede som barn, så hvis du er gal så er nok jeg sinnsyk

 

Mannen er ikke akkurat like entusiastisk som meg altså, men synes det er litt artig. Og han har fint klart å overleve med mitt kjas og mas i alle år   Datteren vår fikk navnet sitt 10 år før hun ble født. Det var da vi hørte hennes navn for første gang, og begge var like ekstatiske. Med nummer tre så var vi veeeeldig uenige, og jeg trålet nett, navneleksikon fra fjern og nær i månedsvis... 

 

Du trenger definitivt ikke å legge hobbyen på hylla selv om du ikke skal ha flere barn. Jeg har ihvertfall ikke gjort det

[Anonym bruker]

Litt interessant at Aquali og Suebird er dere som skriver her.. for dere er blant de jeg er mest "spent på" hva mener når det gjelder navn her inne;) Synes dere har god smak, og er ofte enig i tankegangen deres.

 

Så bra at hobbyen kan beholdes!

 

-Anonym over her (pyse)

 

 

Anonymous poster hash: 9973b...695

[Aquali]

Haha! Så godt at vi er fler 

 

Jeg tror ikke jeg kunne ha gitt opp hobbyen min, selv om jeg hadde prøvd.

 

Sønnen min heter Felix og er veeldig fornøyd med det Navnet satt på plass fra uke 10 sist graviditet (selv om jeg fortsatte og rable og skrive lister, men det bare stemte med Felix).

Den store navnediskusjonen vi hadde da var hvordan vi skulle gjøre det med etternavn vs. 2 fornavn (selv om vi bare bruker det første) - og vi endte med at han fikk 2 fornavn, men initialen på fornavn nr. 2 er det samme som mitt etternavn.

 

Men diskusjonen om navn stoppet ikke der lell.  

Har siden den gang lekt med tanken om å slå sammen etternavnene våre til et "nytt" etter navn (Eks. typ Dalgren og Alvestad, så blir det Dalstad eller Alvegren). Både fordi det er "romantisk" (Å gosh), men også for at våre barn skal få en del av begge foreldrenes etternavn uten å måtte ha et eviglangt etternavn (har selv hatt det.. aldri nok plass på streken   og endte med å skippe det ene). 

Gubben var litt skeptisk i begynnelsen, men har faktisk begynt å like ideen. 

 

Dette med navn har jo så utrolig stor innvirkning på identiteten vår syns jeg. 

Ufattelig spennende! 

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg er også rimelig hekta på navn. Finner stadig vekk nye jeg liker og må smake på, noen ganger tygger jeg de litt istykker da men... Leste navnebøker og lagde lister som barn. Fortalte historier til meg sjøl om masse mennesker med masse navn jeg likte men ikke kjente noen som het. Ikke alltid jeg analyserer opp og ned og i mente, men som regel... Det første jeg gjør er ofte å si det sammen med etternavnet for å høre åssen det klinger. Betydningen er også litt viktig. Jeg er veldig bevisst på, med unntak av et navn som jeg bare liker uansett, at betydningen ikke skal ha noe med gud, gudstro og den slags å gjøre...

[Anonym bruker]

jeg har det akkurat likedan! Men er nå 30 uker på vei og begynner å bli ganske nervøs for at jeg ikke finner det rette navnet!!! I tillegg vet vi ikke kjønn denne gangen. Er så glad i navnet vi valgte til eldstemann, og leter febrilsk etter samme "følelsen". Tenker navn hele tida. Men uten hell...

Lykke til, sier jeg bare!!

 

Siden jeg ble gravid med førstemann i 2011, har jeg hatt en liten mani når det kommer til navn. Jeg aner ikke hvorfor

Syns det er så artig å lete meg frem til spennende sjeldne navn. Jeg har jo alltid visst at vi skulle ha et barn til, så jakten på navnet til nestemann fortsatte rett etter at storebror ble født. Mest for gøy.

 

Nå er jeg da faktisk gravid på nytt. Er enda bare 9 uker på vei, så har et godt stykke igjen.

Men nå har navnemanien tatt litt overhånd. Hver eneste dag er jeg på diverse nettsider eller apper for å finne det perfekte navnet. Og mange ganger finner jeg navn jeg liker, men uansett hvor godt jeg liker det så klarer jeg ikke å slå meg til ro med det.

 

Tenker det kan ha noe å gjøre med at jeg er redd for at om jeg finner det "rette navnet", så er liksom søkingen over og jeg må gi opp hobbyen min.

Eller hva om det finnes et navn der ute som jeg enda ikke har oppdaget, eller navnet som inspirerer meg til å finne opp det perfekte navnet på egen hånd.

.. Men det er også ufattelig slitsomt og holde på sånn og ikke klare å bestemme seg. Et navn som er aktuelt ene dagen kan plutselig være helt uaktuelt den neste (fordi jeg analyserer opp og ned).

Mannen min er (etter 3 år) ganske lei navnemaset mitt.. og det skjønner jeg jo godt!

 

Er det flere som har (hatt) det sånn?

Eller er det bare jeg som er sær og burde søke hjelp

Anonymous poster hash: 86329...ad7

[Anonym bruker]

jeg har det akkurat likedan! Men er nå 30 uker på vei og begynner å bli ganske nervøs for at jeg ikke finner det rette navnet!!! I tillegg vet vi ikke kjønn denne gangen. Er så glad i navnet vi valgte til eldstemann, og leter febrilsk etter samme "følelsen". Tenker navn hele tida. Men uten hell...

Lykke til, sier jeg bare!!

 

Siden jeg ble gravid med førstemann i 2011, har jeg hatt en liten mani når det kommer til navn. Jeg aner ikke hvorfor

Syns det er så artig å lete meg frem til spennende sjeldne navn. Jeg har jo alltid visst at vi skulle ha et barn til, så jakten på navnet til nestemann fortsatte rett etter at storebror ble født. Mest for gøy.

 

Nå er jeg da faktisk gravid på nytt. Er enda bare 9 uker på vei, så har et godt stykke igjen.

Men nå har navnemanien tatt litt overhånd. Hver eneste dag er jeg på diverse nettsider eller apper for å finne det perfekte navnet. Og mange ganger finner jeg navn jeg liker, men uansett hvor godt jeg liker det så klarer jeg ikke å slå meg til ro med det.

 

Tenker det kan ha noe å gjøre med at jeg er redd for at om jeg finner det "rette navnet", så er liksom søkingen over og jeg må gi opp hobbyen min.

Eller hva om det finnes et navn der ute som jeg enda ikke har oppdaget, eller navnet som inspirerer meg til å finne opp det perfekte navnet på egen hånd.

.. Men det er også ufattelig slitsomt og holde på sånn og ikke klare å bestemme seg. Et navn som er aktuelt ene dagen kan plutselig være helt uaktuelt den neste (fordi jeg analyserer opp og ned).

Mannen min er (etter 3 år) ganske lei navnemaset mitt.. og det skjønner jeg jo godt!

 

Er det flere som har (hatt) det sånn?

Eller er det bare jeg som er sær og burde søke hjelp

Anonymous poster hash: 86329...ad7

[Anonym bruker]

Åh jeg kjenner meg igjen.

 

Jeg har vært besatt av navn siden jeg var liten!

Anonymous poster hash: 7d87b...832

[MarteMorTil3]

jeg elsker å finne gamle og uvanlige navn. Har til og med kikket gjennom gamle kirkebøker og da finner man noen skatter

[Anonym bruker]

Så artig at vi er flere, da:) Har tenkt at det ikke kan være mange andre som er såååå besatt som jeg er, men kanskje jeg har tatt feil!

 

Digitalarkivet er også artig å se litt i.

Anonymous poster hash: 9973b...695

[Pippitussa]

Jeg er også besatt. Leser til og med dødsannonser og sammenligner søskennavn osv. Jeg er gal

[Anonym bruker]

Jeg er også besatt. Leser til og med dødsannonser og sammenligner søskennavn osv. Jeg er gal

Hehe, jeg leser også dødsannonser etter navn. Bodde nærmere en kirkegård tidligere, og gikk stadig turer der for å se på navnene..

 

Anonymous poster hash: 9973b...695