1 eller 2 barn, argumenter takk!

[Anonym bruker]

Vi har et barn på 4 som er blid, glad og helt friskt. Svangerskapet var fint og småbarnstiden var uproblematisk bortsett fra lite søvn til tider, noe jeg tror er en gjenganger for de fleste.

 

Jeg vil ha et barn til, men mannen er usikker og utsetter avgjørelsen hele tiden, noe som frustrerer meg da jeg syns avstanden mellom de to blir større og større og vi blir ikke yngre. Vi er begge sikre på at vi kommer til å elske barnet like høyt, men mannen syns nok småbarnsperioden var mer slitsom enn meg, og orker ikke tanken på å "begynne på nytt". Mannen er enebarn og jeg har flere søsken. 

 

Jeg trenger argumenter for å få et barn til, da jeg har hørt på mannens argumenter mot. Disse er:

 

- Slitsomt med ny spedbarnsperiode med lite søvn og vi har en tendens til å krangle når vi blir stresset/trøtte/slitne.

- Enebarn klarer seg like godt som barn med søsken

- Ikke noen garanti for at de får et godt søskenforhold

- Redd for at nytt barn tar mye plass og det blir sjalusi 

- Ønsker ikke at jeg skal være like misfornøyd med kroppen som jeg var etter sist fødsel

- Går mange år igjen før vi vinner tilbake friheten med å ta spontane turer, reiser, osv

- Blir trangere økonomisk, må ofre andre ting

- En ekstra å følge opp

- Ingen garanti for at barnet er friskt, eller at svangerskap/fødsel skal gå bra

- Det kan bli tvillinger 

- Vi har lite familie i nærheten,, og dermed lite "autohjelp" (altså ingen som kommer og avlaster oss uoppfordret).

 

Så kom igjen - gi meg argumenter for søsken vs enebarn!

Anonymous poster hash: 7c95e...65e

[Anonym bruker]

Lurer på det samme, også i tvil om hva vi skal gjøre!

 

Anonymous poster hash: 13799...fd1

[PartyOfFour]

Søsken er en velsignelse. Særlig fordi dere ellers har lite familie. Tenk hvis en av dere (foreldre) dør. Det kan fort bli veldig ensomt.. Og så lenge man oppmuntrer til et godt søskenforhold er det skjelden det går skeis. (I hvertfall når man blir voksen)

[Anonym bruker]

Tja *kikker bort på to av barna mine som sitter tett-tett sammen i sofaen der eldste leser vitser for yngste og begge ler så de nesten griner*, selv om barna mine kan krangle og være uenige, så ville jeg aldri frarøvet dem muligheten for å ha søsken. Jeg er selv enebarn og har ingen å mimre fra barndommen med,, var ofte ensom på ferier, kommer ikke til å ha noen å støtte meg til når foreldrene mine blir gamle osv. Selvsagt er det ingen garanti på noen, men jeg kunne aldri valgt å la et barn være enebarn frivillig.

Anonymous poster hash: c99d9...bc7

[QueeenBeee]

Jeg er utrolig glad for at jeg har min bror. Et bånd mellom to søsken er helt spesielt. Vanskelig å beskrive. Sitter selv å hører på våre to koser seg i full lek oppe og tenker på hvor trist det hadde vært om det kun var en.

 

Jada, har merket det økonomisk og jada det var tungt første året med to småttiser, men gud så mye glede de to har av hverandre i dag. Kunne aldri ha tenkt meg å ha bare en

[Anonym bruker]

Mitt barn er 9 år.

Enebarn.

Det er grusomt åse på andre barn som har søsken, min datter har ingen. Hun savner søsken.

Vi får ikke flere, det er bare slik. Har vert igjennom masse ivf.

 

Ser hvor fantastisk søsken kan ha set.

 

Hjertet mitt brister når 9 åringen min savner en søster............

 

Få en til om du kan.

Anonymous poster hash: f11b6...870

[Anonym bruker]

2!! Å ha søsken er jo en stor gave!! Tenk den dagen dere ikke er mer, da er det godt å ha en søster eller bror. Noen som husker barndommens minner, og som man har en historie med. Kunne aldri tenkt meg å "bare" få en.

Anonymous poster hash: 6962a...6bf

[Anonym bruker]

Selv om småbarnstiden er slitsom med lite søvn, går den heldigvis fort over. Å ha et søsken kan ikke måles i antall søvnløse netter osv, det er sunt og trygt å ha to (eller flere). Jeg vil ha nr. 3, men mannen min nekter pga enkelte av grunnene din mann oppgir

Anonymous poster hash: 558f8...eaf

[Anonym bruker]

jeg ville aldri vært foruten min søster (skulle gjerne hatt flere søsken!!) selv om vi til tider kan krangel som f i voksen alder Da mamma ble psyk syk med alkohol/pilleproblemer og til slutt tok livet sitt var vi veldig mye sammen. Jeg ville ikke være med andre. Vi har en som forstår og har gått gjennom akkurat det samme. Det hjelper (selv om jeg selvsagt aldri ønsker denne opplevelsen på noen andre).

 

Få 2!!

Anonymous poster hash: d7275...040

[Appelsinpiken]

Mannen er enebarn og dt er ganske slitsomt at all "oppfølging" av hans foreldre faller på oss."

[Anonym bruker]

Takk damer, jeg blir bare mer og mer sikker og er helt enig med dere. Da gjelder det bare å dryppe disse argumentene på mannen så han tar til fornuft    

Anonymous poster hash: 7c95e...65e

[Anonym bruker]

Mannen er enebarn og dt er ganske slitsomt at all "oppfølging" av hans foreldre faller på oss."

Sånn er det egentlig her også, men jeg syns alikevel ikke det er et argument for å få et barn til i dagens samfunn.

Oppfordre heller barnet til å bli snill, grei, omtenksom å få mange venner <3

 

Anonymous poster hash: 42f8c...d46

[Gjest Antarctica]

Enebarn ER mer ensomme enn de med søsken.

Hvis din mann har gamle foreldre, kan han dessuten vurdere litt hvordan det ville ha vært å kunne dele ansvaret med noen. Ensomheten blir dobbelt så stor når livet byr på kriser og omveltninger.

Hvis han hadde hatt søsken selv, ville deres barn ha hatt tanter/onkler til å avlaste dere og passe litt - og søskenbarn.

[Anonym bruker]

To! Eller flere.

 

Fordi det kan være slitsomt å være den som får all oppmerksomheten og alle forventningene fra foreldrene. Mye å leve opp til.

 

Fordi det er morsomt å ha søsken! Litt aldersforskjell er bare supert når den eldste er stor nok til å forstå at det faktisk er en aldersforskjell og ta hensyn. Vår lille attpåklatt har utrolig mye moro og lærer utrolig mye av sine 5 og 9 år eldre søsken, og de store har på sin side mye moro med den yngste. De er allerede en sammensveiset gjeng, yngste er bare 2 år. Når man blir voksen har slik aldersforskjell lite å si.

 

Fordi det er nyttig å venne seg til å ta hensyn og lære å dele, å ikke være den lille prinsen som alltid blir bortskjemt

 

Søsken har man hele livet. Ikke bare småbarnsårene.

 

Når den dagen kommer at du og mannen din begynner å bli gamle og trenge hjelp -og den dagen kommer! -så er det utrolig fint å ha søsken til å dele på ansvaret. Å bære sorgen over å miste en eller begge foreldrene alene er også tyngre enn man skulle tro.

 

Livet er ikke risikofritt, ingen har garantier. Det ene barnet dere har kan også bli sykt. Dere kan heller ikke garantere at et nytt barn blir 100% friskt. Når det gjelder hvor misfornøyd du er med kroppen, så må det være den dårligste grunnen! Det problemet sitter i så fall mellom ørene. Sørg for å leve sunt, spise riktig og være aktiv, så er du flink nok og bra nok, selv om du får noen strekkmerker ekstra. Du skal tilslutt bli ei gammel, rynkete dame uansett.

 

Den største endringen i livssituasjonen ble dere ferdige med når dere fikk barn nr 1. Dere kan vel ikke bare sette igjen det hjemme og dra på spontan kinotur eller reise jorda rundt heller, vel? Å ta med to barn var merkelig nok mindre stress enn å ta med eldste alene, syntes jeg. Nr 3 følger bare med på lasset uten at vi knapt tenker over det. Man er eldre og mer rutinert som forelder.

 

Økonomisk har jeg ikke engang tenkt over at det kan være noe problem. På grunn av aldersforskjell har vi få år med overlapp i barnehage og SFO. Søsknene arver og deler på mye utstyr, boligen er stor nok, og bilen har vi bestemt er stor nok!

Anonymous poster hash: baa50...09c

[Gjest Antarctica]

Helt enig med anonym 09c her over i et viktig poeng: den største forskjellen er mellom null og ett barn. Derfra blir det bare lettere, fordi man har erfaring og fordi de nettopp har hverandre.

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med nr. 1 og er sammen med en eldre mann. Han føler han begynner å bli for gammel til flere barn, så hvis vi i det hele tatt skal vurdere søsken må det bli ganske tett. Jeg har gått frem og tilbake på hva som hadde vært best (jeg skal studere etterhvert også), men denne tråden har overbevist meg om at vi må ha et søsken, uansett om det blir tungt i starten.

 

Anonymous poster hash: 0442d...df8