Oisann! Gravid igjen!!! Fleire som vente nr 4???

[<3Miinsiin<3]

Har tre barn fra før 6 år, 4 år og snart 2 år og fant i dag ut at eg venter nr 4!!!!! 😱 blei overraska, men har i grunn tatt da med fatning då abort uansett ikkje er ett alternativ for meg! Andre som vente nr 4 eller som har fira ongar!?? Kossen er da?? I forhold til å ha tre??

[Reese]

Gratulerer Har ikke peiling på det du spør om, da jeg har nr 3 i magen, men skal (prøve) ha nr 4 en gang tenker jeg masse lykke til, barna dine er heldige som er så tette

 

Har vokst opp med 3 søsken, det var fantastisk, ønsker det samme for mine barn

[<3Miinsiin<3]

Så kjekt at du har positiv opplevelse som søsken med å Volda opp med tre søsken til. Er redd eg ska stjele fra de litt muligheter og oppmerksomhet!

[Anonym bruker]

Eg vente nr 5:o

Kan ikke si hvordan de er å ha fire:/ for mistet den ene sønnen min i krybbedød nesten 4 uker gammel:'(

Men de 4 ukene var der vertfall tungt men gøy, fikk tvillinger men bare en igjen nå pluss de to eldste <3

 

 

Anonymous poster hash: b29b4...add

[Anonym bruker]

Fant også ut denne uka at jeg er gravid med nr 4, de største er 12 år, 8 år og 1 1/2 år.

Blir veldig spennende, har termin tror jeg rundt 2 årsdagen til minste.

Er planlagt, men ble likevel litt "hjeeelp, hvordan skal dette gå" :-).

Men har jo alt av utstyr, trenger kun seng, har tilogmed søskenvogn :-)

 

Anonymous poster hash: dd91e...6fe

[4barns mor]

Har akkurat funnet ut at jeg er gravid, og dette blir min nr 4. Har en på straks 17, ei på straks 5 og ei på 2 1/2.. Litt spennende og veldig ønsket, så jeg ble glad da gravidtesten lyste gravid

[Anonym bruker]

Venter nr 5. gleder oss

 

Anonymous poster hash: 9b0a5...6a2

[Anonym bruker]

Jeg venter nr 4.. Har ei som er 1 1/2, en som er 3 1/2 og en som er 5 1/2… Blir spennende og sikkert noe hektisk.. Men sikkert mange gleder!!!

Anonymous poster hash: 74159...252

[madremia]

Dere spreke her inne som venter nr tre og fire. Hvor gamle er dere ? 

 

Hilsen fra ei på 39 som grubler meg i hjel - om jeg skal gå for nr tre. Har gutt på 3 1/2 og jente på 5. 

 

Om det er lov å snike seg inn her i 1. trimestergruppa å spørre... Håper det!

[Anonym bruker]

Jeg er 33 år og har snart fire små.

Anonymous poster hash: 74159...252

[Bonanza]

Hei! Testet positivt i dag med nr 4 . Skrekkblandet fryd !! Jeg er 36 og de tre andre barna mine er 9, 5, og 1,5 år. 2 jenter og en gutt. Dette blir, om spira sitter og gror, også mitt 4 KS, så litt spent og nervøs over det da. Blir tett oppfølging fra sykehus.

[Bonanza]

Madremia: du angrer ikke på de barna du får, men de du ikke fikk . Jeg grublet også, men fant ut at det var bare å kjøre på for følte at jeg ikke hadde Sååå masse tid på å gruble .

[Krise-Kristine]

Hei! Fikk oss et aldri så lite sjokk i dag tidlig, da testen viste at jeg hadde blitt gravid...- igjen!!! Det blir nr 4 og jeg vet sannelig ikke hvordan vi skal få det til... Er så mange praktiske ting som blir et problem. Rom i huset, bil... Men det værste er jo at min kjære samboer aldeles ikke ønsker seg et barn til. Hva skal vi med et barn til?- spør han meg... Vi har nok med tre fantastiske barn, som krangler, bråker og maser... Han jobber mye og ser ungene skjelden- mener derfor at det blir enda mindre tid på hver unge med ett barn til. Jeg har tatt abort før, og sa da til han at det- gjør jeg ALDRI igjen. Og spesielt ikke nå etter jeg har fått barn og vet hvor mye glede og latter de gir meg i livet. Selvfølgelig er det mye arbeid med et barn. Våkenetter, bleieskift, klesvask, skole og fritidsaktiviteter som skal følges opp osv...Sitter her og lurer veldig på hva som er det rette å gjøre... Vet vi klarer det hvis vi vil, men når han absolutt ikke ønsker...det er jo 50% han også (selv om jeg har 90-95% av ansvaret for ungene)

Fortalte det til mamma- som er den som hjelper oss mest med barnepass, og hennes kommentar var bare: Vet dere ikke hva prevensjon er for noe eller? Samme holdningen fikk jeg fra en av mine beste venninner. Så virker som om "alle" er imot å beholde! Fytti katta. Dette er vondt og vanskelig!!! Han sier det er kun en celleklump, men det er jo faktisk et lite menneskebarn som vokser- som har valgt oss som foreldre og familie...Tror litt på skjebnen og at dette allerede er bestemt. Ble for noen år siden spådd til å få fire barn- noe jeg lo av da, men som jo har blitt et viktig moment i dag...

 

Noen som har noen betraktninger/ kommentarer til min situasjon? Hvordan er det å ha tre og få fire- sånn arb og tidsmessig??

De andre barne våre er 7 1/2, 4 1/2 og 1 1/2...

 

Skulle så gjærne ønske at jeg ble glad for å kunne oppleve det fantastiske det er å bli mor igjen.  Men dette har jammen en bismak. Han måtte overtales til å få nr tre også, men da dette ble en gutt er han veldig glad for at vi fikk han. Synes han har blitt flinkere til å ta seg av barna for hvert barn som har kommet.  Kanskje han bare trenger tid til å fordøye sjokket??  Som noen andre så klokt sa her:

[Krise-Kristine]

Hei! Fikk oss et aldri så lite sjokk i dag tidlig, da testen viste at jeg hadde blitt gravid...- igjen!!! Det blir nr 4 og jeg vet sannelig ikke hvordan vi skal få det til... Er så mange praktiske ting som blir et problem. Rom i huset, bil... Men det værste er jo at min kjære samboer aldeles ikke ønsker seg et barn til. Hva skal vi med et barn til?- spør han meg... Vi har nok med tre fantastiske barn, som krangler, bråker og maser... Han jobber mye og ser ungene skjelden- mener derfor at det blir enda mindre tid på hver unge med ett barn til. Jeg har tatt abort før, og sa da til han at det- gjør jeg ALDRI igjen. Og spesielt ikke nå etter jeg har fått barn og vet hvor mye glede og latter de gir meg i livet. Selvfølgelig er det mye arbeid med et barn. Våkenetter, bleieskift, klesvask, skole og fritidsaktiviteter som skal følges opp osv...Sitter her og lurer veldig på hva som er det rette å gjøre... Vet vi klarer det hvis vi vil, men når han absolutt ikke ønsker...det er jo 50% han også (selv om jeg har 90-95% av ansvaret for ungene)

Fortalte det til mamma- som er den som hjelper oss mest med barnepass, og hennes kommentar var bare: Vet dere ikke hva prevensjon er for noe eller? Samme holdningen fikk jeg fra en av mine beste venninner. Så virker som om "alle" er imot å beholde! Fytti katta. Dette er vondt og vanskelig!!! Han sier det er kun en celleklump, men det er jo faktisk et lite menneskebarn som vokser- som har valgt oss som foreldre og familie...Tror litt på skjebnen og at dette allerede er bestemt. Ble for noen år siden spådd til å få fire barn- noe jeg lo av da, men som jo har blitt et viktig moment i dag...

 

Noen som har noen betraktninger/ kommentarer til min situasjon? Hvordan er det å ha tre og få fire- sånn arb og tidsmessig??

De andre barne våre er 7 1/2, 4 1/2 og 1 1/2...

 

Skulle så gjærne ønske at jeg ble glad for å kunne oppleve det fantastiske det er å bli mor igjen.  Men dette har jammen en bismak. Han måtte overtales til å få nr tre også, men da dette ble en gutt er han veldig glad for at vi fikk han. Synes han har blitt flinkere til å ta seg av barna for hvert barn som har kommet.  Kanskje han bare trenger tid til å fordøye sjokket??  Som noen andre så klokt sa her:Anger ikke på de barna man får, men de man ikke får