Min fødselshistorie

[Lykkelitenx2]

Tenkte å dele fødselshistorien min med dere, siden dette var noe jeg synes var veldig spennende å lese selv før jeg fødte. Og siden opplevelsen tross smerter ble veldig bra bør det ikke være for skummel lesning heller

 

Jeg ble satt i gang med ballongkateter sist søndag. Da var jeg 12 dager på overtid. Jeg møtte opp på sykehuset hvor det ble tatt ctg, blodtrykk og temp. Jeg var ikke veldig moden - knapt en cm åpning, men fortsatt lang livmorhals. Derfor satte de inn ballongkateteret for å få litt fortgang på dette. Jeg merket ikke at det ble satt inn, men slangen som ble tapet til låret var litt i veien og irriterende. Vi dro hjem og skulle møte på sykehuset neste dag for å legges inn og vurdere om jeg måtte ha modningspiller eller ta vannet. Den søndagen ble tilbrakt hjemme. Rydda litt, så film og prøvde å få tida til å gå. Rundt halv ni på kvelden fikk jeg svake rier. De varte 40-50 sekunder og kom med 1-3 minutters mellomrom. De føltes som sterke menssmerter. De dabbet litt av utover kvelden slik at jeg sov noe på natta, men våkna flere ganger til av at en rie kom. I løpet av natta gikk også slimproppen. 

 

Da vi møtte opp på sykehuset på mandag kl 8 så var jeg sikker på at jeg måtte ha modningspiller, men neida. Det var allerede 3-4 cm åpning med litt lang livmorhals, så legen tok vannet med en gang. Jeg hadde fortsatt rier, og jeg fikk et par timer på meg til å se om disse økte i styrke eller om jeg måtte ha drypp. Drypp trengte jeg ikke, for riene ble gradvis sterkere og jeg prøvde å puste meg gjennom dem. Det var vondt, men gikk greit. Jeg fikk varmeposer på ryggen og magen som lindret veldig godt. Synes også at det var mindre vondt å stå/henge på mannen under riene enn å ligge/sitte. Men etter en stund ble beina altfor slitne, så da var det å bytte på mellom stol og seng og ståing. Kl. 13 var det fortsatt like stor åpning, men livmorhalsen var avflata og myk, så jordmor var veldig fornøyd med framgangen. Drypp ble derfor ikke nødvendig. I løpet av den neste timen økte riene i styrke og lengde, og ble veldig vonde. Jeg ble skikkelig kvalm under riene, og måtte jobbe hardt for å klare å slappe av og puste meg gjennom dem. Jordmor foreslo å prøve steriltvannspapler da hun mente de kunne ha god lindring. Jeg sa ja fordi jeg tenkte det kunne være et godt alternativ til epidural. De skulle gjøre vondt ett minutt etter de var satt for så å lindre smertene et par timer. Hun satte de samtidig med en rie for at jeg ikke skulle ha vondt i pausen. Men fy søren - det var vondt! Såpass vondt at jeg ikke kjente den rien i det hele tatt - og fullstendig uten effekt for min del. Men da hadde jeg i hvert fall prøvd det. En time etterpå var smertene så sterke at jeg kasta opp og ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg spurte derfor etter epidural og fikk det. Og det var fantastisk! Plutselig så var det bare litt vondt som viste at jeg hadde rier, og jeg følte at det var levelig igjen. Jeg klarte til og med å duppe av litt ved et par anledninger. 

 

Kl. 17 hadde jeg 5-6 cm åpning, og 19.30 var det 7-8 cm. Epiduralen ble økt litt underveis da jeg tydelig kjente at smertene økte på ved et par anledninger. Jeg fikk også drypp for at det ikke skulle drøye for lenge pga epiduralen. Utover kvelden ble jeg også kvalm og svimmel, og jeg kasta opp enda engang. Kl. 23 hadde jeg 9 cm åpning, og jeg håpet at dette skulle ta slutt snart, men begynte å bli motløs. Husker jeg sa til mannen at jeg ikke ville/orket mer, og at det føltes som at det aldri kom til å bli noen baby ut av dette og alt sikkert bare var en dårlig spøk. Jeg sverga på at dette blir første og siste ungen, og kunne ikke fatte og begripe at folk gjør dette flere ganger. Han var kjempeflink til  å oppmuntre meg både da og gjennom hele prosessen, og hjalp meg over den kneika. Siden været var så varmt også så tok han hele tiden kalde kluter som han la i panna og nakken min - det var så utrolig svalende og hjalp mye! Ellers holdt han meg i hånda ved hver rie. Jeg orka ikke noe mer kroppskontakt som massasje eller å bli stryki på armen/ryggen - det ble bare varmt og ubehagelig. Men kalde kluter, ei hand å holde i og oppmuntrende ord var gull verdt!! Ved 9 cm så sa jordmora at hun måtte skru ned epiduralen for at jeg skulle få bedre effekt av pressriene. Jeg hadde ikke lyst til det, for jeg så for meg at uten den så ville det være så ekstremt mye vondere enn jeg hadde da jeg fikk den. Men jordmora sa at den ikke ville hjelpe mot pressriene likevel, og jeg kjente at smerten forflytta seg mer ned mot rompa og at hun hadde rett, så jeg innfant meg med at det var slutt på epiduralen

 

Rundt kl 2 så var det nesten 10 cm åpning, men det var fortsatt litt igjen av en kant som måtte bli helt myk for at hodet skulle passere. Jeg måtte derfor opp og stå med bena litt fra hverandre for at tyngdekraften skulle gjøre sitt. Det var grusomt vondt. Jeg begynte også å føle litt pressetrang, men fikk ikke lov til å presse før babyen var litt lenger ned i bekkenet. Kl. 2.50 fikk jeg lov å begynne å presse. De første pressriene var korte og ineffektive, så det var ikke særlig framgang. Etter 40 minutter ringte hun til legen for å ha henne der i tilfelle vakuum eller sugekopp måtte til. Da fikk jeg heldigvis litt sterkere pressrier og klarte å presse lenger og hardere. Det kom også en overlege inn for å vurdere situasjonen. Hun pressa på magen min under en rie, og deretter tok de opp beina mine og bøyde de opp mot magen mens jeg pressa. Etterhvert kom endelig hodet ganske langt ned. De bestemte seg for å prøve vakuum hvis ikke noe skjedde ganske raskt, og jeg tenkte at pokker heller - dette vil jeg klare!! Legen fortok et lite klipp for å se om det kunne hjelpe, og på neste rie så pressa jeg derfor alt jeg hadde og litt til, og endelig kom hodet ut. Den delen gjorde virkelig vondt! Jeg fikk ikke lov å presse mer før neste ri og måtte puste som en gal for ikke å presse. På neste rie så kom resten av babyen og det var en lettelse uten like! Endelig fikk jeg verdens nydeligste jente på brystet - jeg kunne ikke tro at hun endelig var her og hvor fantastisk det var å treffe henne!

Jeg ble sydd litt her og der, men det var ikke veldig mange sting, og ingen dype rifter. Formen har vært overraskende bra raskt etter fødselen. Nå koser vi oss masse med prinsessa vår og kunne ikke hatt det bedre!

 

Selv om det gjorde ekstremt vondt og fødselen tok sin tid, så var det alt i alt en fin opplevelse. Jordmødrene var flinke til å forklare og gjøre det de kunne for at jeg skulle ha det så bra som mulig. Og selv om det føltes håpløst mot slutten, så er det så verdt det - og en glemmer faktisk hvor vondt det er. Her er det allerede helt klart at det vil bli søsken på jenta vår trass i hva jeg sa under fødselen

 

[TanteTroll]

Gratulerer så mye! Kos dere masse

[Anekdote]

Gratulerer, og takk for at du delte!

[ticalinda]

Takk for fantastisk fødselshistorie, og GRATULERER nok en gang med babyen!! Det er virkelig gøy å lese fødselshistoriene, så jeg blir veldig glad når noen tar seg tid til å skrive de!

Kos deg masse med babyen!!

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Gratulerer så masse med lille jenta! :-)

 

Takk for at du delte! :-)

[Stolt3barnsmor❤️]

Gratulerer så mye!! 💖💖

[mammaløve]

Så kjekt å lese! Gratulerer så mye som mamma (og pappa)

[girasol]

Gratulerer! Og takk for at du deler  

[Bamsemams74]

Gratulerer så mye og godt jobba! Fy søren så gode vi damer er!

[Lykkebaby♡]

Gratulerer så mye, og takk for flott rapport.