Innrømmer at jeg har tatt meg vann over hodet. Tre barn tar livet av meg!!!!!

[Anonym bruker]

 

Helt seriøst. Nå har jeg fått nok! 

 

Er konstant sliten. Vært syk i snart to år og skal til utredning for mulig ME. 

 

Vi har ingen foreldre i nærheten og derfor ingen hjelp. Det er mannen og meg og tre viltre gutter på (snart) 3, 5 og 8. 

 

Helt seriøst!!! Ingenting av det vi sier går INN i hodene deres. De hører rett og slett ikke på oss!

 

De kan tulle seg imellom veldig fælt, som blant annet å erte minstemann til han gråter. De har ikke vett til å stoppe, uansett HVA vi sier. 

 

Var på en lengre biltur i stad, og da holdt de på. Både mannen og jeg irettesatte. Det starter ved at vi sier rolig at de nå må slutte. De hører ikke. Det eskalerer deretter til at jeg til slutt SKRIKER "STOPP!" av full hals. Da blir det til slutt stille i bilen. Jeg vil ikke være en slik kjeftemamma! Men hva skal man gjøre?? 

Dette har gått over hodet på meg. Merker at tre uker ferie har gjort ting verre. Det samme med denne ekstreme varmen. Gleder meg så sinnsykt til mandag og vanlig hverdag med normale rutiner!

 

Skal sies at vi ikke har barn med atferdsproblemer, og de er heller ikke av de mest aktive, selv om de er aktive nok. 

 

Det er bare jeg (og tildels mannen) som bare ikke takler dette. 

 

Jeg orker ikke mer. Kapitulerer snart. 

 

Hvor kan vi få hjelp???? 

Anonymous poster hash: b1bd2...78b

[Anne-B.]

Finnes det et familiesenter i nærheten? Vi hadde godt utbytte av det, var i samme situasjon som dere med ingen slekt og familie i nærheten. Det gikk i stor grad på hvordan vi kommuniserte med unga og oss i mellom. Det er som regel hos en sjøl en må begynne, og det er ikke alltid like lett å få øye på dynamikken man har skapt seg uten en utenforståendes blikk på situasjonen. I tillegg gikk vi et foreldrekurs i barnehagen. Sosialt og lærerikt.

Det er ikke gøy å være brølemamma.

[Anonym bruker]

Hva med å dele dere opp litt noen dager? Vi har tre ( veldig snart fire). Og har halve ferien delt oss slik at en og en får alenetid med mamma og pappa.

Skaff dere barnepike! ( gjerne to venninner som kan passe sammen).

Merker godt at hvis vi har ingen planer en dag, så blir det ofte lett krangel. Spesielt hvis vi bare er inne. Gå på tur, lekeplass, i skogen eller annet som gjør at ungene får brukt opp energien.

8-åringen bør være stor nok til å skjønne at lillebror ikke skal ertes til han gråter. Han har vel en samvittighet dere kan spille på?

Skryt når ungene er snille med hverandre og hjelper hverandre. Overse så mye dere klarer av tulle-oppførsel.

Lykke til, de blir eldre år for år!

 

Anonymous poster hash: d9e5f...7d7

 

Anonymous poster hash: d9e5f...7d7

[Anonym bruker]

Takk for svar. Vet ikke om det er det, men bor sentralt så det burde finnes. Skal lete det opp.

 

Kan også nevne at måltidssituasjonene er et HELVETE uten like!!

 

De klarer ikke sitte stille på stolen. Bare faenskap. Og de spiser minimalt til måltidene!!

 

Som f.eks. nå sitter ALLE tre på kjøkkenet og spiser. Var et forferdelig styr ved leggingen og til slutt sa de at de var sultne. Selvfølgelig!!!! De spiser jo ikke til måltidene!!!

 

Faen, er helt låst her.... Jeg sier til mannen at vi må ta kontakt med barnevernet eller noe. Men han nekter.

 

HI

 

Anonymous poster hash: b1bd2...78b

[Anonym bruker]

Kveldsmat er før legging. Uaktuelt å få mat etter legging her.

 

Virker som du har tatt deg vann over hodet ja...

 

Anonymous poster hash: 20307...757

[Anonym bruker]

Det virker som om du har latt dem få herje på for mye. Du og din mann må sette dere i respekt, vær konsekvente og la ulike typer atferd få bestemte konsekvenser. Ungene dine styrer jo deg, høres det ut som.

 

Anonymous poster hash: 84a3e...2c3

[Anonym bruker]

Hvor bor du? Kanskje jeg kan hjelpe?

 

Anonymous poster hash: 31a37...d18

[Anonym bruker]

Kan du gjøre enkelte ting til litt konkurranse for eksempel? Hvem er rask å kle av seg, spise maten osv...funker på gutta her. Om de bare tuller om de alle sitter og spiser, så ta de en og en og sitt med de når de spiser. De andre får være på et annet rom. Gi konsekvenser som svir litt om de ikke hører. Husk også å gi ros og oppmerksomhet om de for en gangs skyld gjør som dere vil:)  Jeg kan  anbefale deg å ta kontakt med barnevernet ang avlastningshjem. Da kan alle guttene være en helg for eksempel i mnd hos en familie, så får dere puste litt. Lykke til! Kjenner følelsen, bare det at jeg er helt alenen med mine livlige gutter...

Anonymous poster hash: 8e855...8ec

[Fertila]

Bor du i Østfold? Kanskje kan jeg hjelpe deg? 

[Anonym bruker]

Har dessverre ingen revolusjonerende tips eller råd til deg - vi har også tre, og jeg føler også (urovekkende ofte) at vi har tatt oss vann over hodet.. Jeg elsker barna mine uendelig, men det er BEINTØFT å oppdra tre barn og strukturere hverdagen i en familie med fem mennesker!!! Jeg er ofte UUUT-slitt.. Vi oppsøkte familievernkontoret i vår og føler at vi fikk en del konkrete, gode råd der. Nå gikk dette spesifikt på en viss type problematikk men de hjelper med mye forskjellig. Ville absolutt startet der - og det snarest mulig! Ønsker deg alt godt og lykke til, personlig finner jeg en stor trøst i å lese om andre som tør å innrømme slike ting..

 

Anonymous poster hash: fedb6...5bd

[Anonym bruker]

Du og mannen må sette dere ned for å bli enge om husregler. Bli også enige om konsenkvenser og belønning ved dårlg/ god oppførsel. Men husk når dere advarer barna om konsenkvenser som feks, ingen is etter middag, ingen lekeland eller hva det nå er så MÅ dere gjennomføre det, for ellers funker det IKKE.

 

Vær strenge å konsenkvente. Når dere sitter å spiser, ikke tolerer dårlig oppførsel, ikke godta syting, klaging, vipping på stolen, dårlig oppførsel eller språk. Gi en advarsel, om de fremdeles ikke hører, er det rett på rommet. Ikke lag en masse oppstyr, bare be den som bråger om å gå på rommet. Å for alldel, IKKE gi mat, utenom måltidene, om de da ikke spiser og maser om mat, 20 min senere så bare gi beskjed om at de må vente til neste måltid. Tro meg da lærer de fort! Ikke gi mat etter leggetid, bare gi beskjed om at de hadde mulighet til å spise under kveldsen. Ikke godta at barna går ut og inn av rommene sine etter leggetid. Ikke la de hente ting, gi beskjeder, hente leker osv. Om det trengs så må du og mannen faktisk stå utenfor rommet til de sovner. Det tar noen dager, men de skjønner fort at de ikke er noe vits å kødde med leggerutinene.

 

 

 

Husk at uansett hvor mye dere hyler og skriker på ungene så hjelper det IKKE, for de har med dette uansett fått oppmerksomhet.

 

Når de 2 elste plager minsten til han begynner å grine så bør det gi en sagtig konsenkvens og der hadde jeg ikke vært nådig. Dette er noe de skal slutte med straks. Gi de husarest, eller inndra goder eller noe annet som de har gledet seg til.

 

 

 

Men husk å holde hodet kaldt, vær streng og ikke la dere styre av ungene, det er dere som skal veilede  dem til å bli oppdragne og velfungerende . Å husk barn uten faste rammer og rutiner blir ofte slik som du beskriver.

 

 

 

Anonymous poster hash: 81878...78e

[Anonym bruker]

Du kan snakke med dem på helsestasjonen, om det er noen hjelpetiltak i kommunen deres så har de oversikt. Her arrangeres det foreldrekurs på helsestasjonen av og til vet jeg...

 

Men det høres jo ut som dere bare må begynne i en ende, en 8-åring er for stor til å herje sånn helt uten kontroll altså. Har fire barn selv, eldste var 7,5 da yngste ble født så ganske tett, og her er det struktur og faste rutiner på det meste, her er det de voksne som bestemmer og det er så enkelt som det. Lages det spetakkel ved matbordet så må bordet forlates, det forstår en 4 åring greit, og ihvertfall en 8-åring. Snakk med barna, gjerne når du er alene med dem og i en rolig setting, på sengekanten f.eks. En 8-åring kan du ha en fin samtale med om hvordan han vil dagene skal være, hvordan han ønsker at du skal snakke til han og hvordan han selv har lyst til å snakke til søsknene sine, med sinna-sutre-kranglestemme eller med en blid og koselig stemme osv.

 

La barna føle at de har medbestemmelse (til en viss grad) og ta affære når det ikke følges opp. Snakk f.eks med 8-åringen om hvordan han vil at middagen skal være, om dere skal snakke fint sammen og fortelle om hva dere har gjort i dag, eller kanskje være musestille og ikke si noen ting osv. Med litt guiding og rettledning (og mild mamma-manipulering) klarer du helt sikkert å få dine ønsker for et koselig måltid til å også bli hans ønsker. Når han da ikke følger opp ved neste middag må det få en konsekvens, du forteller rolig først at dette er ikke sånn vi ble enige om at middagene skulle være her i huset, nå må alle prøve å få til det vi ble enige om og om du ikke slutter tulle må du faktisk gå på rommet ditt til vi er ferdige å spise. Følg det opp!

 

Barn liker å føle at de er med å bestemme, så la de være med å gjøre det der det er greit, men de må også forstå at det er de voksne som er "sjefene" i familien og har siste ordet. Det må de rett og slett finne seg i, noen ting kan de ikke være med å bestemme.

 

Når 5 og 7 åringene her var i tottene på hverandre i dag og ikke skjerpet seg etter et par ganger med tilsnakk så får de rett og slett ikke være i samme rom. Jeg sa til dem at dette gidder jeg overhodet ikke å høre på så nå må dere bli enige og finne ut av dette på en grei måte eller dere må gå hvert til deres, de fikk en sjanse til for å bli enige men det endte med hyl og skrik så da måtte de gå hvert til sitt. En valgte da å gå i kjellerstuen og den andre til rommet sitt, sånn lekte de hver for seg i kanskje 10 minutter før de begynte kjede seg og oppsøkte hverandre igjen, og da lekte de plutselig veldig fint igjen...

Anonymous poster hash: 12386...eac

[Anonym bruker]

Å husk dårlig oppførsel smitter, de 2 eldste er naturlige rollemodeller for minsten...

Anonymous poster hash: 81878...78e

[Anonym bruker]

Føler med deg. Er i samme båt. ME og 3 barn. Jeg tar fra dem goder om de ikke hører/lystrer. Teller til 3 og tar konsekvent fra dem nettbrett etc. Etter kveldsmat får de ikke mer mat selv om de sier de er sultne. Her spiser vi til måltidene, ellers så får de være sultne til neste måltid (de lærer fort at de må spise når det er mat på bordet). Vann får de mellom måltidene. Her går det på skinner nå.

 

Anonymous poster hash: 66de4...f8f

[Anonym bruker]

Dette er en påminnelse til dere som planlegger mange barn, men som ikke aner hvor mye som kreves. 

For mange er 1-2 barn MER ENN NOK!

 

 

Anonymous poster hash: ec616...9f7

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden får dere så mange barn dere som ikke takler det?

Anonymous poster hash: ec616...9f7

[Anonym bruker]

Jeg er egentlig ikke så veldig tilhenger av disse nanny-programmene, de bruker en masse metoder som er utviklet for ekstreme barn med div diagnoser og det er overhodet ikke nødvendig på ellers friske barn. Alle disse belønningssystemene og time-out'ene osv trengs ikke i en normal oppdragelse av normale barn...

 

Men de har noen poeng som er greit å ta med seg, vi er i ferd med å få en generasjon unger som styrer foreldre og familie på en måte som er direkte skadelig for dem. Hvordan i alle dager skal disse ungene bli som voksne når de ikke engang takler "autoriteter" som barn men manipulerer og styrer fra de er bare et par år gamle?

 

http://buzzit.no/fem-viktige-grunner-til-dagens-barneoppdragelse-er-i-krise

Anonymous poster hash: 12386...eac

[Anonym bruker]

 

Hvorfor i all verden får dere så mange barn dere som ikke takler det?

 

Anonymous poster hash: ec616...9f7

Det er ikke første gang jeg leser dette spørsmålet her inne, men det er et av de dummeste.

 

Jeg for min egen del kan si at to barn var null problem. Jeg har alltid ønsket meg mange barn. Gjerne 4. Hvordan kunne jeg på forhånd vite at tredjemann skulle velte lasset? Jeg er dessverre ikke synsk, selv om jeg gjerne skulle vært det...

 

Og til alle dere andre; tusen takk for mange gode svar! Skal ta til meg tipsene deres!

 

Også tusen takk til dere som tilbyr dere å hjelpe. :-) Jeg vil helst være helt anonym, ellers hadde jeg helt klart takket ja til hjelp.

 

HI

 

Anonymous poster hash: b1bd2...78b

[Anonym bruker]

Jeg kan anbefale å ha et familieråd. Sett dere ned og snakk sammen. Lag husregler sammen. La ungene få være med på finne ut av hvordan de vil ha det hjemme.

 

Bestem dere for konsekvenser ig gjennomfør dem. Ungene får mer eierforhold til reglene hvis de selv har vært med på å lage dem..

 

Dette fungerte veldig bra for våre 3 aktive små...

 

Anonymous poster hash: 2f8d2...c51

[Isola&Lille+julegave]

Se om det er Home Start i din kommune. Her har Frivillighetssentralen noen reservebesteforendre som de spleiser med barnefamilier som passer. De er pensjonister som kanskje ikke har familie selv eller kanskje har sine langt unna og ønsker seg noen i nærheten.

Høres også ut som dere kan trenge et kurs i grensesetting. Helsestasjonen kan kanskje hjelpe?

Lykke til!!

[Mamma4livet]

Du har fått mange gode råd så har ikke noe nytt å komme med. Jeg vil bare berømme deg for at du innser at dere har et problem og for at du ønsker å ta tak i dette! Det forteller at du er en god mamma som har ønske om det beste for din familie

 

Selv om det kanskje blir lettere når hverdagen begynner, så er det viktig å gjøre noen grep nå. Stå på og få mannen din med på å gjøre de endringene som må til!

[Anonym bruker]

Godt dere innser at dere er problemet, for ungene høres helt normale ut. 

 

Barnevernet hadde jeg glatt kontaktet, et besøkshjem i deres situasjon hadde jo vært gull. Rart at ikke mannen din ser det? Det er jo bare fordeler..

 

Ellers er det bare å fokusere på å bli strengere og å følge opp konsekvensene dere gir beskjed om, dere vinner ingenting på å gi etter, selv om det bare er småting. 

 

 

Anonymous poster hash: fb5fe...ff7

[Anonym bruker]

 

Hvorfor i all verden får dere så mange barn dere som ikke takler det?

 

Anonymous poster hash: ec616...9f7

Det falt meg overhodet ikke inn at forskjellen på to og tre skulle bli så enorm!! Og jeg "unner" mine barn en større familie, det hadde ikke jeg og synes alltid familielivet hjemme var treigt, kjedelig og stille. Vi jobber vettet av oss for å være en så harmonisk familie som mulig men overgangen fra to til tre har virkelig sjokkert meg - ufattelig nyyydelig nr3 til tross;-)

 

Anonymous poster hash: fedb6...5bd