Gå til innhold

Lille nurket er født! (...og her er den lange keiserhistorien!)


Anbefalte innlegg

Hei alle!! :)

 

I dag er dagen jeg skulle hatt keisersnitt, men lille nurket ble født i går, hun :)

Ingen dramatikk i datoendringen, bare at sykehuset ringte og lurte på om vi kunne tenke oss å få henne ut en dag før (fordi det passet bedre for deres ansatte osv...). Vi takket ja med et smell - når man er "overgravid" og bare lengter etter å få se den lille, og ikke minst i denne varmen, ja, så var ingenting bedre enn en heeel dag tidligere ;) Lykke!

 

Alt har gått så fint. Dette var min tredje fødsel og andre keisersnitt. Og dette snittet ble en like fin opplevelse som det forrige. Alt gikk rolig for seg og jeg og mannen ble så godt ivaretatt og "dullet" med. Vi dro inn på sykehuset kl 0745, ble "klargjort" (dvs kateter, barbering og venefloner), før jeg ble trillet alene ned til anestesien og fikk satt spinalen. Det gikk så fint som jeg forventet. Ikke vondt, bare litt ubehagelig. Og dermed kom min kjære inn, grønnkledd som alle de andre rundt meg, og så var de i gang....blodtrykk ble målt konstant, intravenøst ble gitt  og jeg fikk noe kvalmestillende innimellom også (ble litt dizzy og kvalm av alt som skjedde). Og så begynte de å kjenne etter på mage/lår om jeg hadde følelse....Rart det der å gradvis miste følelsen i beina...så magen...og vips...så hadde de bare begynt kutte i meg.

 

Det tok vel 10 minutter før jeg hørte fostervannet gikk, en voldsom surkling og et litt hardt trykk på magen - og der kom det skjønneste skrik! Hun skrek med en gang - og jeg bare gråt av glede over den lyden! De holdt henne en stund bak forhenget, så jeg hørte henne bare, fikk ikke se, og det var bare fordi de ville la henne få mest mulig blod eller næring fra navlesnoren før den ble klippet...

Men så....kom jordmor bærende med vårt lille vidunder - og hun ble lagt rett opp på brystet mitt. Jeg gråt av glede, tårene bare trillet. Endelig var 9 måneders venting over! Hun var så søt, tross at hun var grålig i huden grunnet fettlag og blod ;) Men slikt ser en mamma forbi. Jeg og pappan så på hverandre og bare strålte, for en fin stund!

 

Så forsvant pappan og lille nurket for å veie, måle og stelle. Jeg ble sydd - og sterilisert ;) Lå vel der i 20 minutter tenker jeg, og ble så trillet til intensiven/oppvåkningen. Der hadde jeg tenkt at jeg kunne sove litt før baby og pappa kom, for slik var det sist - jeg lå og sov i et par timer før de kom til meg. Men jommen kom de etter 15 minutter denne gang :) Og det var jo ikke noe jeg heller ville...

Jeg fikk lille på brystet og koste meg glugg. Hun var stor og flott, hele 4080 gr, 51 cm lang og med masse, mørkebrunt hår. Helt skjønn selvsagt :)

 

Så etterhvert la jeg henne til brystet og hun var bare supergod på å ta tak, så ammingen er altså allerede godt i gang (selvom jeg ikke har fått så mye melk enda). Melken lar litt vente på seg, men råmelk får hun og hun gjør en super jobb med å stimulere, så jeg håper melken kommer om en dag eller to. Innimellom får hun nå litt nan, så hun ikke er sulten.

 

Har altså min andre dag på barsel nå  - og alt er vel. Det skal sies at smertene har vært intense i etterkant av operasjonen. Slik var det ikke med forrige fødsel, da hadde jeg knapt vondt i etterkant, men siden jeg har blitt kuttet i over det forrige snittet, var det en del arrvev og ja, i det hele tatt, et gammelt sår ble snittet opp...så derfor litt mer ekstreme smerter. Og dessverre klarte de ikke finne noe som tok vekk smertene godt nok, før i dag. Det var nokså fælt i går - sånn postoperativt - men selve snittet var en skjønn opplevelse. Og i dag gir de meg knark ;) hehe...så jeg er rimelig dopet, men har derimot lite vondt - endelig.

 

Nå koser vi oss her på barsel, snuppa og jeg - og mann og mine to andre barn er stadig innom :) 

Jeg er en lykkelig 3 barns mamma - og nyter å ha baby igjen <3 Livet er fantastisk og ventetiden, alt vi går gjennom, smerter og fødsler  - ja, dere, det er såå verdt det.

 

Ønsker alle dere som skal føde snart, enten på vanlig eller keiserlig måte, lykke til med det hele. 

 

Mange klemmer fra Josephina <3 (som slenger seg over på "din baby" sånn etterhvert, men kommer til  å henge rundt her inne litt for å følge med på hva som skjer med noen av dere ;))

Fortsetter under...

Hei alle!! :)

 

I dag er dagen jeg skulle hatt keisersnitt, men lille nurket ble født i går, hun :)

Ingen dramatikk i datoendringen, bare at sykehuset ringte og lurte på om vi kunne tenke oss å få henne ut en dag før (fordi det passet bedre for deres ansatte osv...). Vi takket ja med et smell - når man er "overgravid" og bare lengter etter å få se den lille, og ikke minst i denne varmen, ja, så var ingenting bedre enn en heeel dag tidligere ;) Lykke!

 

Alt har gått så fint. Dette var min tredje fødsel og andre keisersnitt. Og dette snittet ble en like fin opplevelse som det forrige. Alt gikk rolig for seg og jeg og mannen ble så godt ivaretatt og "dullet" med. Vi dro inn på sykehuset kl 0745, ble "klargjort" (dvs kateter, barbering og venefloner), før jeg ble trillet alene ned til anestesien og fikk satt spinalen. Det gikk så fint som jeg forventet. Ikke vondt, bare litt ubehagelig. Og dermed kom min kjære inn, grønnkledd som alle de andre rundt meg, og så var de i gang....blodtrykk ble målt konstant, intravenøst ble gitt og jeg fikk noe kvalmestillende innimellom også (ble litt dizzy og kvalm av alt som skjedde). Og så begynte de å kjenne etter på mage/lår om jeg hadde følelse....Rart det der å gradvis miste følelsen i beina...så magen...og vips...så hadde de bare begynt kutte i meg.

 

Det tok vel 10 minutter før jeg hørte fostervannet gikk, en voldsom surkling og et litt hardt trykk på magen - og der kom det skjønneste skrik! Hun skrek med en gang - og jeg bare gråt av glede over den lyden! De holdt henne en stund bak forhenget, så jeg hørte henne bare, fikk ikke se, og det var bare fordi de ville la henne få mest mulig blod eller næring fra navlesnoren før den ble klippet...

Men så....kom jordmor bærende med vårt lille vidunder - og hun ble lagt rett opp på brystet mitt. Jeg gråt av glede, tårene bare trillet. Endelig var 9 måneders venting over! Hun var så søt, tross at hun var grålig i huden grunnet fettlag og blod ;) Men slikt ser en mamma forbi. Jeg og pappan så på hverandre og bare strålte, for en fin stund!

 

Så forsvant pappan og lille nurket for å veie, måle og stelle. Jeg ble sydd - og sterilisert ;) Lå vel der i 20 minutter tenker jeg, og ble så trillet til intensiven/oppvåkningen. Der hadde jeg tenkt at jeg kunne sove litt før baby og pappa kom, for slik var det sist - jeg lå og sov i et par timer før de kom til meg. Men jommen kom de etter 15 minutter denne gang :) Og det var jo ikke noe jeg heller ville...

Jeg fikk lille på brystet og koste meg glugg. Hun var stor og flott, hele 4080 gr, 51 cm lang og med masse, mørkebrunt hår. Helt skjønn selvsagt :)

 

Så etterhvert la jeg henne til brystet og hun var bare supergod på å ta tak, så ammingen er altså allerede godt i gang (selvom jeg ikke har fått så mye melk enda). Melken lar litt vente på seg, men råmelk får hun og hun gjør en super jobb med å stimulere, så jeg håper melken kommer om en dag eller to. Innimellom får hun nå litt nan, så hun ikke er sulten.

 

Har altså min andre dag på barsel nå - og alt er vel. Det skal sies at smertene har vært intense i etterkant av operasjonen. Slik var det ikke med forrige fødsel, da hadde jeg knapt vondt i etterkant, men siden jeg har blitt kuttet i over det forrige snittet, var det en del arrvev og ja, i det hele tatt, et gammelt sår ble snittet opp...så derfor litt mer ekstreme smerter. Og dessverre klarte de ikke finne noe som tok vekk smertene godt nok, før i dag. Det var nokså fælt i går - sånn postoperativt - men selve snittet var en skjønn opplevelse. Og i dag gir de meg knark ;) hehe...så jeg er rimelig dopet, men har derimot lite vondt - endelig.

 

Nå koser vi oss her på barsel, snuppa og jeg - og mann og mine to andre barn er stadig innom :)

Jeg er en lykkelig 3 barns mamma - og nyter å ha baby igjen <3 Livet er fantastisk og ventetiden, alt vi går gjennom, smerter og fødsler - ja, dere, det er såå verdt det.

 

Ønsker alle dere som skal føde snart, enten på vanlig eller keiserlig måte, lykke til med det hele.

 

Mange klemmer fra Josephina <3 (som slenger seg over på "din baby" sånn etterhvert, men kommer til å henge rundt her inne litt for å følge med på hva som skjer med noen av dere ;))

Gratulerer så innmari mye! Det er fantastisk morsomt å få høre fødselshistorien:) Kos deg med bebisen!

Gratulerer så mye! Og takk for at du delte historien, ble jo helt rørt. Skal ha keisersnitt i neste uke og har begynt å få nerver, så det var veldig kjekt å få lese om hvordan det kan være!

Kos dere :)

Annonse

Gratulerer så mye😃 for en fantastisk fødselshistorie!

 

Skal selv ha KS nummer 3 om 14 dager og er veldig spent😃

 

Lurer litt på sterilisering, men er litt redd for å angre etterpå..... Ønsker ikke flere barn etter dette, men det er et så endelig valg å ta😁

Gratulerer så mye!! Selv hadde jeg et planlagt hastesnitt den 20 juni. Snitt nr to. Og steriliserte meg under snittet. Angrer ikke. Har fått to vakre barn, en av hver.

 

Første uka med snitt er mest slitsomt. Men det gikk kjempe bra!

Lykke til dere som og skal ha ks!

Annonse

Glad for slike historier som gir håp om fine keisersnittfødsler!Grattis så mye med vidunderet deres. Ønsker dere en fin barseltid og håper smertene er mindre nå? Hvor lenge må du bli på sykehuset?

God klem fra Beate (som skal ha snitt om 3 uker)



Anonymous poster hash: e1190...d32

Tusen takk for alle fine gratulasjoner og svar :) Setter så stor pris på det!

 

Glad for slike historier som gir håp om fine keisersnittfødsler!Grattis så mye med vidunderet deres. Ønsker dere en fin barseltid og håper smertene er mindre nå? Hvor lenge må du bli på sykehuset?

God klem fra Beate (som skal ha snitt om 3 uker)



Anonymous poster hash: e1190...d32

 

Godt historien kan gi håp. Nå har jeg hatt 2 keisersnitt og begge har vært like fine. Jeg er fortsatt på sykehuset, er bare 2 dager siden fødsel og kan tidligst reise hjem på dag 3 (det er policyn her). Jeg tror nok jeg reiser hjem i morgen. Er jo mitt tredje barn og jeg er relativt pigg nå og amming går bra (selvom jeg fortsatt venter på "full pupp" bokstavelig talt). Jeg savner mann og barn og det å være hjemme i rolige omgivelser. Smertene er mye mindre nå, takk som spør :) Jeg fikk omsider rett medisin, som tar knekken på smertetoppene og lar meg få sove når jeg trenger det. Dag for dag blir man stadig bedre etter et snitt :) Som en annen skrev, den første uken er tyngst, absolutt.

 

Takk igjen for alle fine ord :) klem fra Josephina og nurket

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...