Hva er regelen for bruk av og/ å?

[Anonym bruker]

Noen som vil forklare?

 

Anonymous poster hash: c84b2...31a

[Anonym bruker]

Å er infinnitivsmerke, står bare forran infinnitiv. Og brukes for å binde sammen to ord eller uttrykk som er likeverdige.

Anonymous poster hash: a02bd...f3d

[Anonym bruker]

Infinitiv skrives kun med en n

 

Anonymous poster hash: 8d6f0...d17

[<3 2G <3]

Å gjøre noe.

Vi spiste og drakk.

Feks.

[Anonym bruker]

Å : Infinitivsmerke (verb):  å hoppe, å skrive, å lese, å spise ......

Og: Konjunksjon (bindeord): mat og drikke, lese og skrive ...

 

Brukes de i samme setning kan det for eksempel se slik ut:

 

Jeg liker å lese og skrive.

 

eller

 

Jeg liker å lese og å skrive.

Anonymous poster hash: 45f83...c30

[Hjertefru]

Og: han satt og spiste....

Her er det to forskjellige ting som bindes sammen med OG, han satt OG han spiste.

Å: brukes foran infinitiv, dvs ubestemt form av verbet: Lise liker å danse.

[Anonym bruker]

Infinitiv skrives kun med en n

 

Anonymous poster hash: 8d6f0...d17

Strengt tatt trenger du vell to selv om du sikkert har rett i at det ikke skal være dobbelt konsonant? 

 

Anonymous poster hash: a02bd...f3d

[Anonym bruker]

 

Eneste ganger å skal brukes er når verbet (det man gjør) står i infinitiv, altså å spise, å drikke, å gå osv. Hvis verbet står i fortid (preteritum) eller nåtid (presens) skal det være og foran verbet. I tillegg binder og sammen ord. Hans og Grete f.eks. Og binder også sammen to handlinger; jeg skal ut OG løpe, binder sammen både skal og løpe. 

Huskeregel:

Jeg må se å ta meg sammen og prøve å lære reglene for OG og Å.

Anonymous poster hash: 28c3f...ca6

[Anonym bruker]

 

Eneste ganger å skal brukes er når verbet (det man gjør) står i infinitiv, altså å spise, å drikke, å gå osv. Hvis verbet står i fortid (preteritum) eller nåtid (presens) skal det være og foran verbet. I tillegg binder og sammen ord. Hans og Grete f.eks. Og binder også sammen to handlinger; jeg skal ut OG løpe, binder sammen både skal og løpe. 

Huskeregel:

Jeg må se å ta meg sammen og prøve å lære reglene for OG og Å.

 

Anonymous poster hash: 28c3f...ca6

 

Alt du skriver virker riktig helt til du kommer med eksempelet. Det skal være "Jeg skal ut å løpe". Det ser du enkelt hvis du for søker å sette setningen i en annen tid. I fortid blir det for eksempel "Jeg skulle ut å løpe". Som du ser endrer ikke "løpe" form. Det er infinitiv.

 

Anonymous poster hash: a02bd...f3d

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Eneste ganger å skal brukes er når verbet (det man gjør) står i infinitiv, altså å spise, å drikke, å gå osv. Hvis verbet står i fortid (preteritum) eller nåtid (presens) skal det være og foran verbet. I tillegg binder og sammen ord. Hans og Grete f.eks. Og binder også sammen to handlinger; jeg skal ut OG løpe, binder sammen både skal og løpe.

Huskeregel:

Jeg må se å ta meg sammen og prøve å lære reglene for OG og Å.

 

Anonymous poster hash: 28c3f...ca6

 

Alt du skriver virker riktig helt til du kommer med eksempelet. Det skal være "Jeg skal ut å løpe". Det ser du enkelt hvis du for søker å sette setningen i en annen tid. I fortid blir det for eksempel "Jeg skulle ut å løpe". Som du ser endrer ikke "løpe" form. Det er infinitiv.

 

Anonymous poster hash: a02bd...f3d

Men her tar du ikke i betraktning at nordmenn generelt bruker modale hjelpeverb litt romslig, dvs vi lar noen nødvendige setningsledd være "underforståtte".

 

Prøv å fjerne ordet "ut", så ser du det. Det er ingenting som heter "jeg skal å løpe", det heter "jeg skal løpe". Setningen som er eksempel her mangler et essensielt ord. Det må enten være "jeg skal gå ut og løpe" (to handlinger/hovedverb som forholder seg til det modale hjelpeverbet "skal") eller "jeg skal ut for å løpe" (preposisjonsledd innledet av preposisjonen "for").

 

Bøyes de i fortid blir de henholdsvis "jeg skulle gå ut og løpe" (begge i infinitiv fordi kun hjelpeverbet bøyes - som i alle germanske språk) eller "jeg skulle ut for å løpe" - også i infinitiv.

 

 

Eksempelet er egentlig bare dårlig valgt for å belyse og/å. Ville heller ha brukt "jeg spiser og drikker/ jeg spiste og drakk" kontra "jeg liker å drikke/jeg likte å drikke" dersom og/å er tema.

 

Hvis jeg måtte velge i det oppgitte eksempelet ville jeg velge og. "Hun skal ut og (hun skal) løpe".

[Anonym bruker]

 

 

Prøv å analysere settningen. Det er lenge siden jeg gjorde det sist, men jeg forsøker: 

 

Jeg er subjekt.

Skal er vebal.

Løpe er direkte objek.

Ut er adverbial.

 

"Og" kan bare bind sammen to likeverdige ord eller uttrykk. Her har vi ingen likeverdige ord eller uttrykk. Da måtte vi hatt for eksempel to adverbial eller to direkte objekt. Derimot har vi et verb i infinitivsform som brukes som objekt. Da skal det være "å".

 

Det er imidlertid mulig at du har rett. Egentlig kan jo ikke "skal" stå alene som verb. Hvis det er underforstått at det er en "gå" forran "ut" er det mulig du har rett. Det var i hvertfall ikke det tydligste eksemplet på og/å bruk

 

Anonymous poster hash: a02bd...f3d

[Gjest Antarctica]

Hmmm. Analyse kan jeg, og løpe er ikke et objekt. Objekt må være et substantiv eller et pronomen.

 

Verbalet består av to deler, hjelpeverb (skal) og hovedverb (løpe) Hjelpeverb skal i alle fall ikke følges av infinitivsmerket, selv om hovedverb står i infinitiv etter hjelpeverb.

 

Så altså. Rent og/å- teknisk var dette et uegnet eksempel.

Endret 24. juli 2014 av Pashla&pashlingene

[Gjest ronja røverdatter]

Uansett, det heter "ut OG løpe"

 

Det er to handlinger vi snakker om her: Jeg skal UT og jeg skal LØPE.  Det er det samme med "Ut og spise", "Dra og handle". "Ligge og sove", "Sitte og lese"

[Anonym bruker]

"Jeg skal ut å/og løpe".

Om det skal brukes og eller å her, har ikke det å gjøre med hvorvidt de to infinitivene (gå ut - løpe) er sideordnede eller ikke?

(Gå) ut og løpe er hovedverb til hjelpeverbet "skal" - altså er de sideordnede, og det skal brukes "og"?

 

Er helt i starten av nordiskstudiene mine, så tar høyde for at jeg tar feil

 

 

Anonymous poster hash: 11c24...905