Visste du at det finnes hjemløs(e) familie(r) i Norge?

[Anonym bruker]

Et sted ute i distriktsnorge, i en liten by, er det en liten familie på to som er uten bosted. Vi har ikke noe vi kan kalle vårt eget. Vi har møbler plassert i en allerede full bod hos en venn, og det ville sikkert vært rom for oss også et sted, om vi bare lar verden få vite om vår situasjon. Det er enklere sagt enn gjort. Å gå ut med informasjon om vår situasjon er ydmykende. Det er flaut at jeg som mamma ikke greier å sørge for boplass, for det er jo "bare" tiggere og rusmisbrukere som ikke har et ordentlig hjem. Jeg er hverken tigger eller rusmisbruker. Jeg er en helt ordinær, frisk og ung dame som har hatt flere forskjellige jobber, ja, til og med fast stilling! Jeg har også fullført videregående, og skal klatre enda høyere på utdannigsstigen.

 

Vi hadde vårt eget bosted. En fin leie-leilighet. Vi trivdes godt der, alt var helt supert. Så gikk jeg fra å være arbeidstaker til å bli skoleelev på videregående nivå. Inntekten gikk betraktelig ned, men jeg tenkte at det ville være hjelp å få i form av for eksempel bostøtte og delvis dekking av barnehage utgifter. Førstnevnte fikk jeg ikke. En snau tusenlapp i måneden ekstra dekket ikke husleie en gang. Så jeg marsjerte til sosialkontoret etter mye om og men for å spørre om hjelp. Der var det hjelp å få, men da måtte jeg søkt om hjelp (komme til kontoret) veldig ofte. Det var ydmykende nok første gang, men å kombinere deltidsjobb, skole, barn OG sosialkontoret med alle papirene som må til, ble for mye for meg. Jeg datt ut etter å ha prøvd det. Eneste rådet var å finne billigere boplass, og min far visste råd. Vi kunne leie en del av hans store bolig som han kun deler med sin samboer.

 

Som sagt så gjort. Kort tid etter flyttet vi inn i hybelleiligheten til pappa. Det var veldig kjipt å måtte flytte, men jeg ville jo unngå akkurat den situasjonen vi er i nå. Ironisk egentlig, for etter noen måneder merket jeg at noe var galt. Så kom den natta, da min far og stemor hadde drukket seg brisne på øl og vin. Først hørte jeg hevede stemmer mens jeg satt og så på tv sen kveld. Så sovnet jeg av. Jeg våknet kort tid etter av roping og et stort 'dunk' etterfulgt av mer roping og flere 'dunk'. Jeg ble redd og ringte straks til politiet, som kom og snakket med alle og hentet min far. Da bestemte jeg at straks det ble dag, skulle vi reise bort, noe vi også gjorde. Det var trøblete på grunn av skolen, og det var vanskelig å forklare til barnet hvorfor vi måtte reise (vi reiste til venner i nabobyen, som innebar at barnet ikke fikk deltatt i planlagte aktiviteter den perioden), men det gikk seg til.

 

Så var vi offisielt hjemløse. På dagen. Igjen måtte jeg til sosialkontoret, som ikke kunne hjelpe. Jeg sto uten jobb og tilstrekkelig inntekt for en leilighet i et presset leiemarked med et barn, og jeg fikk ikke hjelp. Jeg var innom flere ganger uten hell. De kunne ikke hjelpe.

 

Heldigvis jobber min (noe alkoholiserte) mor slik at hun er mye borte (flere uker om gangen) og vi kunne selvfølgelig bo hos henne mens vi lette etter bolig. Det var ikke ideelt, men det var ihvertfall et tak over hodet. Noen netter dro vi på telttur, mens to uker gikk til en (forhåndsbetalt) ferie. Noen netter overnattet vi hos andre.

 

Midt oppi det hele ble jeg arbeidsledig. Jeg sto hjemløs med ett barn uten jobb i et presset leie- og jobbmarked. Barnet har begynt å spille spørsmål og gråte. Lei seg på grunn av situasjonen, noe jeg også er. Vi har ikke penger til mat eller bosted med mindre jeg tigger hos sosialen. Der får jeg mindre summer til det mest nødvendigste. Regninger er ubetalt, kreditt har jeg i massevis, inkasso er velkjent og snart kommer en oppsigelse på barnehageplass på grunn av manglende betaling. Det er trist. Om barnet mister plassen i barnehagen vil også jeg miste muligheten til å komme meg på beina igjen.

 

Man kan jo spørre seg selv om hvorfor jeg ikke har prøvd hardere... Det tipper jeg lesere av dette innlegget tenker. Men da spør jeg deg; har du noen gang vært hjemløs med et barn og uten jobb og penger? Vet du hvor mye energi det tar å gruble over hvor man skal tilbringe neste natt, og hvordan man skal greie å sørge for frokost til barnet hver dag? Spare på maten, gå rundt sulten selv slik at barnet får spist seg mett? Jeg ville gitt alt for å slite LITT økonomisk. Så mye som mange gjør, de må la være å dra på bowling en måned eller to for å spare penger. Og å bare ha råd til den billigste maten, det ville vært en ren luksus for meg.

 

Jeg har mange ganger tenkt at jeg må ta meg sammen og prøve hardere, men hver gang jeg gjør det faller jeg med et smell ned igjen. Det er visst vanskelig å prøve å få seg jobb og bolig når man er uten begge deler...

 

Og husk (før du dømmer meg), dette er bare en brøkdel av historien.

 

Anonymous poster hash: 2952d...8bf

[Anonym bruker]

Om dette virkelig er sant så er dette helt tragisk. Har du ikke krav på overgangsstønad?

 

Jeg får vondt i magen av det stakkars barnet ditt. Dere kan ikke bo sånn. Dette må du finne ut av eller så må barnet bo hos noen andre. Jeg forstår at man ikke vil gi opp barnet sitt, men hva gjør du til vinteren? Her må du få endret bosituasjonen eller gjøre det beste for barnet ditt, skaffe det tak over hode. Nedverdigende eller ikke.

 

Anonymous poster hash: d445e...708

[Anonym bruker]

Prøv hardere, stakkars ungen din.

 

Anonymous poster hash: 326cd...e0c

[Anonym bruker]

Om dette virkelig er sant så er dette helt tragisk. Har du ikke krav på overgangsstønad?

Jeg får vondt i magen av det stakkars barnet ditt. Dere kan ikke bo sånn. Dette må du finne ut av eller så må barnet bo hos noen andre. Jeg forstår at man ikke vil gi opp barnet sitt, men hva gjør du til vinteren? Her må du få endret bosituasjonen eller gjøre det beste for barnet ditt, skaffe det tak over hode. Nedverdigende eller ikke.Anonymous poster hash: d445e...708

Har ikke lenger krav på OS. Problemet er leilighetsmangel. Det er for få leiligheter og for mange om benet. Jeg har lett i flere mnd og kontaktet ca ti personer med leilighet uten respons. Nav har gått med på å betale deler av husleien, men det gjør bare jakten enda vanskeligere. De fleste synes det er uaktuelt med en som ikke betaler selv. Har søkt på jobber rundt omkring i Norge, for jeg er villig til å flytte om vi ikke får boplass her.

 

Anonymous poster hash: 2952d...8bf

[Anonym bruker]

 

Om dette virkelig er sant så er dette helt tragisk. Har du ikke krav på overgangsstønad?

Jeg får vondt i magen av det stakkars barnet ditt. Dere kan ikke bo sånn. Dette må du finne ut av eller så må barnet bo hos noen andre. Jeg forstår at man ikke vil gi opp barnet sitt, men hva gjør du til vinteren? Her må du få endret bosituasjonen eller gjøre det beste for barnet ditt, skaffe det tak over hode. Nedverdigende eller ikke.Anonymous poster hash: d445e...708

Har ikke lenger krav på OS. Problemet er leilighetsmangel. Det er for få leiligheter og for mange om benet. Jeg har lett i flere mnd og kontaktet ca ti personer med leilighet uten respons. Nav har gått med på å betale deler av husleien, men det gjør bare jakten enda vanskeligere. De fleste synes det er uaktuelt med en som ikke betaler selv. Har søkt på jobber rundt omkring i Norge, for jeg er villig til å flytte om vi ikke får boplass her.

 

Anonymous poster hash: 2952d...8bf

Hva har du gjort mens du hadde os da?

 

Anonymous poster hash: d445e...708

[Illyrie]

Hvor i landet er du da? Jeg har et ledig rom.

[Anonym bruker]

Vet absolutt at det finnes fattige og hjemløse familier i Norge. Det er kjempetragisk at det er slik. Har du ingen muligheter til å få kommunal bolig?

 

Anonymous poster hash: 36f36...eb4

[skjotta]

Jeg mener ikke å høres kritisk ut, men nå må du sette deg selv til side og svelge stoltheten for barnets beste.

 

Sosialkontoret er der for å hjelpe, men de kan lite Gjøre om du synes det er "for mye pes" å måtte gå dit en gang i måneden.

[Anonym bruker]

Først skriver du at du HAR fast jobb og så senere er du arbeidsledig, litt misvisende..

 

Men når det er sagt så er det veldig dumt at det går så langt, jeg jobbet i NAV for noen år siden og helt klart ikke alle blir fanget oppmog får ikke denhjelpen de burde hatt. Kan du flytte? Søke jobb en annen plass hvor det er lett å få leie, uten NAV. Men NAV kan betale flyttingen av innbo. Skole kan du ta senere når du får mulighet.

 

Anonymous poster hash: a6ecc...8a4

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du velger å stikke fra hybelen hos din far? Du kunne vel låse hybelen? Å reise til en by uten leilighet eller jobber ansvarsløshet. Hvordan kunne du med din historie tenke at det ordnet seg?

 

Hvorfor begynte du på skole etter os var slutt? Og hvorfor velge å begynne på skole om man ikke klarer å betale for livsopphold?

 

Dersom barnet har en stabil far så ville jeg latt far ta over omsorgen for barnet en periode slik at du får orden på livet ditt.

 

Har du virkelig søkt alt av jobber? Vært på vikarbyrå osv. Dersom du har hatt jobb før så burde det ikke være så vanskelig med jobb siden du er villig til å jobbe hvor som helst.

 

Hvor gammel er barnet? Håper det er en stund til det skal begynne på skolen slik at skolenblir stabilt for han.

 

Har du lagt ut på Facebook blandt venner og kjente om noen har en leilighet?

 

Dersom du har flyttet til nabobyen, har barnet alt måtte bytte barnehage? Og hvordan får du barnehage på dagen siden du valgte å bare flytte i full fart?

 

Du må rett og slett ta på deg jobben med sosialkontoret som du valgte å gi opp, viss ikke må du kontakte barnevernet så de kan sette inn tiltak for at barnet skal få stabilt liv med mat hver dag.

 

Kommunen hjelper bostedsløse familier, hvorfor har de ikke hjulpet deg?

 

Anonymous poster hash: 8e4a5...819

[Anonym bruker]

Herregud dame, du har IKKE prøvd alt. 

 

Ta kontakt med barnevernet, de kan faktisk hjelpe deg med å betale barnehageplass for ungen din slik at han får stabilitet. 

 

Deretter får du ræva di bort på sosialkontoret og ordner det som ordnes må, og sørger for at du får nok penger til mat. Ta med alt av regninger, og FIKS noe. 

 

Aldri i livet om du har søkt alt av jobber, du kan ikke forvente å få en fulltidsjobb, her må du regne med at du kanskje må ha 3-6 jobber for å klare deg. Vikar på sykehjem i helger og ettermiddager, få deg en fast helgestilling på bensinstasjoner eller dagligvarebutikker, kombiner dette med flere forskjellige butikker. JA, du må regne med å jobbe til noen jævla drittidspunkt, men du har ikke noe valg.

 

Hvis du virkelig ikke evner å ta tak i dette på en bedre måte enn du har gjort så må du vurdere om du bør ha omsorgen for ungen din. Ta uansett kontakt med barnevernet og skaff deg noe hjelp!

 

*spark i ræva*

 

 

Anonymous poster hash: 15fca...a8e

[Anonym bruker]

Uansett hvor lite du liker å høre det er dette SELVVALGT! Så er det litt " pes" da, å gå på NAV.

Men det er mye annet i livet som er pes, som vi likevel gjør fordi vi er voksne, ansvarsfulle mennesker med ansvar for barn! Nå må du bare ta deg sammen!

 

Anonymous poster hash: 94728...abc

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor du? Jeg kan hjelpe deg med bolig

 

Anonymous poster hash: 34342...9f9

[Gjest Lykkeliggift_]

Utdanning er ingen menneskerett. Har man ikke råd til å studere så driter man i det. Man setter ikke seg selv og barnet på spill slik at man ender opp uten bosted bare fordi man har lyst på mer utdanning. Så ja, det her er selvskapt.

[Anonym bruker]

Du er ikke hjemløs når du har en hybel hos din far og bor hos din mor.

Hvis du studerer får du normalt sett studielån, desuten får du barnetrygd og barnebidrag. Helt uten inntekt er du ikke.

Anonymous poster hash: 694a5...48a

[Anonym bruker]

Beklager HI, jeg er ikke til vanlig så lite vennlig mot noen som skriver her, men dette tar kaka.

 

Du har virkelig ikke prøvd alt. Hele innlegget ditt sier meg at du er ufattelig dårlig til å planlegge. Det sier meg også at du egentlig driter i alt og bare graver deg ned i din egen grav av "jeg syns synd på meg selv". 

 

Først: Hvorfor begynner du på skole uten å ha en økonomisk plan klar? Man begynner ikke på skole og tror at man skal få litt bostøtte og sånt og så skal man klare seg. Man må lage en økonomisk plan, et budsjett, som innebærer det man VET man får og deretter se om man klarer seg.

 

Du har ikke kontaktet alle instanser du kunne kontaktet. Du syns det er "pes" å ordne papirer og dra på sosialkontoret? Beklager, da syns jeg ikke synd i deg. Er hvert menneske klarer dette selv om de er i en stresset situasjon. Du kan virkelig ikke skylde på at du har for mye å gruble på! Da slutter du å gruble og tar ta i situasjonen!

 

Du er heller ikke bostedsløs. Du har en hybel hos faren din. Og dette er vel stikk motsatt av alle råd jeg normalt ville gi - men heller være der i et (voldelig?) hjem, enn i ingen hjem! Det er jo for guds skyld bare for en kort periode, til du har kommet deg på bena igjen! Og jeg regner med at du kunne låse døra der? 

 

Hele situasjonen er ustabil for barnet ditt. Du burde kontakte barnevernet. De kan hjelpe deg med mye mer enn du kanskje tror! Bl.a barnehagebetaling! Nettopp fordi å ha en barnehage å gå til er en viktig del av et barns stabilitet og du trenger det for å få deg jobb.

 

Først og fremst HI, du må lage deg en økonomisk plan. Du kan ikke dukke opp på visninger og ikke ha noen inntekt å vise til og fortelle huseierne at "nå jeg tror det ordner seg med litt penger fra nav". Ingen vil leie ut til deg da. 

 

Og vet du hva? Jeg har vært i nesten samme situasjon. Jeg var gravid og uten sted å bo, alle tingene lagret i en bod et sted, ingen penger. Med hard innsats ordnet det seg i løpet av TO MÅNEDER i en av Norges største byer hvor både jobb og arbeidsmarkedet er utrolig presset. Jeg har også vært der å ha absolutt ingen penger etter at barnet var kommet til. Ikke penger til mat.. En utrolig stresset situasjon. MEN JEG GJORDE NOE MED DET. Satt ikke å sutret på internett. 

Anonymous poster hash: 57766...a65

[Fru Ugle]

Sosialkontoret neste! Uten å mukke! De er til for mennesker i en vanskelig situasjon. Du trenger hjelp til hvordan få stablet deg på bena og planlegge videre.

[Anonym bruker]

Søk studentbolig, både hybel og familieleilighet med en gang. selvom du ikke begynner på skolen i år, kan du stå i kø for neste år, tar gjerne et år til man får familieleilighet. legg ut en annonse på finn og beskriv situasjonen din. Bare pass på at at hvem som helst kan svare og ikke alle kan være aktuelle å ha rundt et barn, selvom man er desperat. Kontakt barnevernet/ kommunen ang. barnehage betaling og forklar situasjonen din. 

Ellers har jeg en kjellerstue og gjesterom i Skien hvis du skulle befinne deg i det området.

Anonymous poster hash: 3a0ba...872

[Anonym bruker]

Skjønner at det er en fortvilet situasjon, men jeg ville da aldri forlatt et bosted med et barn fordi det er husbråk i samme bygning. Med mindre faren din var ute etter å banke deg eller ungen opp da, og det var vel ikke tilfellet? 

 

Ellers hadde jeg ydmyket meg selv med å reise til nav, heller det enn å være bostedsløs. Regner også med at Nav prioriterer mødre med barn til å få trygdebolig. 

Anonymous poster hash: 03591...b63

[Anonym bruker]

Støtter de som sier skyld deg selv. Da må du krype til korset( sosialkontoret) og heller jobbe til du har mulighet til å studere. Ingen menneskerett å studere og mange som pga barn må forandre planer for hvilke studium og hvor de kan studere. Dette gjelder også jobb. Syteinnlegg, reis deg opp å ta ansvar!

 

Anonymous poster hash: e2151...f61

[Anonym bruker]

Du må ta kontakt med NAV og barnevernet for å få hjelp til bolig, jobb, betaling av barnehagen og generell hjelp til å komme på bena igjen.

 

 

Anonymous poster hash: 18c88...e75

[Anonym bruker]

Fikk ikke helt tak i alt her.

Du HADDE fast jobb og inntekt og klarte deg fint?

Så valgte du å studere igjen fordi du har ambisjoner og dette gjorde du før du hadde undersøkt hva du har krav på av støtte og hvor mye penger du må tjene for å klare deg?

Jeg vil VIRKELIG ikke dømme deg men synes du har rotet det veldig til på egenhånd her. Du HAR et barn så du kan da ikke ta slike valg før alt er i orden og på plass!

Forstår du ikke orket bo hos din far som har alkoholproblemer og voldelige tendenser (om jeg forsto denne delen riktig)

Håper det ordner seg for dere. Ser flere tilbyr deg bolig her, håper du tar kontakt med noen av de og får orden på situasjonen din. Du må komme deg ut i jobb igjen. Utdannelsen må vente litt.

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: e0b0b...8c9

[Anonym bruker]

Dette er selvforskyldt. Ta deg sammen og gjør noe med egen situasjon for barnet ditt sin skyld.

Man slutter ikke i en fast jobb for å studere når man ikke har råd til å studere.

Og hvorfor i all verden studerte du ikke da du hadde overgangsstønad?

Du har selv satt deg i denne situasjonen ved å ta mange gale valg.

At det er for mye stress og arbeid å dokumentere dine økonomiske behov for å få hjelpen du trenger er rett og slett latskap.

 

Anonymous poster hash: 0a533...851

[Anonym bruker]

Det er lett å være etterpå kok...

 

Du må bare legge stoltheten til side og ta grep. Du sitter på løsninga, du veit det finnes hjelp, men det må egeninnsats til.

 

Det er ingen i Norge som MÅ være hjemløse. Det er selvvalgt fra din side dessverre...

 

Anonymous poster hash: cf443...707

[Anonym bruker]

Har du ad(h)d?

 

Du virker veldig impulsiv, uten klar plan for hvordan du skal løse oppgavene livet møter deg med.

Hard du sullet vekk overgangsstønaden?

 

Anonymous poster hash: 08d3e...63c