April-babyene 2015 #skravletråd

[anbefaler]

Da er jeg også med , nå igang med nr 3 - og det blir så koselig!!!!!

[Lina8889]

Hei alle sammen (ingen solskinnshistorie) , meldte meg inn på dette forumet, da jeg endelig kunne avslutte gransking på symptomjakt forumene. Torsdag 31.07 testet vi positivt. Jeg var ikke forberedt på at det hadde gått denne gangen heller, så da testen kom frem som positiv før  jeg en gang hadde rukket å blunke, var lykken stor. Jeg skalv av sjokk og redsel, men jeg gråt av lykke. Jeg slutte på p-plaster Oktober 2013, så jeg hadde forsåvidt innstilt meg på at det kom til å ta tid da jeg har gått på prevensjonsmiddel i 10 år. Men nå var dagen kommet, GRAVID!  Dagen etter positiv test, skulle vi dra på ferie til Kreta. Jeg var 5+1, jeg begynte å lese meg frem på "Ja og Nei" mat på nettet, å fulgte dette etter beste evne. Men det rare var at jeg ikke følte meg så "lykkelig" og sprudlende som jeg trudde jeg skulle være. Jeg var kjempe bekymret, og hadde en følelse av at ikke alt var som det skulle. Jeg begynte å få  mye sammentrekkinger og murringer i livmor. Puppene som hadde vært litt såre, var plutselig helt normale, kvalmen jeg hadde hatt de tidligere ukene forsvant, og bekymringene økte. SA lesningen var i gang. Vi kjøpte mange tester, og vi testet og testet, med samme positive svar. Men Mandag 04/06 oppdaget jeg lyserosa ut flod, lente meg litt på at dette kunne være festeblødning, men det føltes ikke riktig. Dagen etter ble sammentrekningene verre, jeg hadde begynt å få en brun artig ut flod, og alle gravid symptomer var borte. Jeg begynte å forstå at dette hadde gått galt, og smertene bekymret meg. Samboeren min prøvde å roe meg ned, med å si at han hadde lest at det er mange som blør litt, eller har brunlig ut flod gjennom svangerskapet. Det å finne informasjon på nettet var heller ikke enkelt, med dårlig dekning på hotellet, men vi bestemte oss til slutt å kontakte lege. Legen kom på hotellet, stilte spørsmål og symptomer, siste menstruasjon, når jeg sist hadde testet positiv (2 timer før,svak test) Hun ville sende oss videre inn på en klinikk inne i sentrum, vi bodde litt utenfor, så det ble en halvtime med taxi inn til klinikken. Da vi kom frem dit fikk ville legen ta innvendig ultralyd, på denne kunne han se at livmoren var fylt med blod, men han kunne ikke se noe embryo. Dett eneste han sa var "pregnancy no good". Han sa vi måtte ta blodprøve, for å teste hcg, svaret fikk vi raskt, 1250. Han ville hatt det på 3000-5000 med tanke på at jeg var 5+5. Han forklarte at han måtte suge ut blodet, fra livmoren, for jeg kunne ikke fly hjem før dette var borte, da det kunne være farlig om jeg begynte å blø på flyet hjem, som også var min største frykt. Men for sikkerhetsskyld ville han at jeg skulle dra tilbake på hotellet, å komme tilbake dagen etter, for ny blodprøve. Så vi kunne være sikker på at hcg ikke var stigende, før inngrepet. Dagen etter en søvnløs natt, og utslitt av gråt, dro vi tilbake, og fikk konstanter det jeg allerede viste. Hcg var gått ned. Jeg ble innlagt og gjort klar til utsuging. Jeg hadde spurt tidligere om jeg skulle sove under inngrepet, men lege fortalte at han ville bruke lokal bedøvelse. Jeg skalv av redsel mens jeg lå i sengen å ventet på å bli tatt ned til operasjonsstuen. Heldigvis så hadde jeg verdens snilleste, omsorgsfulle og støttende kjæreste ved min side. Da jeg endelig ble satt i rullestol og kjørt ned til operasjons stuen, kom tårene, jeg var liveredd. Sykepleieren spente fast bena mine i GU stolen, mens hun sa "don't cry". Hun satte en sprøyte den i veneflonen, jeg spurte " Am i going to sleep?" "no, not from dis" Det ble svart. Det neste jeg husker er at jeg våkner i sengen på fødeavdelingen av at jeg gråt, og hadde det forferdelig vondt. Jeg var kvalm, tørst, sliten, trøtt og panisk. Kjæresten fortalte meg, at jeg hadde blitt trillet inn i en annen seng. det jeg satt halvveis oppreist og gråt. Sykepleierne hadde sagt at det var en normal rekasjon etter stresset jeg hadde vært gjennom de siste ukene. de hadde løftet meg over i den andre sengen, og forlatt meg gråtende og hyperventilerende alene sammen med en redd kjæreste. Jeg maste etter drikke og sa jeg hadde forferdelig vondt. Min kjære fikk tak i en sykepleier, som kom og gidde meg en antibiotika sprøyte i veneflonen, så satte hun en smertestillende sprøyte rett i rompa mi. Jeg husker den var veldig vond, jeg hadde vist sagt (au, rompa mi) det føltes ut som en evighet før smertene begynte å avta. Men etter litt søvn og hvile. Våknet jeg og følte med myye bedre. Legen kom inn og kunne fortelle at de fant embryoet å måtte foreta en utskrapning, og ikke en utsuging, som først va planen. Han hadde fått ut alt, alt så fint ut å det var bare å prøve på nytt neste måned, om vi var klar for det. 4 timer sender fikk jeg min siste antibiotika sprøyte å vi fikk forlate sykehuset. Jeg følte meg så mye bedre, sorgen av at jeg hadde mistet trudde jeg at jeg var ferdig med, jeg følte meg bare så mye bedre å lettet av å ikke ha vondt lenger. Vi dro tilbake på hotellet, spiste mat. Og gikk til sengs. Dagen etter våknet jeg med en sinnssyk til hodepine, aldri opplevd lignende, fikk asperin og andre smertestillende på hotellet  uten nevneverdig effekt, jeg måtte bare gråte, jeg trur det var en etterreaksjon som bare måtte komme. All redsel,smerte,stress, uvisshet jeg hadde bært på den siste uken, som jeg bare hadde måtte ha lagt til siden for å kunne gjennomføre denne prosessen med en utskrapning, i fremmed land, med fremmed lege, sykepleiere osv. Men det har vært flinke, jeg er evig takknemlig til Legen som hjalp meg, og min kjære som har vært til super støtte og vist så mye sympati. Dette var mitt første og foreløbig siste innlegg her i  "1 trimester"

Jeg håper dette ikke har skapt noen redsel for dere andre, jeg kan minne om at jeg hele veien har følt at dette ikke har vært riktig. Jeg ønsker der lykke til videre, og jeg håper dere går hele veien ut. <3 

[snarttrebarnsmor1]

Oj, her var det noen andre jo Har nettopp testet positivt, og venter i april hvis alt går fint

[Marie*]

Velkommen til April 2015 forumet:) vi henger for det meste der inne:)

[Apejenta]

Takk for info Snabeltann. Dette blir mitt første barn så alt er nytt for meg. Kan fortsatt ikke helt tro det at den satt på første forsøk. Ingen spesielle symptomer enda foruten at jeg har 3 store kviser på haken og jeg som aldri har kviser. Kan ha en sammenheng.

Haha.. Det er det samme med meg! Dette blir veldig kjekt :-)

[BKH]

Hei alle sammen. Da hører visst eg til her inne Blei gravid på første forsøk denne gangen, har en datter på 15 mnd fra før Foreløpig termin 14. april, så er vel 6+0 i dag da Lite symptomer, men har den siste uken hatt litt spotting :/ Så håper dette går bra. 

[Twins+ 1]

Hei hei! Da er vi visst i gang med nr 3 her også. IKKE planlagt, nr 3 skulle ikke komme før om et par år:p har tvillinger på snart fire år som vi brukte laaaang tid på å bli gravid med(ikke prøverør), så hadde aldri trodd tredjemann skulle komme til ved et uhell. Veldig tidlig enda,4+1, termin 26.april. Hvor finner jeg April 2015 forumet?

[Belle82]

Hei.

 

Jeg får vel melde meg inn her - i følge kalkulatoren er foreløpig termin 10. april.

 

Dette er første forsøk og første barnet - så vi er utrolig spente (og veldig klar over at triste ting fremdeles kan skje).

 

Har kontaktet jordmor og såvidt begynt de prosessene der. Vi tenker å fortelle det til nærmeste familie nå til helgen. Både for å dele gleden, men også for å ha noen å lene seg på dersom det ikke går veien. Men krysser selvfølgelig alt vi har for at dette går! 

 

Har hatt veldig lite plager - bare noen kjente, gode symptomer - og flere positive tester. Så vi nyter hver dag og opplever det hele som veldig spennende og rart.

[Belle82]

Twins+ 1:

April 2015 forumet: http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/forum/5327-april-2015/

[Anonym bruker]

Hei . 7+0 idag 

 

Er 20 år, frisk og sunn men har opplevd en spontanabort før,

så håper det går bra denne gang 

Brystvortene strutter og er ømme , men har ikke opplevd noe kvalme i det hele tatt er det normalt? 

Anonymous poster hash: 191c9...fb8

[*Ninnin*]

Helt normalt

[Anonym bruker]

Gravid med nr 5:o. Fødte ei jente 28 juni 2011. Hun er nå 3 år. Så fødte jeg en gutt 30juni2012 han er 2 år. Fødte så tvilling gutter 5 juni 2014. Men desverre døde den ene tvillingen ved krybbedød 3,5 uker :'( den gjenlevende tvillingen er 11 uker å jeg er 5 uker på vei... Ikke planlagt i de hele men etter tapet av den ene sønnen vår har jeg sagt jeg ønsker en til om noen år. Vel skjebnen ville de ikke slik så blir 10,5 mnd mellom de to siste. Termin 28 april.

 

Anonymous poster hash: f347c...03d

[CottenCandy♥Butterscotch]

Her er det lenge siden jeg har vært! Venter en etterlengtet nr 3, med termin 24 april Har to jenter på 4 og 7 år fra før. Jeg ble uventa gravid i 2011 da kobberspiralen hadde gått på vandring, og ventet en liten gutt, men han var dessverre alvorlig syk med hjertefeil og vi mistet ham i uke 20. Nå er jeg mer engasjert og nervøs enn med første, og tiden frem til ul virker ulidelig lang... Men håpet og trua er der

[snuppo]

Heia 😃 er gravid og termin i begynnelsen på mai, har en gutt født mai 2013.

[Frkwest86]

Hei:-) hører vel til her inne jeg da, har termin ca 12 april. Venter min nr tre. Har en jente på 7 og en gutt på 5 fra før av. Går inn i min uke 11 denne uke. Gleder meg virkelig til å komme til de magiske 12 altså. Fått en liten kul på magen her så det er kjempe koselig:-) håper alle får en strålende kveld<3

[winifred]

Hører til her jeg:)Termin 14. April.

Vært på fosterdiagnostikk og alt var bra <3 Har en på  3 år fra før:)

[Snertne85]

Heisann. Jeg hører til i månedsskiftet april/mai har jeg funnet ut. Enten siste uke i april eller første uke i mai. Så jeg holder en finger på april, så får jeg bare flytte meg til mai-babyene hvis det viser seg å bli det :-)

 

Ca. uke 12 nå :-)

[Frkmaria1993]

Hei hei og velkommen til oss og gratulerer så mye:)

[flobel]

Hei. Foreløpig termin er 10.april. Har en jente som er født aug. 2013.