Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Jeg er ganske fortvilet nå og vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre.
Hva hadde dere gjort i min situasjon, helt ærlig og gjennomtenkt..

Jeg har vært sammen med min kjære i 9 år, vi har det bra.

Jeg er 28år han 34. De siste tre årene har jeg virkelig hatt lyst på barn, men han er selvfølgelig ikke klar.
Vi diskuterte det for 3 år siden, men da var det så lite aktuelt som overhodet mulig. 
Det at jeg spurte om dette i det hele tatt gjorde at han ble redd for å ha sex med meg, noe som ikke er blitt stort bedre. Han er beskymret for at jeg skal lure ham.
 

Jeg har diskutert temaet barn ca hvert halv år, jeg må ta tempen på det, se hvordan det ligger an. Og håper jo at for hver gang så ar han modnes noe i dette området.
Jeg trenger ikke i bli gravid nå i år, men har sagt til ham at jeg kunne stratet prøving med prøving neste år, da vil jeg være 30 år når jeg får mitt første barn ( hvis vi blir gravdi selvfølgelig).
Dette sa jeg for ca halvt år siden, sist vi diskuterte det, og han virket lettet over at jeg sa neste år og ikke nå. SÅ han skulle tenke.
 

Nå når jeg tok det opp igjen, for jeg må virkelig vite hvordan det ligger an, at dette forholdet går noen vei, at vi faktisk vil forsøke å få barn en dag, jeg må vite NOE.
Men nå sist for et par dager siden da vi snakket om det, igjen, så sa han bare at han var overhdet ikke klar i det heletatt til å ville ha noe barn hverken i år eller neste år, og han visste ikke om han ble klar de første årene. Tanken på barn for han er så fjern og uaktuell at jeg tviler på at han noensinne blir klar.
 

Han sier selv han har lyst på 3 barn, jeg sier at disse skal jo lages , fødes, oppdras også, alle kommer nok ikke på en gang.
Jeg er rett og slett redd for at når vi begynner (hvis om) prøvingen, at det rett og slett vil være for sent for min del.
Med de utsiktene så vet jeg ikke når dette blir, prøvingen altså.

Jeg har i tillegg nylig fått påvist en lett grad av PCO og må ta medisiner for å fremme eggløsning da mensen min er veldig veldig uregelmessig.

 

Jeg er ganske fortvilet nå og kjenner jeg begynner å utvikle en kraftig depresjon.

Jeg har prøvd å sagt at jeg orker ikke dette forholdet hvis han ikke viser noen tegn på ta tak i dette, men han sier bar e at han er for egoistisk til å ville tenke på noe barn nå, han har for mye han vil gjøre og er ikke villig til å endre seg for å få barn.

Så spørsmålet mitt er: Hva hadde dere gjort?
Skal jeg gå fra ham? Skal jeg snakke med han flere ganger? Jeg vet jo at jeg presser ham,, men er så utrolig fortvilet nå.
Skal vi gå til rådgivning? par/familieterapeut??

Jeg vet ingenting  

Anonymous poster hash: 61e79...318

[Anonym bruker]

Det virker på meg som at du er nokså lik meg: barn er viktig for deg og er noe su virkelig ønsker i livet.

Desverre virker det ikke som at kjæresten din er helt i samme båt... Nå er det selvfølgelig veldig enkelt for meg å si dette, men: jeg ville seriøst vurdert dette forholdet sterkt, da mitt ønske om å få barn er så stort som det er.

Skjønner godt at du føler at du presser han, men samtidig virker det som at han ikke forstår viktigheten av barn er for deg.

Det er selvfølgelig opp til deg, men jeg ville seriøst vurdert forholdet...

 

Anonymous poster hash: 6e976...0f9

[**Cayenne**]

Hei! Barn av eldre fedre har betydelig økt risiko for alvorlig psykisk sykdom, bl.a. 25 ggr høyere sjanse for bipolar lidelse. Vis ham denne: http://www.nrk.no/viten/risko-hos-barn-av-eldre-fedre-1.11570685

Hvis han fortsatt nekter å gi deg en dato hadde jeg nok vurdert om jeg syntes han ga meg den respekten jeg fortjente. Lykke til og klem til deg

[Leirha]

Uff, så kjip situasjon. 
Jeg håper du finner en god løsning, men det virker veldig vanskelig der du er nå.

Det er veldig let tå si at du bør gå, men gresset er ikke nødvnedigvis grønnere på andre siden heller.

 

Hva med parterapi? Sånn at begge får luftet tanker og sagt sitt under ordnede omstendigheter. 

Og på den måten kanskje komme fram til en løsning?

[Snabeltann]

Gi han er ultimatum! Det blir deg og et barn før du er tredve eller ingen av delene! Virker som han kan holde igjen fodi han er usikker på både forholdet OG dette med å få barn i dere hele tatt. Sånn hadde ikke jeg orket å ha det hvertfall. Når den biologiske klokken tikker er det vondt å holde igjen.

[utålmodig82]

Kanskje han er usikker på forholdet? Har dere snakket om fremtiden generelt og uten barn? Ekteskap? Hva er innstillingen hans til det? Dessverre kan det jo være et symptom på at han ikke er sikker generelt.

 

Var det jeg fryktet sterkt da jeg tok "samtalen" med min samboer for halvannet år siden. Han ble heller aldri klar, de gangene temaet barn ble tatt opp. Vært sammen i 5,5 år da, alder da var 30 (meg) og 35. Så da bestemte jeg meg for å spørre rett ut om det var MEG han var usikker på, og om ikke, hva som egentlig var problemet og hva som måtte til for at han skulle kunne endre innstilling til barn. Som din har han nemlig alltid sagt at han ønsker familie en dag, bare ikke "enda".

 

Du kan si jeg fikk meg en overraskelse! Han ville være gift før barn var aktuelt for han, men han trodde at jeg ikke ville gifte meg med han... Hadde visst sagt noe sånt tidlig i forholdet (eller noe han tolket som der? Har sikkert sagt noe sånt som "slapp av, det er ikke som om vi skal gifte oss", hehe. Han har nok rett, tror jeg sa noe slikt en gang for lenge siden)! Så han ville ikke spørre, og han ville at vi skulle være gift og sikre på forholdet før vi fikk barn inn i det hele. God mann i mine øyne! Etter den samtalen endte vi med å anse oss som forlovet, giftet oss et år etter, og er nå prøvere.

 

Så du må bare få ut av han hva problemet er. Noen ganger tenker de mye rart vi ikke kan gjette oss til. Enten det er positivt eller negativt, så må man jo grave seg frem til hva det er. Mulig han bare ikke liker barn, men da må du nok få et svar på om det da betyr at han aldri vil ha men ikke tør å være ærlig med deg...

 

Lykke til uansett! For din egen del må du finne ut av det synes jeg...