Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #1 Skrevet 19. juli 2014 Venninnen min er sånn. Hun har to barn på 2 og 4, og snakker konstant om barna sine, alt de har oppnådd osv. Oppmerksomheten er kun på egne barn. Jeg har selv en jente på 1,5 og hun enser henne ikke. Tydelig at det kun er egne barn hun liker. Har dere opplevd lignende? Hva skal jeg gjøre? Droppe henne? Overse hennes barn? Er selv veldig glad i barn, og liker alle barn, også hennes. Blir vanskelig å la frustrasjonen min gå ut over barna.. Anonymous poster hash: ade25...dd7
me_87 Skrevet 19. juli 2014 #2 Skrevet 19. juli 2014 Vet hvertfall om mange menn som er sånn. De har egne barn å er intressert i meg,likevel overser de totalt sønnen min på 2.5 år som prøver å få oppmerksomheten deres. Skikkelig turn off! Skal du imponere en dame så sier det seg selv at du må vise interesse for barnet hennes.
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #3 Skrevet 19. juli 2014 Jeg kan nok oppfattes sånn for jeg er litt klein med andre sine barn, mine barn kjenner jeg jo og er lett og snakke med. Og mine barn er ikke så veldig sjenerte, når barn som er litt sjenerte føler jeg det ubehagelig og snakke så veldig masse med de, når de tydelig ikke vil snakke med meg. Men jeg snakker gjerne om de med foreldrene og deg interesserer meg oppriktig hvordan de har det osv. Anonymous poster hash: a64e5...5b6
appelsin2 Skrevet 19. juli 2014 #4 Skrevet 19. juli 2014 Venninnen min er sånn. Hun har to barn på 2 og 4, og snakker konstant om barna sine, alt de har oppnådd osv. Oppmerksomheten er kun på egne barn. Jeg har selv en jente på 1,5 og hun enser henne ikke. Tydelig at det kun er egne barn hun liker. Har dere opplevd lignende? Hva skal jeg gjøre? Droppe henne? Overse hennes barn? Er selv veldig glad i barn, og liker alle barn, også hennes. Blir vanskelig å la frustrasjonen min gå ut over barna.. Anonymous poster hash: ade25...dd7 Jeg har opplevd det samme, men det var ikke med noen jeg stod spesielt nært i utgangspunktet, så var liksom aldri tvunget til å ta et valg om å kutte ut vedkommende eller ikke. Det kommer jo an på hvor nært dere står hverandre, om dette er en person du ønsker å ha i livet ditt? I så fall kan du jo prøve å nevne det litt forsiktig, det er ikke sikkert at hun er klar over det selv.
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #5 Skrevet 19. juli 2014 Jeg liker bare mine barn. Liker ikke tantebarn, fadderbarn eller noen kjeeeempegodt, men det er barn og jeg behandler de på lik linje med barnet mitt når vi er sammen. Var på tusenfryd i dag og vant en svær bamse. Ville gi den til datteren min men gav den til fadderbarnet mitt. Ja jeg er fæl, men jeg innrømmer det. Jeg misliker ikke de andre barna, men jeg liker de heller ikke. Er ikke glad i barn og vil aldri bli det. Elsker jenta mi da Anonymous poster hash: f5134...199
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #6 Skrevet 19. juli 2014 Jeg er ikke spesielt glad i andre barn, men jeg later jo som ;-) og synes barn som fenomen er interessant Anonymous poster hash: da4e3...78a
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #7 Skrevet 19. juli 2014 Men er det ikke noe med at man bør interessere seg og gi litt av seg selv til andre barn, for at deres egne barn skal bli sett av andre voksne..? Anonymous poster hash: ade25...dd7
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #8 Skrevet 19. juli 2014 Jeg liker bare mine barn. Liker ikke tantebarn, fadderbarn eller noen kjeeeempegodt, men det er barn og jeg behandler de på lik linje med barnet mitt når vi er sammen. Var på tusenfryd i dag og vant en svær bamse. Ville gi den til datteren min men gav den til fadderbarnet mitt. Ja jeg er fæl, men jeg innrømmer det. Jeg misliker ikke de andre barna, men jeg liker de heller ikke. Er ikke glad i barn og vil aldri bli det. Elsker jenta mi da Anonymous poster hash: f5134...199 Jeg er helt som deg. Men hvorfor kunne du ikke gi bamsen til ditt eget barn?? Anonymous poster hash: 18f2c...789
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #9 Skrevet 19. juli 2014 Jeg er heller ikke overbegeistret for andres barn. Utrolig rart, for før jeg fikk barn selv så elsket jeg jo andres barn! Men jeg viser det aldri og jeg er smilende, lekende og blid mot alle barna. Anonymous poster hash: 3ddb1...8a3
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #10 Skrevet 19. juli 2014 Siterer siste anonym. Anonymous poster hash: 4c919...f38
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #11 Skrevet 19. juli 2014 Jeg liker ytterst sjelden andre barn. Liker de som er veloppdragne, som feks klarer å si takk for maten, hjelpe til å rydde, spørre om lov til ting. Hater kompiser av barna som bare tar seg til rette. Anonymous poster hash: c1b3b...b82
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #12 Skrevet 19. juli 2014 Jeg liker bare mine barn. Liker ikke tantebarn, fadderbarn eller noen kjeeeempegodt, men det er barn og jeg behandler de på lik linje med barnet mitt når vi er sammen. Var på tusenfryd i dag og vant en svær bamse. Ville gi den til datteren min men gav den til fadderbarnet mitt. Ja jeg er fæl, men jeg innrømmer det. Jeg misliker ikke de andre barna, men jeg liker de heller ikke. Er ikke glad i barn og vil aldri bli det. Elsker jenta mi da Anonymous poster hash: f5134...199 Jeg er helt som deg.Men hvorfor kunne du ikke gi bamsen til ditt eget barn?? Anonymous poster hash: 18f2c...789 Ville være snill med henne, og jenta mi var uansett ikke der da vi vant den Anonymous poster hash: f5134...199
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #13 Skrevet 19. juli 2014 Jeg er ikke begeistret for andre barn, har jeg aldri vært. Må jeg like ungene dine for at vi skal være venner da? Jeg bryr meg ikke så mye om du liker mine barn eller ikke. Er jo selvfølgelig ikke uhøflig da, spør jo om barna dine bare for å være høflig. Anonymous poster hash: 0bded...3b5
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #14 Skrevet 19. juli 2014 Men når jeg ser hvor mange som er som meg, så skjønner jeg jo at det finnes mange som ikke liker lille snuppa mi :-O hehe... Hun er bare 1 år og ikke ufordragelig enda, men likevel sikkert mange som misliker henne. Sukk. Anonymous poster hash: f5134...199
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #15 Skrevet 19. juli 2014 Det er forskjell på å ikke like og være uinteressert. Jeg synes andres barn kan være fine barn men jeg er ikke veldig interessert rett og slett. Anonymous poster hash: 94587...776
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #16 Skrevet 19. juli 2014 Jeg liker de fleste andre sine barn, noen mye mer enn andre. Spesielt de som står barna våre nærmest, og kan med hånden på hjertet si at noen av de holder jeg veldinåg mye av. Selvsagt ikke like mye som mine egne, men nok til at jeg blir rørt og glad når milepæler oppnås og trist om noe hender de vondt. Selvsagt finnes det barn jeg ikke synes noe om, men finner alltids noe fint med de og. Men jeg haaaater at foreldre vil at jeg skal snakke med barna deres på telefon som knapt kan snakke, det er noe av det verste jeg vet.. "Ååå, hør nå, han kan si biiiil, vennen, snakk med tante nå, si biiiil " hehe.. Anonymous poster hash: a6313...7c2
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #17 Skrevet 19. juli 2014 Jeg liker de aller fleste barn (alle småbarn i allefall), men det virker nok ikke sånn. Jeg sliter med å vite hvordan jeg skal forholde meg til barn som ikke er helt på samme stadie som mitt eget, så da kan det virke som jeg overser dem, selv om jeg egentlig prøver å observere dem og tenke ut hvordan det er passende å kommunisere med dem utfra nivået de er på. Jeg blir så innmari usikker og redd for å gjøre feil... Men jeg vet jo egentlig bedre, for når det gjelder mitt eget barn, så er det sånn at så lenge du gir ham litt oppmerksomhet og snakker med ham, så kan du ikke gjøre feil. Da blir han strålende glad og fornøyd, og da blir jeg også glad. Anonymous poster hash: 2c686...393
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #18 Skrevet 19. juli 2014 Det er ingen barn jeg misliker, men de interesserer meg ikke. Faktisk liker jeg oftere de "trøblete" barna, vet ikke hvorfor. De barna jeg har stekre følelser for utenom mine egne er tantebarn av blod. Det vil si at mannens onkelbarn ikke gir meg samme følelser som mine egne søskens barn. Jadda, høres fælt ut, men sånn er det bare. Jeg viser det jo selvsagt ikke, og behandler alle likt. Anonymous poster hash: 01607...7e1
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #19 Skrevet 19. juli 2014 Så godt å lese denne tråden og se at det er flere der ute som er som meg! Jeg har aldri interessert meg noe for andre sine barn, og har til tider følt meg ganske fæl pga dette... Anonymous poster hash: ba84b...b8a
Fandens Oldemor Skrevet 19. juli 2014 #20 Skrevet 19. juli 2014 Jeg misliker ikke nødvendigvis andres barn (med mindre de er uhøflige), men jeg liker dem ikke heller. Jeg kunne nok sikkert blitt flinkere til å vise interesse. På den annen side blir jeg ikke nedrent med forespørsler angående min egen datter heller, og det har jeg aldri sett på som merkelig/leit/trist. I motsetning til din venninne snakker jeg ikke konstant om barnet mitt, fordi jeg regner med det er like interessant for andre som det er for meg når de bare snakker om sine barn.
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #21 Skrevet 19. juli 2014 Jøss, trodde det bare det var meg. Det er ikke det at jeg ikke liker andre barn, men jeg interesserer meg liksom ikke for de bare... Orker ikke bruke en hel haug av energi på å late som jeg synes de er kjempeinteressante.... Men mine der i mot, de er jo super herlige! Men jeg sitter ikke lesser ut om hvor flotte og fine osv osv de er til andre. Jeg simpelt henn hater å høre på når andre unger stod opp, når de la seg, hvor mye de spiste, hvor mye de dreit, bleie slitt, smokkeslutt. I DONT CARE!!!!! Vil heller se maling tørke Anonymous poster hash: 13342...c8f
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #22 Skrevet 19. juli 2014 Tror det er vanligere enn man tror. Jeg tar meg sammen og oppfører meg fint, men synes de fleste andre sine barn er bare greit nok. Men jeg spiller skuespill slik jeg tror de fleste andre ogsåmgjør,overfor mitt barn. Men det er helt greit. Anonymous poster hash: 8e62f...753
Anonym bruker Skrevet 19. juli 2014 #23 Skrevet 19. juli 2014 Før jeg fikk egne barn likte jeg di aller fleste, nå liker jeg bare mine egne, og babyer. Jo mer uoppdraget og frekk/ulydige ungene er jo mindre liker jeg di. Prøver å ikke vise dette, men noen ganger går det for langt å da viser jeg at jeg synes det blir mye. Anonymous poster hash: eaf99...eac
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå