Få barn alene

[les77]

Hei

Jeg er 35 år, single og har drømt om å få barn ganske lenge. For litt siden ble det oppdaget en ganske stor cycte på den ene eggstokken min, som må opereres bort. Dette kan føre til at eggstokken blir skadet, og sjansene mine for å bli gravid "naturlig" kan bli enda mindre. Legen min sier også at om jeg virkelig ønsker å få barn, burde jeg vurdere dette ganske snart, fordi jeg, pga alderen, ikke har så mange egg som modnes ved eggløsning lenger. Han nevnte muligheten om å dra til Danmark for å bruke donor, og mener det ikke skal være noe i veien for det nå. 
Jeg har tenkt mye på dette selv før samtalen med legen, og hadde satt grensen ved 38 år, og følte at jeg hadde litt tid på meg. Men etter dette legebesøket føler jeg at dette liksom står og "banker på døra", og at jeg må gjøre meg opp en mening ganske snart.

Er det noen her som har gjort dette, og som kan dele litt erfaringer om hvordan dette har vært? Ikke så mye om selve behandlingen, men mer om hvordan hverdagen etterpå har vært?
Det jeg bekymrer meg mest for er hvordan hverdagen blir, at jeg blir alene om alt, og ikke har en partner som kan hjelpe til. Jeg har flere venninner i nærheten, men de har alle flere barn selv, og jeg kan jo ikke forlange at de stiller opp til enhver tid. Foreldrene mine vet jeg kommer til å stille opp så mye de kan, men de bor ca 3 timer unna, og kan dermed ikke hjelpe til om jeg trenger hjelp "på timen"...

Så, hvordan har dere løst tidsklemma, frustrasjoner, gleder, etc etc, uten en partner?




 

[Anonym bruker]

les77, on 15 Jul 2014 - 14:20, said:

 

Hei

 

Jeg er 35 år, single og har drømt om å få barn ganske lenge. For litt siden ble det oppdaget en ganske stor cycte på den ene eggstokken min, som må opereres bort. Dette kan føre til at eggstokken blir skadet, og sjansene mine for å bli gravid "naturlig" kan bli enda mindre. Legen min sier også at om jeg virkelig ønsker å få barn, burde jeg vurdere dette ganske snart, fordi jeg, pga alderen, ikke har så mange egg som modnes ved eggløsning lenger. Han nevnte muligheten om å dra til Danmark for å bruke donor, og mener det ikke skal være noe i veien for det nå.

Jeg har tenkt mye på dette selv før samtalen med legen, og hadde satt grensen ved 38 år, og følte at jeg hadde litt tid på meg. Men etter dette legebesøket føler jeg at dette liksom står og "banker på døra", og at jeg må gjøre meg opp en mening ganske snart.

 

Er det noen her som har gjort dette, og som kan dele litt erfaringer om hvordan dette har vært? Ikke så mye om selve behandlingen, men mer om hvordan hverdagen etterpå har vært?

Det jeg bekymrer meg mest for er hvordan hverdagen blir, at jeg blir alene om alt, og ikke har en partner som kan hjelpe til. Jeg har flere venninner i nærheten, men de har alle flere barn selv, og jeg kan jo ikke forlange at de stiller opp til enhver tid. Foreldrene mine vet jeg kommer til å stille opp så mye de kan, men de bor ca 3 timer unna, og kan dermed ikke hjelpe til om jeg trenger hjelp "på timen"...

 

Så, hvordan har dere løst tidsklemma, frustrasjoner, gleder, etc etc, uten en partner?

 

 

 

 

 

Ingen som har svart deg, jo! Jeg har ingen erfaring i forhold til det du nevner, men mange blir jo alenemammaer nå og til syvende og sist så går det jo fint :-) Dersom du velger å gjennomføre dette er det jo et bevisst valg og du vil ha masse kjærlighet å gi til barnet ditt. Kanskje du også møter mannen i ditt liv i årene som kommer? Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 2f859...e5f

[Tidenerinne]

Sender deg pm :-)

[Anonym bruker]

Da jeg fikk mitt barn i 2006 så var det ei på føden som har gjort det du tenker på.

 

Anonymous poster hash: f6df5...7b8

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 85dc3...a36

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 85dc3...a36

[Corneliuss]

Heia deg! Jeg hadde gjort akkurat det du tenker på om jeg var i samme situasjon. Jeg kjenner 6-7 jenter som har vært på storken. En fikk tvillinger, de andre har fått sine ønskebarn. Det har gått kjempefint. En mann kan du møte hele livet, men barn kan man ikke vente for lenge med. Jeg hadde startet prosessen nå om jeg var deg.

 

Lykke til!